NO313021B1 - Ledning for sirkulasjon av et fluidum og fremgangsmåte ved bygging av en rörledning - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører bygging av ledninger med meget store tverrsnitt, særlig for transport av et fluidum under høyt trykk, eksempelvis over 10 bar. Oppfinnelsen vedrører særlig bygging av rørledninger for hydroelektriske stasjoner, vann- og kloakkledninger, men kan også benyttes for transport av trykkgass, eksempelvis som gass-rørledninger eller ledninger i fjernvarmesystemer.

I hovedsaken blir en rørledning med stort tverrsnitt utformet med en rørformet omhylling som kan være i et støpt materiale såsom betong eller av metall. Skal ledningen kunne motstå høye innvendige trykk, vil det være fordelaktig å utføre den i metall, idet ledningen da kan bygges opp av relativt lette og lett håndterbare, sammenstilte paneler som kan sveises sammen for dannelse av en lukket rørmantel som i hovedsaken har sirkulært tverrsnitt og som egner seg særlig godt til å motstå de strekkrefter som det innvendige trykk genererer.

Rørledninger i hydroelektriske anlegg fremstilles vanligvis på denne måten.

Ledningen må imidlertid vanligvis legges på bakken, eventuelt under utnyttelse av avstandsplasserte bærere, og selv om ledningen har gode motstandsegenskaper når den utsettes for innvendig trykk, vil den på den annen side ha en tendens til å deformere seg når det ikke foreligger noe trykk, under monteringen eller helt enkelt når trykket reduseres. Slike deformeringer fører til at ledningen får en oval form, noe som er en ulempe særlig ved sammensettingen av de ulike paneler, og for å unngå slik deformasjon må platene vanligvis spennes opp på en mal med ønsket form før sammensveisingen.

Faren for deformering er meget stor for meget store åpningstverrsnitt, eksempelvis flere kvadratmeter. Det kan benyttes rørkomponenter av armert betong, da disse har den fordel at de holder formen når de legges på bakken og tildekkes, men slike komponenter er tunge og uhåndterlige når det dreier seg om store tverrsnitt. Sirkulære rør som helt enkelt hviler med sin nedre flate på bakken vil gi betydelige lokaliserte spenninger i grunnen, noe som, som følge av en boringseffekt, vil føre til ujevn sammentrykking og tilhørende forstyrrelser. Det er også vanskelig å gjøre skjøtene mellom hosliggende komponenter tilstrekkelig lekkasjesikre mot høye trykk.

For å møte disse problemer er det allerede i FR-A-2.685.304 foreslått å bygge kompo-sittledninger, med en rørformet metallmantel med delvis sirkulært tverrsnitt og en i hovedsaken rett nedre del som er lagt på og festet til en blokk av armert eller forspent betong. På denne måten vil ledningen kombinere fordelene til en metall- og en betong-konstruksjon, fordi metalldelen bare vil utsettes for strekkspenninger og derfor kan utføres som en relativt tynn vegg, mens den nedre del, som er tilknyttet blokken, kan utformes for å kunne tåle vekselspenninger og også vil kunne fordele lasten over et større område, noe som reduserer spenningspåkjenningene på grunnen og faren for innsynking.

FR-A-2.685.304 viser flere særlig fordelaktige byggemåter.

Denne ledningstype tåler fullt ut de innvendige påkjenninger som den utsettes for under drift, selv når det dreier seg om transport av fluider under meget høye trykk. Ledninger kan også utsettes for ytre påkjenninger, eksempelvis som følge av tildekning eller under påvirkning av atmosfæretrykket når det innvendige trykk reduseres eller fjernes.

For å oppnå bedre motstand mot ytre påkjenninger foreslås det i FR-A-2.685.304 å gi ledningen en halvrund form. Imidlertid vil diameteren til en slik ledning nødvendigvis være dobbelt så stor som diameteren til en i tverrsnittet sirkulær ledning med samme gjennomstrømningsareal. Ledningsløpet og derfor bredden til den grøft som ledningen legges i, må derfor økes.

Som indikert i FR-A-2.685.304 er det i noen tilfeller mulig å ha en tilnærmet sirkulær form i så stor grad som mulig for å dekke en sektor på mer enn 180°, eksempelvis over et areal som dekker tre kvadranter, hvorved bredden til betongklossen reduseres.

Når man øker den sektor som dekkes av den sirkulært formede del vil imidlertid også faren for deformering økes, særlig for sideplanelene under monteringen, hvilket

vanskeliggjør en innretting av panelene i forbindelse med sveisingen, noe som i praksis nødvendiggjør bruk av en jigg eller mal. Denne ledning må også plasseres på utgravede fundamenter hvor nivelleringen ikke er særlig nøyaktig. Montering på stedet og tildekk-ingsoperasjoner må forenkles så meget som mulig.

