NO177797B - Byggesett for en bro - Google Patents

Abstract

Et byggesett for en bro for militært bruk av flerspenntypen bestående av flere broelementer (1) med kjrebaner (10, 11) og med koblingsinnretninger (15, 16) for sammenkobling av flere broelementer i rekke, og av flere rampeseksjoner (2, 3) for på-og avkjøring på hhv. fra broen. Det kjennetegnende ved byggesettet er at det består av en kranvogn (4) for lfting av et broelement i stilling for sammenkobling med en annen låseinnretning for samvirke med koblingsinnretningene (15, 16) ved sammenkobling av to broelementer med hverandre, støttebehpar (120, 121) for under-stttelse av sammenkoblede broelementer, og at hele byggesettet kan opptas på konvensjonelle lastebiler. Oppfinnelsen angår også selve broelementet, kranvognen, låseinnretningen og stttebenparene.

Description

Oppfinnelsen angår et byggesett for en bro, fortrinnsvis for militært bruk av flerspenntypen.

Til en militærbro kan det stilles mange forskjellige krav. Broen skal kunne reises hurtig under feltmessige forhold ved anvendelse av et minimalt antall montører. Byggesettet for broen skal lett kunne transporteres til stedet for broreisningen.

Disse krav har bl.a. ført til at dagens militærbroer fremstilles av fagverkskonstruksjoner av aluminiums-bjelker, som er lett å transportere og lett å bære av mannskap. Slike aluminiumskonstruksjoner har imidlertid en tendens til

å bli særlig omfattende som følge av de krav som stilles til den ferdige broens bæreevne. På grunn av dette blir en militærbro fremstilt på denne måten dyr å fremstille.

De tyske patentskrifter 2540267 og 2812531 be-skriver sammenleggbare bjelker som er beregnet for å kunne anvendes ved bygging av militærbroer. Hver bjelke består av plater som kobles sammen med hverandre ved hjelp av svalehale-koblinger anordnet i platene. To bjelker fremstilt på denne måten anbringes ved siden av hverandre og forbindes ved hjelp av tverrstivere for å danne et broelement. Flere broelementer sammenkobles i en rekke med hverandre av bolter som strekker seg mellom klosser som er anordnet på sideveggene av hver bjelke.

Ulempen med disse kjente konstruksjoner er at det tar lang tid og medgår mange mann til å montere bjelkene, deretter å montere bjelkene for dannelse av broelementer og deretter å montere sammen broelementene i en rekke for å danne en bro.

Det britiske patentskrift 2038391 viser et eksempel på en militærbro som bare består av ett spenn og som bæres av et spesialkjøretøy. Anvendelse av slike spesialkjøretøy for transport av en militærbro innebærer den ulempe at kjøretøyet bare kan anvendes for transport av militærbroen.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et byggesett for en bro som kan transporteres med konvensjonelle lastebiler.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe et broelement av fagverkkonstruksjon som inngår i byggesettet, hvor hvert broelement er fremstilt av stål og har stor bæreevne slik at flere broelementer kan sammenkobles i en lang rekke for dannelse av en frittbærende konstruksjon.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe et brobyggesett hvor en spesialkonstruert skyttel kan kjøre frem og tilbake nedenfor broen under byggingen for å hente nye broelementer og kjøre ut disse til den ytre enden av broen.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe et brobyggesett hvor skyttelen eller alternativt en vogn er forsynt med en konvensjonell hydraulikkran for å løfte et uttransportert broelement i stilling for sammenkobling med broens ytterste ende.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe et brobyggesett hvor broelementene sammenkobles i en rekke med hverandre under anvendelse av en låsestang som strekker seg på tvers over broen.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe et brobyggesett som omfatter flere støttebenpar for under-støttelse av broen i jevne avstander langs dens lengde.

Disse og andre formål oppnås med et byggesett for en

bro som angitt i ingressen i krav 1, og som har de karakteristiske trekk som angitt i den kjennetegnende del av kravet. Andre karakteristiske trekk ved oppfinnelsen er angitt i kravene 2 - 28.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningene, der fig. 1 er et perspektivriss av byggesettet ifølge oppfinnelsen, fig. 2 er et perspektivriss av en bro under bygging, fig. 3 er et sideriss av et broelement ifølge oppfinnelsen, fig. 4 er et planriss etter linjen IV-IV

av broelementet på fig. 3, fig. 5 er et lengdeseksjonsriss etter linjen V-V på fig. 3, fig. 6 er et tverrsnittsriss etter linjen VI-VI av broelementet på fig. 4, fig. 7 er et seksjons-riss, lignende det på fig. 4, som viser en første type av koblingsinnretningen for sammenkobling av to broelementer med hverandre, fig. 8 er et sideriss i større målestokk av et koblingsøre av en første type, fig. 9 er et sideriss etter linjen IX-IX på fig. 7 i større målestokk av et koblingsøre av en andre type, fig. 10 er et sideriss delvis i snitt av en

andre type av koblingsinnretninger for sammenkobling av to broelementer med hverandre, fig. 11 er et frontriss delvis i snitt av koblingsinnretningen på fig. 10, fig. 12 er et frontriss av en skyttel opptatt i byggesettet ifølge oppfinnelsen, fig. 13

er et perspektivriss av et støttebenpar opptatt i byggesettet ifølge oppfinnelsen, fig. 14 er et skjematisk blokkdiagram av et hydraulisk system opptatt i hvert støtteben av støtteben-paret på fig. 13, fig. 15 er et sideriss, delvis i snitt, av et støtteben med øvre og nedre sperreanordninger, fig. 16 er et tverrsnittsriss i større målestokk av den øvre sperreanordning, og fig. 17 er et snittriss etter linjen XVII-XVII av den øvre sperreanordningen på fig. 16.

