NO303579B1 - FremgangsmÕte for fremstilling av et TGF-<alfa>-PE40-hybridprotein - Google Patents

FremgangsmÕte for fremstilling av et TGF-<alfa>-PE40-hybridprotein Download PDF

Info

Publication number
NO303579B1
NO303579B1 NO912418A NO912418A NO303579B1 NO 303579 B1 NO303579 B1 NO 303579B1 NO 912418 A NO912418 A NO 912418A NO 912418 A NO912418 A NO 912418A NO 303579 B1 NO303579 B1 NO 303579B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
tgf
alpha
protein
dna
hybrid
Prior art date
Application number
NO912418A
Other languages
English (en)
Other versions
NO912418L (no
NO912418D0 (no
Inventor
Janet Ahern
David C Heimbrook
Allen I Oliff
Steven M Stirdivant
Original Assignee
Merck & Co Inc
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Merck & Co Inc filed Critical Merck & Co Inc
Publication of NO912418D0 publication Critical patent/NO912418D0/no
Publication of NO912418L publication Critical patent/NO912418L/no
Publication of NO303579B1 publication Critical patent/NO303579B1/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K14/00Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof
    • C07K14/435Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof from animals; from humans
    • C07K14/475Growth factors; Growth regulators
    • C07K14/495Transforming growth factor [TGF]
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K47/00Medicinal preparations characterised by the non-active ingredients used, e.g. carriers or inert additives; Targeting or modifying agents chemically bound to the active ingredient
    • A61K47/50Medicinal preparations characterised by the non-active ingredients used, e.g. carriers or inert additives; Targeting or modifying agents chemically bound to the active ingredient the non-active ingredient being chemically bound to the active ingredient, e.g. polymer-drug conjugates
    • A61K47/51Medicinal preparations characterised by the non-active ingredients used, e.g. carriers or inert additives; Targeting or modifying agents chemically bound to the active ingredient the non-active ingredient being chemically bound to the active ingredient, e.g. polymer-drug conjugates the non-active ingredient being a modifying agent
    • A61K47/62Medicinal preparations characterised by the non-active ingredients used, e.g. carriers or inert additives; Targeting or modifying agents chemically bound to the active ingredient the non-active ingredient being chemically bound to the active ingredient, e.g. polymer-drug conjugates the non-active ingredient being a modifying agent the modifying agent being a protein, peptide or polyamino acid
    • A61K47/64Drug-peptide, drug-protein or drug-polyamino acid conjugates, i.e. the modifying agent being a peptide, protein or polyamino acid which is covalently bonded or complexed to a therapeutically active agent
    • A61K47/6415Toxins or lectins, e.g. clostridial toxins or Pseudomonas exotoxins
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K47/00Medicinal preparations characterised by the non-active ingredients used, e.g. carriers or inert additives; Targeting or modifying agents chemically bound to the active ingredient
    • A61K47/50Medicinal preparations characterised by the non-active ingredients used, e.g. carriers or inert additives; Targeting or modifying agents chemically bound to the active ingredient the non-active ingredient being chemically bound to the active ingredient, e.g. polymer-drug conjugates
    • A61K47/51Medicinal preparations characterised by the non-active ingredients used, e.g. carriers or inert additives; Targeting or modifying agents chemically bound to the active ingredient the non-active ingredient being chemically bound to the active ingredient, e.g. polymer-drug conjugates the non-active ingredient being a modifying agent
    • A61K47/62Medicinal preparations characterised by the non-active ingredients used, e.g. carriers or inert additives; Targeting or modifying agents chemically bound to the active ingredient the non-active ingredient being chemically bound to the active ingredient, e.g. polymer-drug conjugates the non-active ingredient being a modifying agent the modifying agent being a protein, peptide or polyamino acid
    • A61K47/64Drug-peptide, drug-protein or drug-polyamino acid conjugates, i.e. the modifying agent being a peptide, protein or polyamino acid which is covalently bonded or complexed to a therapeutically active agent
    • A61K47/642Drug-peptide, drug-protein or drug-polyamino acid conjugates, i.e. the modifying agent being a peptide, protein or polyamino acid which is covalently bonded or complexed to a therapeutically active agent the peptide or protein in the drug conjugate being a cytokine, e.g. IL2, chemokine, growth factors or interferons being the inactive part of the conjugate
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P35/00Antineoplastic agents
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K14/00Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof
    • C07K14/195Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof from bacteria
    • C07K14/21Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof from bacteria from Pseudomonadaceae (F)
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K38/00Medicinal preparations containing peptides
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K2319/00Fusion polypeptide

Landscapes

  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Proteomics, Peptides & Aminoacids (AREA)
  • Bioinformatics & Cheminformatics (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • Epidemiology (AREA)
  • Genetics & Genomics (AREA)
  • Biophysics (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • Toxicology (AREA)
  • Gastroenterology & Hepatology (AREA)
  • Zoology (AREA)
  • Nuclear Medicine, Radiotherapy & Molecular Imaging (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Immunology (AREA)
  • Peptides Or Proteins (AREA)
  • Medicines Containing Material From Animals Or Micro-Organisms (AREA)
  • Medicines That Contain Protein Lipid Enzymes And Other Medicines (AREA)
  • Preparation Of Compounds By Using Micro-Organisms (AREA)
  • Micro-Organisms Or Cultivation Processes Thereof (AREA)
  • Networks Using Active Elements (AREA)
  • Medicinal Preparation (AREA)