Selv når ledningen er i bruk vil en liten reduksjon i det innvendige trykk eller bare en liten kavitasjonseffekt kunne medføre sammenklapping av metalldelen under overdekningsbelastningen.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en løsning på de nevnte problemer med en ny byggemåte som fjerner de foran nevnte ulemper, med bibehold av de kjente fordeler. Oppfinnelsen vedrører således oppbyggingen av en ledning for transport av fluider under trykk, hvilken ledning i hovedsaken innbefatter en rørformet mantel for fluidum-transporten, dannet av en tynn vegg tilordnet en stiv basisblokk av støpt materiale, hvilken omhylling er bygget opp av et antall sammenstilte paneler som er koplet langs hosliggende sider, idet sett i tverrsnitt en nedre del er lagt på festet til den stive blokk og en krummet øvre del er tilknyttet den nedre del langs to sidekanter med feste til blokken, hvilken blokk har en øvre flate mot omhyllingen, en nedre flate som hviler på bakken, og to sideflater.

I samsvar med oppfinnelsen er den øvre del av omhyllingen, sett i tverrsnittet, tilformet av minst tre tynnveggede segmenter, dvs. to sidesegmenter som hver strekker seg fra en nedre side til en øvre side, og minst et øvre segment som lukker omhyllingen og er forbundet med de øvre sidene til de nevnte sidesegmenter, idet hvert tynnveggede sidesegment er forbundet med et stivt bæreelement av støpt materiale som ved sin basis er festet til blokken og som strekker seg oppover, idet hvert bæreelement innbefatter en indre flate for samvirke med sidesegmentet og med en profil som stremmer overens med sidesegmentets, idet denne indre flate strekker seg fra i høyde med blokkens øvre flate og til et nivå som er tilstrekkelig til å bibeholde sidesegmentets stivhet over dets totale høyde uten fare for sammenklapping selv under vekten av det øvre segment og i fravær av et indre trykk.

På en særlig fordelaktig måte bestemmes veggtykkelsen i segmentet i forhold til evnen til å tåle både strekkspenninger som følge av det indre trykk og ytre krefter som skyldes overdekningen eller atmosfærisk overtrykk. Høyden til sidesegmentenes øvre sidekanter bestemmes slik at det øvre segment som spenner over disse øvre sidekanter, kan være i form av et enkelt, tilstrekkelig stivt panel, slik at det ikke foreligger noen fare for at dette bryter sammen under sin egen vekt når det er montert på sidesegmentene.

Ifølge en foretrukken byggemåte er hvert bæreelement, under nivået til blokkens øvre flate og på siden av denne, utført med en indre sideflate som i det minste delvis ligger an mot minst en korresponderende del av den motstående sideflate på blokken, idet disse sideflater har konjugerte profiler.

Begge bæreelementer plasseres fordelaktig på bakken på hver side av blokken ved hjelp av en bunnflate hvis bredde er tilstrekkelig til å sikre at elementet kan stå oppreist før det forbindes med blokken.

Ifølge et annet fordelaktig inventivt trekk blir de to på hver sin side av blokken plasserte bæreelementer forbundet med blokken enten ved hjelp av ankere eller ved hjelp av forspente kabler som går gjennom hylser i bæreelementene og i blokken og som følger en profil som er i hovedsaken parallell med tilstøtende deler av omhyllingen. Slike forspente kabler vil etter strammingen være avstøttet mot støtteflater som tilveiebringes under støpingen av bæreelementene ved hylsenes ender.

For å få lekksikker utførelse av de sammenstilte metallpaneler sørges det for at de mot hverandre rettede sidekanter på sidesegmentene og på et nedre segment i omhyllingen er slik sammenstilt og utformet at det dannes et skjøtrom hvor det kan legges inn et element som sveises til de tilstøtende segmenter, slik at det oppnås en kontinuerlig omhylling eller rørmantel.

Ifølge et annet fordelaktig inventivt trekk kan det øvre tynnveggede segment i omhyllingen være utformet med en større bredde enn avstanden mellom de øvre sidekantene til sidesegmentene, slik at det øvre segment derved overlapper sidesegmentene i en viss grad. Det foretas så en sammensveising både på utsiden og innsiden langs de respektive kanter på henholdsvis sidesegment og øvre segment.

Andre fordelaktige trekk ved oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige krav.

Oppfinnelsen skal nå forklares nærmere under henvisning til tegningene, hvor

Fig. 1 viser et perspektivriss av en rørledningslengde ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 viser et tverrsnitt av en slik ledning i en foretrukken utførelse,

fig. 3 viser et perspektivutsnitt av en tverrskjøt, og

fig. 4 og 5 viser detaljutsnitt av skjøtområdene mellom et bæreelement og blokken, mens fig. 6 viser et tverrsnitt av en annen rørledningsutførelse ifølge oppfinnelsen.

I fig. 1 er det vist en rørledningslengde ifølge oppfinnelsen som i hovedsaken innbefatter en av metall fremstilt rørformet omhylling 1 som er festet på en stiv blokk av armert betong 2, hvilken blokk har en plan nedre flate 21, to sideflater 22,22', og en øvre flate 23.

