NO171221B - Flytende vaskemiddelblandinger - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører flytende vaskemiddelblandinger av den type som inneholder en struktur dannet av vaskeaktivt materiale, idet den aktive struktur foreligger som en separat fase dispergert i overveiende vandig kontinuerlig fase. Denne vandige fase inneholder oppløst elektrolytt.

Slik strukturering er svært velkjent på området og kan med hensikt bibringes for å medføre slike egenskaper som forbruker-foretrukne strømningsegenskaper og/eller turbid utseende.

Mange aktivt-strukturerte væsker har også evne til å suspendere partikkelformige faststoffer slik som vaskeevnebyggere og slipende partikler.

Noen av de forskjellige typer av aktiv-strukturering

som er mulig er beskrevet i H.A. Barnes, "Detergents11,

Ch. 2. in K. Walters (Ed), "Rheometry: Industrial Applications", J. Wiley & Sons, Letchworth 1980. Generelt øker graden av innordning av slike systemer med økende konsentrasjoner av overflateaktivt middel og/eller elektrolytt. Ved svært lave konsentrasjoner kan det overflateaktive middel foreligge som en molekylær løsning, eller som en løsning av sfæriske miceller, idet begge disse er isotropiske. Ved tilsetning av ytterligere overflateaktivt middel og/eller elektrolytt kan strukturerte (anisopotropiske) systemer danne seg. De betegnes henholdsvis, ved slike diverse termer som stav-miceller, planære lamellære strukturer, lamellære dråper og flytende krystallinske faser. Ofte har det vært anvendt forskjellig terminologi for å referere til de strukturer som i virkeligheten er de samme. For eksempel i europeisk patentsøknad#.publ .nr. 151 884 kalles lamellære dråper for "sfærulitter". Nærvær og identitet hos et overflateaktivt struktureringssystem i en væske kan bestemmes ved midler som er kjent for fagmannen på området, for eksempel optiske teknikker, diverse reometriske målinger, røntgen- eller neutron-diffraksjon, og av og til elektronmikroskopi.

Én vanlig slik type av intern overflateaktiv struktur er en dispersjon av lamellære dråper (lamellær dispersjon). Disse dråper består av en løk-lignende konfigurasjon av konsentriske bisjikt av overflateaktive molekyler, mellom hvilke er innfanget vann eller elektrolyttløsning (vandig fase). Systemer i hvilke

dråpene er tettpakket tilveiebringer en svært ønskelig kombinasjon av fysisk stabilitet og faststoff-suspenderende egenskaper, med nyttige strømningsegenskaper.

Elektrolytt kan bare være oppløst i en vandig kontinuerlig fase eller den kan også være til stede som suspenderte faste partikler. Partikler av faststoff som er uløselige i vannfasen kan være suspendert alternativt eller i tillegg til eventuelle faste elektrolyttpartikler.

Tre vanlige produktformer er væsker for storvask av tøy så vel som flytende skuremidler og rengjøringsmidler for generell bruk. I den første gruppen kan det suspenderte faststoff være i alt vesentlig det samme som den oppløste elektrolytt, og være overskudd av samme utover løselighetsgrensen. Dette faststoff er vanligvis til stede som vaskeevnebygger, d.v.s. for å motvirke effektene av kalsiumion-vannhårdhet i vaskebadet. I tillegg kan det være ønskelig å suspendere i det vesentlige uløselige partikler av blekemiddel, for eksempel diperoksydode-kandisyre (DPDA). I den annen gruppe er det suspenderte faststoff vanligvis et partikkelformig skuremiddel, uløselig i systemet. I dette tilfelle er elektrolytten et anderledes, vannløselig materiale, som er til stede for å bidra til strukturering av det aktive materiale i den dispergerte fase.

I visse tilfeller kan skuremidlet imidlertid omfatte delvis løselige salter som oppløser seg ved fortynning av produktet.

I den tredje gruppe anvendes strukturen for fortykning av produkter for å gi produsentforetrukne strømningsegenskaper og av og til for å suspendere pigmentpartikler. Blandinger av førstnevnte type er for eksempel beskrevet i EP-patentsøknad, publ.nr. 38.101. Blandinger som inneholder suspendert DPDA-blekemiddel er beskrevet i EP-patentsøknad, publ.nr. 160.342. Eksempler på slike i annen kategori er beskrevet i EP-patent-søknad, publ.nr. 104.452. De i den tredje kategori er for eksempel beskrevet i US-patentskrift nr. 4.244.840.

To problemer påtreffes vanligvis når man setter sammen væsker med faststoffer suspendert av disse systemer, spesielt lamellære dråper. Førstnevnte er høy viskositet, noe som gjør produktene vanskelige å helle, og den annen er ustabilitet, d.v.s. en tendens hos de dispergerte og vandige faser til å separere etter lagring ved forhøyede, eller endog omgivelses-temperaturer. Det må således alltid utøves forsiktighet når man setter sammen slike væsker slik at naturen og konsentrasjonen av de aktive stoffer og elektrolytten velges for å gi de krevede reologiske egenskaper.