Fig. 1 viser brobyggesettet ifølge oppfinnelsen. Byggesettet omfatter flere broelementer 1, to rampeseksjoner 2 av en første type samt to rampeseksjoner 3 av en andre type. Videre er det en kranvogn 4 med en hydraulisk løftearm 5. Brobyggesettet omfatter også støttebenpar 6 samt, dersom det skal bygges meget lange broer, en skyttel 7 vist på fig. 12. Bygge-settets forskjellige deler transporteres på konvensjonelle lastebiler 8 forsynt med tilhengere 9. Passende er minst én lastebil forsynt med en hydraulisk løftekran som vist på den nedre lastebil på fig. 1.

For nedløfting av materialene fra lastebilene kan det også anvendes en konvensjonell traktor forsynt med en løfte-gaffel som vist på fig. 2.

Som vist på fig. 1 har hvert broelement 1 og rampe-seks jonen 2, 3 to parallelle kjørebaner 10, 11. Broelementene 1 og rampeseksjonene 2, 3 er fagverkskonstruksjoner som omfatter en første seksjon 12 som bærer den ene kjørebane 10, en andre seksjon 13 som bærer den andre kjørebane 11, samt en tredje seksjon 14 som forbinder de første og andre seksjoner med hverandre.

Broelementene 1 og rampeseksjonene 2, 3 er forsynt med koplingsinnretninger som tillater sammenkopling av broelementene med hverandre hhv. med rampeseksjonene. Disse koplingsinnretninger tillater også at en rampeseksjon av den første typen kan koples sammen med en rampeseksjon av den andre typen. Koplingsinnretningene vises skjematisk ved henvisningstallene

15 og 16 på fig. 1. Koplingsinnretningene forefinnes i hver

ende av broelementene 1 og rampeseksjonene 2 mens de bare fore-kommer i den ene ende av rampeseksjonene 3. Fig. 2 viser arbeidsforløpet ved reising av en flerspennbro. Flere broelementer 1 er koplet sammen i en lang rekke. Det ytterste broelement har henvisningstall 20, det innerste 21. Kranvognen 4 har løftet opp et broelement 22 et stykke over kjørebanene 10, 11 og holder på å transportere ut det oppløftede broelement 22 frem mot det ytterste broelementet 20. I mellomtiden har traktoren eller lastebilens løftekran løftet opp et nytt broelement 23 på det innerste broelementet 21. Når kranvognen 4 har kjørt ut på broelementet 20 senker den ned broelementet 22 på det ytterste broelementet 20 og rygger et stykke bakover slik at løftearmen 5 frilegges og kan løfte broelementet 22 et stykke oppover. Kranvognen 4 kjører deretter fremover et stykke og senker ned broelementet 22,

slik at dets koplingsinnretning kan tilsluttes til koplingsinnretningene på broelementet 20. Koplingsinnretningene låses deretter og broelementet 22 bæres på frittbærende måte. På denne måten kan flere broelementer kobles frittbærende til hverandre før et støttebenpar 6 må monteres for understøttelse av broen. Avstanden mellom to slike støtteben 6 nevnes et spenn. Lengden av et spenn avhenger bl.a. av broens belastning, og kan variere.

Et broelement 1 skal beskrives nærmere i forbindelse med fig. 3-5. Den første seksjon 12 er identisk med den andre seksjon 13 og derfor skal bare den første seksjon 12 beskrives nærmere. Den første seksjonen har to parallelle nedre langsgående underbjelker 30, 31 anordnet i kort avstand fra hverandre i et første plan. Underbjelkenes indre flater som vender mot hverandre er fastsveiset ved den nedre ende av stivere 32 som i broelementets tverrsnitt løper vertikalt, og i broelementets lengdesnitt løper diagonalt mellom underbjelkene og en midtbjelke 33 anordnet ovenfor disse som det skal beskrives nærmere nedenfor.

Denne mitbjelke bæres således av stiverne 32.

I et plan som ligger ovenfor det første planet, er det en triplett øvre bjelke som består av to ytterbjelker 34,

35 og den nevnte midtbjelke 33. Triplettens øvre bjelker 33, 34, 35 er anordnet parallelt med hverandre med en innbyrdes avstand som er større enn avstanden mellom de parallelle underbjelkene 30, 31. På den øvre flaten av overbjelkene 33, 34, 35 er kjørebanen 10, som omfatter en bunnplate og en sidekant 36. Ytterbjelkene 34, 35 bæres av par av ytterstivere 37, 38. Ytterstivere 37 strekker seg fra underbjelken 30 til ytterbjelken 34 mens ytterstiveren 38 strekker seg fra underbjelken 31 til ytterbjelken 35. Sett i tverrsnitt av broelementet og med de retninger som er vist på fig. 6 danner ytterstiverne 37, 38 en V-form, og sett i broelementets lengdesnitt står ytterstiverne 37, 38 vertikalt som vist på fig. 3.

Mellom de første og andre seksjoner 12, 13 er den tredje seksjon 14 som omfatter flere tverrbjelker anordnet i jevn avstand langs broelementets lengde. Disse tverrbjelker 39 strekker seg tverrgående i forhold til broens lengderetning mellom de første og andre seksjonenes 12, 13 nærliggende ytterbjelker 35, og er sveiset til disse og til avstiverplater 40.

Sett ovenfra i planriss og med de retninger som er vist på figur 4 ligger ytterstiverne 37, 38 på linje med en tverrbjelke 39. En avstiverplate 40 løper mellom det øvre parti av ytterstiveren 38 og tverrbjelken 39. Som vist på

fig. 4 og 6 er det anordnet avstiverplater 41 mellom innsiden av ytterstiverne 37 og 38 i deres øvre parti. Disse avstiverplater 41 er oventil sveiset til overbjelkene 33, 34, 35 på den måte som er vist på fig. 6. Hele fagverkskonstruksjonen er helsveiset og omfatter bjelker av stålplater.

