NO309853B1 - Førersete for motor- eller seilbÕter - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører utformingen av et førersete for motor-eller seildrevne båter, fortrinnsvis for sjøfartøyer, innbe-fattende i det minste ett sete og en styreanordning.

Ved føring av mindre båter, utsettes føreren særlig under vanskelige forhold for store fysiske belastninger. Båten blir kastet omkring og slår hardt mot bølgene, og føreren slenger med. Dette er kanskje særlig markert for planende båter som kjøres i hardt vær og grov sjø, slik som for eksempel sjøred-ningsbåter på redningsoppdrag, men dette er også et problem når det gjelder racerbåter og raske fritidsbåter. Rykkene fører til at føreren har vanskeligheter med å holde full kontroll over båten samtidig som kroppen står i fare for å bli skadet. Det oppstår i disse situasjoner et innviklet bevegel-sesmønster hvor føreren utsettes for vugging, rullebevegelse, bølgebevegelse, rykk og vibrasjoner, alt på uforutsigbart vis. Dersom føreren sitter i et vanlig båtsete bak et ratt, blir særlig ryggen utsatt for høye vridningsmomenter, og ikke sjelden oppstår skader i ryggraden som et resultat. Disse fa-rer bør om mulig gjøres minimale.

Formålet med den herværende oppfinnelse er å tilveiebringe et sete og en styreanordning som reduserer faren for kroppsska-der ved føring av motor- eller seildrevne fartøyer, fortrinnsvis for båter under vanskelige forhold og i hardt vær. Ifølge oppfinnelsen skal føreren ha mulighet til å bruke legg- og lårmusklene sine som støtdempende elementer, hvilket blant annet reduserer faren for ryggskader. Samtidig bør plasseringen av førersetet utformes slik, at den gir stor komfort og gir god kontroll over manøvreringen av båten. Dette blir ifølge oppfinnelsen løst ved hjelp av tiltakene angitt i patentkravene.

Nedenfor vil oppfinnelsen bli beskrevet under henvisning til de medfølgende tegninger, hvor

Fig. 1 viser et sideriss (delvis brutt) av en arbeidsbåt, hvor førersetet kan sees; Fig. 2 viser et sete ifølge oppfinnelsen, sett fra siden; Fig. 3 viser setet ovenfra; Fig. 4 viser setets opplagring ved hjelp av gassfjærer; Fig. 5 viser en alternativ opplagringsanordning; Fig. 6 viser et sete med rygg ifølge oppfinnelsen; Fig. 7 viser en roterbar opplagring av setet; Fig. 8 viser opplagringen ifølge fig. 7, sett bakfra; Fig. 9 viser et styre forsynt med to forskjellige håndtak; Fig. 10 viser styret sett fra siden; Fig. 11 viser setet, fotstøtten og/eller et styre som en fjærende enhet. På fig. 1 er vist en vanlig mindre arbeidsbåt 1 beregnet på ■patruljering eller redningsoppdrag. Førersetet som er plassert i båtens akterdel, innbefatter blant annet en styre- og kontrollinnretning 2 og et sete 3. En motor 4 plassert akter driver båten forover.

Som det kan sees av fig. 2, er setet 3 salformet og fortrinnsvis fjærende opplagret på en støtte 5. Støtten 5 består primært av en metallkasse, men kan være utformet på ulike måter. Setet 3 er plassert på kassens øvre del. Setets sitteflate 6 er hovedsakelig plassert horisontalt og gir god støtte for førerens sittebensknuter. Setets 3 fremre parti oppviser et parti 7 som heller bakover, hvilket hindrer føre-ren fra å gli forover f.eks. ved retardasjon. På en tilsva-rende måte er setets 3 bakre del øverst forsynt med et parti 8 som heller forover, for å hindre glidning bakover.

Videre er setet 3 langs langsidene forsynt med i det vesentlige vertikalt orienterte sidepartier 9 som i det minste strekker seg forover og nedover og noe utover på en slik måte, at innsiden av førerens lår og knær under kjøring av båten, i alle stillinger, kan presses mot overflaten av disse sidepartier 9 og finne støtte. Sidepartienes 9 forrest plasserte deler 10 vil derved strekke seg foran den vertikale linje gjennom setets 11 fremre kant. Sidepartiene 9 er fast forbundet med setets horisontale del (sitteflaten 6) og er fortrinnsvis fremstilt i ett stykke med sitteflaten. Setet 3 og sidepartiene 9 vil derfor bevege seg synkront under bruk.

