NO320689B1 - Gavltoppsbeholder med trekk-klaff - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en beholder, især en kartong med en trekk-klaff for å hjelpe til å åpne en forseglet ende av kartongen.

Mer spesifikt vedrører oppfinnelsen en boksendet beholder som angitt i ingressen til krav 1, et emne som angitt i ingressen til krav 7, en trekk-klaff som angitt i ingressen til krav 9, og en fremgangsmtåe som angitt i krav 13.

Mange materialer, især fluider så som melk eller fruktjuice, flytende vaskemidler eller tøymyknere og mineral- eller vegetabilske oljer, og pulver så som vaskepulver (av enkelhetshensyn heretter samlet kalt fluider), blir hatt opp i forseglede beholdere for transport og lagring før bruk, når beholderen blir åpnet og innholdet blir tømt ut. Mange former for beholdere blir benyttet for dette formålet, men en form er en tynnvegget kartong laget av tynt papp- eller plastplatemateriale og med et generelt kvadratisk eller rektangulært tverrsnitt og en kubisk eller mursteinslignende totalform. Innholdet i en slik beholder blir typisk ført inn i beholderen gjennom en åpen toppende av beholderen, der den andre enden har blitt lukket ved bretting over basalpartiet til sideveggene for å danne en bokset ende til beholderen. Når den ønskede mengde med materiale har blitt matet inn i beholderen, blir den åpne topp av beholderen lukket ved å danne tverrettede V-bretter i de øvre partiene av to motsatte sidevegger, der spissene til V-ene er rettet innover mot hverandre. Dette har den effekten å bringe toppartiene av de andre to sideveggene til beholderen sammen for å danne en teltaktig topp til beholderen med en rygg som ligger langs innrykkslinjen til V-brettene. Ryggen blir så varmeforseglet eller behandlet på annen måte for å feste de to motsatte overflatene til de øvre partiene av V-brettene og andre sidevegger i en enkel lineær tverrgående strimmeltette-lukking til beholderen, der i det minste hoveddelen av lukkingen er plassert innenfor den totale tverrsnittsplanarealet til beholderen.

Den tettede ryggen blir ofte brettet ned om en tverrgående brettelinje som strekker seg over tilnærmingsvis midtpunktet til en av sideveggene til den teltaktige toppen, for å danne en flat bokset ende til beholderen. I noen former av en slik lukking, er en tape, som kan være trådforsterket, inkludert i linjen til ryggen, for eksempel under overbretting av ryggmaterialet. Denne tapen strekker seg utover endene av ryggen for å tilveiebringe forlengelser som kan bli bøyd over for å feste den nedbrettede ryggen i posisjon ved å kontakte de frie endene av tapen under leppen utformet langs kanten av den boksede enden, der det V-formede partiet av beholderveggen er innrykket. Alternativt kan de frie endene av forlengelsene bli klebet eller på annen måte festet til sideveggene av beholderen straks kanten har blitt brettet ned, for å danne en bokset ende til beholderen.

Av enkelhetshensyn vil de følgende begreper ha de følgende betydninger her: Åpningsbare boksede endebeholdere er beholdere av den ovenfor beskrevne generelle typen;

rv<g>gforsegling vil bli benyttet for å betegne den tverrgående lineære forseglingen mellom de motsatte overflatene av toppendepartiene av de innrykkede og ikke-innrykkede sideveggene av beholderen;

rygg vil bli benyttet for å betegne den eksponerte toppkanten av ryggforseglingen eller kantene av veggmaterialet som har blitt bragt sammen før utforming av ryggforseglingen;

ryggstruktur vil bli benyttet for å betegne strukturen utformet ved å bringe sammen toppendepartiene av sideveggene til beholderen, og som har blitt eller skal bli festet sammen ved hjelp av varmeforsegling, sveising, klebing eller andre midler mellom motsatte overflater ved grenseflatene mellom de motsatte overflatene for å danne ryggforseglingen;

<g>avltopp vil bli benyttet for å betegne strukturen som utformes ved toppenden av beholderen ved å innrykke de øvre partiene av de to motsatte sideveggene til beholderen for å danne V-brettene i ryggstrukturen;

teltaktig ende vil bli benyttet for å betegne enden av beholderen med ryggen i hevet posisjon, enten før eller etter utforming av ryggforseglingen;

gavlsidevegger vil bli benyttet for å betegne de øvre partiene, vanligvis tre triangulære partier, av de to motsatte sideveggene av den åpne enden av beholderen som har blitt innrykket ved å forme en V eller annen aksiell bretting i det øvre partiet av sideveggen, slik at veggen blir sammenbrettet sideveis innover for å danne gavlenden til beholderen; gavlendetriangler vil bli benyttet for å betegne de triangulært utformede veggene som danner de eksponerte overflatene innenfor gavlenden av beholderen;

teltsidevegger vil bli benyttet for å betegne de to motsatte sideveggene av beholderen som strekker seg mellom gavlsideveggene til gavlenden av beholderen;

våt vegg vil bli benyttet for å betegne en indre overflate av beholderen som skal være i kontakt med innholdet i beholderen, inkludert de øvre partiene av slike vegger som skal innlemmes i ryggstrukturen;

tørr vegg vil bli benyttet for å betegne en ytre overflate i beholderen som ikke er i kontakt med innholdet i beholderen, inkludert de øvre partiene av slike vegger som skal innlemmes i ryggstrukturen.

For å åpne en slik boksendet åpningsbar beholder, blir forseglingen i gavlenden ved grenseflaten mellom de motsatte tørrveggoverflatene til V-bretten i en ende av den lineære ryggforseglingen adskilt. Dette danner et par vinger i gavlenden, slik at planrisskonfigurasjonen ovenfra av ryggforseglingen til beholderen antar en Y-formet konfigurasjon i stedet for en enkellinjet forsegling. Toppkantene til vingene som danner hodet av Y-en forblir tettet sammen slik at beholderen fremdeles er forseglet når ryggforseglingen antar denne konfigurasjonen. Vingene blir så bøyd bakover for å ligge i linje med hverandre, d.v.s. at planrisskonfigurasjonen ovenfra av ryggforseglingen antar en T-formet konfigurasjon der vingene danner hodet til T-en. De frie endene av vingene blir så presset innover mot senterlinjen av den stående delen av T-en for å påføre en repareringskraft til forseglingen i kryssingen mellom hodet og den stående delen av T-en. Dette er ment å bevirke at forseglingen mellom de motsatte overflatene av de våte veggene ved toppen av beholderen separeres i denne krysningen og danner en åpning gjennom hvilken innholdet i beholderen kan bli tømt ut. I visse tilfeller kan det være ønskelig å bøye vingene utover "in-line" konfigurasjonen for å danne en Y-plan form med et snudd hode (den snudde Y-konfigurasjonen), for å øke separasjonskraften som påføres forseglingen i kryssingen ved påføring av trykk til de frie endene av vingene.

Separering av forseglingen i kryssingen er imidlertid ofte ufullstendig, og/eller vingene kollapser slik at brukeren ikke kan fortsette å påføre separasjonskraft til forseglingen. Det er derfor vanligvis nødvendig for brukeren å innføre en fingertupp, en kniv eller annen redskap i den innledende åpningen som utformes i krysningen for å bevirke at full separasjon av forseglingen blir oppnådd, og åpningen blir så forlenget til å danne et tututløp for beholderen.

I mange tilfeller er den innledende separasjon av forseglingen mellom de våte veggene ved krysningen til hodet og den stående delen av T-en utilstrekkelig til å danne en lukking i hvilken brukeren kan innføre en fingertupp. Det er da nødvendig for brukeren å klemme tørrveggsmaterialet i krysningsområdet og å forsøke og trekke veggen utover for å bevirke separasjon av forseglingen i krysningen. Slik separasjon av forseglingen kan oppstå plutselig og medføre søl av innholdet i beholderen, og behovet for slike tilleggsoperasjoner for å separere ryggforseglingen er upraktisk.