Description

Foreliggende patentsøknad angår en fremgangsmåte for fremstilling av et TGF-a-PE40-hybridprotein med økt celledrepende aktivitet.
Tradisjonell kjemoterapi av cancer bygger på medika-menters evne til å drepe tumorceller i cancerpasienter. Uheldigvis dreper disse medikamentene ofte normale celler såvel som tumorceller. I hvilken grad et cancermedikament dreper tumorceller snarere enn normale celler, er et mål på medika-mentets selektivitetsgrad for tumorceller. Én måte å øke cancermedikamenters selektivitet for tumorceller på, er å levere medikamentene fortrinnsvis til tumorcellene mens normale cellepopulasjoner unngås. En annen betegnelse for selektiv avlevering av kjemoterapeutiske stoffer til spesifikke celle-populas joner er "målsøking". Målretting av medikamenter til tumorceller kan oppnås på flere måter. En fremgangsmåte bygger på nærvær av spesifikke reseptormolekyler på overflaten av tumorceller. Andre molekyler, kalt "målsøkende stoffer", kan gjenkjenne og binde seg til disse celleoverflateresep-torene. Slike "målsøkende stoffer" omfatter bl.a. antistoffer, vekstfaktorer og hormoner. "Målsøkende stoffer" som gjenkjenner og binder seg til spesifikke celleoverflatereseptorer, sies å målsøke cellene som har slike reseptorer. Således har blæretumorceller et protein på sin overflate kalt epidermal vekstfaktorreseptor. Transformerende vekstfaktor-alfa (TGF-alfa) gjenkjenner og bindes til EGF-reseptoren på blære-tumorcellene. TGF-alfa er derfor et "målsøkende stoff" for disse tumorcellene.
"Målsøkende stoffer" i seg selv dreper ikke tumorceller. Andre molekyler som cellegifter og toksiner, kan bindes til "målsøkende stoffer" slik at hybride molekyler som besitter både tumorcelle-målsøkende egenskaper og celletoksin-domener, dannes. Slike hybridmolekyler virker som selektive gifter for tumorceller i kraft av sin evne til å målsøke tumorceller og deretter drepe disse cellene via sin toksinkomponent. Bakterielle toksiner som inhiberer proteinsyntesen i pattedyrceller, utgjør noen av de mest aktive cellegiftene som benyttes til konstruksjon av slike hybridmolekyler. Pseudomonas exotoksin A er ett av disse bakterietoksiner og er blitt
benyttet i konstruksjon av hybride "målsøker-toksin"-molekyler (US patentskrift 4 545 985).
Pseudomonas exotoksin A forgifter pattedyrceller ved først å bindes til cellens overflate for så å gå inn i cellens cytoplasma og inaktivere elongasjonsfaktor 2 som er et cellulært protein som er nødvendig for proteinsyntese. Pseudomonas exotoksin A er benyttet i anticancer-hybridmolekyler sammen med monoklonale antistoffer og protein-hormoner. Ett problem med disse hybridmolekylene er imidlertid at de er giftige for normale celler. Giftigheten for-bundet med hybridmolekyler som inneholder Pseudomonas exotoksin A, skyldes iallfall delvis at Pseudomonas exotoksin A i seg selv kan bindes til og opptas i mange slags pattedyrceller. Hybridmolekyler dannet mellom Pseudomonas exotoksin A og spesifikke "målsøkende stoffer", kan således bindes til mange normale celler i tillegg til de celler som gjenkjennes av det "målsøkende stoff". En måte å håndtere dette problem på er å modifisere Pseudomonas exotoksin A slik at det ikke lenger er i stand til å bindes til normale celler. Dette kan oppnås ved å fjerne den delen av Pseudomonas exotoksin A-molekylet som er ansvarlig for den cellebindende aktivitet. En trunkert form av Pseudomonas exotoksin A som bibeholder evnen til å inaktivere elongasjonsfaktor 2, men som ikke lenger er i stand til å bindes til pattedyrceller, er fremstilt. Dette trunkerte Pseudomonas exotoksin A-molekyl kalles Pseudomonas exotoksin-40 eller PE^q (Hwang et al., Cell 48:129-136, 1987).
PE^0er blitt koblet til flere målsøkende molekyler, deriblant TGF-alfa (Chaudhary et al., PNAS USA 84:4583-4542, 1987). Hybridmolekyler som inneholder PE4Qog TGF-alfa-domener, er i stand til spesifikt å bindes til tumorceller som innehar EGF-reseptorer, og å forgifte disse cellene ved å inhibere proteinsyntesen. Dette hybridmolekyl må innta den rette konformasjon for å kunne bindes effektivt til EGF-reseptoren. Effektiv reseptorbinding.er også avhengig av at det "målsøkende domene" er riktig eksponert slik at det er tilgjengelig for binding. Når hybridmolekyler mellom TGF- alfa og PE^q produseres som fusjonsproteiner i bakterier ved bruk av rekombinant DNA-teknikker, vil hovedmengden av hybridmolekyler vise dårlig bindingsaktivitet overfor EGF-reseptoren. 1. Pseudomonas exotoksin A kan ifølge US patentskrift 4 545 985 konjugeres kjemisk til et antistoff eller til epidermal vekstfaktor. Slike konjugater kan ifølge dette patent benyttes til å drepe humane tumorceller, imidlertid har disse kjemisk koblede toksiner vist seg å ha uønskede, ikke spesifikke aktivitetsnivåer. 2. Antistoffer kan ifølge US patentskrift 4 664 911 konjugeres til A-kjeden eller B-kjeden av ricin som er et toksin fra planter. Slike konjugater kan ifølge patentskrift 4 664 911 benyttes til å drepe humane tumorceller. 3. Hormoner som melanocyttstimulerende hormon (MSH), kan ifølge US patentskrift 4 675 382 kobles til en del av
difteritoksinproteinet med peptidbindinger. Genene som koder for disse proteiner, kan, ifølge patentskrift 4 675 382, ved hjelp av rekombinant DNA-teknikker kobles sammen for å styre syntesen av et hybrid fusjonsprotein. Dette fusjonsprotein kan bindes til celler som har MSH-reseptorer.
4. Murphy et al., PNAS USA 82:8258-8262, 1986, Genetic construction, expression, and melanoma-selective
cytotoxicity of a diphtheria toxin-related alpha-melanocyte-stimulating hormone fusion protein. Et hybrid fusjonsprotein produsert i bakterier ved hjelp av rekombinant DNA-teknologi, og som består av en del av difteritoksinproteinet koblet til alfa-melanocyttstimulerende hormon, vil ifølge denne publikasjon bindes til og drepe humane melanomceller.
5. Allured et al., PNAS USA 83:1320-1324, 1986, Structure of exotoxin A of Pseudomonas aeruginosa at
3.0 Angstrom. Denne publikasjon beskriver den tredimen-
sjonale struktur av Pseudomonas exotoksin A-proteinet.
6. Hwang et al., Cell 4^:129-136, 1987, Functional Domains of Pseudomonas Exotoxin Identified by Deletion Analysis of the Gene Expressed in E. Coli. Pseudomonas exotoksin A-proteinet kan ifølge denne publikasjon deles inn i tre adskilte, funksjonelle domener ansvarlige for: binding til pattedyrceller, translokasjon av toksinproteinet over lysosomale membraner, og ADP-ribosylering av elongasjonsfaktor 2 inne i pattedyrceller. Videre viser publikasjonen at disse funksjonelle domener svarer til adskilte deler av Pseudomonas exotoksin A-proteinet. 7. Chaudhary et al., PNAS USA 8±: 4538-4542, 1987, Activity of a recombinant fusion protein between transforming growth factor type alpha and Pseudomonas toxin. Hybride fusjonsproteiner dannet mellom PE-40 og transformerende vekstfaktor-alfa og produsert i bakterier ved hjelp av rekombinant DNA-teknikker, vil, ifølge denne publikasjon, bindes til og drepe humane tumorceller med epidermal vekstfaktor-reseptorer. 