I bruk vil således førerens lår innta en forover- og nedover-rettet stilling, mens leggen skråner bakover og nedover (se fig. 1). Ved optimal kjørestilling er knevinkelen mellom 80 og 160 grader, og lår-kropp-vinkelen er mellom 100 og 160 grader. Derved oppnår føreren god stabilitet sideveis, samtidig som føreren kan innta en halvt oppreist stilling med bare litt bøyde knær. Gjennom denne henstilling med åpen lår-kropp-vinkel og leggene pekende bakover vil bekkenet innta en slik vinkel, at svaien i ryggens lumbalparti vil bevares, og rygg-raden inntar samme form som i stående stilling. Derved oppnås en fordelaktig grad av overlapping i actin- og myosin-muskelfibrillene i lårmusklene. Trykket pr. flateenhet mot bakenden avtar samtidig som benene er i stand til å oppta vertikale dunk i betraktelig større grad enn hva som ellers er tilfellet. På denne måte blir dunkets støt mot ryggen mindre, komforten øker, og faren for skader blir betraktelig mindre.

Setets sidepartier 9 er fortrinnsvis noe skrånet, sett ovenfra (fig. 3). Bredden er størst ved setets fremre kant og smalner av bakover. Dette gjør at føreren ved å presse leggene og knærne sammen lettere kan motvirke glidning forover. Denne helling kan utformes mer eller mindre markert avhengig av hvilken bruksvirkning man ønsker å oppnå. En egnet helling er 5-15 grader i forhold til setets lengdeakse 12. Sidepartiene 9 kan med fordel også utformes med en litt konkav flate

(se fig. 2), noe som stemmer bedre overens med formen på førerens ben.

Setet 3 kan være fremstilt av armert plast med en i det vesentlige hard overflate og blir derved meget værbestandig og slitasjebestandig. Men setet kan også fordelaktig være utformet med en myk overflate for eksempel av tøy, lær eller kunstmateriale, og kan også fortrinnsvis være polstret/stop-pet med ét støtdempende materiale slik som skumplast, kald-skum eller lignende.

Setet er fortrinnsvis anbrakt justerbart på støtten 5 som i sin tur er fast montert i båten 1. Setets 3 stilling kan justeres både i høyden og i lengderetningen og gir derved mulighet for optimal balansering av førerens kroppsvekt. Ved å lagre setet 3 på et leddmontert stativ 14 med fjærer, se fig. 4, oppnås en fjærende virkning som absorberer dunk og støt og reduserer faren for at disse momenter når ryggraden. En enk-lere form for "fjærende" opplagring er vist på fig. 5. Her er setet 3 montert på fire elastiske elementer, for eksempel gummiputer 13, som gir tilstrekkelig demping.

Som det kan sees av fig. 6, kan setet 3 med fordel også være forsynt med en rygg 15 som øker komforten, når båten 1 kjøres i rolig vær, og når de fysiske belastninger er moderate. En rygg 15 gir fordelen av større valgmuligheter til å variere sittestillingen og er ifølge oppfinnelsen forsynt med en svaistøtte 16. Ryggen 15 er høy for å støtte hele ryggen og avlaster også ryggraden i brysthøyde gjennom sin utforming i moderat S-fasong. Det fremre parti 7 som skråner bakover på setet 3, hindrer føreren fra å gli av setet forover. I én ut-førelse kan ryggen 15 også være forsynt med sidekanter (ikke vist), slik at det oppnås en støtte sideveis. Dette tillater føreren, ved moderat sjø, å velge å følge båtens bevegelser

fullstendig.

For ytterligere å øke komforten når ryggen benyttes, kan det tilveiebringes en vippemekanisme (ikke vist) i setets 3 opplagringsanordning. Mekanismen tillater at setet kan vippes til en lett bakoverskrånende stilling. Med hensyn til dette er det viktig at mekanismen er justert slik, at setet er sta-bilt i normalstillingen (dets horisontale stilling).

For å passe til personer med ulik kroppslengde under ulike kjøreforhold eller for ulike kjørestillinger, er det anordnet fotstøtter 17 i forbindelse med eller nær setet 3 (se fig. 1). Fotstøttene 17, som har form av plater eller fotstenger, er justerbare vertikalt i den hensikt å gi føreren optimale muligheter til å omfordele kroppsvekten. Fotstøttene 17 kan også ha fastere stillinger og kan være forsynt med elementer som hindrer foten fra å gli av til siden. Videre kan fotstøt-tene 17 være forsynt med en myk, støtdempende overflate.