Omhyllingen ligger på en plan, komprimert flate som eksempelvis kan være bunnen B i en grøft C, og omhyllingen overdekkes med fyllmateriale etter byggingen.

Den rørformede omhylling 1 har en tynn metallvegg, som er helt lukket i tverrsnittet og innbefatter en nedre del 11 som ligger på blokkens 2 øvre flate 23, og en øvre del 12 med sylindrisk form og sentrert om en lengdeakse 10.

Den nedre del 11, som strekker seg mellom de to sidekantene 24,24' til blokken 2, er plan eller lett krummet. Den øvre del 12 begrenser i tverrsnittet et sirkulært område og strekker seg mellom to sidekanter 24,24' over en vinkel A på mer enn 180°.

Den av metall bestående rørformede omhylling 1 er bygget opp av sammenstilte paneler som er forbundne med hverandre langs de hosliggende sider og vanligvis, sett i tverrsnittet, dekker fire veggsegmenter, henholdsvis et nedre segment 11 som strekker seg over blokkens 2 lengde mellom de to sidekanter 24,24' på blokken, og tre segmenter 3,3',4 som danner den øvre del 12 av omhyllingen, henholdsvis to sidesegmenter 3,3' og et øvre segment 4.

Hvert sidesegment 3,3' går vertikalt mellom en nedre kant 31 som strekker seg langs lengden til den tilordnede sidekant 24 på den nedre del 11, og en øvre kant 32 som er anordnet i en høyde Hl over sidekanten 24.

Det øvre element 4 dekker en bue hvis spenn er litt større enn avstanden mellom de øvre kantene 32,32' på sidesegmentene 3,3', slik at endene 41,41' på det øvre segment 4 overlapper endene 32,32' til sidesegmentene 3,3' over en viss strekning.

Det øvre segment 4 danner således en metallkuppel som hviler på de to sidesegmentene 3,3' og som kan henge i et løfteåk, enten ved hjelp av klemmer som tar tak i sidekantene 41,41' eller ved hjelp av kroker som hakes inn i ankringspunkter anordnet for dette formål på metallkuppelen.

Høyden Hl for de øvre endene 32 på sidesegmentene 3 bestemmes imidlertid slik at avstanden D mellom sideendene 41,41' på kuppelen eller hvelvingen er tilstrekkelig kort til å unngå for stor deformering av hvelvingen under påvirkning av dens egenvekt, under hensyntagen til den metalltype som brukes i metallveggen, veggtykkelsen og dens stivhet.

I samsvar med det vesentlige trekk ved oppfinnelsen er hvert sidesegment 3,3' tilordnet et bæreelement 5,5' i form av et avlangt armert og/eller forspent betongelement som kan plasseres inntil blokken 2, idet hvert bæreelement har en innoverrettet krummet flate 51 hvis profil samsvarer med den til sideelementet 3, som således kan legges på og festes til bæreelementet 5 over hele utstrekningen til flaten 51. Flaten 51 strekker seg over den større del av sideelementet 3 i fra dets nedre ende 31. På denne måten er det bare en kort del 33 av sidesegmentet 3 som strekker seg opp i fra bæreelementets 5 øvre endenivå 52 og opp til elementets 3 øvre ende 32. Høyden H2 for denne bæreflate 51 bestemmes på en slik måte at stivheten til sideelementet 3 bibeholdes over hele segmenthøyden, idet lengden til den overragende ende 33 er så kort at den ikke vil deformeres selv under vektbelastningen fra den øvre hvelving 4.

Om nødvendig kan støtteklemmer 34 i form av innoverkrummede vinkelstykker boltes på bæreelementets 5 øvre flate 52 for derved å opprettholde stivheten til sidesegmentets 3 endeparti 33. 1 denne utførelsesform er blokken 2, på samme måte som bæreelementene 5,5', bygget opp av prefabrikerte deler som er plassert ende mot ende. De tynnveggede segmenter 3,11 kan under støpingen forbindes med elementer i betongen 5,2 som fordelaktig støpes som en plate. Metallplatene 3,11 danner da støpebunnen og er forsynt med utragende forankringselementer 17 som innleires i betongen under støpingen. Etter støpingen blir betongelementet med de tilhørende metallflater snudd slik at det fremkommer en blokk 2, eller det støpte element rettes opp slik at det fremkommer et bæreelement 5,5'.