Ifølge en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er hvert broelement ca. 8 m langt, 4 m bredt og ca. 1,5 m høyt. Hver kjørebane har en bredde på ca. 1,8 m.

Som det fremgår av fig. 6 og også til en viss grad av fig. 1 dannes det mellom de første, andre og tredje sek-sjonene et langsgående rom, antydet med stiplede linjer 42 på fig. 6, som i tverrsnitt har form som en omvendt V med avstumpet spiss. Dette rom er, sett i broelementets lengderetning, fritt for hindringer og tillater at kranvognene 4 eller skyttelen 7 kan kjøre inn under broelementet på den måte som er vist på fig. 12 for å løfte opp dette og transportere det.

I broelementet vist på fig. 3-6 ligger overbjelkene 33, 34, 35 i et plan som er parallelt med planet som underbjelkene 30, 31 ligger i. I rampeseksjonen 3 av den andre

typen heller overbjelkenes plan i forhold til underbjelkenes.

I rampeseksjonen 2 av den første typen ligger overbjelkene i et felles plan mens underbjelkene 30, 31 er avbøyd på den viste måte for å ligge i to forskjellige plan som er parallelle med hverandre, som også er parallelle med overbjelkenes plan. Det kan ses at rampeseksjonene 2 og 3 kommer til anvendelse ved broens 2 ytterender for å tjene som påkjørings- hhv. avkjøringsramper.

Koplingsinnretningene for sammensetting av to broelementer med hverandre er av en første type 15 og en andre type 16. Koplingsinnretningene av den første typen 15 er anordnet ved tilsvarende endeflate av overbjelkene 33, 34, 35 mens koblingsinnretningene 16 av den andre type er anordnet ved endeflatene av underbjelkene 30, 31. Koplingsinnretningene av den første type 15 er av hunn- og hanntypen, og koplingsinnretningen av den andre typen 16 er også av hunn- og hanntypen. Koplingsinnretningene 15, 16 av hunntypen sitter i én og samme ende av broelementet, og koplingsinnretningene 15, 16 av hanntypen sitter i den motsatte ende av broelementet.

På denne måten får broelementet en hannside hhv. en hunnside hvilket fremgår av fig. 3 hhv. 4.

Koplingsinnretningene av den første type 15 omfatter utstående koplingsører mens koplingsinnretningen av den andre type 16 omfatter koplingstunger. Koplingsinnretningene på hannsiden av et broelement er anordnet for å passe i koplingsinnretningene på hunnsiden av et annet broelement.

Av fig. 3, 4 og 8 fremgår det at hver koplingsinnretning av den første type på broelementets hannside omfatter et koplingsøre 5 0 anordnet i samme høyde som den ene sideflate av ytterbjelken 34, og et andre koplingsøre 51 anordnet i samme høyde som motstående sideflate av samme ytterbjelke. På tilsvarende måte forefinnes par av slike koplings-ører 50, 51 på triplettens gjenstående midtbjelke 33 hhv. ytterbjelke 35. På broelementets hunnside er det flere kop-lingsører 52, 53, 54, 55 av hunntypen. Koplingsørene 52, 53 danner et par som er beregnet til å oppta koplingsøret 50 av hanntypen derimellom, mens koplingsørene 54, 55 danner et annet par som er beregnet for å motta koplingsøret 51 derimellom. På tilsvarende måte er det hver og en av triplettens gjenværende overbjelker kvartetter av koplingsørene 52 - 55 av hunntypen. Koplingsørene 52, 53 er anordnet forskjøvet i forhold til ytterbjelkens 34 sideflater, mens koplingsørene 54, 55 på samme måte er anordnet forskjøvet i forhold til den motstående sideflate av ytterbjelken 34.

Alle koplingsørene 50 - 55 er utført av platestykker som er sveiset mot sideflatene av overbjelkene. Koplingsørene 50, 51 av hanntypen har en gjennomgående åpning 60 som vist på fig. 8, mens koplingsørene av hunntypen for-uten en tilsvarende gjennomgående åpning 60 har en gjennomgående åpning 61 og en langsgående tredje åpning 6 2 som går gjennom platen og forbinder åpningene 60 og 61 med hverandre. Koplingsørene 52, 53 på hunnsiden har dessuten en styrering som omgir åpningen 60 og som har en aksialt forløpende sliss 64.

Som forberedelse til sammenkopling av to broelementer med hverandre innsettes en låsestang 70, vist på fig.

7, inn gjennom åpningene 61 på koplingsørene av hunntypen. Låsestangen har flere medbringere 71, 72 som er fastsveiset til låsestangen 70 slik at de rager ut radielt fra denne med samme vinkelstilling, dvs. medbringerne 71, 72 ligger på linje med hverandre. I enden av hver medbringer 71, 72 er det montert en låsetapp 73. Det hele er anordnet slik at låsetappen 73 rager inn i styreringen 63 samt gjennom godstykkelsen av koplingsøret 52 hhv. 54. På denne måte kommer endeflaten av låsetappen 73 til å ligge i samme høyde som en endeveggflate 74 på koplingsøret 52. Låsetappen 73 på medbringeren 72 har også sin endeflate i samme høyde som tilsvarende endeveggflate 74 på koplingsøret 54 samtidig som ryggpartiet av medbringeren 72 ligger innenfor åpningene 60, 61 og 6 2 på koplingsøret 53. Medbringerne 71 er platestykker hvis metalltykkelse tilsvarer bredden av den langsgående åpning 62.