8. I henhold til europeisk patentsøknad 0 261 671 publisert 30. mars 1988, kan en del av Pseudomonas exotoksin A-proteinet fremstilles som mangler cellebindingsevnen, men som fortsatt besitter translokasjonsaktiviteten og ADP-ribosylering sakt i vi te tene til det intakte Pseudomonas exotoksin A-protein. Den del av Pseudomonas exotoksin A-proteinet som besitter toksinets translokasjonsaktivitet og ADP-ribosyl-eringsaktivitet, kalles Pseudomonas exotoksin-40 eller PE-40. PE-40 består av aminosyrerester 252-613 fra det intakte Pseudomonas exotoksin A-protein som definert i Gray et al., PNAS USA 8_1:2645-2649, 1984. PE-40 kan ifølge foreliggende patentsøknad kobles til transformerende vekstfaktor-alfa slik at et hybrid fusjonsprotein som kan produseres i bakterier ved hjelp av rekombinant DNA-teknikker, blir dannet. 9. Kelley et al., PNAS USA 85:3980-3984, 1988, Interleukin 2-diphtheria toxin fusion protein can abolish cell-mediated immunity in vivo. Et hybrid fusjonsprotein produsert i bakterier ved hjelp av rekombinant DNA-teknologi og som består av en del av difteritoksinproteinet koblet til interleukin 2, vil ifølge denne publikasjon undertrykke cellemediert immunitet i mus. 10. Bailon, Biotechnology, s. 1326-1329, nov. 1988. Purification and Partial Characterization of an Interleukin 2-Pseudomonas Exotoxin Fusion Protein. Hybride fusjonsproteiner dannet mellom PE-40 og interleukin 2 og fremstilt i bakterier ved hjelp av rekombinant DNA-teknikker, vil ifølge denne publikasjon bindes til og drepe humane cellelinjer med interleukin 2-reseptorer. 11. Edwards et al., Mol. Cell. Biol. 9^:2860-2867, 1989, beskriver fremstillingen av modifiserte TGF-alfa -
PE^0hybridmolekyler som har vist seg anvendelige i behandling av blærekreftceller. 12. Heimbrook et al., Proe. Nati. Acad. Sei. USA 8_7:4697-4701, 1990, beskriver evnen in vivo til modifisert TGF-alfa - PE4Qtil signifikant å øke overlevelsen av mus med inntransplanterte, humane tumorceller. Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte for fremstilling av et TGF-a-PE40-hybridprotein med økt celledrepende aktivitet, kjennetegnet ved trinnene a) innhøsting av en tilstrekkelig mengde celler som uttrykker et hybridprotein utvalgt fra TGF-a-PE40Ab, TGF-a-PE40aB og TGF-aPE40ab, hvori "a" og "b" representerer substitu-sjon av cysteinrestene ved hhv. locus A og B med alanin- eller glysinrester; b) utfelling av det uttrykte protein med ammoniumsulfat;
c) oppløsning av det utfelte protein; og
d) rensing av det oppløselige protein ved affinitets-kromatografi ved anvendelse av en metallchelaterende kromatografikolonne, idet hybridproteinet ikke utsettes for urea under fremstillingen.
Fremgangsmåte ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et hybridmolekyl bestående av et modifisert PE40-domene koblet til et TGF-alfa-målsøkende domene. Det modifiserte PE40-domene forbedrer hybridmolekylets reseptorbindings-aktivitet. Erstatning av cysteinrestene i PE40med andre nøytrale aminosyrer, som alanin eller glysin, gir økt binding av hybridmolekylet til reseptorer som gjenkjennes av det mål-søkende domene. Hybridmolekylene fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse bindes mer effektivt til målreseptorene på humane tumorceller enn hybridmolekyler med umodi f i sert PE40, og kan nyttes til å drepe blæretumorceller.
Hybridmolekyler dannet mellom TGF-alfa og PE40, er kjennetegnet ved tre primære testsystemer. Prøvene omfatter: 1 - ADP-ribosylering av elongasjonsfaktor 2 som måler den enzymatiske aktivitet av TGF-alfa - PE4Qsom inhiberer proteinsyntesen i pattedyrceller, 2 - inhibering av binding av radioaktivt merket EGF til EGF-reseptoren på membranvesikler fra A431-celler som måler bindingsaktiviteten av TGF-alfa - PE^q til EGF-reseptoren, og 3 - celleproliferasjon som anslått ved omdanning av 3-[4,5-dimethylthiazol-2-yl]-2,5-difenyltetra-zoliumbromid (MTT) til formazan, som benyttes for å måle overlevelse av tumorceller etter behandling med TGF-alfa - PE^q. Disse prøver ble utført som tidligere beskrevet
(Dominic et al., Infection and Immunity _16: 832-841, 1977,
Cohen et al., J. Biol. Chem. 257:1523-1531, 1982, Riemen et al., Peptides ji:877-885, 1987, Mosmann, J. Immunol. Methods 65:55-63, 1983).
For å danne nye TGF-alfa - PE4Q-hybridmolekyler med forbedrede reseptorbindingsegenskaper ble det først produsert en serie rekombinant DNA-molekyler som kodet for entenTGF-alfa - PE4Q eller endrede versjoner av TGF-alfa-<p>e4q-Utgangsgenet for TGF-alfa - PE4Q-genet var molekylært klonet i en bakter-iell TAC-ekspresjonsvektor, plasmidet pTAC TGF57-PE40, ved å benytte adskilte segmenter av klonet DNA som beskrevet i eksempel 1. DNA-klonen pTAC TGF57-PE40 ble benyttet som utgangs-stoff for konstruksjon av spesifikt endrede utgaver av TGF-alfa - PE4Q-DNA. De spesifikke endringer av pTAC TGF57- PE40-DNA omfatter sete-spesifikke mutasjoner i den kodende sekvens som erstatter to eller fire av cysteinkodonene innen PE4Q-domenet i pTAC TGF57-PE40-DNA med kodoner for andre aminosyrer. De sete-spesifikke mutasjoner i pTAC TGF57-PE40-DNA ble utført ifølge Winter et al., Nature 299:756-758, 1982. Eksempler på mutere pTAC TGF57-PE40-DNA er vist i eksempel 3. Aminosyresekvensen til det hybride protein som pTAC TGF57-PE40-DNA koder for, er vist i figur 3. De fire cysteinrester i PE40-domenet i det opprinnelige TGF-alfa - PE040hybride protein er betegnet rest Cys265, Cys287, Cys372 og Cys<379>(figur 3). Aminosyrerestene i PE40-domenet er nummerert ifølge Gray et al., PNAS USA 81: 2645-2649 (1984). Modifiserte TGF-alfa - PE40-hybridproteiner som dannes fra spesifikt mutert pTAC TGF57-PE40-DNA, inneholder substitusjoner i de to N-terminale PE40-restene [Cys265og Cys<287>] eller de to C-terminale rester [Cys<372>og Cys<379>], eller begge deler [Cys<265>, Cys287, Cys372 og Cys<379>]. En forenklet nomenklatur for å beskrive de modifiserte hybridproteiner produsert fra disse muterte pTAC TGF57-PE40-DNA-er, oppnås ved å betegne aminosyrerestene i de N-terminale posisjoner "A"-lokuset, og restene i de C-terminale posisjoner "B"-lokuset. Når cysteinrester er til stede i de to N-terminale PE40-posisjoner som i det opprinnelige TGF-alfa PE40-hybridmolekyl, betegnes lokuset med stor bokstav (dvs. "A"). Hvis disse cysteiner er erstattet med andre nøytrale aminosyrer som glysin eller alanin, betegnes lokuset med en liten "a". Tilsvarende betegnes det C-terminale lokus med en stor "B" hvis aminosyrerestene i de to C-terminale posisjoner er cysteiner, mens lokuset betegnes med liten "b" hvis cysteinrestene i disse posisjoner er erstattet med andre aminosyrer. Hvis alle fire cysteinrester i PE40-domenet i TGF-alfa - PE40er erstattet med alaniner, blir det modifiserte hybridprotein således betegnet TGF-alfa - PE40ab. Tilsvarende blir det opprinnelige TGF-alfa - PE40-hybridprotein med cysteiner i amino-syrerestposisjoner 265, 287, 372 og 379, betegnet TGF-alfa - PE40AB.
Både TGF-alfa - PE4QAB-hybridproteinet og de modifiserte TGF-alfa - PE4Q-hybridproteiner er produsert i E. coli ved bruk av TAC-ekspresjonsvektorsystemet beskrevet av Linemeyer et al., Bio-Technology 5:960-965, 1987. De rekom binante hybridproteiner som produseres i disse bakterier, høstes og renses ved å lysere bakteriene i guanidinhydroklorid etterfulgt av tilsetning av natriumsulfitt og natriumtetrathionat. Reaksjonsblandingen blir deretter dialysert og urea tilsatt for å bringe utfelte proteiner i løsning. Blandingen sentrifugeres så for å fjerne uløselige proteiner, og de rekombinante, hybride TGF-alfa - PE^-proteiner skilles ved bruk av ionebytterkromatografi fulgt av størrelseseksklusjons-kromatograf i , igjen fulgt av ionebytterkromatografi. De rensede TGF-alfa - PE4Q-hybridproteiner behandles så med reduserende stoffer som beta-mercaptoethanol for å tillate disulfidbindinger å dannes mellom par av cysteinrester innen hybridproteinet. TGF-alfa - PE^-protein av høy renhet oppnås så ved størrelseseksklusjons- og ionebytterkromatografi av de renaturerte hybridproteiner. Detaljene i dette renseskjema er beskrevet i eksempel 4. Den biologiske aktivitet av disse fibrinproteiner etter rensing og renaturering kan bestemmes ved å benytte prøvene for ADP-ribosylering, EGF-reseptor-binding og celleproliferasjon som er beskrevet ovenfor.