En slik rørledning kan fremstilles i suksessive lengder på følgende måte:

krummede tynnveggede elementer tilformes for dekking av minst fire segmenter av omkretsen til røromhyllingen 1, dvs. to sidesegmenter 3, et nedre segment 11 og et øvre segment 4,

på forhånd, og i ønsket antall, tilveiebringes det to typer prefabrikerte elementer i armert betong som hver på en flate har et tynnveggsegment. Det dreier seg om et blokkelement 2 i armert betong dekket med et nedre segment 11, og støtteelementer 5 med en krummet innovervendt flate dekket av et sidesegment 3,

hvor disse prefabrikerte elementer er levert i ønsket antall for bygging av en ny rør-ledningslengde i fortsettelse av den som allerede er bygget, blir et blokkelement 2 plassert på flaten B sammen med to bæreelementer 5,5', idet elementene bringes til flukt med de tilsvarende allerede lagte elementer, og elementene 5 og 2 stilles sammen side om side,

segmentene 11,3 sveises sammen langs sidene 31,31' og 32,32', og i tverrplanet P, hvor sammensveising skjer mellom hvert segment 3,11 i den nye lengde og de korresponderende segmenter 3a, 1 la i den del som allerede er lagt,

det øvre veggsegment 4 plasseres på de øvre endene 32,32' til sidesegmentene 3,3' og sveises til disse, idet det også foretas tverrgående sveising sammen med det allerede lagte øvre segment.

Fortrinnsvis hviler hvert bæreelement 5 direkte på marken på den plane flate 53 og ligger med en flate 54 an mot en motliggende sideflate 22 på blokken 2.

Bæreelementene 5 kan holdes mot blokken 2 eksempelvis ved hjelp av et antall stag 6 som går i gjennom åpninger 60 i den nedre del av bæreelementene 5,5'. Stagene har endepartier som er skrudd inn i gjengeboringer 62. Gjengeboringene 62 dannes av innsatser som er lagt inn under støpingen av blokken 2. Det vil imidlertid også være mulig å benytte stenger som går gjennom hele den enhet som dannes av blokken 2 og de to bæreelementer 5.

I den enkleste byggeform som er vist i fig. 1 er blokkens 2 sideflater 22,22' plane, og det samme gjelder for flatene 54,54' på bæreelementene 5,5'.

Fig. 2 viser en bedre byggemetode hvor sideflatene 22,22' på blokken 2 og de motliggende flater 54 på bæreelementene 5 har en avtrappet form med en skrå overgangsflate 55, hvilken utførelse gir et inngrep eller sammenlåsing som vil hindre relativbevegelse av bæreelementene i forhold til blokken.

De avtrappede flater 22,55 kan fordelaktig være forsterket med metallvegger som tjener som tildekking og sikrer nøyaktig samvirke mellom de to motliggende flateområder, samtidig som metallveggen også vil virke som beskyttelse mot ødeleggelse under håndtering av de prefabrikerte komponenter.

Bæreelementene 5,5' holdes skikkelig på plass som følge av det nevnte inngrepssamvirke med sidene på blokken 2, uten fare for forskyvning innbyrdes, noe som er gunstig i forbindelse med sammensveisingen av sidesegmentene 3,3' og det nedre segment 11.

For å bedre forbindelsen her vil det kunne være fordelaktig å avslutte sidesegmentenes 3,3' nedre kanter 31 og de motliggende kanter 11' på det nedre segment 11 i en viss avstand fra hver side av skjøtplanet Q mellom blokk og bæreelement, slik at det dannes to rom 36,16 hvor det kan legges inn en egnet metallstrimmel 7 med samme tykkelse og utformet slik at dens to partier 71,72 går tangensielt over i henholdsvis sidesegmentet 3 og det nedre segment 11.

Som vist i fig. 2 kan disse opptaksrammene dannes ved at de respektive segmenter bukkes i skjøtområdene, som antydet med henvisningstallet 36.

På denne måten vil hvert skjøtdekkelement 7 medvirke til at det dannes en kontinuerlig metallvegg hvor de eneste fremspring vil være sveisesømmene 73,73' mellom sidekantene på skjøtstrimmelen 7 og innerkantene til de bukkede platepartier 36 på segmentene 3,11.

I tverrskjøtene 35 mellom hosliggende elementer kan metallsegmentene være sveiset ende mot ende. Særlig kan, som vist i fig. 1, betong-bæreelementet 5 ha en lengde som er kortere enn lengden til tilhørende metallvegg 30, slik at metallveggen altså strekker seg ut over betongelementendene. Dette letter sveisingen.

Det vil imidlertid også, som vist i fig. 3, være mulig å bøye til eller bukke endepartiene på hosliggende segmenter 3,3a,l 1,1 la som antydet med henvisningstallene 37,37a, for dannelse av et rom eller en fordypning hvor det kan legges inn en skjøtstrimmel 77. Denne strimmel kan plasseres på utsiden for å lette monteringen, eller den være på innsiden, på samme måte som de langsgående skjøtelementer 71, dersom man ønsker å unngå platepartier som rager inn i rørledningsrommet.

For å unngå korssveising er det mulig å forskyve de tverrgående skjøtforbindelser mellom sidesegmentene 3,3a og mellom de øvre segmenter 4,4a samt de nedre segmenter 11,11a.

Forbindelsen mellom blokk og bæreelementer kan skje ved hjelp av stag 6 som vist i fig. 2. Det kan eventuelt legges inn en komprimerbar pakning mellom flatene 22,54. En slik pakning 64 er vist i fig. 5. Stagene 6 kan fordelaktig gå perpendikulært på flatene 22,54 som vist i fig. 2, men i noen tilfeller kan det være fordelaktig å ha skrå stag 6, som vist i fig. 4.