Som forberedelse til sammenkopling av to broelementer med hverandre føres låsestangen 70 inn gjennom åpningene 61 i koplingsørene av .hunntypen, slik at medbringerne 71, 7 2 og låsetappene 73 kommer til å passere gjennom åpningene 62 hhv. 60. Låsestangens 70 stilling justeres deretter til den inntar stillingen vist på fig. 7. Når koplingsørene 50, 51

av hanntypen på et annet broelement deretter innsettes mellom

koplingsørene av hunntypen og justeres slik at åpningene 60

på koplingsørene 50, 51 ligger på linje med åpningene 60 på koplingsørene 52 - 55, kan broelementene låses til hverandre. Dette skjer ved å skyve låsestangen 70 i retningen av pilen 75 vist på fig. 7 slik at låsetappene går helt gjennom åpningene 60 i koplingsørene 50, 51 og dessuten rager et stykke inn i materialet i koplingsørene 53 hhv. 55. På denne måte tilveie-bringes en stabil forbindelse av broelementene.

Med to broelementer sammenkoplet på denne måte kan det ytterste broelementet svinges rundt låsetappenes 73 senter-linje 7 6 til en stilling hvor koplingsinnretningene 16 av den andre typen på det ytterste broelementets hannside svinger inn i koplingsinnretningene 16 av den andre typen på det stasjonære broelementets hunnside.

Koplingsinnretningene 16 av den andre typen er av en konstruksjon som minner om en konvensjonell hullemaskin for papir. Hannsiden (fig. 3) består av en koplingstunge 80 forsynt med flere gjennomgående åpninger 81, i det viste eksem-plet fire åpninger 81 (fig. 5). Koplingstungen 80 er sveiset til underbjelkene 30, 31 ved hjelp av monteringsplater 82, 83 fastsveiset på underbjelkenes over- hhv. underflater.

På en lignende måte er to koplingstunger 84, 85 (fig. 3) anordnet over hverandre på broelementets hunnside. Også disse koplingstunger 84, 85 har en rekke av åpninger 82 (fig. 5), i det viste eksempel fire slike åpninger, som er beliggende vertikalt over hverandre i de to koplingstunger 84, 85. Også disse koplingstunger 84, 85 består av plateelemen-ter fastsveiset på oversiden hhv. undersiden av underbjelkene 30, 31. Høyden av rommet mellom koplingstungene 84, 85 tilsvarer høyden av koplingstungen 80. Den øvre koplingstungen 84 har flere låsetapper 87 (fig. 10 og 11) og en holder 88 for å holde låsetappene i vertikal stilling. Holderen 8 8 har form som et hus med en øvre vegg 89, endevegger, sidevegger og en langsgående styreplate 90 forsynt med styreåpninger 91 anordnet vertikalt ovenfor åpningene 81.

Hver låsetapp 87 samvirker med et manøvrerings-aggregat 92 som er montert på den øvre vegg 89. Manøvrerings-aggregatet 92 kan fortrinnsvis være et hydraulisk sylinder-aggregat med en stempelstang 93 som er festet til låsetappen 87. Låsetappene 87 kan føres mellom en Øvre, åpen stilling vist med heltrukne linjer på fig. 11, og en nedre låst stilling hvor låsetappene går igjennom åpningene 81 på koplingstungen 80 av hanntypen og også åpningene 8 2 på den nedre koplingstungen 85.

Ved låsetappens 87 kopling til stempelstangen 93

er det en stav 94 som går gjennom den øvre vegg 8 9 og som følger låsetappens bevegelse. Staven tjener på denne måte som en visuell indikering på at låsetappen virkelig har inntatt den nedre låste stilling. En slik stav 94 finnes på hver låsetapp 87.

Fig. 12 er et tverrsnittsriss av en bom 100 som tjener som skyttel 7 med et langstrakt chassis 102. På chassisets 102 sider er det festet flere hjul 103 som er beregnet for å rulle på kjørebanene 10 hhv. 11. På chassiset er det en drivmotor 104, fortrinnsvis en forbrenningsmotor, som via hydrauliske motorer 105 driver vognens hjul 103. Som det fremgår av fig. 12 har vognen i tverrsnitt så lav profil at vognen kan kjøres inn under det langstrakte rommet 4 2 dannet mellom broelementets første og andre seksjoner 12, 13. Vognen som hittil er beskrevet kan nå forsynes med tilleggsinnret-ninger avhengig av om vognen skal anvendes som en skyttel eller kranvogn.

Når vognen skal anvendes som kranvogn monteres den hydrauliske løftearmen 5 på vognens 100 ene ende (vist på

fig. 1 og 2). Løftearmen 5 har to ender hvor den ene er svingbart festet til vognen eller dens chassis slik at den andre armen kan svinges i et vertikalplan. Løftearmens andre ende er forsynt med et løfteverktøy 110 (fig. 2) som har form som en ramme som er svingbart lagret til løftearmens nevnte andre ende. Et stempelsylinderaggregat 111 tillater at løfteverk-tøyet 110 kan svinge i forhold til løftearmen 5. For å hindre at kranvognen tipper ved løfting av et broelement, er vognen 100 på sin underside forsynt med tippforhindrende innretnin-

ger i form av to L-formede meier 114 (fig. 12), som rager ut nedover og er vendt fra hverandre. Det nedre avsnittet av hver meie kommer på denne måten til å løpe under horisontalt løpende plater 115, 116 som danner indre kjørebanebegrens-ninger og rager ut et stykke utenfor selve kjørebanen på broelementet. Hver kjørebane har også en ytre kjørebanebegrens-

ning 118, 119. Det vil være klart at det nedre avsnitt av hver meie kan være forsynt med ikke drevne ruller som ruller mot undersiden av de indre kjørebanebegrensningene for derved å danne en tipphindrende innretning.