Fotstøttene 17 kan fortrinnsvis være plassert omtrent 0-20 cm foran den vertikale linje gjennom førerens sittebensknuter. Plasseringen av fotstøttene 17 foran kroppens tyngdepunkt fører til at armenes bøyemuskler blir brukt til stabilisering av føreren når han løftes fra setet, og lar derfor føreren ha bedre kontroll over styret og båten. Fotstøttene 17 er også anordnet eller kan justeres til en stilling høyere opp og lengre frem enn normalstillingen når føreren bruker ryggen, og kroppens tyngdepunkt faller bakenfor sittebensknutene. Fotstøttene 17 kan videre være forsynt med stropper over foten, slik at føreren hindres fra å falle over bord ved uforutsette rykk.

Førersetet ifølge oppfinnelsen kan også anvendes i seilbåter hvor spesielle krav skal imøtekommes, for eksempel ved særlig krevende, lange seilaser og/eller regattaer. Siden seilbåter ved harde seilaser heller vesentlig, er det et problem at ar-beidsstillingen lett blir ukomfortabel og trettende for styrmannen. Dette blir ifølge oppfinnelsen løst ved at setet 3 er svingbart opplagret på en aksel 18 som fortrinnsvis er sam-menfallende med båtstyrets 21 akse.

Ved å lagre setet 3 i en justerbar "u-formet" støtteinnret-ning 19 (se fig. 7), oppnås lettere balanse i systemet styr-mann-og-sete ved hjelp av en fordelaktig plassering av syste-mets tyngdepunkt.

Ved denne bruk er gulvet 20 utformet som en konkav flate (se fig. 8), og er eventuelt forsynt med "fasetter" 27, slik at styrmannen uavhengig av båtens helling har hovedsakelig samme avstand til gulvet 20 og dermed har godt fotfeste. Aksen 18, om hvilken systemet roterer, er parallell med langskipslinjen og fortrinnsvis koaksial med båtrattet 21.

Aksen 18 faller fortrinnsvis sammen med førerens andre lum-balvirvel, det vil si omtrent 26-27 cm over sitteflaten 6. Dette avhenger av at i denne høyde ligger bevegelsessenteret for ryggradens sidebøyninger, hvilke bøyninger inntrer når det tilstrebes å oppnå å holde hode og nakkesøyle i horison-talplanet når båten ruller sideveis.

Med det formål å øke komforten kan det også være montert et armlen (ikke vist) forbundet med eller på siden av setet 3.

Det er også anbrakt et styre 2 ved førersetet for føring av båten (kursinnretting). Styret 2 er utformet til å ta opp krefter som føreren måtte utøve på styret 2, og det tjener derved også som støtte for føreren. Grepene/håndtakene 22 er plassert med skulderbreddeavstand, men kan fordelaktig være enda bredere for lettere å oppta de krefter som føreren måtte utøve på styret ved sideveise rykk. Tilleggsbredde gir ytterligere stabilitet for føreren. Selve styringen blir også gjort lettere, siden et bredere styre 2 utgjør en lengre vektarm.

Styret 2 er i det vesentlige rett og plassert foran setet 3.

Styrets 2 håndtak 22 bør være plassert lavest i høyde med setet 3, men kan være plassert opp til 40 cm høyere enn sitteflaten 6. Derved opptar førerens armer og styret 2 en vesentlig del av kroppsvekten ved kraftige dunk i båtens leng-deretning eller vertikale retning.

For å minimere pronasjonen i førerens håndledd er styrets 2 ytre deler skrånet 10-30 grader nedover i forhold til hori-sontalplanet.

I den hensikt å oppnå demping kan styret også ha et fjærende feste, og håndtakene 22 kan hensiktsmessig være laget av et

vibrasjonsdempende materiale. Styret 2 kan også være forsynt med et fjærelement som opptar forover- og nedadrettede krefter. Dette kan oppnås ved at styrestammen 23 er montert i et gummielement 24 i nedre ende.