Et foretrukket alternativ er å fremstille hybrid-proteinene TGF-alfa - PE4QAB, TGF-alfa - PE4QAb, TGF-alfa -PE„^aB og TGF-alfa - PE.^ab i transformerte bakterier.
40 ^ 40
Bakteriene høstes, cellemassen lyseres og celledebris og uønskede proteiner fjernes, fortrinnsvis ved sentrifugering. Det ønskede hybridprotein utfelles så ved tilsetning av et sulfatsalt, fortrinnsvis (NI^^SO^, til supernatanten. Bunnfallet behandles med sulfitt, renatureres ved tilsetning av et overskudd av (3-mercaptoethanol, konsentreres og separeres ved ionebytterkromatografi og metallchelaterende kromatografi. Spesifikke detaljer beskrives i eksempel 5.
En viktig egenskap ved TGF-alfa-modifisert<p>e4q er dets evne til å bindes til og drepe humane blæretumorceller. Anti-cancerproteinene som beskrives her, kan anvendes for å drepe blærecancerceller og nyttes i denne hensikt i form av en løs-ning eller suspensjon i en fysiologisk akseptabel væske som f.eks. sterilt vann, vann for injeksjon, saltvann eller fortrinnsvis bufret saltvann eller bufret saltvann med et bærer-protein som f.eks. humant serumalbumin, f.eks. fosfatbufret saltvann eller PBS med humant serumalbumin. Løsningen eller suspensjonen inneholder tilnærmet 0,1 mg til 10 mg av anti-cancerhybridproteinet pr. 60 ml av den fysiologisk akseptable væske. Mer foretrukket er et innhold på tilnærmet 0,5 mg til 5 mg pr. 60 ml, og mest foretrukket et innhold på tilnærmet 2 mg til 4 mg pr. 60 ml av den fysiologisk akseptable væske. Blærecancerceller utsettes for en løsning eller suspensjon av de anti-cancerproteiner som er beskrevet her, i en periode av fra mindre enn 1 time, f.eks. 30 minutter, til en periode på flere timer, f.eks. opptil 4 timer, ved romtemperatur. Når det gjelder laboratoriedyr, tilføres løsningen eller suspensjonen ved hjelp av et trans-urethralt kateter.
De følgende eksempler illustrerer foreliggende oppfinnelse. Alle enzymatiske reaksjoner som kreves for mole-kylærbiologiske manipulasjoner, ble, med mindre annet et spesifisert, utført som beskrevet i Maniatis et al. (1982) i: Molecular Cloning: A Laboratory Manual, Cold Spring Harbor Press.
Eksempel 1
Oppbygging av rekombinant DNA-kloner som inneholder
TGF-alfa - PE._-DNA
40
DNA-segmentet for TGF-alfa ble oppbygd ved bruk av
tre sett av syntetiske oligonukleotider i henhold til Defeo-Jones et al., Molecular and Cellular Biology 8: 2999-3007, 1988. Dette syntetiske TGF-alfa-gen ble klonet inn i pUC-19. DNA fra pUC-19-klonen som inneholdt rekombinant, humant TGF-alfa, ble oppsluttet med Sph I og Eco RI. Ved oppslut-ningen ble et 2,8 kb DNA-fragment som inneholdt hele pUC-19
og 5'-delen av TGF-alfa, dannet. 2,8 kb-fragmentet ble renset og isolert ved gelelektroforese. En Eco RI til Sph I-oligonukleotid-kassett ble syntetisert. Denne syntetiske kassett hadde følgende sekvens:
Denne oligonukleotid-kassett er i det følgende kalt 57. Kassett 57 ble "annealed" og ligert til 2,8 kb-fragmentet som inneholdt TGF-alfa, slik at et sirkularisert plasmid ble dannet. Kloner som inneholdt kassetten, ble identifisert ved hybridisering mot radiaktivt merket kassett 57-DNA. Nærvær av humant TGF-alfa ble bekreftet ved DNA-sekvensering. Sekvensering bekreftet også nærvær av et nyinnsatt Fsp I-sete i 3'-enden av TGF-alfa-sekvensen. Dette plasmid, kalt TGF-alfa-57/pUC-19, ble oppsluttet med HinD III og Fsp I, hvorved et 168 bp-fragment som inneholdt TGF-alfa-genet (TGF-alfa-57), ble dannet. pUC-19 ble oppsluttet med HinD III og Eco RI, hvorved et 2,68 kb pUC-19 vektor-DNA ble dannet. PE4Q-DNA ble isolert fra plasmid pVC 8 (Chaudhary et al., PNAS USA 84^4538-4542, 1987). pVC 8 ble oppsluttet med Nde I. En butt ende ble så dannet på dette DNA ved å benytte standard-betingelser for Klenow-reaksjonen (Maniatis et al., supra,
s. 113). Det butt-endede DNA ble så oppsluttet med Eco RI slik at et 1,3 kb Eco RI - Nde I (butt-endet) fragment som inneholdt PE4o, ble dannet. HinD III - Fsp I-fragmentet fra TGF-alfa-57 (168 bp) ble ligert til 2,68 kb-fragmentet fra pUC-19. Etter inkubering over natten ble EcoRI - Nde I-fragmentet fra PE4Q(1,3 kb, butt-endet) tilsatt ligerings-blandingen, og ligeringen ble fortsatt over natten. Liger-ingsproduktet ble så benyttet til transformasjon av JM 109-celler. Kloner som inneholdt TGF-alfa-57 PE4Qi pUC-19, ble identifisert ved hybridisering mot radioaktivt merket TGF-alfa-57 PE4Q-DNA, og DNA fra denne klon ble isolert. TGF-alfa-57 PE4Qble tatt ut av pUC-19-vektoren og overført til et TAC-vektor,system beskrevet av Linemeyer et al., Bio-Technology _5:960-965, 1987). TGF-alfa-57 PE4Qi pUC-19 ble oppsluttet med HinD III og Eco RI slik at et 1,5 kb fragment som inneholdt TGF-alfa-57<p>E4Q, ble dannet. En butt ende ble dannet på dette DNA-fragment ved å benytte standardbeting-elser for Klenow-reaksjonene (Maniatis et al., loe. eit.). TAC-vektoren ble oppsluttet med HinD III og Eco RI. En butt ende ble dannet på det oppsluttede TAC-vektor-DNA ved å benytte standard reaksjonsbetingelser for Klenow-reaksjonen (Maniatis et al., loe. eit.). Butt-endet 2,7 kb vektor ble isolert ved gelelektroforese. Det butt-endede TGF-alfa-57 PE4Q-fragment ble så ligert til den butt-endede TAC-vektor. Plasmidet som ble dannet ved denne ligering, ble benyttet til transformasjon av JM 109-celler. Kloner som inneholdt TGF-alfa-57 PE4Q, ble isolert ved hybridisering som beskrevet
ovenfor og sekvensert. Klonen som inneholdt den ønskede konstruksjon, ble kalt pTAC TGF57-PE40. Plasmidet som ble dannet ved disse manipulasjoner, er avbildet i figur 1. Nukleotidsekvensen til aminosyrekodonene for det TGF-alfa - PE4Q-fusjonsprotein som pTAC TGF-57-PE40-DNA koder for, er gjengitt i figur 2. Aminosyresekvensen kodet for av TGF-57-PE40-genet, er vist i figur 3.
Eksempel 2
Oppbygging av modifiserte utgaver av DNA-kloner som inneholder rekombinant TGF-alfa - PE40:
Erstatning av cystein med alanin
TGF-alfa - PE4QaB:
Klonen pTAC TGF57-PE40 ble oppsluttet med SphI og BåmHI og Sphl-BamHI-fragmentet på 748 bp, og som koder for
de C-terminale 4 aminosyrer av TGF-alfa, 4 linker-aminosyrer og de N-terminale 240 aminosyrer av PE4Q, ble isolert. M13 mpl9 vektor-DNA ble oppsluttet med SphI og BamHI, og vektor-DNA ble isolert. Sphl-BamHI TGF-alfa - PE4Q-fragmentet på 748 bp ble ligert inn i M13 vektor-DNA over natten ved 15°C.
Bakterielle vertsceller ble transformert med denne ligeringsblanding, kandidatkloner ble isolert, og deres plasmid-DNA ble sekvensert for å bekrefte at disse kloner inneholdt det rette, rekombinante DNA., Enkelttrådet DNA ble fremstilt for mutagenese.
Et oligonukleotid (oligo nr. 132) ble syntetisert og anvendt i setedirigert mutagenese for å introdusere et Hpal-sete i TGF-alfa - PE4Q-DNA ved aminosyreposisjon 272 i PE4Q:
Ett resultat av denne setedirigerte mutagenese var forandring av rest nr. 272 i PE4Qfra fenylalanin til leucin. Mutagenesen ble utført i henhold til Winter et al., Nature, 299:756-758, 1982.
En kandidatklon som inneholdt det nydannede Hpal-sete, ble isolert og sekvensert for å bekrefte nærvær av den muterte, genetiske sekvens. Denne klon ble så oppsluttet med SphI og Sali. Et 198 bp-fragment som koder for de C-terminale 5 aminosyrer i TGF-alfa og de N-terminale 61 aminosyrer av PE4Qog som inneholder det nylig introduserte Hpal-sete, ble isolert og subklonet tilbake i det opprinnelige pTAC TGF57-PE40-plasmid i Sphl-Sall-setene. Bakterielle vertsceller ble transformert, en kandidatklon ble isolert, og dens plasmid-DNA ble sekvensert for å forsikre at denne klon inneholdt detønskede, rekombinante DNA. Denne klon ble kalt pTAC TGF57-PE40-132. pTAC TGF57-PE40-132 ble oppsluttet med SphI og Hpal, og et 3,96 kb DNA-fragment ble isolert. En syntetisk oligonukleotid-kassett (oligo nr. 153) som spenner over de C-terminale 5 aminosyrer av TGF-alfa og de N-terminale 32 aminosyrer av PE4Qog inneholdende SphI- og Hpal-kompatible ender, ble syntetisert og ligert til det oppsluttede pTAC TGF57-PE40-132:
Denne oligonukleotid-kassett innførte en forandring
i TGF-alfa - PE4Q-DNA slik at det alaninkodende kodon ved rest 51 ble fjernet og det cysteinkodende kodon ved rest 264 i PE4Qnå kodet for alanin. Dette plasmid-DNA ble kalt pTAC TGF57-PE40-132,153. Bakterielle vertsceller ble transformert med pTAC TGF57-PE40-132,153-DNA. Kandidatkloner ble identifisert ved hybridisering, isolert, og deres plasmid-DNA ble sekvensert for å vise at det inneholdt det ønskede, rekombinante DNA.
pTAC TGF57-PE40-132,153-DNA ble oppsluttet med Hpal
og Sali, og et 3,95 kb stort vektor-DNA ble isolert. En syntetisk oligonukleotid-kassett (oligo nr. 142) som spenner over aminosyrerest 272 til 309 av PE4Qog som inneholder Hpal-og Sall-kompatible ender, ble syntetisert og ligert til det 3,95 kb store pTAC TGF/PE40 132,153-DNA.
Denne oligonukleotid-kassett forandret cystein-kodonet ved rest 287 slik at dette nå kodet for alanin.
Dette muterte plasmid-DNA ble kalt pTAC TGF57-PE40-132,153,142. Bakterielle vertsceller ble transformert med dette plasmid, og kandidatkloner ble identifisert ved hybridisering. Disse kloner ble isolert, og deres plasmid-DNA ble sekvensert for å vise at det inneholdt det ønskede, rekombinante DNA. Plasmidet pTAC TGF57-PE40-132,153,142 koder for TGF-alfa - PE4Q-varianter hvor begge de to N-terminale cysteiner i lokus "A" er erstattet med alaniner. Ifølge den nomenklatur som er beskrevet tidligere, kalles således denne endrede utgave av TGF-alfa - PE4QTGF-alfa - PE4QaB. Aminosyresekvensen som TGF-alfa-PE4QaB-genet koder for, er vist i figur 4.
TGF-alfa - PE4QAb:
Klonen pTAC TGF57-PE40 ble oppsluttet med SphI og BamHI, og det 748 bp store Sphl-BamHI-fragment som koder for de C-terminale 4 aminosyrer av TGF-alfa, 4 linker-aminosyrer og de N-terminale ,240 aminosyrer av PE4Q, ble isolert.
M13 mpl9 vektor-DNA ble oppsluttet med SphI og BamHI, og vektor-DNA ble isolert. Sphl-BamHI-fragmentet på 748 bp fra TGF-alfa - PE4Qble ligert inn i M13 vektor-DNA over natten ved 15°C. Bakterielle vertsceller ble transformert med denne ligeringsblanding, kandidatkloner ble isolert, og deres plasmid-DNA ble sekvensert for å vise at disse kloner inneholdt de ønskede, rekombinante DNA. Enkelttrådet DNA ble fremstilt for mutagenese.
Et oligonukleotid (oligo nr. 133) ble syntetisert og benyttet til setedirigert mutagenese for å innføre et Bstell-sete i TGF-alfa - PE4Q-DNA ved aminosyreposisjon 369 i PE4Q:
Ett resultat av denne mutagenese var at serinresten ved posisjon 369 i PE4Qble erstattet med threonin.
En DNA-klon som inneholdt det nyinnsatte Bstell-sete, ble identifisert, isolert og sekvensert for å vise at den inneholdt det ønskede, rekombinante DNA. Denne klon ble så oppsluttet med restriksjonsenzymene Apal og Sali. Et 120 bp DNA-fragment av innsatt DNA som inneholdt det nyinnsatte Bstell-sete, ble isolert og ligert inn i pTAC TGF57-PE40 som også var blitt oppsluttet med Apal og Sali. Bakterielle vertsceller ble transformert, og en kandidatklon ble isolert og sekvensert for å vise at det ønskede, rekombinante DNA var til stede. Dette nye plasmid-DNA ble kalt pTAC TGF57-PE40-133. Det ble oppsluttet med Bstell og Apal, og et 2,65 kb vektor-DNA-fragment ble isolert.
En Bstell til Apal oligonukleotid-kassett (oligo nr. 155) som omfattet den region av TGF-alfa - PE4Qsom var deletert fra pTAC TGF57-PE40-133-klonen oppsluttet med res-triks jonsenzymene Bstell og Apal, ble syntetisert. Kassetten inneholdt også Bstell- og Apal-kompatible ender.
Denne oligonukleotid-kassett endret cysteinkodonene ved rest 372 og 379 i PE4Qtil alaninkodoner. Oligonukleotid-kassett nr. 155 ble ligert til det 2,65 kb store vektor-DNA-fragment. Bakterielle vertceller ble transformert, og kandidatkloner ble isolert og sekvensert for å vise at det ønskede, rekombinante DNA var til stede. Denne nye DNA-klon ble kalt pTAC TGF57-PE40-133,155. Den koder for TGF-alfa - PE4Q-varianten hvor begge cysteiner ved lokus "B" er erstattet med alaniner. Ifølge den tidligere beskrevne nomenklatur kalles denne modifiserte utgave av TGF-alfa - PE4Qderfor TGF-alfa - PE4QAb. Aminosyresekvensen som TGF-alfa-PE4QAb-genet koder for, er vist i figur 5.
TGF-alfa - PE4Qab:
pTAC-TGF57-PE40-132,153,142-plasmidet som koder for
TGF-alfa - PE4QaB, ble oppsluttet med Sali og Apal, og det resulterende 3,8 kb store vektor-DNA-fragment ble isolert. pTAC TGF57-PE40-133,155-plasmidet som koder for TGF-alfa - PE4QAb, ble også oppsluttet med Sali og Apal,
og det resulterende 140 bp DNA-fragment som inneholdt cystein til alanin-forandringene ved aminosyrerest 372 og 379 i PE40'ble isolert. Disse to DNA-er ble ligert sammen og benyttet til å transformere bakterielle vertsceller. Kandidatkloner ble identifisert ved hybridisering med et radioaktivt merket 140 bp DNA fra pTAC TGF57-PE40-133,155. Plasmid-DNA fra kandidatklonene ble isolert og sekvensert for å vise nærvær av det ønskede, rekombinante DNA. Denne nye DNA-klon ble kalt pTAC TGF57-PE40-132,153,142,133,155. Dette plasmid
koder for en TGF-alfa - PE4Q-variant hvor alle fire cysteiner 1 loki "A" og "B" er erstattet med alaniner. Ifølge den tidligere beskrevne nomenklatur kalles derfor denne modifiserte utgave av TGF-alfa - PE4QTGF-alfa - PE4Qab. Aminosyresekvensen som TGF-alfa-PE4Qab-genet koder for, er vist i figur 6.
Eksempel 3
Fremstilling og isolering av rekombinante TGF-alfa-PE4 Q- fusjonsproteiner:
Produksjon av fusjonsprotein
Transformerte E. coli JM-109-celler ble dyrket i 1-liters rysteflasker i 500 ml LB-medium med 100 mg/ml ampicillin ved 37°C. Etter at absorpsjonen ved 600 nanometer hadde nådd 0,6, ble isopropyl B-D-thio-galactopyranosid tilsatt til en sluttkonsentrasjon på 1 mM. Etter 2 timer ble cellene høstet ved sentrifugering.
S- sulfonering av fusjonsprotein
Cellene ble lysert i 8M guanidinhydroklorid, 50 mM Tris, pH 8,0, 1 mM EDTA ved røring ved romtemperatur i 2 timer. Den lyserte blanding ble justert til 0,4 M natriumsulfitt og 0,1 M natriumtetrathionat ved tilsetning av faste reagenser, og pH ble justert til 9,0 med 1 M NaOH. Reaksjonen fikk fortsette ved romtemperatur i 16 timer.
Forberedelse til kromatografi