Når det skal bygges lange broer er det passende å bruke en separat skyttel i tillegg til en separat kranvogn. I dette tilfelle kjører skyttelen frem og tilbake på broen for å transportere frem nye broelementer fra stranden til broens fremre ende. Skyttelen er fremstilt av en vogn 100 med et chassis 102, hjul 103, en drivmotor 104 og hydrauliske motorer 105. Fire løfteaggregater, av hvilke bare aggregatene 112 og 113 er vist på fig. 12, er anordnet i hvert sitt hjørne av vognens chassis 102. Løfteaggregatene 112, 113 omfatter hydrauliske sylindre anordnet slik at de ved sin aktivering løfter en broseksjon i to tverrbjelker. Disse to tverrbjelker kan fortrinnsvis være beliggende med like stor avstand fra midten av et broelement slik at dette løftes balansert. Etter at løfteaggregatene er aktivert og broelementet 24 løftes opp til stillingen vist på fig. 12 kjører skyttelen frem med broelementet og leverer dette straks bak kranvognen i broens fremre ende. Løfteaggregatene 112, 113 returnerer fra sine utstrakte stillinger slik at broelementet kan senkes ned på det fremre broelementet 20. Skyttelen går deretter tilbake til broens langende for å hente et nytt broelement.

Kranvognen senker nå sin løftearm og rygger inn under det fremløftede broelementet helt til den fremre ende av løftearmen er ført gjennom og forbi dette fremløftede broelement. Når løftearmen er helt frigjort reises den vertikalt oppover og løfteverktøyet 110 kobles fast til den tredje seksjon. Løftearmen heves så litt og kranvognen kjører frem til broseksjonen henger ut over den fremste ende av den fremste broseksjon 20, hvoretter løftearmen 1 senkes og koplingsinnretningene 50, 51, 8 0 på broelementets hannside koples sammen med koplingsinnretninge 52 - 55, 85 på det stasjonære broelementets hunnside.

Dersom det bare skal monteres en kort bro kan man klare seg uten skyttel og kranvognen forsynes med fire løfte-aggregater tilsvarende løfteaggregatene 112, 113. Kranvognen tjener da også som skyttel.

Som det fremgår av fig. 12 har kranvognen hhv. skyttelen sitteplasser langs begge langsidene. Disse sitteplasser er beregnet for montørene. På denne måten kan disse følge med kranvognen hhv. skyttelen sittende og er ikke i veien for transporterte hhv. oppløftede broelementer. Sitteplassene tjener således som en personbeskyttelse.

fig. 13 er et perspektivriss av et støttebenpar beregnet for understøttelse av flere broelementer sammenkoblet med hverandre. Hvert benpar omfatter to ben 120 hhv. 121. Hvert ben består av et ytre sylindrisk rør 122 og et indre sylindrisk rør 123 som passer teleskopisk inn i det ytre rør. En tverrgående bjelke 124 forbinder bena 120, 121 med hverandre. På denne tverrgående bjelke 124 hviler underbjelkene i broelementets første og andre seksjoner. Den tverrgående bjelke 124 er forsynt med to koblingsører 125, 126 som løfte-verktøyet 110 griper inn i når et støttebenpar skal løftes på plass. Oventil på hvert ben 120, 121 er det en tilleggsenhet 130 med et hydraulisk system for uttrekking (ekspandering) og inntrekking (retraktering) av det indre sylindriske rør 123. Som vist på fig. 14 omfatter det hydrauliske systemet en hydraulisk sylinder 131 med et stempel 132 og en stempelstang 133. Stempelstangens 133 nedre ende kan forbindes med det indre sylindriske rør 123 ved hjelp av en nedre sperreanordning 134 vist på fig. 15. Når stempelstangen 133 er utstrakt fra det indre sylindriske rør 123 til den ønskede lengde ved at den kommer til anlegg mot en anslagsplate 160 fast montert inne i det indre rør, festes det indre sylindriske røret 123 til det ytre røret 122 ved hjelp av en øvre sperreanordning 135 vist på fig. 15. Den nedre sperreanordningen 134 frigjøres deretter og det hydrauliske systemet aktiveres for inntrekking av stemplet 132 og stempelstangen 133 slik at stempelstangen ikke utsettes for korrosjon eller andre skader ved den etter-følgende anvendelse av broen. Når broen sendere skal demonteres aktiveres det hydrauliske system på ny slik at stemplet 132 ekspanderer inntil den fremre ende av stempelstangen kommer i inngrep med og kobles til det indre røret 123 ved hjelp av den nedre sperreanordning 134. Deretter løses den øvre sperreanordning 135 og vekten av broen opptas av det hydrauliske system. I denne stilling aktiveres det hydrauliske systemet

for inntrekking av det indre sylindriske rør 123. Slaglengden for stempelstangen 133 er f.eks. 3 m.

Av fig. 14 fremgår det at det hydrauliske system

i hver tilleggsenhet 130 omfatter en ekspansjonstank 140 for hydraulisk væske, to hydrauliske pumper 141, 142, den ene, f.eks. 141, for grovinnstilling av stempelstangens 33 stilling, den andre f.eks. 142, for fininnstilling av stempelstangens 133 stilling og dermed også av støttebenenes lengde. For dette formål har den ene pumpe stor forsyning, den andre liten forsyning. Begge de hydrauliske pumpene 141, 142 manøvreres av den samme motor for omdannelse av mekanisk arbeid til hydraulisk væskekraft. Denne motoren foreligger i form av et hånd-betjent ratt 143. Ved hjelp av en omstillingsventil 144, til-gjengelig fra tilleggsenhetens 30 utside, velges det om den hydrauliske pumpe 141 eller 142 skal være den aktive enhet.

Ved hjelp av en retningsventil 145 koplet til en trykkstyrt tilbakeslagsventil 146 innstilles det om det hydrauliske system skal ekspandere eller trekkes tilbake. For å muliggjøre at et støtteben skal kunne ekspandere hurtig kan rattets 143 sen-trale del ha et sekskantet blindhull. En håndholdt motor, forsynt med energi fra vognens 100 forbrenningsmotor 104, har på sin utgående aksel en sekskantet tapp som passer i blindhullet. Ved å aktivere den håndholdte motor dreies rattet 143 hurtig

og dermed også det hydrauliske systems pumpe.