Videre kan styret 2 være utstyrt med anordninger 26 til kontroll av hastighet/motorkraft, relativ motorkraft (ved flere motorer), propellens helling, trimbrettenes stilling (for eksempel en vippebryter), reverseringshjul og så videre. Derved behøver ikke føreren løsne grepet på styret, men uten å endre grepet likevel betjene nødvendige kontroller. Derved kan føreren til enhver tid opprettholde full egenbalanse og samtidig utøve full kontroll over båten, selv i hardt vær og under vanskelige forhold.

Styret 2 er på egnet vis justerbart i høyde- og lengderetningen for å tillate endring av kjørestilling eller tilpasning til forskjellige førere. Videre kan styret 2 være forsynt med en polstring 25 eller med innretninger (ikke vist i nærmere detalj) som feste for draft, navigeringsutstyr eller kommuni-kasjonsutstyr.

Styret 2 kan også være forsynt med håndtak 22 i ulike vertikale stillinger (se fig. 9), slik at føreren raskt kan variere sin kjørestilling mellom i det minste to ulike stillinger.

På fig. 11 er vist hvordan styret 2 kan være montert til setet 3, slik at styret 2 og setet 3 beveger seg som en enhet. På lignende måte kan fotstøttene 15 også være montert til setet 3.

Oppfinnelsen resulterer i en rekke fordeler, blant annet at føreren ved kjøring i hardt vær på en naturlig måte og uten

belastning av strekkmusklene i ryggens lumbalparti kan innta en avbalansert stilling med bekken og ryggrad, og at føreren lett kan overføre kroppsvekten fra setet til ben og føtter og derved beskytte ryggraden mot dunk og støt, samt at styret fyller funksjonen å danne et styre med bredt grep, hvilket gir en stabiliseringsfunksjon i sideretningen og samtidig ut-gjør en støtte i lengderetningen og er til hjelp når føreren ønsker å reise seg.

Ryggraden (kroppen) er i prinsippet opphengt i to fjærende og dempende elementer, hvor de to armer utgjør ett og de to ben det andre element.

Den herværende oppfinnelse gir en bedre sittestilling ved at føreren tvinges til å sitte med rettere rygg enn det som er tilfellet ved et tradisjonelt sete. Dette gir mindre fare for at kroppen og ryggen skades. Ved å sitte på vanlige seter, selv ved såkalte overskrevsseter, inntar ryggraden en krummet stilling, hvilket innebærer en øket fare for skader gjennom støt. Ved den herværende oppfinnelse inntar ryggen på en naturlig måte samme form som ved stående stilling takket være avslappede hasemuskler bak på lårene i den beskrevne sittestilling.

En forutsetning for at benene skal kunne benyttes til å ta opp de kraftige støt, er at føttene kan plasseres rett under kroppens tyngdepunkt samtidig som at lår-kropp- og knevinkelen er større enn 100 grader. Dette innebærer en helt for-skjellig utforming fra det som tidligere er kjent.

Videre er styrets bredde fortrinnsvis vesentlig større enn bredden av førerens skulderparti for å muliggjøre virknings-fullt kraftopptak av langs- så vel som siderettede krefter. Det er også viktig at styret er plassert slik, at armene pe-ker mer enn 30 grader nedover og fortrinnsvis mer enn 45 grader, slik at det ved støt vil være mulig å overføre en del av kroppsvekten via armene og styret til båten.

Trykkreftene på ryggraden minsker dermed. Styret er hensiktsmessig justerbart vertikalt, og håndtakene er fortrinnsvis dekket av et støtdempende materiale. Styret kan være fjæropp-lagret enten separat eller integrert som en enhet med setet og eventuelt med fotstengene.

Styret bør være så direktevirkende (eventuelt servostøttet) at det hele tiden gjør det mulig for føreren å føle hvordan roret (pinjongen, propellen, utstøtsdysen) er rettet. Særlig når båter hopper i luften er det viktig å få disse opplysninger for å optimalisere rorvinkelen ved landing. Opplysninger fra en visuell rorindikator får under anstrengte forhold ald-ri tid nok til å bearbeides i hjernen før båten lander.

Siden det er mulig følbart både å kontrollere og avlese rorvinkelen og gassreguleringen samtidig som man holder styret, hvis stilling er blitt optimalisert for å gi best mulig balanse og de beste muligheter til å beskytte kroppen mot ska-devirkninger av støt, øker sikkerheten ved føring av båten.