Proteinløsningen ble dialysert mot et 10.000 ganger større volum av 1 mM EDTA ved 4°C. Blandingen ble så justert til 6 M urea, 50 mM Tris, pH 8,0, 50 mM NaCl ved romtemperatur og rørt i 2 timer. Uløst materiale ble fjernet ved sentrifugering ved 32.000 x g i 30 minutter.
" PEAE F. F. Sepharose- kromatografi
Den klarnede supernatant fra foregående trinn ble applisert på en 26 x 40 cm "DEAE Fast Flow"-søyle (Pharmacia LKB Biotechnology Inc.) ekvilibrert med 6 M urea, 50 mM Tris, pH 8,0, 50 mM NaCl, ved en strømningshastighet på 1 ml/minutt. Søylen ble vasket med ekvilibreringsbuffer inntil alt ikke-absorbert materiale var fjernet, som vist ved en absorbans på mindre enn 0,1 ved 280 nanometer i ekvilibreringsbufferen som forlot søylen. Det adsorberte fusjonsprotein ble eluert fra søylen med en 1000 ml 50-350 mM NaCl-gradient og så kon-sentrert i en Amicon-konsentreringscelle med røring, utstyrt med en YM-30-membran.
" Sephacryl S- 300"
Det konsentrerte fusjonsprotein (8 ml) ble applisert på en 2,6 x 100 cm "Sephacryl S-300"-søyle (Pharmacia LKB Biotechnology Inc.) ekvilibrert med 6 M urea, 50 mM Tris,
pH 8,0, 50 mM NaCl, ved en strømningshastighet på 0,25 ml/min. Søylen ble eluert med ytterligere ekvilibreringsbuffer, og fraksjoner på 3 ml ble samlet opp. Fraksjoner som inneholdt TGF-alfa - PE4Q-aktivitet, ble slått sammen.
" Q- Sepharose"- kromatografi
De sammenslåtte fraksjoner fra S-300-søylen ble applisert på en 1,6 x 40 cm "Q-Sepharose"-søyle (Pharmacia LKB Biotechnology, Inc.) ekvilibrert med 6 M urea, 50 mM Tris, pH 8,0, 50 mM NaCl, ved en strømningshastighet på
0,7 ml/minutt. Søylen ble vasket med ekvilibreringsbuffer og så eluert med en 600 ml 50-450 mM NaCl-gradient. Fraksjonene som inneholdt TGF-alfa - PE4Q-aktivit€t, ble slått sammen og så dialysert mot 50 mM glycin, pH 9,0, og lagret ved -20°C.
Renaturering
Et uttak av proteinet ble tint og fortynnet til en absorbans ved 280 nanometer på 0,1 i 50 mM glycin, pH 10,5. Beta-mercaptoethanol ble tilsatt i et molart ratio på 4:1 over det teoretiske antall S-sulfonatgrupper til stede i protein-prøven. Reaksjonen fikk fortsette i 16 timer ved 4°C, hvor-etter løsningen ble dialysert mot et 10.000 gangers overskudd av fysiologisk bufret saltvann og lagret ved -20°C.
Eksempel 4
Fremstilling og isolering av rekombinante TGF-alfa - PE4Q-fusjonsproteiner
E. coli stamme JM-109 som inneholdt det ønskede TGF-alfa -PE4Q-plasmid, ble dyrket ved 37°C i komplekst medium (Bauer et al., Biotechnology and Bioengineering 16, 933-41 (1974)) med 100 mg/ml antibiotika. TGF-PE4Q-eks-presjon ble indusert ved tilsetning av 1 mM isopropylthio-galactosid etter at kulturen hadde oppnådd en absorbans ved 600 nm på 2,5. Kulturen ble høstet ved "cross-flow"-filtrer-ing etter en 9 timers induksjonsperiode, og frosset ved -70°C.
Cellemassen ble tint på is i 4 volumer 50 mM natriumfosfat, pH 7,8, og suspensjonen ble passert gjennom 4 lag osteklede og deretter to ganger gjennom en Matin-Gaulin-presse ved 632 kg/cm 2. Den filtrerte suspensjon ble sentrifugert i en "Sorvall GS-3"-rotor ved 9000 rpm (13.000 x g) i 30 minutter for å fjerne cellerester. Mettet ammoniumsulfat-løsning ble tilsatt til supernatanten dråpevis med røring til 20% metning (250 ml/l) ved romtemperatur. Suspensjonen ble rørt ved 4°C i 0,5 - 1 time og så sentrifugert i GS-3-rotoren ved 9000 rpm (13.000 x g) i 20 minutter.
Mettet ammoniumsulfat ble tilsatt supernatanten under røring til en konsentrasjon på 35% (230 ml/l supernatant). Den ammoniumsulfatholdige løsning ble rørt ved 4°C i 0,5 - 1 time og så sentrifugert som over. Bunnfallet ble resuspendert i 50 mM natriumfosfat, 50% NH4S04, pH 7,5, i 1/4 av ut-gangsvolumet, rørt som over og sentrifugert i "Sorvall SA-600" ved 5.000 rpm (3.600 x g) i 15 minutter i polypropylenrør. Supernatantene ble fjernet, og bunnfallene ble resuspendert
i en konsentrasjon på 10 mg protein/ml i 50 mM Tris, 6 M
guanidin-HCl, pH 9,0, ved romtemperatur.
Na2S03 ble tilsatt til en konsentrasjon på 0,4 M, og Na2S4°6 ble tilsatt til en konsentrasjon på 0,1 M. pH ble kontrollert og om nødvendig justert til 9,0 med HC1 eller NaOH. Etter røring over natten ved romtemperatur ble det sulfitolyserte protein dialysert grundig mot 50 mM Gly-Cl,
pH 9,0, ved 4°C.
Proteinet ble så fortynnet til 0,1 mg/ml i 50 mM Gly-Cl, pH 10,5, og et 40-gangers molart overskudd av |3-mercaptoethanol (87 mM |3-Me ved 0,1 mg/ml) ble tilsatt. Blandingen ble rørt ved 4°C i omtrent 15 timer, og det renaturerte protein ble dialysert i omtrent 15 timer ved 4°C mot 20 mM Tris-Cl, 50 mM NaCl, pH 8,0. Proteinet ble så applisert på en "Q-Sepharose"-søyle pre-ekvilibrert med 20 mM Tris-Cl, 50 mM NaCl, pH 8,0, ved 4°C, med tilnærmet 0,3 ml harpiks/mg protein, og eluert med en lineær saltgradient fra 50 mM til 500 mM NaCl i 20 mM Tris-Cl, pH 8,0 (gradient-størrelse = 6-10 søylevolumer).
Søylefraksjonene ble analysert ved måling av absorbans ved 280 nanometer, gelelektroforese og Western-blotting, og slått sammen. En metallchelaterende søyle ble fremstilt ved å behandle chelaterende "Sepharose 4B" med koppersulfat, og med 0,3 til 1 ml harpiks/mg protein. Søylen ble ekvilibrert med 50 mM Tris-acetat, 1 M NaCl, pH 7,0. For å hindre eluer-+2
ing av Cu ble en ny, metallfri søyle med chelaterende
2+
"Sepharose 4B" tilkoblet nedstrøms for den Cu -ladede søyle.
"Q-Sepharose"-preparatet ble fortynnet 1:2 i 50 mM Tris-acetat, 1 M NaCl, pH 7,0, og applisert på den metallchelaterende søyle ved romtemperatur. Søylen ble vasket med ett søylevolum ekvilibreringsbuffer, og proteinet ble eluert med en lineær gradient fra 0 til 70 mM imidazol ved pH 7,0 i ekvilibreringsbufferen (gradientstørrelse 10 til 40 søylevolumer).
Søylefraksjonene ble analysert ved måling av absorbans ved 280 nanometer, gelelektroforese og Western-blotting, og slått sammen.
Eksempel5
8 humane blærecarcinoma-cellelinjer ble erholdt fra American Type Culture Collection (ATCC) som frosne ampuller.
De ble umiddelbart dyrket og passert som monolag-kulturer
i henhold til instruksjonene gitt av ATCC. Etter karakter-isering av veksthastigheten for hver cellelinje ble celler sådd ut i 96-brønners plater i en mengde som ville gi sub-konfluente lag i kontrollbrønnene ved slutten av forsøket. Neste dag ble disse sub-konfluente kulturer som ble dyrket enten i serumfritt MEM-a, RPMI 1640 eller McCoy's 5A-medium, benyttet i et standardsystem for måling av celledreping (Mosmann, J. Immunol. Methods 6_5: 55-63, 1983; Edwards et al., Mol. Cell. Biol. 9: 2860-2867, 1989). Hver cellelinje ble sådd ut i 96-brønners plater med 10.000 levedyktige celler pr. brønn. 24 timer senere ble cellene vasket én gang og plassert i serumfritt medium med forbindelsen som skulle testes.. 48 timer senere ble antall overlevende celler kvantitert ved bruk av et MTT [3-(3,4-dimethylthiazol-2-yl)-2,5-difenyltetrazaliumbromid]-prøvesystem som beskrevet av Mosmann, supra. Aktiviteten av toksinet mot hver cellelinje ble anslått. Resultatene er vist i følgende tabell og sammen-lignet med aktivitet mot A431 (vulva-carcinoma)-celler.
Aktivitet av TGF-alfa-PE40 ab (eks. 5) mot humane blærecarcinoma- cellelinjer
<*>konsentrasjon (picomol/liter) som reduserer
antall overlevende celler etter 48 timer til 50% av antall kontrollceller.
Eksempel&
Sammenligning av flere cancercellelinjer mot TGF-alfa - PE4QAB, TGF-alfa - PE4Qab fra eksempel 4 og TGF- alfa - PE4 Q ab fra eksempel 5