Trass i disse problemene ved å forme åpningen til beholderen, som er spesielt store for aldrende eller svake og for barn, tilveiebringer boksendede åpningsbare beholdere en enkel og effektiv beholder for lagring og transport av et bredt spekter av fluider, og forblir utstrakt brukt.

Mange forsøk har blitt gjort for å løse vanskelighetene ved å åpne slike beholdere ved å innlemme strengtrekkinger eller liknende i den lineære forseglingen i gavlenden av beholderen, se for eksempel US-patentene nr. 4.883.222,4.821.950 og 4.874.126, europeisk søknad nr. 0 695 264A og britisk patentsøknad nr. 2.010.212A. Imidlertid må i alle tilfeller en eller flere tilleggskomponenter bli innlemmet i ryggstrukturen. Dette fører til problemer ved nøyaktig posisjonering av denne komponenten, og å feste den i posisjon. Det fører også til at et tilleggselement mellom veggene som må bli tettet sammen for å danne ryggforseglingen, som kan resultere i svekking av forseglingen i dette området, med den medfølgende risiko for for tidlig svikt i ryggforseglingen. I tillegg gjennomgår det materialet som tilleggskomponenten er utformet av ofte en termisk sammensmelting når ryggforseglingen blir utformet ved hjelp av en varmeforseglingsprosess. Dette kan medføre at tilleggskomponenten smelter sammen og/eller til eksponerte veggoverflater på beholderen, som medfører at komponenten brytes av når den blir trukket og/eller å danne tilleggsforsegling tilliggende ryggforseglingen som må bli separert for å åpne beholderen. Tilleggskomponenten blir ofte festet i register med det som skal bli helletuten til den åpnede beholderen. Innholdet i beholderen strømmer så over komponenten som kan ha blitt utsatt for skitt, fett eller andre materialer, og således bevirke forurensning av innholdet. I tillegg, for å innføre tilleggskomponenten(e) i ryggforseglingen, er det nødvendig å endre kartongkonstruksjons-, fyllings- og forseglingsprosessene betraktelig, som må legges til anleggs- og driftskostnadene som er påkrevet for å implementere slike forslag. Ingen av disse forslagene har blitt tatt i bruk kommersielt.

Det har også blitt foreslått i for eksempel US-patent nr. 3.520.464, PCT-søknadene nr. W096/29253 og W097/44255 og britisk patentsøknad nr. 2.253.608A å feste en trekk-klaff eller liknende til en eller flere av gavlendens triangulære veggoverflater til gavlenden av beholderen. Selv om et slikt forslag kan løse problemene ved å feste en tilleggskomponent inne i ryggstrukturen, har slike forslag ikke blitt realisert. Dette er grunnet svikt i forankringen i trekk-klaffen til veggen av beholderen når strekk blir påført den for å åpne beholderen, selv der ryggforseglingen er delvis separert for å anta T-plankonfigurasjonen, som ovenfor beskrevet. Som et resultat varieres trekk-klaffen fra beholderen før ryggforseglingen blir adskilt, og beholderen forblir forseglet. Selv om arealet til foten av trekk-klaffen som er forankret til veggen av beholderen økes, er det maksimale arealet som kan oppnås begrenset av det tilgjengelige arealet til den triangulære veggen/veggene til hvilken/hvilke foten er festet, og den maksimale størrelsen til trekklaffen som kan aksepteres før den hindrer den mekanisme behandlingen av kartongen under fylling og transport, og fjerning av trekk-klaffen før ryggforseglingen separeres oppstår fremdeles.

I stedet for at tilleggskomponenter tilveiebringer trekk-klaffen, har det blitt foreslått, for eksempel i europeisk patentsøknad nr. 0 087 839A og PCT-søknad nr. WO82/03370, å tilveiebringe trekk-klaffene som aksielle forlengelser av delen av veggene til beholderen. Imidlertid er slike forlengelser vanligvis plassert i det som blir helletuten til den åpnede beholderen, som fører til forurensning av innholdet som ovenfor beskrevet. I tillegg, hvis slike aksielle forlengelser blir brettet slik at de ligger flat mot den utvendige veggen av beholderen for å unngå at de blir viklet inn i beholderutfor-mings- eller fyllemaskineriet, vil i det minste en del av forlengelsen bli innlemmet i ryggstrukturen og vil bli smeltet inne i ryggforseglingen når beholderen forsegles. Dette kan svekke trekk-klaffen slik at den løsrives fra ryggforseglingen og/eller at klaffen blir smeltet innenfor ryggforseglingen. Dette kan føre til tilleggsforseglinger som krever adskillelse for å åpne beholderen.

Det har også blitt foreslått å svekke klebebindingen inne i ryggforseglingen slikk at mindre kraft kreves for å separere forseglingen og således åpne beholderen. For eksempel har det blitt forslått å påføre et klebemiddel til deler av de våte veggene inne i veggstrukturen slik at de ikke, eller bare svakt, klebes til hverandre under beholder-forseglingsoperasjonen. Imidlertid krever bruken av klebemidler nøyaktig plassering av den korrekte mengde klebemiddel på de ønskede steder innenfor ryggstrukturen slik at bare en svært svak forsegling blir dannet innenfor gavlenden. Dette innfører tilleggsoperasjoner og- kostnader i tilvirkningen av den forseglede beholderen, og innebygget i seg den medfølgende risiko for at forseglingen vil svikte for tidlig under lagring, transport eller håndtering av sluttbrukeren. For å redusere denne risikoen, har det blitt foreslått i US-patent nr. 4.946.041 å benytte en spesiell skulpturert varmeforseglingsstang for å unngå forsegling av områder innenfor selve ryggforseglingen. Imidlertid krever dette bruk av kompliserte tilleggs-varmeforseglinger og nøyaktig dannelse av de ikke-forseglede områdene, og tar også i seg den medfølgende risiko for for tidlig svikt for ryggforseglingen.

Det har også blitt foreslått, for eksempel i US-patent 3.204.850 og GB-patent 689.204 å ikke danne en ryggforsegling ved å binde sammen motsatte overflater innenfor ryggstrukturen, men å danne en labyrintisk, mekanisk forsegling ved å brette over ryggstrukturen og feste den brettede strukturen i posisjon med wire eller klebemiddel. Slike forslag er ømfintlige for lekkasje fra beholderen siden det ikke er utformet noen bundet forsegling. I tillegg krever slike forslag bruk av spesialisert bretteutstyr, og kan ikke bli utført på konvensjonell beholdertilvirkningsutstyr.

I stedet for å svekke ryggforseglingen eller innføre tilleggskomponenter til ryggstrukturen, har det blitt foreslått å danne svekningslinjer eller faktiske kutt gjennom beholderveggen, og å dekke disse med en fjernbar dekkstrimmel, se for eksempel britisk søknad GB 2.253.608A og US-patentene 3.456.328 og 2.687.840. Fjerning av dekkstrimlen eksponerer kuttet eller svekningslinjen som så kan bli separert for å danne en åpning til beholderen. I et antall slike forslag blir beholderens vegg delvis gjennomkuttet slik at veggen kan bli revet på dette punktet for å danne en utløpstut uten behov for å adskille ryggforseglingen eller å danne en trekk-klaff fra veggen til beholderen som så kan bli benyttet for å separere ryggforseglingen, se for eksempel US-patentene nr. 2.470.199, 5.067.613 og 5.516.037. Slik tilsiktet svekking av beholderveggen gir en medfølgende risiko for for tidlig svikt i beholderen.

Imidlertid har ingen av de ovenfor nevnte forslag vist seg å være teknisk eller kommersielt levedyktige, og som et resultat finnes det ingen tilfredsstillende fremgangsmåte for å åpne gavlenden til en boksendebeholder i handelen. Til tross for de kjente og ofte publiserte problemene med å åpne en boksendebeholder, fortsetter slike beholdere å bli utstrakt benyttet på grunn av sin enkelhet, lave kostnad og produksjonsenkelhet og generelle aksept blant folk.