Tidligere beskrevne båtførerseter finnes vanligvis i tre ty-per. 1. Stoler med sitteflater til å sitte på med lårene rettet hovedsakelig horisontalt, hvorved føttene følgelig vil være plassert foran den vertikale linje gjennom kroppens tyngdepunkt. Ofte har disse stoler rygg og noen ganger fjær- og dempemekanismer. 2. Såkalte overskrevsseter med eller uten rygg. Tidligere kjente seter er utformet for samme sittestilling som ved vanlige stoler med lårene orientert hovedsakelig horisontalt og føttene følgelig plassert foran den vertikale linje gjennom kroppens tyngdepunkt. 3. Seter med et foroverheIlende sete utformet for å gi støtte bakfra ved stående stilling. Disse seter er nødvendigvis for-overskrådde. Følgelig kan man ikke sitte i slike seter uten å strekke benene forover for å hindre at man glir forover og

nedover. Denne strekking av benene gjør det umulig å bruke benene til å oppta støt nedenfra. Denne setetype er ofte kom-plettert med rygg og sidestøtte.

Med tidligere kjente fjærmekanismer har det ikke vært prak-tisk mulig å oppnå en stor nok slaglengde til å kunne la setet følge med opp ved halvt stående eller stående stilling.

Den herværende fjærdempemekanisme medfører den fordel at den ikke trenger å justeres i samsvar med førerens vekt. Takket være dens høye progressivitet og store slaglengde, synker den nedover til en korrekt balansestilling for hver enkelt.

Dette kan oppnås ved hjelp av brede bladfjærer av f.eks. stål eller komposittmateriale. Ved å vippe fjærene bakover og opp-over fra festet i båten, og ved at setet er festet til den frie ende, kan fjærbevegelsen gjøres i det vesentlige vertikal eller nedover- og bakoverrettet, hvilket i visse situasjoner kan være fordelaktig, siden skuldrenes avstand til det lavt plasserte styret derved holdes relativt konstant.

En ytterligere fordel ved denne konstruksjon er at den er nesten friksjonsfri.

Siden fjærenes nedre del er festet til skroget via gummilignende materiale, tillates en viss fjærvirkning i sideretningen.

Det er også tenkelig å bruke gummilignende materiale i festet mellom fjæren og setet, for å tillate en viss rotasjonsbeve-gelse i setet.

Setet er utformet for å gi fast støtte for førerens lår, sete og knær i sittende så vel som halvt stående stilling og i visse tilfeller enda opp til stående stilling. Fortrinnsvis støtter hele innsiden av lårene seg i for eksempel stående stilling mot setets sidepartier. Den øvre flate av setet er kuppelformet, slik at ikke noen kanter skjærer seg inn i lårenes innerside, selv om lårene skulle få peke meget bratt nedover eller fullstendig vertikalt.

I den hensikt å hjelpe setet til å bevege seg synkront med føreren, kan det monteres en ballast i setelegemet. Denne tilleggsvekt kan for eksempel veie 50 kg eller mer. Gjennom denne anordning dempes setets akselerasjon ved kraftige rykk.

Ved å plassere fotstenger i forskjellige høyder over gulvet, elimineres behovet for vertikal innstilling av setet. Disse fotstengene bør være så brede (5-9 cm) at de gir støtte for det meste av fotens forparti, men tillate fjærende bevegelse i ankelleddet. De bør være forsynt med kanter utad og innad for å hindre foten fra å gli av sideveis.

Fotstengene kan være justerbare i vertikal retning og være dekket av støtdempende materiale. De kan være forsynt med fjærer, enten separate eller i en enhet med setet.

I båter med dobbeltmotorer og hvor kontrollen over båten kan foretas ved hjelp av kraftkontroll eller styring av propelle-nes vridning, kan slik styring foretas ved hjelp av et dreie-gasshåndtak på hver side. Derved kan det stabile grep som er ønskelig i hardt vær, opprettholdes, samtidig som alle vikti-ge kontrollparametrer for kurs og hastighet styres.

Naturligvis bør også motortrim eller trimbrett også kunne styres fra styret uten behov for å løsne grepet. Dette skjer hensiktsmessig ved hjelp av vippebrytere plassert lett til-gjengelige for tommelfingrene.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til de ovenfor beskrevne utfø-relser, men kan selvfølgelig varieres innenfor beskyttelses-rammen av patentkravene. Således kan oppfinnelsen for eksempel også benyttes ved andre former for transportmidler enn sjøfartøyer.

