NO172383B - Beholder av spann- eller begertypen med tilhoerende lokk - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører en beholder med tilhørende lokk av den art som er inngitt i krav l's ingress. Slike beholdere med lokk er kjent i mange forskjellige utførelser, og til mange forskjellige anvendelser. En hyppig anvendelse er som en lukkbar salgsemballasje.

Ved fremstilling av beholdere med tilhørende lokk må det tas hensyn til hvilke varer beholderen skal anvendes som emballasje for, hvilket materiale lokk og beholderen skal fremstilles av, og hvordan den emballerte vare skal selges, det vil si om det gjelder varer som selges direkte til forbruk-er, for eksempel maling, eller om det dreier seg om et tek-nisk industriprodukt, for eksempel kjemikalier, som selges til viderebearbeiding. Dessuten må det selvfølgelig tas hensyn til emballasjens pris, utseende, holdbarhet og så videre. Det er derfor kjent et meget stort antall forskjellig emballasje av spann- og begertypen, særlig fremstilt av plast eller metall.

Fra USA patent nr. 4.619.373 er det kjent en beholder med ringinnsats som er innrettet til å gå i inngrep med en eller to rundtgående vulster innvendig i beholderen. For at ringinnsatsen kan innsettes, må beholderveggen være oppvarmet så meget at den er bløt og elastisk, eller man må foreta mon-teringen umiddelbart etter fremstillingsprosessen mens rna-terialtemperaturen enda er høy. Årsaken til dette er delvis at de rundtgående vulster har firkantet tverrsnittprofil og dels ringinnsatsens massive utforming. For å sikre rimelig tetthet mellom ringinnsatsen og beholderveggen er ringinnsatsen forsynt med en rundtgående krave som ligger ovenpå beholderkanten.

Formålet med nærværende oppfinnelse er å skaffe en sylindrisk beholder med lokk som er utformet på en slik måte at den kan fremstilles av plast ved en enkel støpeprosess, for eksempel sprøytestøping, og hvor delene er slik utformet at de når som helst kan settes sammen slik at man får en meget stor grad av tetning mellom ringinnsatsen og beholderen uten bruk av lim, sveising m.v. Dessuten ønsker man at beholderens ytterside (den sylindriske del) er helt glatt og jevn, uten at man får en reduksjon i styrke, stivhet og tet-ningsforhold i forhold til kjente beholdere med lokk.

Dette oppnås ved å utforme beholderen med tilhørende lokk ifølge oppfinnelsen som nærmere er angitt i krav l's karakteriserende del.

Den isatte ringinnsats, som også er fremstilt av plast ved sprøytestøpning, har på grunn av sin særlige utforming en meget stor avstivende effekt ved beholderåpningen, slik at beholderen kan utføres relativt tynnvegget og likevel få stor stivhet. Dessuten gir ringinnsatsens skrå yttersider beholderen gode tømmeegenskaper, slik at væske lett renner tilbake i beholderen når man slutter å tømme fra beholderen. Siden beholderens øverste kant ikke inngår i selve lukkingen, står man fritt med hensyn til kantens utforming slik at man for eksempel kan utforme den med en skarp tømmekant slik at innholdets tendens til å renne ned på yttersiden reduser-es eller helt elimineres. Videre gir utformingen av ringinnsatsen ifølge krav 1 mulighet for å oppnå en sneppertvirk-ning mellom ringinnsatsen og beholderveggens vulster, og vulstene kan være plassert med en avstand som er mindre enn avstanden mellom ringdelene slik at disse sitter i spenn mellom vulstene. Dette øker både tetthet og stivhet. De to rundtgående vulster behøver ikke være større enn at beholderen på vanlig måte kan sprøytestøpes på en kjerne når det anvendte plastmateriale er tilstrekkelig elastisk til at beholderen kan trekkes av kjernen. Dette har i praksis vist seg å ikke være noe problem.

Den øverste skråflate på ringinnsatsen gir dessuten plass til innføring av et åpningsredskap slik at lokket lett kan vippes av, og er for øvrig en stor hjelp ved påsettingen av lokket fordi den styrer lokket på plass i beholderen.