For å gjøre blokken 2 lettere og for å bedre dens motstand mot vekselbelastninger som skyldes det indre trykk i rørledningen, vil det være fordelaktig å la blokken ha en tverrgående forspenning.

I så tilfelle vil stagene 6 i hovedsaken bare benyttes for provisorisk sammenholding av bæreelementene 5, idet den endelige forbindelse mellom blokk 2 og bæreelementer 5 skjer ved hjelp av forspenningskabler 8 som strekker seg langs den nedre del av rørled-ningen og går i hylser 80 som er lagt inn under støpingen av blokken 2 og bæreelementene 5. Hver forspent kabel 8 har et ankerhode 81 som ligger an mot en flate 57' på utsiden av bæreelementet 5, i rett vinkel på kabelretningen der.

Det kan også legges inn hylser 83 parallelt med rørledningsaksen i blokken 2, og eventuelt også i bæreelementene 5, for gjennomføring av kabeler 72 som etter stramming vil holde hosliggende rørledningslengder sammen med langsgående forspenning, noe som særlig vil gi bedre motstand mot oppståelsen av ulike innsynkninger i grunnen.

I den øvre del kan, som tidligere nevnt, hvert hvelvet element 4 ha en bredde som er større enn avstanden mellom de øvre endene 32,32' på sidesegmentene 3,3', slik at det skjer en overlapping. Det kan da tilveiebringes sveisesømmer 74,75 på innsiden, langs kantene 32,32', og på utsiden, langs kantene 41,41'.

For å bedre stabiliteten til bæreelementene 5 kan det være fordelaktig å gi dem utvidede bæreflater 53 derved at bæreelementene forsynes med sideveis utspring nederst.

Disse utspringene vil også bedre stabilitetsforholdene for bæreelementene 5 derved at de hindrer dem i å velte utover før gjenfylling av grøften.

Det tør være unødvendig å nevne at oppfinnelsen ikke er begrenset til de fremstillings-detaljer og byggedetaljer som er beskrevet foran. Man kan tenke seg andre varianter som ligger innenfor den ramme som gis av patentkravene.

Eksempelvis kan hver blokk 2 ha en metallvegg på samtlige flater, og altså ikke bare på den øvre flate 11, men også på den nedre flate 21 og på sideflatene 22 ("confined concrete"), slik at det altså foreligger en hul kasse som kan fylles med betong, med lett overtrykk for å kompensere for krymping. Med en slik utførelse kan armeringen utelates, idet armeringsfunksjonen overtas av kasseveggene.

Blokken 2 kan imidlertid også støpes på stedet, ettersom rørleggingen skrider frem, under utnyttelse av to forskalinger, eller støpingen kan foregå mellom de innoverrettede flater 54 på bæreelementene 5,5'. I sistnevnte tilfelle kan den nedre del 11 av metallveggen være i form av tilskårne segmenter som tilføres betongen før den herdes. Den på forhånd støpte betongblokk kan også være forsynt med hulrom som fylles med mørtel, idet man i disse hulrom stikker inn ankerdeler som er fastsveiset til undersiden av hvert veggsegment 11. Sement sprøytes så inn mellom metallsegmentet og den øvre flaten 23 på blokken for å gi skikkelig samvirke og forbindelse og god overføring av trykkrefter.

I et slikt tilfelle kan man eksempelvis, etter bygging av en viss rørledningslengde og preparering av en plan leggeflate for den fortsatte bygging, først plassere bæreelementene 5,5' med tilhørende sidesegmenter 3,3' i flukt med den allerede lagte del, og så kan man sveise fast hosliggende sidesegmenter langs tverrkantene 35. Deretter plasseres metallkassen for en kloss 2, og eventuelle forspenningshylser plasseres i flukt med de som forefinnes i de tilhørende sideelementer 5,5'. Deretter støper man betongklossen slik at det fremkommer en betongkloss med faststøpt nedre segment 11. Forspennings-kablene legges inn og strammes slik at elementene holdes godt sammen. Det foretas en sveising langs tverrkanten 15 mellom segmentet 11 og segmentet lia som allerede er lagt, og langs sidekantene 31 på sidesegmentene 3,3'.

Deretter kan hvelvingen 4 plasseres og sveises fast til den allerede lagte hvelving 4a samt til sidesegmentene 3,3'.

Den avtrappede profilen på blokken 2 og bæreelementene 5,5' kan også snus, som vist i fig. 4. Der er blokken 2 forsynt med et nedre fremspring 26, som går inn under øvre fremspring 56 på bæreelementet 5. Med denne utforming er det mulig under byggingen av en ny rørledningslengde først å plassere en eller flere blokker og eventuelt forbinde dem med de allerede lagte, f.eks. ved hjelp av forspenningsstenger, hvoretter man kan legge ut det ønskede antall bæreelementer 5,5' på hver side av blokken/blokkene.