Claims (16)

1. Førersete for motor- og seildrevne fartøyer av den art hvor føreren sitter over skrevs på førersetet (3) som er sadelformet og utformet med en hovedsakelig horisontal øvre sitteflate (6), eventuelt i kombinasjon med en sty reanordning (2,21,22), karakterisert ved at førersetet (3) utgjøres av en frittstående, sammenhen-gende enhet for en person, at sitteflaten (6) er utformet til å gå over i det vesentlige vertikale sidepartier (9) som er utformet til å gå over i med sidepartiene (9) in-tegrerte støtter (10) for innsidene av førerens lår, og at førersetet (3) er fjærende understøttet, båret eller opphengt i forhold til fartøyet, idet førersetets (3) fjæring/demping besørges av elastiske elementer (13).

2. Førersete ifølge krav 1, karakterisert ved at førersetet (3) foreligger i kombinasjon med et styrehåndtak.

3. Førersete ifølge krav 1-2, karakterisert ved at førersetet (3) er innrettet til å tillate en kjørestilling med en knevinkel på mellom 80 og 160 grader og en lår-kropp-vinkel på mellom 100 og 160 grader med bibeholdt støtte for lår og knær.

4. Førersete ifølge krav 1, karakterisert ved at førersetet (3) er forsynt med et ryggstø (15).

5. Førersete ifølge krav 1, karakterisert ved at førersetet (3) er hengt svingbart opp om en akse (18) som er orientert i fartøyets ferdselsretning.

6. Førersete ifølge krav 1, karakterisert ved at førersetet (3) er kombinert med fotstøtter (17).

7. Førersete ifølge ett eller flere av foregående krav, karakterisert ved at fotstøtter og/eller styreanordning (2) er anordnet slik på førersetet (3) at de beveger seg sammen med førersetet som en enhet i forhold til fartøyet (1).

8. Førersete ifølge ett eller flere av ovenstående krav, karakterisert ved at fotstøttene (17) i form av fotpinner er anordnet på førersetets (3) stativ (5) hvorved fotpinnene beveger seg i takt med fartøyet.

9. Førersete ifølge ett eller flere av ovenstående krav, karakterisert ved at sitteputens (6) fremre og bakre del er utformet med et mykt, opptrukket parti (7 og 8) som hindrer føreren fra å gli ned fra førersetet (3) ved retardasjon henholdsvis akselerasjon av fartøyet, og at de forrest beliggende deler av sidepartienes (9) støtter (10) befinner seg foran en vertikal linje igjen-nom det forreste opptrukne partiets (7) fremste punkt (11).

10. Førersete ifølge ett eller flere av ovenstående krav, karakterisert ved at de vertikale sidepartiene (9) går over i utadrettede deler til støtte av lårene og knærne.

11. Førersete ifølge ett eller flere av foregående krav, karakterisert ved at sitteflaten (6) er anordnet hovedsakelig horisontalt med støtte for førerens sittebeinsknokler.

12. Førersete ifølge ett eller flere av foregående krav, karakterisert ved at førersetet (3) har vertikalt orienterte sidepartier (9), som strekker seg i det minste forover-nedover til støtte for lårenes innside og knærne.

13. Førersete ifølge ett eller flere av fregående krav, karakterisert ved at førersetet (3) er forsynt med fast forbundne sidepartier (9, fortrinnsvis utformet i ett stykke med sitteflaten (6), idet sitteflate (6) og sidepartier (9) er innrettet til å bevege seg synkront.

14. Førersete ifølge ett eller flere av foregående krav, karakterisert ved at førersetet (3) er forsynt med et høyt utformet ryggstø (15) med en svai-støtte (16), hvorved også førerens rygg i brysthøyde avlastes og hele ryggen avlastes.

15. Førersete ifølge krav 2, karakterisert ved at styreanordningen (2) videre er forsynt med en anordning (26) for regulering av fart/motoreffekt, relativ motoreffekt, propellens helling, trimbrettenes stilling og/eller reverseringshjul og lignende.

16. Førersete ifølge krav 1, karakterisert ved at sidepartiene (9) er noe skråttstilt, sett ovenfra, med den største bredde ved førersetets forkant og smalnende av bakover, idet skråstillingen er fortrinnsvis 5-15 grader i forhold til førersetets (3) lengeakse (12).