Den øvre sperreanordning 135 skal beskrives i forbindelse med fig. 15, 16 og 17 og omfatter en ring 147 som er dreibart montert på utsiden av det ytre rør 122 og som er forsynt med innvendig, innadrettede "tenner" eller utspring 148, anordnet nedenfor den nedre ende av det ytre rør 122 og rager litt innenfor det ytre rørets innvendige vegg. Av fig. 17 fremgår det at disse utspring 148 er anordnet med jevn vinkel-avstand fra hverandre langs ringens indre veggflate. Ringen 147 har også utvendig, radialt utstående tenner 150 i tanninngrep med et tannhjul 151 som sitter på enden av en aksel 152 som manøvreres manuelt fra broen. På utsiden av det indre sylindriske rør 123 er det anordnet flere aksielt ragende riller 153 med prismatisk tverrsnitt, hvor rillene har jevn vinkel-avstand fra hverandre langs omkretsen av det indre rør. De langsgående riller 153 er forsynt med tverrgående spor 154 anordnet med jevn aksiell avstand fra hverandre. Sporene 154 på en rille ligger i samme høyde som tilsvarende spor på til-støtende riller. Ved å dreie akselen 152 og dermed dreie ringen 147 vil ringens 147 innvendige utspring 148 dreies inn i rillenes spor for tilveiebringelse av en mekanisk låst stilling av de ytre og indre rør 122 hhv. 123 i forhold til hverandre.

Når broen skal demonteres og støttebenene skal trekkes tilbake aktiveres det hydrauliske system for å kunne føre stempelstangen 103 fra sin tilbaketrukne stilling til sin ut-trukne stilling hvor stempelstangens nedre ende inntar stillingen vist på fig. 15. Som det fremgår er stempelstangens nedre ende forsynt med et ringformet spor 155 som samvirker med en sperrehake 156 anordnet på en svingetapp 157 inne i det indre rør 123. En betjeningsarm 158 strekker seg gjennom det indre rørets 123 vegg og er fast forbundet i sin ene ende med sperrehaken 156 eller er alternativt utført i ett stykke med sperrehaken 156. I betjeningsarmens motstående ende er det en åpning for fastkopling av en betjeningsline 159. Stempelstangen 133 føres så langt ned i røret 123 at dens ringformede spor 154 kommer i inngrep med sperrehaken 156. Deretter rever-seres det hydrauliske systemet ved omstilling av retningsven-tilen 145 samtidig som en montør drar i betjeningslinen 159 slik at sperrehakens 156 spiss kommer i anlegg mot sporets 155 nedre veggflate. En fortsatt bevegelse oppover av stempelstangen 133 medfører løfting av det indre sylindriske rør 123 og innføring av dette i det ytre rør 122.

De indre rørene 123 i hvert støtteben 120, 121 har nedentil (fig. 13) en svingbart lagret trebenet fot 128 samt øyne 129 for befestigelse av stagliner 150. En stagline strekker seg fra et øye til et passende festepunkt på den ferdige broen.

Den ovenfor beskrevne utførelsesform av oppfinnelsen kan modifiseres på mange måter og varieres innenfor rammen av de tilhørende krav.

Claims (28)

1. Byggesett for en bro, fortrinnsvis en militærbro av flerspenntypen, omfattende broelementer (1) med kjørebaner (10, 11) og med koblingsinnretninger (15, 16) for sammenkobling av flere broelementer i rekke, rampeseksjoner (2, 3) for på- og avkjøring på hhv. fra broen, KARAKTERISERT VED - en kranvogn (4) med hjul (103) for kjøring på sammenkoblede broseksjoner, for løfting av et transportert broelement (22) i stilling for sammenkobling med det fremste broelement (20) , låseinnretninger (70, 87) for samvirke med koblingsinnretninger (15, 16) ved sammenkobling av to broelementer med hverandre, - . støttebenpar (120, 121) for understøttelse av sammenkoblede broelementer, konvensjonelle lastebiler (8) hvor noen eventuelt er forsynt med kraner og tilhengere (9) for transport av broelementene, rampeseksjonene, låsestengene og støtteben-parene.

2. Byggesett ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at det videre omfatter - en vogn (100) som tjener som skyttel med et chassis (102) som har en profil som svarer til et langsgående rom (42) dannet under hver broseksjon, hvor skyttelen på i og for seg kjent måte er forsynt med hjul (103) som er festet til chassiset og beregnet for å rulle på kjørebanene (10, 11), en drivmotor (104) og overføringsinnretning (105) for drift av hjulene, og et løfteaggregat (112, 113) for løfting av et broelement (23) anbragt på et annet broelement.

3. Byggesett ifølge krav 1 eller 2, KARAKTERISERT VED et kjøretøy med løftegaffel for avlasting av broelementene fra lastebilen som transporterer elementene, for å transportere broelementene til stedet for broen og for å løfte og anbringe et avlastet broelement (23) på det broelement (21) som danner broens bakre ende.