Den mot beholderbunnen vendende skrå flate på ringinnsatsen sikrer glatt overgang til veggen og den nedre vulst, og for-minsker tendensen til overskvulping av væskeinnhold, for eksempel i forbindelse med fylling av beholderen.

Ved å utforme en beholder med lokk ifølge oppfinnelsen som angitt i krav 2's karakteriserende del, får man en glatt og jevn overgang mellom ringinnsatsen og beholderens innervegg, slik at beholderens innhold vanskelig setter seg fast i overgangene. Samtidig lettes isettingen av ringinnsatsen idet vulstene kan utformes slik at ringinnsatsen kun skal presses forbi den øverste rundtgående vulst, hvoretter den sitter solid i spenn mellom de to vulstene.

Ved é utforme en beholder med lokk ifølge oppfinnelsen som angitt i krav 3's karakteriserende del får man mulighet for en dobbeltetting mellom lokk og "ringinnsats hvilket er vik-tig dersom beholderen skal benyttes til varer som skal være lufttett lukket, for eksempel maling, farlige væsker og lignende.

Ved å utforme lokket ifølge oppfinnelsen som angitt i krav 4's karakteriserende del oppnår man mulighet for at lokkets overside kan være helt glatt og plan fordi alle lukkemidlene er anbrakt på den ene side av lokket og i avstand fra lokkets kant. Man kan utforme skjørtet slik at det sitter for-spent i ringinnsatsen, hvilket gir god tetting, og likevel kan lokket lett tas av ved å løftes med et passende verktøy, hvoretter lokket lett smetter av.

Dersom lokket ifølge oppfinnelsen utformes som angitt i krav 5's karakteriserende del, får man to rundtgående tetningsområder og lokket kan likevel lett sneppes på. Lukkingen skjer ved at lokkets tetningsområder går i sneppertinngrep med tetningsområdene på ringinnsatsen, og dette skjer på en slik måte at man er sikker på at lokket er korrekt lukket.

Ved å utforme en beholder med lokk ifølge oppfinnelsen som angitt i krav 6's karakteriserende del oppnår man at lokkets kant hviler på, eller i nærheten av beholderens kant. Dermed oppnår man at et eventuelt trykk på lokket fra for eksempel beholdere stablet ovenpå hverandre vil opptas av beholderveggen, slik at tetningsfunksjonen ikke påvirkes. Dessuten kan lokk og beholder innrettes slik at lokkets overflate ligger helt plant med beholderens øverste kant.

Videre er beholderen med lokk ifølge oppfinnelsen barnesik-ret på den måte at lokket sitter så fast i ringinnsatsen at det alltid må anvendes et redskap for å åpne beholderen.

Utformes beholderen med lokk ifølge- oppfinnelsen som angitt i krav 7's karakteriserende del får man mulighet til, etter påfylling av beholderen og påsetting av lokk, ytterligere å påsveise eller pålime en membran som sikrer absolutt væske og damptett innelukking av innholdet, hvilken membran dessuten gir ytterligere garanti for at emballasjen er ubrutt.

Oppfinnelsen forklares heretter nærmere under henvisning til tegningen som viser to utførelsesformer av oppfinnelsen, idet Fig. 1 viser øvre del av en beholder med lokk ifølge en første utførelsesform dels fra siden og dels i snitt, Fig. 2 viser lokket alene sett fra undersiden og i mindre

målestokk.

Fig. 3 viser en beholder med lokk som i fig. 1, men sett

like ovenfra og i mindre målestokk,

Fig. 4 viser et snitt som i fig. 1, men i større målestokk,

og

Fig. 5 viser en beholder med lokk, membran og støvlokk ifølge en annen utførelses form og vist som spreng-bilde.

På fig. 1 til 4 ses den øvre del av en beholder 1 med lokk 2 hvor beholderen er en sylindrisk beholder med sirkulær tverrsnittsprofil og med så lik diameter i topp og bunn som støpingen av beholderen tillater det dersom den skal støpes i en enhet med bunnen på en vanlig kjerne.

Bunnen er ikke vist på tegningen, idet den kan være utformet på mange forskjellige måter.