Claims (1)

  1. Fremgangsmåte for fremstilling av et TGF-a-PE40-hybridprotein med økt celledrepende aktivitet,karakterisert vedtrinnene a) innhøsting av en tilstrekkelig mengde celler som uttrykker et hybridprotein utvalgt fra TGF-a-PE40Ab, TGF-a-PE40aB og TGF-aPE40ab, hvori "a" og "b" representerer substitu-sjon av cysteinrestene i hhv. locus A og B med alanin- eller glysinrester; b) utfelling av det uttrykte protein med ammonium-sulf at ; c) oppløsning av det utfelte protein; og d) rensing av det oppløselige protein ved affinitets-kromatografi ved anvendelse av en metallchelaterende kromatografikolonne, idet hybridproteinet ikke utsettes for urea under fremstillingen.
NO912418A 1990-06-21 1991-06-20 FremgangsmÕte for fremstilling av et TGF-<alfa>-PE40-hybridprotein NO303579B1 (no)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US54228190A 1990-06-21 1990-06-21
US66926991A 1991-03-14 1991-03-14

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO912418D0 NO912418D0 (no) 1991-06-20
NO912418L NO912418L (no) 1991-12-23
NO303579B1 true NO303579B1 (no) 1998-08-03

Family

ID=27066985

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO912418A NO303579B1 (no) 1990-06-21 1991-06-20 FremgangsmÕte for fremstilling av et TGF-<alfa>-PE40-hybridprotein

Country Status (15)

Country Link
US (1) US5690928A (no)
EP (2) EP0467536B1 (no)
JP (1) JPH0721000B2 (no)
KR (1) KR920000332A (no)
AT (1) ATE173274T1 (no)
AU (1) AU645094B2 (no)
CA (1) CA2044858A1 (no)
DE (1) DE69130466T2 (no)
DK (1) DK0467536T3 (no)
ES (1) ES2122968T3 (no)
FI (1) FI913058A (no)
IE (1) IE912130A1 (no)
IL (1) IL98528A0 (no)
NO (1) NO303579B1 (no)
PT (1) PT98048B (no)