Overraskende har vi funnet ut at hvis foten av en trekk-klaff festet til en vegg i beholderen blir festet på en spesifikk måte, kan problemene grunnet separasjon av trekklaffen fra beholderveggen før separasjon av ryggforseglingen oppstår, reduseres.

Følgelig tilveiebringes en boksendet beholder med en ende lukket av en tverrgående ryggforsegling, og som har en trekk-klaff hvorved en separasjonskraft kan bli påført til ryggforseglingen til den forseglede beholder for å separere i det minste en del av ryggforseglingen og således åpne beholderen og tillate uttømming av dens innhold, hvilken trekk-klaff innbefatter et generelt plant element med et aksielt forløpende skaftelement med et proksimalendeparti tilpasset å bli grepet og trukket av en bruker og et fjerntliggende endeparti med fotelementer som strekker seg på tvers til hver side derav, hvilke skaft- og fotelementer ligger hovedsakelig i samme plan, at trekk-klaffen er festet av fotelementene utvendig til en vegg på beholderen ved eller tilliggende ryggforseglingen til beholderen, der: a. fotelementene er festet hovedsakelig symmetrisk om den langsgående aksen til skaftelementet til en vegg på beholderen og/eller til det partiet av veggen som er

innlemmet i ryggforseglingen; og

b. trekklaffen har en rotasjonspunkt om hvilket skaftelementet bøyes i forhold til fotelementene når strekk blir påført den proksimale enden av skaftelementet under åpning av beholderen, hvilket rotasjonspunkt er plassert langsgående i forhold til skaftelementet, hovedsakelig i register med forbindelsen mellom skaftelementet og de proksimale endene av fotelementene; og c. innfestingen av hvert av fotelementene til beholderveggen er ved hjelp av en festeinnretning som fremviser en kant proksimal med rotasjonspunktet, hvilken kant er konfigurert slik at minst en del av denne strekker seg normalt med en linje som strekker seg fra den proksimale kanten til rotasjonspunktet, idet linjen krysser kanten mellom endene av denne.

Begrepet kant blir benyttet her med hensyn til festeinnretningen for å angi omkretsen til festeinnretningen som strekker seg i plan med veggen til beholderen.

Fortrinnsvis er innfestingen ved hjelp av en varmeforsegling mellom overflatelagene til beholderveggen og materialet til strekk-klaffen. Overraskende har vi funnet ut at slike varmeforseglinger kan være i form av linjeforseglinger i stedet for forseglinger som strekker seg over de fulle planarealene til de motsatte overflatene av beholderveggen og fotelementene til trekk-klaffen. Det er høyst uventet at å redusere arealet over hvilket fotelementet er festet til beholderveggen ikke svekker innfestingen av trekk-klaffen til beholderen.

Følgelig tilveiebringes også en boksendebeholder med en trekk-klaff som er festet utvendig til en beholdervegg ved eller tilliggende ryggstrukturen til beholderen, hvorved en separeringskraft kan bli påført ryggforsegling til den forseglede beholderen, idet den fjerntliggende enden av trekk-klaffen er festet utvendig til en utvendig vegg av beholderen og ved at innfestingen av den fjerntliggende enden er ved hjelp av minst to festelinjer, en til hver side av den langsgående aksen til skaftet til trekk-klaffen, idet hver av festelinjene har minst en del som er konfigurert slik at den strekker seg normalt med en linje som strekker seg fra rotasjonspunktet til skaftet til trekk-klaffen og krysser innfestingslinjen mellom endene derav. Vi tror at en slik konfigurasjon sikrer at delen av innfestingslinjen nærmest tilliggende rotasjonspunktet til skaftelementet er orientert i det vesentlige i rett vinkel til krefter som blir overført fra skaftelementet til fotelementene, og således virker som en stopper for all avskallingsseparasjon av innfestingen fra beholderveggen.

I en spesielt foretrukket utførelsesform er fotelementene festet til beholderveggen slik at innfestingsarealet for hver fot strekker seg langsgående både ovenfor og nedenfor rotasjonspunktet til skaftet til trekk-klaffen. Vi har funnet ut at en slik form for innfesting reduserer risikoen for at innfestingen gjennomgår progressiv avskallings-separasjon når den proksimale enden av trekk-klaffen blir løftet vekk fra planet til beholderveggen og strekk blir påført denne.

Følgelig tilveiebringes også en boksendet beholder, der den fjerntliggende enden av trekk-klaffen er festet til en vegg av beholderen ved hjelp av et innfestingsareal eller-arealer, idet minst et ligger på hver side av den langsgående aksen til skaftet til trekk-klaffen, hvilke innfestings-arealer strekker seg langsgående til hver side av rotasjonspunktet til skaftet til trekk-klaffen. Fortrinnsvis strekker innfestingsarealene seg en avstand d over (i avstand utover) rotasjonspunktet og en avstand d' under (proksimalt mindre enn) rotasjonspunktet, og de forholdet d:d' har en verdi fra 10:1 til 1:10, fortrinnsvis ca. 1:3 til 3:1, især ca. 1:1.

Vi tror at en trekk-klaff med konfigurasjonen som er påkrevet for å oppnå en slik form for innfesting til beholderveggen er ny. Det tilveiebringes derfor også en trekk-klaff for bruk på en beholder, hvilken trekk-klaff innbefatter et generelt plant element med et proksimalt endeparti tilpasset å bli grepet og trukket av en bruker, et langsgående forløpende skaftelement og et fjerntliggende parti ved hvilket trekk-klaffen kan bli festet til en beholdervegg eller et emne til bruk i tilvirkningen av en beholder, hvilket fjerntliggende parti er tilveiebragt med to fotelementer som strekker seg i sideretning til hver side av den langsgående aksen til skaftelementet, idet hvert fotelement strekker seg proksimalt og i avstand langsgående til hver side av rotasjonspunktet til skaftelementet.

Vi har videre funnet ut at tilveiebirngelsen av et areal mellom fotelementene som ikke er festet til veggen av beholderen kan være fordelaktig ved at det tillater skaftet og forbindelsen mellom skaftet og fotelementene å løfte av overflaten til veggene når V-brettene blir formet deri under forsegling av beholderen. Dette reduserer vanskeligheten med brettingen som trekk-klaffen må gjennomgå og minimaliserer dannelsen av en setting i materialet til trekk-klaffen som kan påvirke måten ved hvilken trekket påført den proksimale enden av trekk-klaffen blir overført til fotelementene. Mangelen på innfesting mellom fotelementene tillater også fotelementene å bevege seg sideveis mot hverandre når trekk blir påført den proksimale enden av trekk-klaffen. Dette gjør at fotelementene påføres to motsatte krefter som virker langs rygglinjen for å utvikle en rullende avskallings-separasjon av ryggforseglingen. Påføringen av en slik avskallingskraft gjør at det enklere oppnås separasjon av ryggforseglingen enn med en skjærkraft.

Følgelig tilveiebringes en boksendet beholder med en trekk-klaff som er festet utvendig til en vegg av beholderen ved eller tilliggende ryggstrukturen, hvorved en separasjonskraft kan bli påført til ryggforseglingen til den forseglede beholder, idet den fjerntliggende enden av trekk-klaffen er festet til en utvendig vegg på beholderen, og at innfestingen av den fjerntliggende enden er ved hjelp av to i sideretning adskilte partier av det fjerntliggende endeparti et av trekk-klaffen med et mellomliggende uinnfestet parti plassert mellom festepartiene, hvorved trekk-klaffen utøver to motsatte krefter på den delen av ryggforseglingen som er aksielt i register med den mellomliggende uinnfestede delen når en bruker trekker i trekk-klaffen.