Som antydet i fig. 5 kan de mot hverandre vendte hjørnepartier på bæreelementene 5,5' og blokken 2 ha hjørnebeskyttelser (28,58) som virker som tildekninger og er sveiset sammen med endene 31,11' til veggsegmentene 3,11. Man ser at veggsegmentene er avsluttet og utformet i skjøtområdet ved planet Q slik at det dannes et spor eller en fordypning 16 hvor det er lagt inn en dekkstrimmel 7.

For å kunne redusere bredden til grøften C, kan stag 6 monteres fra innsiden av ledningen, slik det er vist i fig. 5 og 6.

Når man i dette tilfelle skal bygge en ny lengde av rørledningen blir de to bæreelementene 5,5' først plassert på linje med de korresponderende komponenter i det allerede lagte rørstrekk. Bæreelementene 5,5' har nedre kanter eller utspring 54 med innleirede innsatser 62 med innergj enger.

Det plasseres pakninger 64 ved hver innsats 62 og så legges blokken 2, idet boringer 60 i denne bringes til flukt med innsatsene 62.

Deretter plasseres stagene 6. Stagene har hoder eller muttere 63 som ligger i en fordypning 27 i den øvre flaten på blokken 2.

Etter stramming av stagene 6 legges dekkstrimlene 7 på plass og sveises til hjøme-beskyttelsene 28,58.

Det skal nevnes at i tilfelle hvor det foreligger stor fare for ras og utglidninger kan de øvre segmenter 4 monteres på sidesegmentene 3,3' så snart blokkomponentene 2 er lagt, slik at arbeiderne vil være beskyttet under stagfestingen og sveiseoperasj onene.

Ifølge en annen fordelaktig detalj som vist i fig. 6 går hullene 60 for stagene 6 helt

gjennom blokken 2 og bæreelementene 5. Etter at de prefabrikerte komponenter er lagt på plass vil det være mulig å bore ut hull i marken hvor stagene 6', som har tilsvarende lengde, innleires. Et slikt tiltak kan eksempelvis benyttes når ledningen går under vann og det foreligger en fare for at den ballast som bæreelementene 5' og blokken 2 gir, ikke vil være tilstrekkelig til å kompensere for oppdriften.

Som fig. 6 også viser kan eventuelt også blokken 2 ha en mindre tykkelse enn sideflatene 54 på bæreelementene 5,5', slik at blokken 2 ikke hviler på marken, men bare hviler på bæreelementene 5,5' ved hjelp av de øvre utspring. Tverrsnittsprofilen til blokken 2 behøver i så tilfelle bare utformes slik at den kan motstå de vekselpåkjenninger som virker på det nedre segment 11, som utsettes for innertrykket i rørledningen.

Claims (22)

1. Ledning for sirkulasjon av et fluidum under internt trykk, innbefattende i hovedsaken en rørformet omhylling (1) begrenset av en tynn vegg (1) som er festet på en stiv basisdel (2) av et støpt materiale, hvilken omhylling (1) er bygget opp av et antall sammenstilte paneler som er koplet langs hosliggende sider, idet sett i tverrsnitt en nedre del (11) er lagt på og festet til den stive del (2) og en øvre del (12) krummer seg som en bue som er tilknyttet den nedre del (11) langs to sidekanter (31,31') for feste til den stive del (2), som har en øvre flate (23), en nedre flate (21) og to sideflater (22,22'), karakterisert ved at den øvre del (12) av omhyllingen (1) i tverrsnittet består av minst tre tynnveggede segmenter, dvs. to sidesegmenter (3,3') som hver strekker seg fra en nedre sidekant (31) til en øvre sidekant (32), og minst et øvre segment (4) som lukker omhyllingen og er tilknyttet sidesegmentenes (3,3') øvre sidekanter (32,32'), hvorhos hvert sideelement (3,3') er forbundet med et stivt bæreelement (5,5') av støpt materiale og med sine basiser tilknyttet den tilhørende side av den stive basisdel (2), idet hvert bæreelement (5,5') har en indre flate (51,51') som vender innover og har en form som konjugerer med formen til det respektive hosliggende sidesegment, som ligger på denne indre flate, idet den indre flate (51,51') strekker seg fra i høyde med den øvre flate (23) på blokken (2) og opp til et nivå (H2) i en høyde tilstrekkelig til å bibeholde stivheten til sidesegmentet over hele dets høyde (Hl) uten fare for sammenklapping selv under vekten til det øvre segment (4) og i fravær av det indre trykk.

2. Ledning under trykk ifølge krav 1, karakterisert ved at tykkelsen til den tynne vegg (1) bestemmes i henhold til dens evne til å tåle de strekk-krefter som skyldes det indre trykk, og at høyden (Hl) til de øvre sidekantene (32,32') på sidesegmentene (3,3') bestemmes slik at det øvre segment (4) som spenner over disse øvre sidekanter kan være i form av et enkelt panel som er tilstrekkelig stivt til å unngå fare for sammenklapping under panelets egne vekt når det er montert på sidesegmentene (3.3<1>).