4. Broelement beregnet for å inngå i et byggesett ifølge ett av kravene 1-3, omfattende to parallelle kjørebaner (10, 11), en fagverkskonstruksjon som bærer kjørebanene og koblingsinnretninger (15, 16, 70) for forbindelse av flere broelementer i en rekke etter hverandre, KARAKTERISERT VED at - fagverkskonstruksjonen omfatter: i) en første seksjon (12) som bærer den ene kjøre-bane (10) , ii) en andre seksjon (13) parallelt med den første seksjon og som bærer den andre kjørebanen (11), og iii) en tredje seksjon (14) som forbinder de første og andre seksjoner med hverandre, - den første seksjon er identisk med den andre og omfatter: - to parallelle nedre langsgående underbjelker (30, 31) anordnet i liten avstand fra hverandre i et første plan, - en triplett overbjelke (33, 34, 35) som består av to ytterbjelker (34, 35), og en midtbjelke (33), anordnet i et andre plan beliggende ovenfor det første plan, hvor overbjelkene er anordnet parallelt med hverandre i en noe større innbyrdes avstand enn underbjelkene, - par av vertikalt anordnede stivere (37, 38) som strekker seg mellom de to underbjelkene og triplettens to ytterbjelker for dannelse av en V-form, og - vertikale diagonale stivere (32) som strekker seg mellom underbjelkene (30, 31) og forbinder disse med hverandre og til triplettens midtbjelke (33) , og - den tredje seksjonen omfatter flere tverrbjelker (39) som strekker seg tverrgående mellom de første og andre seksjoners (12, 13) nærliggende ytterbjelker (35) for å danne et langsgående rom (42) under kjørebanene, og som i tverrsnitt har form som en omvendt V med avstumpet spiss.

5. Broelement 'ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at det langsgående rom (42) er fritt for hindringer sett i bro-seksjonens lengderetning.

6. Broelement ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at planet som overbjelkene (33 - 35) ligger i er parallelt med planet som underbjelkene (30, 31) ligger i.

7. Broelement ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED at underbjelkene (30, 31) er avbøyd for dannelse av to parallelle plan på forskjellige nivåer, og i hvilke underbjelkene er beliggende og som er parallelle med overbjelkenes plan for dannelse av en rampeseksjon (2) av en første type.

8. Broelement ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED at planet som overbjelkene ligger i heller mot det plan som underbjelkene ligger i for dannelse av en rampeseksjon (3) av en andre type for på- og avkjøring.

9. Broelement ifølge krav 4, KARAKTERISERT VED at koblingsinnretningene omfatter: - en første oppstilling av koblingsører (50, 51) anordnet på de endeflater av triplettens overbjelker (33 -35) som er beliggende på broelementets ene endeflate for å danne en hannside på broelementet, - en andre oppstilling av koblingsøret (52, 53, 54, 55) anordnet på de endeflater av triplettens overbjelker som er beliggende på broelementets motsatte endeflate for å danne en hunnside på broelementet, og - idet et koblingsøre (50) på hannsiden på et broelement er anordnet for å passe mellom to koblingsører (52,

53) på hunnsiden av et annet broelement.

10. Broelement ifølge krav 9, KARAKTERISERT VED at hvert koblingsøre (50 - 55) omfatter en endeveggplate som står vertikalt fra endeflaten av hver overbjelke og som er forsynt med en gjennomgående første åpning (60).

11. Broelement ifølge krav 10, KARAKTERISERT VED at koblingsørene (52 - 55) på hunnsiden er anordnet parallelt med hverandre i en avstand som svarer til tykkelsen av et koblingsøre (50, 51) på hannsiden og på steder hvor de kan motta et koblingsøre på hannsiden av et annet broelement.

12. Broelement ifølge ett av kravene 4-11, KARAKTERISERT VED at låseinnretningene omfatter en låsestang (70) forsynt med flere låsetapper (73) anordnet ved hver sin medbringer (71), hvor hver medbringer har en første og andre ende, medbringerens første ender er sveiset til låsestangen slik at medbringerne er anordnet vinkelrett mot låsestangen og slik at medbringerne alle ligger aksielt på linje med hverandre, hvor låsetappene (73) er forankret på medbringernes , andre ende og har en ytterkontur som svarer til konturen av de gjennomgående åpninger (70) i koblingsørene (50 - 55).

13. Broelement ifølge krav 12, KARAKTERISERT VED at koblingsørene (52 - 55) på hunnsiden av triplettens bjelker er i forsynt med en gjennomgående andre åpning (61) med en diameter som er noe større enn låsestangens (70) diameter, og en gjennomgående langstrakt tredje åpning (62) strekker seg mellom de første og andre åpningene, hvor den tredje åpning (62) har en bredde som er noe større enn tykkelsen av medbringerne (72) for mottak av disse når låsestangen skyves gjennom koblingsørene på hunnsiden.

14. Broelement ifølge krav 13, KARAKTERISERT VED at i hvert par (52, 53 og 54, 55) av koblingsører på hunnsiden er det ene koblings.øre (52 og 54) forsynt med en styrering (63) anordnet rundt den første åpningen (60) for å oppta og styre en tilsvarende låsetapp på låsestangen idet styreringen har en aksialt løpende sliss (64) for passering og opptak av medbringeren (71) .

15. Broelement ifølge krav 9, KARAKTERISERT VED at koblingsinnretningene (16) omfatter: - en første koblingstunge (80) anordnet på begge underbjelkene (30, 31) i hver seksjon og ragende ut fra disse på broelementets hannside, - to andre koblingstunger (84, 85) anordnet i avstand over hverandre på begge underbjelkene (30, 31) i hver seksjon (12, 13) og ragende ut fra nevnte bjelker på broelementets hunnside, og - idet koblingstungen (80) på hannsiden er anordnet for å passe mellom koblingstungene på hunnsiden.

16. Broelement ifølge krav 15, KARAKTERISERT VED at koblingstungene (80, 84, 85) hver er forsynt med en rekke gjennomgående åpninger (81) , hvor den øvre av koblingstungene på hunnsiden er forsynt med nevnte låseinnretninger (87), låseinnretningen omfatter flere låsetapper (87), en holder (88, 90) for låsetappene for å holde disse i vertikal stilling, og et betjeningsaggregat (92) for låsetappene (87) for innstilling av låsetappene mellom en åpen og en låst stilling, idet låsetappene i den åpne stilling bare strekker seg delvis gjennom den øvre koblingstunges(74) åpninger (81) , og strekker seg i den låste stilling gjennom åpningene (81) i koblingstungen (80) på ha.nnsiden av et annet forbundet broelement, og også gjennom åpningene (81) i både den øvre (84) og nedre (85) koblingstunge.