Trekk-klaffen for foreliggende bruk innbefatter et skaftelement med en proksimal ende med hvilken en bruker kan gripe og trekke klaffen, og et fjerntliggende parti ved hvilket skaftet er festet til beholderen. Tverrdimensjonen til skaftet er forstørret i det fjerntliggende partiet av skaftet for å tilveiebringe i sideretning forløpende fotelementer som er festet til beholderen. Det mellomliggende arealet til den fjerntliggende enden av skaftet kan, men trenger ikke, å være festet til beholderen. Typisk strekker fotelementene seg fra 1 til 5 cm til hver side av skaftet til trekk-klaffen og strekker seg i en hvilken som helst egnet vinkel fra skaftet for å tilveiebringe det påkrevede d:d' forholdet for innfestingsarealene ved hvilke fotelementene er festet til veggen til beholderen. Vi har funnet ut at den inkluderte vinkelen mellom de proksimale kantene av fotelementene og de langsgående kantene av skaftelementet bør være mindre enn 90°, fortrinnsvis fra 15 til 80°, især ca. 45°, slik at kreftene som utøves på fotelementene når skaftet blir trukket av en bruker ikke virker til å skrelle av innfestingen fra beholderveggen. Slike vinkler tillater også kantene til innfestingsarealene eller- linjene å anta den ønskede orienteringsretning innenfor det plane arealet til fotelementene.

De langsgående kantene til skaftet kan krysse linjen til den proksimale kanten til hvert fotelement i en spiss vinkel. Imidlertid er det foretrukket å tilveiebringe en krum (radiused) krysning som strekker seg fra 1 til 5 mm av den langsgående lengden av skaftet. Slik krumming tilveiebringer en stopper for all avriving av materiale i trekk-klaffen på dette stedet, og tillater også materialet til trekk-klaffen å deformere i dette arealet under dannelse av V-brettene til gavlenden av beholderen, og også å redusere løftingen av den proksimale kanten til fotelementene og således redusere avskrellings-kraften som virker på innfestingen av fotelementene til beholderveggen. Ved bestemmelse av posisjonen for rotasjonspunktet til skaftelementet, må det tillates en slik krumning (radiusing). Generelt finner vi at ved konstruksjon av formen til trekk-klaffen er det tilfredsstillende å fastsette rotasjonspunktet som halvveis mellom de langsgående punktene langs aksen til skaftelementet der krumningen begynner og ender. Imidlertid vil det forstås at rotasjonspunktet vil beveges seg i avstand mot enden av krumningen når trekk-klaffen blir løftet og trukket av en bruker, slik at rotasjons-punktet har en hvileposisjon og en ekstrem i bruk posisjon som er hovedsakelig i register med den fjerntliggende enden av krumningen.

Begrepet rotasjonspunkt for skaftelementet skal derfor inkludere både hvileposisjonen og ekstrem i bruksposisjonen.

En spesielt foretrukket form for trekk-klaffen er et generelt T-formet plant element med en trekantet fingerring ved sin proksimale ende forbundet av et skaftelement til et par generelt triangulært utformede fotelementer som strekker seg langsgående i hovedsakelig de samme avstander til hver side av punktet ved hvilket føttene forbinder skaftelementet. De motsatte kantene av fingerringen og fotelementene er hovedsakelig parallelle med hverandre, og er skrånet i hovedsakelig 45° i forhold til den langsgående aksen til skaftelementet.

Det er også foretrukket å tilveiebringe den proksimale delen av trekk-klaffen med et fingerhull, ribber eller andre innretninger som brukeren kan gripe trekk-klaffen ved hjelp av. Slike former for trekk-klaffer kan bli laget ved bruk av konvensjonell kutting, stansing eller annet utstyr og teknikker.

Trekk-klaffen kan være laget av et antall materialer, avhengig av fremgangsmåten som blir benyttet for å feste fotelementene til beholderveggen. Fortrinnsvis er trekk-klaffen festet ved hjelp av varme- eller ultralydssveising, og trekk-klaffen er laget av et materiale som enkelt sveises til beholderveggen. Trekk-klaffen kan således bli kuttet fra et lag med polyetylen eller annet termoplastmateriale med lav smeltetemperatur. Der trekk-klaffen er festet til beholderveggen ved hjelp av et varmsmeltings-klebemiddel, et trykkfølsomt klebemiddel eller dobbeltsidig klebetape, kan det være ønskelig å utsette polyetylen for koronautladning eller annen behandling for å utsmelte den i forhold til klebemiddel. Imidlertid har vi funnet ut at polyetylen kanskje ikke har den trekkfasthet som er påkrevet for å påføre tilstrekkelig kraft til beholderforseglingen uten å selv rives. Et spesielt foretrukket materiale er laminert materiale med en eksponert overflate utformet av et polyetylen som kan være termisk bundet til materialet i beholderveggen, og en eller flere lag med høystrekkfasthets-materiale, for eksempel polyester. Det er spesielt foretrukket at den andre eksponerte overflaten i laminatet er utformet av et materiale som har et smeltepunkt høyere enn, fortrinnsvis minst 40 °C høyere enn, smeltepunktet til overflatelaget til beholderveggen, slik at denne overflaten ikke smelter vesentlig under dannelsen av ryggforseglingen til beholderen. Polyester, som har en smeltetemperatur ca. 100 °C høyere enn polyetylen, er spesielt å foretrekke. Bruken av et slikt laminatmateriale reduserer risikoen for at de eksponerte overflatene til trekk-klaffen bindes til hverandre og/eller til beholderveggen under varmeforseglingen av ryggforseglingen.

Trekk-klaffen kan være festet til beholderen i en hvilken som helst posisjon på en beholdervegg eller inne i ryggstrukturen ved hvilken de festede partiene av trekk-klaffen kan utøve separasjonskraften på et parti av ryggforseglingen aksielt i register med trekk-klaffen. Imidlertid, for at kreftene som genereres når skaftet til trekk-klaffen blir trukket av en bruker kan utøve tilstrekkelig kraft på ryggforseglingen, er det foretrukket å feste trekk-klaffen innenfor 2.5 cm av foten til ryggforseglingen. Trekk-klaffen kan således være festet til en L-formet sidevegg av enden av den forseglede beholderen eller til den eksponerte sideveggen til den lineære ryggforseglingen. Imidlertid er det spesielt foretrukket å feste trekk-klaffen til en gavlendevegg av beholderen, slik at beholderen blir åpnet på en måte liknende åpningen av en konvensjonell kartong. For enkelhets skyld, blir oppfinnelsen heretter beskrevet med hensyn til denne foretrukne posisjonen for innfestingen.

Den fjerntliggende enden av trekk-klaffen kan være innlemmet innenfor ryggstrukturen. Siden de fjerntliggende partiene av trekk-klaffen er festet til motsatte tørrveggs-overflater av dette partiet av ryggforseglingen, svekker de ikke integriteten til forseglingen mellom de motsatte våte veggene til ryggforseglingen. Å feste trekk-klaffen innenfor ryggstrukturen kan imidlertid føre til for mye krølling av den delen av den fjerntliggende enden av trekk-klaffen som er innenfor V-bretten til ryggforseglingen. Dette kan kreve at det tilveiebringes klebemiddel eller annet middel for å forhindre vesentlig adhesjon av det mellomliggende partiet av trekk-klaffen til de motsatte partiene av ryggstrukturen under vaimeforsegling av ryggstrukturen under lukking av beholderen etter fylling. Det blir derfor foretrukket at den i sideretning forløpende foten til trekk-klaffen blir festet til en eller flere av partiene til gavlendeveggen til beholderen nedenfor selve ryggforseglingen. Innfestingen kan være til det midtre triangulære partiet av gavlendeveggen. Imidlertid kan dette kreve at innfestingen blir aksielt fjernet en avstand fra porten til ryggforseglingen, og således at kreftene som genereres av trekk-klaffen ikke virker direkte på ryggforseglingen og deres effekt på ryggforseglingen blir redusert. Det er derfor spesielt foretrukket at trekk-klaffen er festet til de triangulære sidetakveggene til gavlendeveggen, og, fortrinnsvis, ikke til den midtre triangulære endeveggen til gavlendeveggen. Ved å feste trekk-klaffen på denne måten, straks enden av den lineære ryggforseglingen har blitt separert som ovenfor beskrevet i det innledende trinnet av åpning av kartongen for å danne en T- eller Y-forsegling i planriss, der kreftene påført av trekk-klaffen til ryggforseglingen utøver en avskallingsvirkning på ryggen i krysningen mellom den stående delen og hodet av Y-en eller T-en, som fører til at ryggforseglingen separeres enkelt i dette punktet. En kraft blir også generert på tvers av linjen til ryggforseglingen, som bøyer gavlendeveggen utover for å danne utløpstuten til beholderen og progressivt separeres ryggforsegling til hver side av krysningen. Som et resultat er en trekk-klaff som er forankret på denne måten overraskende mer motstandsdyktig for løsrivning fra beholderveggen enn en som er forankret til den midtre triangulære veggen eller innenfor ryggforseglingsstrukturen, som for forslagene i henhold til kjent teknikk.