Den øvre tredjedel av beholderveggen 4 er forsynt med minst én, men fortrinnsvis to, innvendige rundtgående vulster 5 og 6. Vulstene har begrenset høyde over veggens innvendige side, og da de er anbrakt i veggens øverste tredjedel kan beholderen uten problem trekkes av støpekjernen dersom støpematerialet er litt elastisk. Vulstene 5 og 6 har skrå sidekanter 8 og 9 som vender mot beholderbunnen og danner en vinkel på ca. 30° - 60° i forhold til veggen 4, hvilket medvirker til å lette uttrekkingen av kjernen etter støping.

Den øverste vulst 5 har også en oppadvendende skrå kant-flate 7, og vulstens topp er i det vesentlige plan slik at den øvereste vulst får en tverrsnittsprofil som er trapesformet, eventuelt likebent trapesformet. Den nederste vulst 6 har en kantflate 11 som i det vesentlige står vinkelrett på veggen 4, og denne vulst's topp har en plan flate 10 som er nesten parallell med veggen 4.

Beholderen 4 ferdiggjøres ved isetting av en ringinnsats 3 som har en sentral del hvorfra to herfra utformede ringdeler strekker seg mot beholderveggens 4 vulster, nemlig en øvre ringdel 12 og en nedre ringdel 13 som begge har en rett-linjet profil som delvis omslutter et ringformet hulrom 25 som har økende diameter i retning mot veggen 4, se fig. 4. De to delene 12 og 13 til ringinnsatsen 3 som vender mot veggen er avsluttet med rundtgående profilkanter som korre-sponderer med vulstenes 5 og 6 tverrsnittsprofil, slik at ringinnsatsen kan presses ned i beholderen og sneppes på plass som vist på tegningen, hvoretter ringinnsatsen sitter urokkelig fast og er tett mot veggen 4. Ringinnsatsens 3 ytterdiameter er utformet med et lite overmål i forhold til beholderens 4 innvendige diameter, slik at ringinnsatsen sitter fast i spenn og danner tetning mot beholderveggen 4.

Ringinnsatsen har en sentral åpning som er utformet med to rundtgående i det vesentlige loddrette sylindriske tetningsflater 15 og 24, hvor den ene er forskjøvet slik at det oppnås to ringformede tetningsflatér hvor den øverste flate 24 har mindre diameter enn den nedre flate 15.

Lokket 2 omfatter en plan, sirkulær del og et sammenhengende sirkulært og konsentrisk skjørt 16 med mindre diameter enn den ringformede del. Skjørtet 16 er i det vesentlige vinkelrett på den plane delen, og har lengst vekk herfra en vulst 26 med litt større diameter enn selve skjørtet 16 og innrettet til å gå i sneppertforbindelse med'ringinnsatsen 3. Skjørtet 16 har to rundtgående tetningsflater 14 og 17, slik at det påsatte lokk får en dobbel tetning mot ringinnsatsen som som tidligere forklart har dobbel tetning mot veggen 4. Mellom de to tetningsområder 14, 24 og 15, 17 er det et ringformet hulrom 18 til utligning av toleranser, slik at skjørtet, og dermed lokket kan beveges noe i loddrett retning i forhold til ringinnsatsen uten at tetningen ødeleg-ges .

Lokket 2 hviler på beholderveggens 4 øverste vulst 5, idet en rundtgående skrå kant 19 på lokket hviler på den skrå kantflate 7 på vulsten 5. Derved er det mulig å utforme beholderen 1 med lokk 2 som vist på fig. 1 og 4, det vil si slik at veggens 4 kant 20 flukter med lokkets 2 overside.

Man åpner lokket ved å løfte lokkets kant med et passende redskap, for eksempel et skrujern. For dette formål kan det være utformet et område 21 med redusert tykkelse som kan brytes gjennom for åpning av lokket. Den reduserte tykkelse 21 er fortrinnsvis utført fra lokkets overside som vist på fig. 3. Områdets 21 reduserte tykkelse er utformet i lokket utenfor skjørtet 16, og har således ingen innflytelse på tetningsfunksjonen og kan være utformet som vist på fig. '4, slik at brukeren direkte får hjelp og anvisning til å inn-føre åpningsredskapet korrekt. Mellom lokket 2 og ringinnsatsens 3 øverste del 12 er det et rundtgående rom med i det vesentlige trekantformet tverrsnittprofil, slik at det er rikelig med plass til innføring "av et åpningsredskap.