3. Ledning under trykk ifølge krav 1 eller 2, karakterisert v e d at begge bæreelementer (5,5') ligger på marken på hver sin side av blokken (2) ved hjelp av en basis med en plan nedre flate (53).

4. Ledning under trykk ifølge et av kravene 1-3, karakterisert v e d at hvert bæreelement (5,5') under nivået til blokkens (2) øvre flate (23) og sideveis mot blokken begrenses av en indre sideflate hvorav i det minste en del ligger an mot minst en korresponderende del av den motliggende sideflate (22) på blokken (2), idet sideflatene (22) på blokken og på bæreelementene (5) har konjugerte tverrsnitts-profiler.

5. Ledning under trykk ifølge krav 4, karakterisert ved at hvert bæreelement (5,5') er kombinert med midler (6,8) for sammenføying av bæreelementene (5,5') med blokken (2) med sammenstilling av i det minste korresponderende deler (52a,22a) av konjugerte sideflater (54,22).

6. Ledning under trykk ifølge krav 5, karakterisert ved at sammenholdingsmidlene for holding av de to bæreelementene (5,5') sammen med blokken (2) innbefatter et antall tverrgående forspenningskabler som går gjennom innrettede hylser (81) i henholdsvis bæreelementene (5,5') og blokken (2), idet de er lagt inn under støpingen av disse elementer og følger en profil i hovedsaken parallell med de korresponderende deler av omhyllingen, hvilke forspenningskabler (8), etter strammingen, vil ha mothold mot motholdsflater (57') utformet i bæreelementene under støpingen, ved munningen til de nevnte hylser (81).

7. Ledning under trykk ifølge krav 5, karakterisert ved at midlene (6) for sammenholding av bæreelementene (5,5') og blokken (2) innbefatter et antall stagelementer (6) som går tvers igjennom de konjugerte samvirkende deler (52a, 22a) på sideflatene og er fordelt over lengden til hvert element (5), idet hvert stagelement (6) har mothold i sin ene ende (63) mot et bæreelement (5) og i den andre enden (61) mot blokken (2), eller omvendt.

8. Ledning under trykk ifølge krav 7, karakterisert ved at hvert stagelement (6) går gjennom en rekke hull anordnet i henholdsvis bæreelementene (5) og blokken (2) og innbefatter en indre ende (61) innleiret i blokken (2) samt et strammehode (63) som har mothold på bæreelementet (5), eller omvendt.

9. Ledning under trykk ifølge krav 8, karakterisert ved at stagelementene (6) er ført inn fra utsiden og hver har et hode (63) i anlegg mot den ytre sideflaten (50) på et bæreelement (5).

10. Ledning under trykk ifølge et av kravene 4-9, karakterisert ved at de konjugerte sideflater (52,22) på bæreelementene og blokken (2) har avtrappet tverrsnittsprofilform slik at det dannes fremspring og tilbaketrekninger som passer sammen.

11. Ledning under trykk ifølge krav 10, karakterisert ved at de konjugerte sideflater (52,22) på bæreelementene (5) og blokken (2) i det sentrale område har et parti (52a,22a) som danner en vinkel på mindre enn 45° med horisontalen.

12. Ledning under trykk ifølge krav 10 eller 11, karakterisert ved at de indre sideflater (52) på hvert bæreelement (5) ved basisen innbefatter et nedre utspring (54) som går inn under et korresponderende utspring (5) anordnet i den øvre del av den korresponderende sideflate (22) på blokken (2).

13. Ledning under trykk ifølge krav 12, karakterisert ved at blokken (2) har en tykkelse som er mindre enn avstanden mellom den nedre del (11) av veggen (1) og marken (B) og ved hjelp av sine øvre fremspring (25) hviler på to omgivende bæreelementer (5,5').

14. Ledning under trykk ifølge et av kravene 10-13, karakterisert ved at stagelementene (6) er plassert fra innsiden av omhyllingen (1) og tvers igjennom de samvirkende deler (52a,22a), idet hvert stagelement (6) ligger an med et hode (63) på den øvre flaten (23) på blokken (2).

15. Ledning under trykk ifølge krav 14, karakterisert ved at stagelementene (6) er forlenget slik at de når inn i hull boret ut i den underliggende mark og er innleiret i disse.

16. Ledning under trykk ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den nedre kanten (35) på hvert sidesegment (3) i den tynne vegg og de korresponderende sidekanter (11') på det nedre segment (11) på blokken (2) er adskilt en viss avstand fra hverandre, på begge sider av skjøtplanet (Q) mellom bæreelementet (5) og blokken (2), slik at det på hver side av skjøtplanet (2) dannes et opptak eller spor som dekkes med en dekkstrimmel (7) som etter monteringen sveises til henholdsvis sidesegmentet (3) og det nedre segment (11) på en slik måte at kontinuiteten til omhyllingens innervegg i varetas.