Følgelig, fra et annet aspekt, tilveiebringes en boksendet beholder, der fotelementene til trekk-klaffen er festet til de gavlendede triangulære takpartiene av gavlenden til beholderen. Fortrinnsvis er partiet av den fjerntliggende enden av skaftelementet mellom fotelementene ikke festet til beholderveggen.

Beholderen kan bli laget av et bredt spekter av materialer, for eksempel voksbelagt papp, polymerbelagt papp eller et laminert plastplatemateriale. Imidlertid vil oppfinnelsen heretter bli beskrevet med hensyn til en konvensjonell gavlendet beholder laget av en polyetylenlaminert papp eller annen termoplastpolymerlaminert papp. Slike beholdere kan bli laget ved å brette og feste de passende motsatte kantene av et flatt emne ved bruk av konvensjonelle teknikker og utstyr. Selv om trekk-klaffen kan bli påført i et hvilket som helst egnet punkt under tilvirkning av beholderen eller dets emne, eller under fyllingen og forseglingen av den sammenstilte beholderen, er det foretrukket å feste trekk-klaffen til emnet før sammenstilling av beholderen ved bruk av konvensjonell varmeforseglingsteknikk.

Det tilveiebringes således også et emne til bruk ved konstruksjon av en boksendet, åpningsbar beholder i henhold til oppfinnelsen, hvilket emne innbefatter en rekke forbundne flater som er tilpasset å bli brettet og festet til hverandre for å danne beholderen, der endepartiene av to nevnte flater er tilpasset å danne gavlendeveggene til den sammenstilte beholderen, idet det i eller tilliggende endepartiet av en eller flere veggflater er det festet en trekk-klaff innbefattende et generelt plant element som har en proksimalende tilpasset å bli grepet og trukket av en bruker, et aksielt forløpende skaftelement og et fjerntliggende endeparti med fotelementer som strekker seg på tvers til hver side derav, ved hvilke trekk-klaffen er festet til en flate av emnet ved hjelp av festeinnretninger, hvilke festeinnretninger fremviser en proksimal kant til rotasjonspunktet til skaftelementet, og konfigurert slik at minst et parti av kanten strekker seg normalt med en linje som strekker seg fira dette rotasjonspunktet for å krysse kanten mellom endene derav.

Fortrinnsvis danner hver av endepartiene til de to flatene gavlendeveggene til beholderen, og er tilveiebragt med hovedsakelig symmetriske brettelinjer som danner en V med sin spiss i eller tilliggende midtpunktet til endekanten til flaten og dens bunn i eller tilliggende den tiltenkte bunnen av gavlendeveggen for å definere to sideveis utoverrettede triangulære arealer og et mellomliggende triangulært areal for endepartiet; og der fotelementene til trekk-klaffen er festet til hver av de i sideretning utoverrettede triangulære partiene til minst en av endepartiene.

Fortrinnsvis er trekk-klaffen plassert aksielt symmetrisk om midtlinjen til flaten, og hovedsakelig i register med det partiet av endepartiet til flaten som skal danne spissen til V-bretten i gavlenden til den sammenstilte beholderen.

Trekk-klaffen kan bli påført beholderemne ved bruk av en hvilken som helst egnet teknikk, for eksempel en roterende eller lineær etikettpåføirngsteknikk ved bruk av heftesveis, klebemiddel eller annen innretning for å feste trekk-klaffen i posisjon innledende; og deretter påføre en etterfølgende full varmesveis for å feste trekk-klaffen i posisjon. Imidlertid vil det vanligvis være ønskelig å feste trekk-klaffen i posisjon med en enkel full varmesveis i en enkel passering gjennom trekk-klaffpåførings-og festeprosess.

For enkelhets skyld vil festingen av trekk-klaffen til beholderen bli beskrevet med hensyn til varmesveising av fotelementene til trekk-klaffen til passende områder på emnet fra hvilket beholderen påfølgende blir tilvirket. Varmesveisingen blir konvensjonelt oppnådd ved hjelp av konvensjonell varmesveisings-teknikk.

Som beskrevet ovenfor, kan varmesveisen strekke seg over det plane området av fotelementet, men er fortrinnsvis i form av en eller flere linjesveiser mellom fotelementet og veggmaterialet til beholderen. Muligheten for å bruke linjesveiser for å feste fotelementene til beholderveggen reduserer risikoen for termisk skade på trekk-klaffen, og gjør det mulig å påføre det påkrevde trykket til varmesveisen over små områder, som således reduserer strømkravene for varmesveiseapparatet. Slike linjesveiser kan være enkle kontinuerlige eller diskontinuerlige rette linjer, eller kan danne et rektangel eller en annen form som omgir et usveiset område. Sveisene kan også følge krumme linjer, og en spesielt foretrukket form for sveiselinje er en bue sentrert på rotasjonspunktet til skaftet til trekk-klaffen, slik at alle kreftene generert ved å trekke den proksimale enden av trekk-klaffen blir påført hovedsakelig normalt med sveiselinjen. Om ønskelig, kan flere linjesveiser bli utformet i progressivt økende avstander fra rotasjonspunktet.

Som ovenfor beskrevet, strekker de sveisede områdene seg fortrinnsvis langsgående området ovenfor (det betyr proksimalt i forhold til) og nedenfor (det betyr fjerntliggende for) rotasjonspunktet til skaftet til trekk-klaffen. Fortrinnsvis strekker minst et sveiset område til hver side av lengdeaksen til skaftet til trekk-klaffen seg kontinuerlig fra ovenfor eller nedenfor rotasjonspunktet, og har en kant proksimalt med rotasjonspunktet som er motstående over minst et parti av sin lengde en inkludert vinkel til lengdeaksen til emnet som er fra 20 til 80°, fortrinnsvis ca. 45°. Det er spesielt foretrukket at kantene til festelinjene eller- områdene er tilliggende og hovedsaklig parallelle med brettelinjene som definerer grensene mellom de tre triangulære partiene til den gavlede enden av beholderen, slik at kreftene påført av trekk-klaffen virker direkte på ryggforseglingen.

Den optimale innfestingsformen kan enkelt bli bestemt innenfor de ovenfor nevnte retningslinjer ved bruk av enkle øvings- og feiltester.