17. Vogn beregnet for å inngå i et byggesett ifølge ett av kravene 1 - 3 og beregnet for å løpe på et broelement ifølge ett av kravene 4-16, hvor vognen omfatter et langstrakt chassis (102) , hjul (103) dreibart festet til chassisets sider og beregnet for å rulle på kjørebanene (10, 11), samt en drivmotor (104) og overføringsinnretning (105) for drift av vognens hjul, KARAKTERISERT VED at vognen i tverrsnitt har en en lav profil for å muliggjøre at den kan kjøre i det langsgående rom (42) som har form som en omvendt V med avstumpet spiss, under kjørebanene (10, 11) av et broelement (22) anbragt på et broelement på hvis kjørebane vognen kjører.

18. Vogn ifølge krav 17, KARAKTERISERT VED en langstrakt løftearm (50) med to ender hvor den ene er dreibart festet til chassiset (102) for dreining av løftearmen i et vertikalplan, og hvor den andre ende er et løfteverktøy (110) for å danne en kranvogn (4).

19. Vogn ifølge krav 18, KARAKTERISERT VED at den langs periferien av chassiset er forsynt med flere løfteaggregater (112) for løfting av et broelement (22) som hviler på kjøre-banene .

20. Støttebenpar beregnet for å inngå i et byggesett ifølge ett av kravene 1-3, og beregnet for å understøtte flere sammenkoblede broelementer ifølge ett av kravene 4-16, omfattende to ben (121, 122) hvor hvert ben består av et ytre sylindrisk rør (122) med to ender, et indre sylindrisk rør (123) med to ender anordnet glidbart i den ene ende, og en støttefot (128) anordnet på den ene ende av det indre rør, KARAKTERISERT VED - en tilleggsenhet (130) som er anordnet på den andre ende av det ytre rør (122) og som omfatter et hydraulisk system med et hydraulisk stempel (132) og en stempelstang (133), hvor stempelstangen har en fri. ende, - en nedre sperreanordning (134) anordnet på det indre rør for å frigjøre koblingen av det indre rør (123) til stempelstangen (133), hvor det hydrauliske system i sin inn-koblete stilling bærer broens belastning, - en øvre sperreanordning (135) anordnet på det ytre rør for frigjørbar kobling av det indre røret (123) på det ytre (122), idet de indre og ytre rør i den innkoblede stilling er stivt forbundet med hverandre for å bære broens belastning .

21. Støttebenpar ifølge krav 20, KARAKTERISERT VED at det hydrauliske system omfatter - to hydrauliske pumper (141, 142), hvor den ene (f.eks. 141) har en stor forskyvning og den andre pumpe har en liten forskyvning og anordninger (143) for drift av de hydrauliske pumper, - en motoromstillingsventil (144) med to inngrep, hvor det ene er forbundet med den ene hydrauliske motor og den andre er forbundet med den andre motor, og et utløp, og - en retningsventil (145) med et innløp koblet til omstillingsventilens utløp og med to utløp, det ene koblet til den ene ende av den hydrauliske sylinder, og det andre til den hydrauliske sylinders andre ende.

22. Støttebenpar ifølge krav 21, KARAKTERISERT VED at den nedre sperreanordning (134) omfatter en anslagsplate (160) anordnet inne i det indre sylindriske rør, idet stempelstangens (133) frie ende er beregnet for å komme til anslag mot anslags-platen (160) ved ekspansjon av den hydrauliske sylinder, et spor (154) strekker seg langs omkretsen av stempelstangen ved dens frie ende, en sperrehake (156) samvirkende med sporet og dreibart lagret inne i det indre rør og beregnet for å komme til inngrep med sporet ved tilbaketrekking av stempelstangen ved påvirkning av en arm (158) .

23. Støttebenpar ifølge krav 22, KARAKTERISERT VED at den øvre sperreanordning (135) har flere langstrakte slisser (153) som har et prismatisk tverrsnitt og som er anordnet på det indre rørs yttervegg aksialt langs røret og med vinkel-avstand fra hverandre, hvor slissene er forsynt med tverrgående spor (154) anordnet med jevn aksiell avstand fra hverandre, hvor sporene ligger på samme høyde som sporene i tilstøtende slisser, en ring (147) er dreibart anordnet rundt det ytre rør (122) og forsynt med innoverrettede utspring (148) som strekker seg gjennom åpninger (149) i veggen av det ytre rør (122) og beregnet for ved dreining av ringen å kunne føres i inngrep med tverrgående spor (154) i slissene beliggende i samme høyde for mekanisk låsing av de indre og ytre rør til hverandre.

24. Støttebenpar ifølge krav 23, KARAKTERISERT VED at ringen har utvendige radialt utstående tenner (150) , et tannhjul (151) er i tanninngrep med ringens tenner, og en aksel (152) er dreiefast anordnet i tannhjulet for dreining av tannhjulet og dermed også ringen.

25. Støttebenpar ifølge krav 24, KARAKTERISERT VED at en tverrbjelke (124) strekker seg mellom benparene (120, 121) og forbinder disse dreibart med hverandre.

26. Støttebenpar ifølge krav 25, KARAKTERISERT VED at tverrbjelken har to løfteskuldre (125, 126) anordnet i aksiell avstand fra hverandre.

27. Støttebenpar ifølge krav 26, KARAKTERISERT VED at det indre rør (123) nedentil er forsynt med øyne (129) for befestigelse av stavliner (150) .

28. Støttebenpar ifølge krav 27, KARAKTERISERT VED at støttefoten (128) har tre ben og at den er svingbart anordnet i den nevnte ene ende av det indre rør (123) .