NO312645B1 - Fremgangsmåte og anordning for testing trepåler - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for ødeleggelsesfri overprøving av standsikkerheten til ledningsmaster av tre, især for bestemmelse av råtning som følge av sopp- eller insektangrep.

Som støttepunkt for luftlinjer, især ved telefonnett, blir det ofte anvendt ledningsmaster av tre. Tre er utsatt for fasthetstap som følge av sopp eller insektangrep. Det er derfor som følge av arbeidssikkerheten foreskrevet at hver mast skal overprøves med hensyn til standfastheten før personell klatrer opp i masten. Dessuten skal mastene uavhengig av klatring i masten prøves regelmessig med hensyn til standsikkerheten med hensyn til trafikksikringsvedtekter.

Standsikkerhetsprøvingen foregår ved banking med en hammer, idet den bedømmelsen av resultatet forutsetter en stor erfaring av personellet som utfører dette arbeidet. Det akustiske resultatet, dvs. lyden som oppstår ved banking på masten, bedømmes subjektivt av personen som undersøker masten.

Alternativt blir standsikkerheten overprøvd idet i området nær bakken, dvs. i området hvor masten går ut av jorden, foretas en borekjerneprøve. Området mellom jord og luft er det mest utsatte området av masten. Fastheten til denne borekjernen skal gi informasjon om den totale fastheten til masten. Tilveiebringelse og bedømmelse av slike borekjerner forutsetter imidlertid også erfaring og øvelse. Disse metodene blir sjelden anvendt i praksis og da spesielt fordi at en del av jorden må fjernes rundt stolpen, noe som medfører mye arbeid og derfor unnlater de fleste å utføre en slik standsikkerhetsprøve før de går opp i masten. En videre ulempe med boring av mastene er at dette vil være en del ødeleggende metode og ved flere gangers utførelse av slike overprøvinger av masten, blir området av masten perforert i overgangen mellom jord og luft hvorved levetiden til slutt vil bli redusert på grunn av denne perforeringen.

Ved de kjente metodene for å overprøve tilstanden, især standsikkerheten til ledningsmaster, er det således til nå kun anvendt kollektive metoder, som forutsetter stor erfaring fra personen som utfører denne prøven for å komme frem til et prøveresultat. En kvantitativ sammenligning av tilstanden til flere ledningsmaster, og da især hele luftstrekk, er derfor vanskelig tilgjengelig.

Foreliggende oppfinnelse har til oppgave å tilveiebringe en fremgangsmåte for å overprøve standsikkerheten til ledningsmaster 3 som muliggjør en ødeleggelsesfri og lett bedømmelse av standsikkerheten uten at det forutsettes en stor erfaring ved denne prøvingen.

Løsningen på denne oppgaven består ifølge oppfinnelsen ved en fremgangsmåte for ødeleggelsesfri. overprøving av standsikkerheten til ledningsmaster av tre, især for bestemmelse med hensyn til råtning ved sopp- og insektsangrep, idet det måles en i forhold til elastisitetsmodulen E til ledningsmastens proporsjonalstørrelse E' i minst to forskjellige høyder h, som er i en avstand fra hverandre på minst en meter, idet denne målingen foretas over jordplanet, ved at en bolt med definert energi skytes på ledningsmasten og utsvingingen av bolten ved tilbakefjæringen måles, idet standsikkerheten er gitt når den i forskjellige høyder målte størrelse E avviker med mindre enn 30% fra hverandre.

Dermed er det mulig å bestemme en ledningsmast lett kvantitativt og objektivt ved hjelp av tallverdier henholdsvis på grunn av prosentmessige forskjeller i to verdier.

Fortrinnsvis blir målestørrelsen E målt i området av jordplanet, dvs. i området hvor stolpen går ut av jorden til friluft såvel som i en høyde fra 1 til 2 meter lenger oppe. Da jordplanet er det mest utsatte området til en ledningsmast av tre, gir denne med disse to høydene utførte sammenligning en god bedømmelse av standfastheten. Elastisitetsmodulen fra det utsatte området blir sammenlignet med elastisitetsmodulen fra et intakt mastområde.

Elastisitetsmodulen E henholdsvis den dertil proporsjonale størrelsen E' blir hurtig og sikkert og ødeleggelsesfritt tilveiebrakt ved hjelp av en treprellhammer.

En såkalt prellhammer (tilbakeslagshammer) arbeider etter prinsippet av en bolt-beskyttelsesanordning, idet det i det indre spennes en fjær, som medfører at en slagbolt med den definerte energi slår på materialet som skal testes. Jo hardere materialet er, jo sterkere tilbakefjærer bolten idet utsvinget til bolten ved tilbakefjæringen er et mål for elastisitetsmodulen og dermed fastheten til masten.

Testmetoden gir rett nok kun informasjon om fastheten til den utenfra tilgjengelige delen av masten, det såkalte splintområdet. Tilstanden til mastens kjerne kan dermed ikke testes. Denne begrensningen er imidlertid ikke av betydning for anvendelsen av metoden da det er kjent at ved et sylinderformet legeme, som påkjennes på bøying, blir den største lastdelen opptatt av den ytre sirkelringen. Kjerneområdet innenfor den ytre sikringen opptar i det vesentlige kun trykkrefter. Soppangrep henholdsvis nedbygging av tresubstansen ved soppangrep, skjer imidlertid vanligvis utenfra og innover, dvs. fra splintområdet mot kjernen. Det er dermed tilfredsstillende å bedømme det ytre tresjiktet (det totale splintområdet) med hensyn til bøyefasthet og dermed standsikkerheten til masten.

Ved hjelp av målemetoden ifølge foreliggende oppfinnelse er det mulig å kjennetegne og dokumentere den kvantitative tilstanden til ledningsmaster av tre. For eksempel blir den fullstendige midtre og reduserte fastheten diagnostisert ved 0 til 10,10 til 20, henholdsvis 20 til 30% forskjell i de to måleverdiene og det totale soppangrepet ved mer enn 30% forskjell.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte for ødeleggelsesfri overprøving av standsikkerheten til ledningsmaster av tre, især for å bestemme råte ved sopp- eller insektangrep, karakterisert ved at en i forhold til ledningsmastens elastisitetsmodul E proporsjonal størrelse E' måles i to forskjellige høyder, med minst en meters avstand over jordplanet, idet en bolt med definert energi skytes mot ledningsmasten og utsvinging av bolten ved tilbakefjæring måles idet standsikkerheten er gitt når den i forskjellige høyder målte størrelse E' avviker fra hverandre med mindre enn 30%.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at for bestemmelse av målestørrelsen E anvendes en tilbakeslagshammer for trevirke.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at målestørrelsen E'måles i området av jordplanet, dvs. i området hvor masten går ut av jordsmonnet, såvel som en høyde på 1 - 2 meter.