For å behjelpe separasjon av ryggforseglingen, kan det være foretrukket å tilveiebringe redusert klebing mellom de motsatte overflatene til tørrveggene for minst et parti, typisk fra 10 til 50%, av innrykkingen av V-brettene innenfor ryggforseglingen. Dette kan bli oppnådd ved å påføre et klebemiddel til valgte områder av de motsatte tørrveggene som skal bli innlemmet i ryggforseglingen. Alternativt kan slik svekking i ryggforseglingen bli oppnådd ved å forlenge deler av, eller hele den fjerntliggende enden av skaftet og/eller siderettede fotelementer inn i ryggstrukturen. Imidlertid har vi funnet ut at plasseringen av forankringen av trekk-klaffen til de triangulære gavlendetakoverflatene vanligvis muliggjør tilstrekkelig separeringskraft å bli påført ryggforseglingen uten behov for noe klebing eller annen svekking av ryggforseglingen, som således reduserer risikoen for for tidlig separasjon av forseglingen og svikt i beholderen.

Den ovenfor nevnte foretrukne formen av beholderen blir enkelt åpnet ved delvis å separere en ende av den lineære ryggforseglingen utformet av den konvensjonelle varmeforseglingslukkingen av beholderen, og så påføre strekk til den proksimale enden av trekk-klaffen.

Følgelig tilveiebringes også en fremgangsmåte for å åpne en boksendet åpningsbar beholder i henhold til oppfinnelsen, hvilken metode innbefatter separering av forseglingen mellom de tørre veggene i den enden av ryggforseglingen til beholderen tilliggende treffklaffen, eller å avbøye endene av ryggforseglingen for å danne en ryggforsegling med en buet konfigurasjon eller en T- eller Y-konfigurasjon, og påføre strekk til den proksimale enden av trekk-klaffen for å separere forseglingen mellom de våte veggene av forseglingen, fortrinnsvis i krysningen mellom den stående delen av og hodet av den T- eller Y-konfigurerte forseglingen.

Vi tror at, i det minste innledende, at kraften påført de våte veggene til ryggforseglingen av trekk-klaffen er en avskallingskraft som virker langs ryggforseglingslinjen ved dette punktet. Imidlertid vil kraften vanligvis også inkludere en komponent som er normal med forseglingslinjen som virker i det minste delvis oppover mot den nedre kanten av ryggforseglingen, og gir en oppoverrettet avskallingskraft på ryggforseglingen som ytterligere hjelper til å separere ryggforseglingen. Fortsatt påføring av strekk til trekk-klaffen fører til progressiv separasjon av hovedsakelig hele lengden av forseglingen til å danne et tututløp til beholderen. Om ønskelig kan beholderen være tilveiebragt med en eller flere skår eller brettelinjer som hjelper til i bøying av gavlendeveggene og de tilknyttede sideveggene til beholderen for å behjelpe separasjon av ryggforseglingen og anvendelse av tututløpet til beholderen. Slike brette- eller skårlinjer kan være utformet ved bruk av konvensjonelle teknikker og utstyr.

Overflatene til tuten som kommer i kontakt med det uttømte innholdet i beholderen, er de på våtveggene som har blitt bundet sammen under forsegling av beholderen og ikke har blitt eksponert for ytre forurensning under lagring og transport før åpning av beholderen. I tillegg, siden trekk-klaffen er festet utvendig til beholderen, og ikke danner en del av leppen til tuten, vil materialet som strømmer gjennom tuten ikke komme i kontakt med trekk-klaffen, og vil således ikke bli forurenset av fett, skitt eller liknende på trekk-klaffen. Beholderne i henhold til oppfinnelsen kan derfor bli benyttet for emballering av matvarer og andre materialer som krever å bli holdt under sterile forhold, og som må bli utsatt for et minimum av forurensing under uttømming fra beholderen. I tillegg, siden beholderen og trekk-klaffen kan være laget uten noen metallkomponenter, kan beholderne i henhold til oppfinnelsen bli varmet opp i en mikrobølgeovn. Beholderne i henhold til oppfinnelsen kan således bli benyttet for å inneholde supper eller andre matvarer som krever oppvarming for konsumering. Siden beholderne kan bli åpnet enkelt og greit, er risikoen for søl av varme matvarer på brukeren redusert.

Beholderen, emnet, trekk-klaffen og fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i karakteristikken til krav 1,7, 9 og 13 respektivt angitte trekk.

Fordelaktige utførelsesformer fremgår av de uselvstendige kravene.

Oppfinnelsen tilveiebringer således en enkel og effektiv løsning på problemet ved åpning av en boksendet, åpningsbar beholder, uten behov for å endre beholdertilvirknings-eller fytllingsprosessen vesentlig, som således gjør det mulig for oppfinnelsen å bli benyttet sammen med konvensjonelt utstyr. Alternativt kan trekk-klaffen bli påført en sammenstilt eller forseglet beholder ved bruk av en hvilken som helst egnet maskin som er plassert ved enden av beholdersammenstillings-, forseglings-eller fyllingslinje.

For å bidra i forståelsen av oppfinnelsen, vil en foretrukket form av denne nå bli beskrevet ved hjelp av illustrasjon, og med hensyn til de vedlagte tegninger, i hvilke

figur 1 er et perspektivriss av den boksendede, åpningsbare beholderen i den helt lukkede konfigurasjon som bærer en trekk-klaff;

figur 2, 3 og 4 viser beholderen i figur 1 med ryggforseglingen delvis åpnet, bøyd tilbake for å danne en snudd Y-konfigurasjon, og med ryggforseglingen separert for å danne et tututløp til beholderen;

figur 5 viser et planriss av et emne til bruk ved konstruksjon av beholderen i figur 1;

figur 6 viser en alternativ versjon av emnet med tilleggsbrettelinjer for å behjelpe utforming av en tut av full lengde til sideveggen i beholderen;

figur 7 viser forholdet mellom kanten av det varmeforseglede området som fester foten til trekk-klaffen til beholderveggen til rotasjonspunktet til skaftelementet; og

figur 8 til 10 viser alternative former av linjeforseglinger til bruk ved den foreliggende oppfinnelse.

Beholderen innbefatter en generelt rektangulær eller kvadratisk hoveddel 1, hvis bunn har blitt lukket ved hjelp av konvensjonelle boksbrettinger eller andre midler, og som inneholder melk, fruktjuice eller en annen fluid eller et flytende pulver. Beholderen er laget av et voks- eller plastbelagt papir eller papp, slik at den enkelt kan bli brettet langs brettelinjer eller lignende som er utformet i et plateemne fra hvilket beholderen blir laget, og at den brettede konfigurasjon blir festet på stedet ved hjelp av varmeforsegling eller på annen måte å adherere de overlappende kantpartiene til den sammenstilte beholderen. Alternativt kan beholderen bli laget ved å ekstrudere- eller forblåse en egnet plast slik at beholderen blir utformet som en enhetlig gjenstand med en åpen topp.

Hvis beholderen blir laget av et flatt emne, blir dette brettet og festet i sin ønskede oppreiste form ved hjelp av varmesveising, klebemiddel eller andre festeteknikker. For enkelhets skyld vil oppfinnelsen heretter bli beskrevet med hensyn til bruk av et polyetylen belagt papp eller papp som er belagt med en annen termoplastpolymer, som konvensjonelt blir benyttet ved tilvirkning av slike beholdere.

De øvre endepartiene av sideveggene til beholderen har blitt brettet inn oppå hverandre for å danne en konvensjonell bokset ende. I en slik operasjon blir en V-brett dannet i hver av de motsatte sideveggene, der spissen til hver V er rettet mot midtlinjen til beholderen. Dette har den effekten å bringe toppkantene til de andre to sideveggene sammen for å danne en teltaktig ende til beholderen. Toppkantene til sideveggene ligger mot hverandre for å danne en rygg 2 som ligger langs en tverrettet linje som strekker seg langs innryggslinjen til V-brettene. Kantene er forseglet sammen ved å påføre varme og trykk ved bruk av en konvensjonell varmeforseglingsstang eller lignende for å danne en sammenlikningsbar dyp tverrettet forseglingslukking langs ryggen 2. Dybden av denne ryggforseglingen er tilstrekkelig til å innlemme de øvre kantene til de V-brettede veggene for å sikre en fluidtett lukking.