17. Ledning under trykk ifølge krav 16, karakterisert ved at de motliggende ender (35) på sidesegmentene (3) og det nedre segment (11) er bukket eller tilbøyet (36,16) for dannelse av opptaket for dekkstrimmelen (7).

18. Ledning under trykk ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den tynne veggs øvre segment (4) som lukker omhyllingen oventil, har større bredde enn tilsvarende avstand mellom sidesegmentenes (3,3') øvre sidekanter (32,32'), slik at det øvre segment således overlapper sidesegmentene og det kan tilveiebringes to sveisesømmer (74,75) på henholdsvis innsiden og utsiden av den tynne vegg, mellom det øvre segment (4) og de tilstøtende sidesegmenter (3).

19. Fremgangsmåte ved bygging av en rørledning for transport av fluider, hvilken rørledning legges på en nivellert, komprimert flate (B) og er fremstilt med en tynnvegget rørmantel på en basisblokk av støpt materiale, karakterisert v e d at det tilveiebringes veggkomponenter ved tilskjæring og tilforming av minst fire segmenter som dekker rørmantelens (1) omkrets, dvs. to sidesegmenter (3), og et nedre segment (11) og et øvre segment (4), at på forhånd og i ønsket antall fremstilles to typer prefabrikerte elementer i armert betong, idet hvert element på en flate tilpasses et tynnvegget segment som vil danne en tildekning og er innfestet i betongen, dvs. blokkelementer (2) i armert betong dekket av et nedre segment (11), og bæreelementer (5) med en innover krummet flate som dekkes av et sidesegment (3), at disse prefabrikerte elementer etter at de er levert på leggestedet i ønsket antall, for bygging av en ny rørledningslengde som fortsettelse av den allerede lagte, legges på leggeflaten (B), idet et blokkelement (2) og to bæreelementer (5,5') plasseres sammen og mot korresponderende elementer i den allerede lagte del, idet bæreelementene (5) og blokken (2) settes sammen med sampassede sideflater, at det tilveiebringes sveiseforbindelser mellom segmentene (11,3,3'), dvs. mellom de nye segmenter og mellom disse og de allerede lagte, langs henholdsvis de nedre (31,31') og de øvre (32,32') sider og i tverrskjøtplanet (P) mellom den allerede lagte rørlednings-lengde og den nye, og at det øvre veggsegment (4) monteres på de øvre sidekantene (32,32') til sidesegmentene (3,3') og dette øvre segment (4) sveises i lengderetningen til sidesegmentene (3,3') og i tverretningen til det øvre segment i den allerede lagte rørledningsdel.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at begge bæreelementer (5,5') først plasseres på leggeflaten på hver sin side av rørledning-ens lengdeakse og plasseres i flukt med korresponderende elementer i den del av rør-ledningen som allerede er lagt, hvoretter blokkelementer (2) plasseres mellom bæreelementene (5,5').

21. Fremgangsmåte ved bygging av en rørledning for transport av fluider, hvilken rørledning legges på en nivellert, komprimert flate (B) og innbefatter en rørmantel utført som en tynn vegg og festet til en stiv basisblokk i støpt materiale, karakterisert ved at krummede tynnveggede elementer tilskjæres og tilformes for å danne i det minste fire segmenter av omkretsen til rørmantelen (1), dvs. to sidesegmenter (3), et nedre segment (11) og et øvre segment (4), at på forhånd og i ønsket antall det fremstilles bæreelementer (5,5') i armert betong, idet hvert bæreelement gis en krummet innerflate hvorpå det legges og festes et sidesegment av den tynnveggede mantel, hvilket sidesegment (3) vil danne en tildekning, at disse prefabrikerte elementer etter at de er levert på byggestedet for ledningen, for bygging av en ny rørledningslengde som fortsettelse av en del som allerede er lagt, plasseres på leggeflaten (B) som bæreelementer (5,5') i flukt med de korresponderende elementer i den del av rørledningen som allerede er lagt, at de således lagte bæreelementer (5,5') rettes inn over en viss strekning, hvoretter en korresponderende lengde av blokk (2) støpes mellom sideflatene (52,52') på bæreelementene (5,5'), og det på blokken (2) legges det nødvendige antall nedre segmenter (11) av den tynnveggede mantel, at det utføres sveiseforbindelser mellom segmentene (11,3,3') i den rørledningslengde som nettopp er lagt, både langs de nedre (31,31') og de øvre (32,32') sidekanter og i tverrskjøtplanet (P) mellom den nye lengde og den allerede lagte rørlengde, og at et øvre veggsegment (4) legges på de øvre sidekantene (32,32') til sidesegmentene (3,3') og sveises til disse sidesegmenter (3,3') i lengderetningen og i tverretningen sveises til det øvre segment i den allerede lagte rørledningsdel.

22. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 19-21, karakterisert ved at i tilfelle av fare for ras blir det øvre segment (4) først montert på sidesegmentene (3,3'), idet samtlige sveiseoperasjoner foretas fra innsiden av det dermed lukkede mantelrom (1).