I en annen utførelsesform som vist på fig. 5 er ringinnsatsen 3 anbrakt på en slik måte at beholderens 1 øvre kant 20 ligger hevet over lokkets 2 overside. Man kan derved på-, sette en membran 22, fortrinnsvis av overflatebehandlet al-uminiumsfolie, som på kjent måte sveises fast eller limes fast til kanten 20, hvorved en luft tetning sikres. Til be-skyttelse av membranen 22 kan det anvendes et støvlokk 23

som ved friksjon eller klempasning med beholderens 4 ytterside holdes fast over lokk og membran.

Claims (7)

1. Nye Patentkrav 1. Beholder (1) av spann- eller begertype og med tilhørende lokk (2) som er innrettet til tettende inngrep med beholderveggens (4) innerside i nærheten av beholderens åpning, idet det innvendig i beholderens øvre tredjedel er anbrakt og fastholdt en ringinnsats (3), hvis ytterkant eller kanter er i tettende kontakt med to parallelle rundtgående vulster (5, 6) formet i ett med den indre vegg av beholderen, og hvor ringinnsatsens (3) sentrale åpning har minst en tetningsflate (24, 15) innrettet til å gå i tettende og låsende inngrep med et rundtgående skjørt (16) på lokkets (2) under-side, karakterisert ved at ringinnsatsens (3) sentrale åpning omfatter en sentral del hvorfra to rundtgående ringdeler (12, 13) strekker seg mot beholderveggens (4) vulster (5, 6) og avgrenser et mellomliggende hulrom (25) som har voksende diameter i retning mot beholderveggen (4), slik at ringdelenes (12, 13) ytterflater i ringinnsatsen begge danner en stump vinkel med beholderveggens plan.
2. 2. Beholder med lokk ifølge krav 1, karakterisert ved at en oppadvendende, rundtgående kantflate (7) på den øverste vulst (5) og en nedadvendende, rundtgående kantflate (9) på den nederste vulst (6) danner en vinkel varierende fra 0° og 90° med beholderveggen (4), og er utformet slik at det oppnås en jevn overgang fra ringinnsatsen (3) til innerveggen (4).
3. 3. Beholder med lokk ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at ringinnsatsens (3) sentrale åpning er utformet med to rundtgående tetningsflater (24, 15) forskjøvet fra hverandre.
4. 4. Beholder med lokk ifølge krav 1, karakterisert ved at lokket (2) består av en i det vesentlige plan, sirkulær skive og et sammenhengende konsentrisk skjørt (16) med mindre diameter enn den plane skive, hvilket skjørt er utformet slik at det kan gå i tettende sneppertinngrep med minst et sted med ringinnsatsens (3) sentrale åpning.
5. 5. Beholder med lokk ifølge krav 3 eller 4, karakterisert ved at skjørtet (16) er utformet med en rundtgående vulst (26) med større diameter enn selve skjør-tet, hvilken vulst har en tetningsflate (17) til tetting mot en av ringinnsatsens (3) tetningsflater (15), og hvor skjør-tet (16) mellom vulsten (26) og skivedelen har en ytterligere rundtgående tetningsflate (14) til tetting mot ringinnsatsens andre tetningsflate (24).
6. 6. Beholder med lokk ifølge krav 1 eller 2, karak-terisert ved at den øvre vulst (5) i beholderveggen har en oppadvendende, rundtgående kantflate (7), hvorpå lokkets (2) kant (19) hviler, for eksempel ved at kantens nedadvendende parti har en i forhold til lokkets plan skrå, rundtgående kantflate (19).
7. 7. Beholder med lokk ifølge hvilket som helst av kravene 1-6, karakterisert ved at den øverste vulst (5) er anbrakt i en slik avstand fra beholderens kant (20<1>) at kantens øvre parti er beliggende over lokkets (2) plan når dette er påsatt korrekt (fig. 5), hvilken beholderkant (20<1>) er innrettet til å holde fast en membran (22).