Det innrykkede partiet av enden av beholderen er gavlenden 3, og den holder en trekk-klaff 10. Som vist i figur 2, holder gavlendeveggen A to brettelinjer 4 og 5 som danner et triangel med sin spiss i punktet ved hvilket veggen A blir brettet for å danne V-bretten når gavlenden til beholderen blir dannet. Til hver side av disse linjene ligger snudde triangulære områder B som skal danne takoverflatene til gavlenden av den sammenstilte beholderen, og har sine grunnlinjer langs kanten av det øvre endepartiet av veggen A som skal bli innlemmet i ryggforseglingen 2. Mellom disse triangulære områdene B er et annet omvendt triangulært område C. Disse områdene kan enkelt bli sett i emnet vist i figurene 5 og 6.

En trekk-klaff kuttet fra et polyetylen/polyesterlaminat har en trekkring 11 ved den proksimale enden av et skaftparti 12. Forløpende sideveis fra skaftpartiet er to symmetriske triangulære føtter 13. Disse er festet via polyetylenlaget til de triangulære områdene B til hver side av området C ved hjelp av varmesveising eller andre midler, for eksempel klebemiddel eller nagling. Innfestingen strekker seg over de skraverte områdene vist i tegningene, og det skal bemerkes at de ikke strekker seg inn i det mellomliggende partiet D til skaftet mellom føttene 13. Det midtre parti av trekk-klaffen utformet fra skaftet 12 og ringtrekket 11 er ikke festet til veggen av beholderen, men er fri til å bøyes vekk fra beholderen under dannelse av gavlenden til beholderen og under forsegling av ryggforseglingen. Om ønskelig kan den proksimale enden av ringtrekket 11 være heftsveiset eller på annen måte midlertidig festet til veggen av beholderen for transport og lagring før bruk.

Som vist i figur 7, bøyes skaftet 12 om et punkt D når ringtrekket 11 blir trukket. Dette punktet D er rotasjonspunktet. Kanten av varmeforseglingene mellom føttene 13 og veggene B proksimalt med rotasjonspunktet D er plassert nært tilliggende og hovedsakelig parallelt med brettelinjene 4 og 5, slik at den inkluderte vinkelen mellom kanten av varmeforseglingen og lengdeaksen til skaftet til trekk-klaffen er ca. 45°. En linje trukket fra rotasjonspunktet D normalt med kanten til varmeforseglingen krysser kanten mellom dens ender og forseglingen virker som en stopper for å forhindre avskalling av varmeforseglingen. Varmeforseglingsområdet strekker seg både i avstand utover og proksimalt mindre enn rotasjons punktet, og forholdet d:d' er ca. 1:1.

En slik beholder kan bli sammenstilt av et emne som vist i figur 5 ved bruk av konvensjonelle teknikker og utstyr.

Ved bruk blir forseglingen mellom de motsatte tørrveggene langs ryggen 2 separert ved enden tilliggende trekk-klaffen 10, som for en konvensjonell beholder, for å gi en rygg som har en T-plan form som vist i figur 2, med en stående del U og vinger W til hodet av T-formen. Forseglingen mellom de motsatte våte veggene til vingene er fremdeles intakte, og beholderen er fremdeles forseglet. Om ønskelig, blir ryggen i hodet av T-en bøyd bakover som vist i figur 3, for å danne en snudd Y-plan form til ryggen. Brukeren trekker så i ringen 11, som gjør at ryggforseglingen i krysningen X mellom den stående delen U og vingene W separeres og danner helletuten 15. Trekk-klaffen 11 forblir under leppen til tuten, og er ikke i kontakt med innholdet i beholderen, som således reduserer risikoen for forurensing av innholdet når det blir tømt ut.

Som vist i figur 4, er tuten 15 forholdsvis kort. Det kan derfor være ønskelig å legge til

brettelinjene 20 vist i figur 6, som strekker seg fra spissen av området C til bunnen av beholderen for å tillate sideveggen til beholderen å bøyes utover for å danne en tut som strekker seg i den fulle høyden av beholderen, som således bevirker en jevn strøm av materiale fra beholderen.

Grunnet plasseringen og orienteringen til varmeforseglingen, separeres føttene 13 ikke enkelt fra veggmaterialet, og brukeren kan således utøve betraktelig kraft på ryggforseglingen uten at føttene løsner fra veggen. I motsetning til dette, når trekk-klaffen var i form av en T, slik at varmeforseglingene som fester hodet av T-en til beholderveggen ikke strekker seg proksimalt i forhold til rotasjonspunktet D, ble trekk-klaffen enkelt avskallet fra veggen før ryggforseglingen var separert.

Som vist i figur 8, er føttene 13 festet til veggen ved hjelp av linjeforseglingene 20 og linjene E fra rotasjonspunktet normalt med varmeforseglingslinjen krysser linjeforsegling mellom deres ender. En slik festeform sikrer at trekk-klaffen forblir festet til beholderveggen mens ryggforseglingen blir separert. Figur 9 viser et sett med linjeforseglinger 30 og 31 som overensstemmer med formen til konturen til den faste varmeforseglingen benyttet i figur 1; figur 10 viser en bueformet linjevarmeforsegling 40. I figur 10 er det også vist med stiplede linjer en form av føttene 13 som har blitt kuttet vekk for å overensstemme med bueformen til varmeforseglingen 40. Alle disse variasjonene av varmeforseglingen i figur 8 tilveiebringer gode innfestingsnivåer for trekk-klaffen til beholderveggen.

Claims (16)

1. Boksendet beholder (1) med en ende (3) utformet ved innfolding av de øvre partier av to motsatte sidevegger av en beholder for å danne en tverrgående ryggstruktur (2) i den øvre enden (3) av beholderen og således lukke den øvre enden av beholderen, idet ryggstrukturen (2) blir bibeholdt i den lukkede posisjonen ved å binde sammen kontaktoverflatene til veggmaterialet i ryggstrukturen for å danne en tverrgående ryggforsegling (2) til beholderen, hvilken beholder bærer en trekk-klaff (10) hvorved en separasjonskraft kan bli påført ryggforseglingen (2) til den forseglede beholderen (1) for å separere i det minste en del av bindingen til ryggforseglingen (2) og således åpne beholderen for å tillate uttømming av dens innhold, karakterisert ved at a. trekk-klaffen (10) innbefatter et generelt plant element med et skaftelement (12) forløpende langsgående mellom et proksimalt endeparti (11) avpasset for å bli grepet og trukket av en bruker og et fjernt endeparti med fotelementer (13) som strekker seg tverrgående til hver side av skaftelementet (12) hvorved trekklaffen er festet til beholderen (1), idet skaft- (12) og fotelementene (13) i sin frie tilstand når de ikke er festet til beholderen ligger i det vesentlige i samme plan; b. trekk-klaffen (10) er festet ved hjelp av fotelementene (13) til en utvendig overflate av beholderen (1) innenfor eller tilliggende ryggstrukturen (2) til beholderen; c. skaftelementet (12) til trekk-klaffen har et rotasjonspunkt (D) om hvilket skaftelementet (12) bøyes i forhold til fotelementene (13) når strekk blir påført det proksimale endepartiet (11) av skaftelementet (12) under åpning av beholderen, hvilket rotasjonspunkt (D) er plassert langsgående i forhold til skaftelementet (12), i det vesentlige i register med forbindelsen mellom skaftelementet (12) og de proksimale kantene av fotelementene (13); og d. fotelementene (13) er festet til beholderen (1) ved hjelp av festeinnretninger (20, 30 eller 40) med festeområder som strekker seg i det vesentlige symmetrisk om den langsgående aksen til skaftet (12) og som strekker seg langsgående en avstand (D) forbi rotasjonspunktet (D) og en avstand (D') proksimalt mindre enn rotasjonspunktet (D), og at forholdet d:d' har en verdi fra 10:1 til 1:10.