Families Citing this family (21)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US6207798B1 (en) * 1989-08-03 2001-03-27 Merck & Co., Inc. Modified PE40 toxin fusion proteins
AU665360B2 (en) * 1991-07-05 1996-01-04 Seragen, Inc. Epidermal growth factor receptor targeted molecules for treatment of inflammatory arthritis
EP0665746A4 (en) * 1992-10-07 1996-03-13 Merck & Co Inc FORMULATION WITH CONTROLLED pH FOR THE INSTILLATION OF TGF ALPHA PE 40 INTO THE BLADDER.
AU4679300A (en) * 1999-04-26 2000-11-10 Stem Cell Pharmaceuticals, Inc. Tgf-alpha polypeptides, functional fragments and methods of use therefor
CA2380635A1 (en) * 1999-08-19 2001-02-22 Stem Cell Pharmaceuticals, Inc. Tgf-.alpha. polypeptides, functional fragments and methods of use therefor
US20020193301A1 (en) * 1999-08-19 2002-12-19 Stem Cell Pharmaceuticals, Inc. TGF-alpha polypeptides, functional fragments and methods of use therefor
CU23077A1 (es) * 2000-12-06 2005-08-17 Centro Inmunologia Molecular Composicion vacunal que contiene factor de crecimiento transformante (tgf-alfa). su uso en la terapia de enfermedades malignas
PT2382990E (pt) 2003-04-30 2014-12-29 Univ Zuerich Método para tratamento do cancro usando uma imunotoxina
CN100436481C (zh) * 2003-08-18 2008-11-26 中国医学科学院基础医学研究所 含腺病毒E4orf4蛋白的靶向性抗肿瘤融合蛋白
GB0321344D0 (en) 2003-09-11 2003-10-15 Health Prot Agency Re-targeted toxin conjugates
US8735394B2 (en) 2005-02-18 2014-05-27 Abraxis Bioscience, Llc Combinations and modes of administration of therapeutic agents and combination therapy
US20070166388A1 (en) 2005-02-18 2007-07-19 Desai Neil P Combinations and modes of administration of therapeutic agents and combination therapy
KR20140016402A (ko) * 2005-02-18 2014-02-07 아브락시스 바이오사이언스, 엘엘씨 치료제의 조합 및 투여 방식, 및 조합 요법
DK2117520T3 (en) 2006-12-14 2019-01-07 Abraxis Bioscience Llc BREAST CANCER THERAPY BASED ON HORMON RECEPTOR STATUS WITH NANOPARTICLES INCLUDING TAXAN
CA2793974A1 (en) 2010-03-29 2011-10-06 Abraxis Bioscience, Llc Methods of treating cancer
KR20130028727A (ko) 2010-03-29 2013-03-19 아브락시스 바이오사이언스, 엘엘씨 치료제의 약물 전달 및 유효성 향상 방법
KR20180049180A (ko) 2010-06-04 2018-05-10 아브락시스 바이오사이언스, 엘엘씨 췌장암의 치료 방법
MX2016004239A (es) 2013-10-02 2016-11-14 Viventia Bio Inc Anticuerpos anti-epcam y métodos de uso.
ITUD20130127A1 (it) * 2013-10-04 2015-04-05 Danieli Off Mecc Impianto siderurgico per la produzione di prodotti metallici lunghi e relativo metodo di produzione
EP3268041A4 (en) 2015-03-12 2018-09-05 Viventia Bio Inc. Dosing strategies for targeting epcam positive bladder cancer
JP6824183B2 (ja) 2015-03-12 2021-02-03 セセン バイオ,インコーポレイテッド Epcam陽性膀胱癌の処置方法

Family Cites Families (11)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
ES522315A0 (es) * 1982-05-12 1984-08-16 Harvard College Un procedimiento para obtener una proteina hibrida.
IE56026B1 (en) * 1982-10-19 1991-03-27 Cetus Corp Cysteine-depleted muteins of biologically active proteins
US4518584A (en) * 1983-04-15 1985-05-21 Cetus Corporation Human recombinant interleukin-2 muteins
US4664911A (en) * 1983-06-21 1987-05-12 Board Of Regents, University Of Texas System Immunotoxin conjugates employing toxin B chain moieties
US4545985A (en) * 1984-01-26 1985-10-08 The United States Of America As Represented By The Secretary, Dept. Of Health And Human Services Pseudomonas exotoxin conjugate immunotoxins
EP0154434B1 (en) * 1984-02-17 1993-01-27 Genentech, Inc. Human transforming growth factor and precursor or fragment thereof, cells, dna, vectors and methods for their production, compositions and products containing them, and related antibodies and diagnostic methods
US4785079A (en) * 1984-11-09 1988-11-15 The Salk Institute For Biological Studies Isolation of fibroblast growth factor
IN165717B (no) * 1986-08-07 1989-12-23 Battelle Memorial Institute
US4892827A (en) * 1986-09-24 1990-01-09 The United States Of America As Represented By The Department Of Health And Human Services Recombinant pseudomonas exotoxins: construction of an active immunotoxin with low side effects
EP0383599B1 (en) * 1989-02-17 1996-02-07 Merck & Co. Inc. Protein anti-cancer agent
NZ232900A (en) * 1989-03-22 1993-08-26 Merck & Co Inc Pseudomonas exotoxin a, pe 40 domain derivatives

Also Published As

Publication number Publication date
DK0467536T3 (da) 1999-07-26
US5690928A (en) 1997-11-25
ES2122968T3 (es) 1999-01-01
PT98048B (pt) 1998-11-30
KR920000332A (ko) 1992-01-29
EP0467536A3 (en) 1992-09-16
IE912130A1 (en) 1992-01-01
EP0467536A2 (en) 1992-01-22
NO912418L (no) 1991-12-23
CA2044858A1 (en) 1991-12-22
AU7918991A (en) 1992-01-02
DE69130466T2 (de) 1999-06-02
ATE173274T1 (de) 1998-11-15
DE69130466D1 (de) 1998-12-17
FI913058A0 (fi) 1991-06-20
PT98048A (pt) 1992-04-30
EP0467536B1 (en) 1998-11-11
JPH0721000B2 (ja) 1995-03-08
EP0868920A2 (en) 1998-10-07
EP0868920A3 (en) 1999-02-10
FI913058A (fi) 1991-12-22
NO912418D0 (no) 1991-06-20
IL98528A0 (en) 1992-07-15
JPH0592999A (ja) 1993-04-16
AU645094B2 (en) 1994-01-06

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO303579B1 (no) FremgangsmÕte for fremstilling av et TGF-&lt;alfa&gt;-PE40-hybridprotein
JP3553933B2 (ja) 高められた活性を有する組換シュードモナス外毒素
US5696237A (en) Recombinant antibody-toxin fusion protein
US5863745A (en) Recombinant antibody-toxin fusion protein
AU656352B2 (en) Recombinant immunotoxin composed of a single chain antibody reacting with the human transferrin receptor and diphtheria toxin
NO176575B (no) Sammensmeltet gen, kloningsvektor, samt anvendelse av kloningsvektoren
CN109517073A (zh) 一种靶向治疗肿瘤的融合肽及其应用
Edwards et al. Epidermal growth factor receptor binding is affected by structural determinants in the toxin domain of transforming growth factor-alpha-Pseudomonas exotoxin fusion proteins
WO1990012592A1 (en) Recombinant antibody-toxin fusion protein
JP3512795B2 (ja) 組換免疫毒素
NO300595B1 (no) Fremgangsmåte for fremstilling av et hybridprotein som omfatter et PE40-domene, samt plasmid for anvendelse ved ekspresjon av hybridproteinet
CA2071946A1 (en) Toxin for construction of immunotoxins
US5621078A (en) Modified pseudomonas exotoxin PE40
FitzGerald et al. Generation of chimeric toxins
CA2012732C (en) Production of modified pe40
NZ238583A (en) Targetted cytotoxic anticancer conjugates and
US6207798B1 (en) Modified PE40 toxin fusion proteins
Riemen et al. Modified pseudomonas exotoxin PE 40

Legal Events

Date Code Title Description
MM1K Lapsed by not paying the annual fees

Free format text: LAPSED IN DECEMBER 2003