2. Beholder i henhold til krav 1, karakterisert ved at innfestingen (20, 30 eller 40) av hvert av fotelementene (13) til beholderveggen (1) er ved hjelp av et festeinnretning som fremviser en kant (20,30 eller 40) proksimalt til rotasjonspunktet (D), hvilken kant (20,30 eller 40) er konfigurert slik at i det minste en del av denne strekker seg normalt med en linje (E) som strekker seg fra den proksimale kanten (20,30 eller 40) til rotasjonspunktet (D), idet linjen (E) krysser kanten (20,30 eller 40) mellom endene av denne.

3. Beholder i henhold til krav 1 eller 2, karakterisert ved at festingen av fotelementene (13) er ved hjelp av en eller flere varmeforseglinger.

4. Beholder t henhold til krav 3, karakterisert ved at varmeforseglingene er i form av linjeforseglinger.

5. Beholder i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at fotelementene (13) er festet til beholderen (1) ved hjelp av to i sideretning adskilte festeområder, der i det minste ett slikt område ligger til hver side av den langsgående aksen til skaftet (12) til trekk-klaffen (10), med et mellomliggende ikke-festet område plassert mellom slike festeområder, hvorved trekk-klaffen (10) utøver to motsatte krefter på den delen av ryggforseglingen (2) som er aksielt i register med det mellomliggende ikke-festede partiet når en bruker trekker i trekk-klaffen (10).

6. Beholder i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at fotelementene (13) er festet til de triangulære gavlendeveggene (B) til gavlenden (3) av beholderen (1).

7. Emne til bruk ved tilvirkning av en boksendet beholder (1), hvilket emne innbefatter en rekke forbundede plater (A) som er tilpasset å bli brettet og festet til hverandre for å danne beholderen (1), der endepartiene til to ikke-tilstøtende plater er tilpasset å danne gavlendeveggene (3) og sammen med endepartiene til de andre platene danner den tverrgående ryggstrukturen (2) til den sammenstilte beholderen (1), og hvilket emne har en trekk-klaff (10) festet til i det minste en av platene (A), karakterisert ved at: a. trekk-klaffen (10) innbefatter et generelt plant element med et skaftelement (12) forløpende langsgåene mellom et proksimalt endeparti (11) tilpasset å bli grepet og trukket av en bruker, og et fjerntliggende endeparti med fotelementer (13) forløpende i tverretning til hver side av skaftelementet (12), hvorved trekk-klaffen (10) er festet til platen (A), og skaft- og fotelementene (12 og 13) i sin frie tilstand ligger i det vesentlige i samme plan; b. trekk-klaffen (10) er festet ved hjelp av fotelementene (13) til en utvendig overflate (B) av en plate (A) av emnet på eller tilliggende den delen av platen (A) som skal danne den tverrgående ryggstrukturen (2) til beholderen (1) sammenstilt fra emnet; c. skaftelementet (12) til trekk-klaffen (10) har et rotasjonspunkt (D) om hvilket skaftelementet (12) bøyes i forhold til fotelementene (13) når strekk blir påført det proksimale endepartiet (11) av skaftelementet (12) under åpning av beholderen (1), hvilket rotasjonspunkt (D) er plassert langsgående i forhold til skaftelementet (12) hovedsakelig i register med forbindelsen mellom skaftelementet (12) og de proksimale kantene av fotelementene (13); og d. fotelementene (13) er festet til overflaten (B) av platen (A) ved hjelp av festeinnretninger (20, 30 eller 40) med festeområder som strekker seg i det vesentlige symmetrisk om lengdeaksen til skaftelementet (12) og som strekker seg langsgående en avstand (D) forbi rotasjonspunktet (D) og en avstand (D') proksimalt mindre enn rotasjonspunktet (D), og at forholdet d:d' har en verdi fra 10:1 til 1:10.

8. Emne i henhold til krav 7, karakterisert ved at trekk-klaffen (10) er festet til den delen av en plate (A) som vil danne en gavlende (3) av den sammenstilte beholderen (1).

9. Trekk-klaff (10) for bruk på en boksendet beholder (1) i henhold til krav 1 eller et emne i henhold til krav 7, hvilken trekk-klaff (10) innbefatter et generelt plant element med skaftelementet (12) forløpende langsgående mellom et proksimalt endeparti (11) tilpasset å bli grepet og trukket av en bruker, og et fjerntliggende endeparti ved hjelp av hvilket trekk-klaffen (10) skal festes til en vegg (B) av beholderen (1) eller emnet til bruk ved tilvirkning av beholderen (1), karakterisert ved at: a. det fjerntliggende endepartiet er tilveiebragt med fotelementer (13) som strekker seg i tverretning til hver side av skaftelementet (12), hvorved trekk-klaffen (10) kan bli festet til beholderen (1) eller emnet, idet skaft- og fotelementene (12 og 13) ligger i det vesentlige i samme plan; b. skaftelementet (12) til trekk-klaffen (10) har et rotsasjonspunkt (D) om hvilket skaftelementet (12) bøyes i forhold til fotelementene (13) når strekk blir påført det proksimale endepartiet (11) av skaftelementet (12) under åpning av beholderen (1), hvilket rotasjonspunkt (D) er plassert langsgående i forhold til skaftelementet (12) hovedsakelig i register med forbindelsen mellom skaftelementet og de proksimale endene av fotelementene (13); og c. fotelementene (13) strekker seg symmetrisk om lengdeaksen til skaftet (12) og strekker seg langsgående en avstand (D) forbi rotasjonspunktet (D) og en avstand (D') proksimalt mindre enn rotasjonspunktet (D), og at forholdet d:d' har en verdi fra 10:1 til 1:10.

10. Trekk-klaff (10) i henhold til krav 9, karakterisert v e d at den inkluderte vinkelen mellom den proksimale kanten av et fotelement (13) og lengdeaksen til skaftelementet (12) er fra 15 til 80

11. Trekk-klaff (10) i henhold til krav 9 eller 10, karakterisert ved at trekk-klaffen (10) er laget av et laminat av to polymermaterialer, der det ene har en smeltetemperatur som er minst 40 °C høyere enn smeltetemperaturen til det andre.

12. Trekk-klaff (10) i henhold til krav 9, karakterisert ved at trekk-klaffen (10) er laget av et laminat av polyester og polyetylen.

13. Fremgangsmåte for åpning av en boksendet, åpningsbar beholder (1) i henhold til et hvilket som helst av kravene 1 til 6, karakterisert ved å innbefatte separering av bindingen mellom kontaktoverflatene til det tørre veggmaterialet (W) i en ende av ryggforseglingen (2, U), eller avbøying av endene (W) av ryggforseglingen (2, W og U), for å danne en ryggforsegling med en buet eller en T-eller Y-konfigurasjon, og påføre strekk til det proksimale endepartiet (11) av trekk-klaffen (10) for å separere bindingen mellom kontaktoverflatene til de våte veggene (15) innenfor ryggforseglingen (2).

14. Fremgangsmåte i henhold til krav 13, karakterisert ved at bindingen av de våte veggene (15) innenfor ryggforseglingen (2) innledende blir separert ved krysningen (X) mellom den stående delen (U) og hodet (W) til den T- eller Y-konfigurerte forseglingen (2).

15. Fremgangsmåte i henhold til krav 13, karakterisert v e d å innbefatte separering av forseglingen mellom de tørre veggene (W) ved den enden av ryggforseglingen (2) til beholderen tilliggende trekk-klaffen (10) for å danne en ryggforsegling (W, U) med en snudd Y-konfigurasjon, og påføre strekk til det proksimale endepartiet (11) av trekk-klaffen (10) for å separere forseglingen mellom de våte veggene (15) til ryggforseglingen ved hodet (W) til den snudde Y-en.

16. Fremgangsmåte i henhold til krav 15, karakterisert ved at armene til hodet (W) til Y-en er skrånet fra 120 til 180° i forhold til hverandre.