Imidlertid er disse tillagingsteknikker alltid en øvelse i å balansere den tilsiktede reologi og stabilitet med de ideelle ingredienser i blandingen, og noen kombinasjoner vil ikke være praktiserbare. Ett eksempel er at man ønsker å lage et konsentrert produkt i hvilket den totale mengde vaskeaktivt materiale er relativt høy i forhold til de andre komponenter. Hovedproblemet som vanligvis manifisterer seg her, er en uakseptabel stigning i viskositeten.

En løsning på viskositetsstyring generelt er å sette sammen væskene slik at de blir skjærfortynnende, d.v.s. at man aksepterer den høye viskositet hos produktet i hvile i en flaske, men gir veiledning om at blandingen er slik at inn-virkningen av helling forårsaker skjæring utover flytegrensen, slik at produktet da strømmer lettere. Denne egenskap utnyttes i de blandinger som er beskrevet i vår tidligere nevnte EP-patentsøknad, publ.nr.38.101. Dessverre er det funnet at dette ikke lett kan utnyttes for alle teoretisk mulige kombinasjoner av ingredienser, for eksempel i væsker med høye nivåer av aktivt materiale.

Det er også kjent at inkorporering av tøymyknende leire-arter (for eksempel bentonitter) i væsker kan foranledige uakseptabelt høy viskositet. En løsning for å mildne denne ulempe har vært også å inkorporere en liten mengde av et oppløst polyakrylat med lav molekylvekt. Dette er beskrevet i britisk patentskrift GB-A-2,168.717. Hvis man imidlertid ønsker å anvende slike polymerer for viskositetsregulering i det bredest mulige område av strukturerte væsker, så blir man ledet til av og til å prøve å inkorporere mer og mer polymer. Alternativt eller i tillegg til dette så er det også et ønske å anvende økede mengder av polymerer for deres vaskeevnebyggende egenskaper, d.v.s. å motvirke effektene av kalsiumionvannhårdhet. Dette er spesielt av betydning når man ønsker å benytte polymerene istedenfor konvensjonelle fosfatbyggere (enten helt eller delvis) av miljømessige grunner.

Dessverre, når det forsøkes å oppløse mer polymer, så er det slik at det hyppig finnes (som når man forsøker å inkorporere økede mengder av enhver komponent i en strukturert væske) en øket tendens til ustabilitet, d.v.s. til å separere i to eller flere forskjellige faser.

Vi har dog ytterligere oppdaget av der hvor det inntreffer en slik ustabilitet, er det mulig å drøye mengden av polymer som kan inkorporeres stabilt, ved å justere sammensetningen slik at bare en del av polymeren er i løsning, mens resten blir inkorporert i en stabil "ikke-oppløst" fase i blandingen.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer derfor en flytende vaskemiddelblanding som gir mindre enn 2% faseseparasjon etter lagring ved 25 °C i 21 dager og som har en viskositet på ikke mer enn 1 Pas ved en skjærhastighet på 2ls"<1> og en pH-verdi over 8,0, omfattende en strukturert fase som inne-holder vaskeaktivt materiale, dispergert i en vandig fase som inneholder oppløst elektrolytt, og vaskemiddelblandingen er karakterisert ved at den omfatter 0,5 til 4,5 vekt% av en viskositets-reduserende polymer som omfatter en kopolymer som inkluderer et alkalimetallsalt av en polyakrylsyre, polymetakrylsyre eller maleinsyre eller et slikt anhydrid, slik at den elektrolyttholdige vandige fase har polymeren bare delvis oppløst i seg.

Selv om vi ikke ønsker å være bundet av noen tolkning eller teori, er en forklaring som vi foreslår for denne effekt, at den observerte uønskede tidlige igangsetting av ustabilitet som er referert til ovenfor, skyldes det faktum at betingelsene i væsken minus polymeren er slik at etterhvert som mer polymer tilsettes, avtar viskositeten, men det er en plutselig igangsetting av tap av løselighet, og etter dette punkt vil intet mer oppløse seg.

Dette kan illustreres skjematisk ved kurven A i den ledsagende figur 1. Den stiplede linje indikerer igangsettingen av ustabilitet, hvoretter det er ustabilitet. Imidlertid inne-holder ikke alle polymerprøver molekyler med identisk konfigurasjon og inolekylvekt, men et spektrum av molekyler med varierende grader av polymerisering (og i tilfellet av kopolymerer, forhold mellom forskjellige komponenter). For å over-forenkle vår teori kan foreliggende oppfinnelse skyldes justering av betingelser i væsken inntil en bred kategori av polymerene forblir løselig ved meget høyere konsentrasjoner enn en annen. I figur 1 representerer kurve B den kategori som under disse spesielle betingelser (forskjellig fra dem fra kurve A) kan forbli løselig ved høyere konsentrasjoner, mens de molekyler som blir ikke-oppløst ved meget lavere konsentrasjoner er vist som kurve C. Det er som om polymeren da kan bli inkorporert stabilt, som representert ved kurve D. Dette er avgjort en overforenkling, da det er usannsynlig at under ethvert sett av betingelser kunne polymerprøven bli grovt klassifisert i to så brede kategorier. I praksis er det mer sannsynlig at det er en fortsettelse av effekten. Allikevel tjener denne forenklede forklaring til å illustrere det fore-slåtte fenomen.

Vi mener at de molekyler som ikke er oppløst (kurve C) mens de andre forblir i løsning (kurve B), holdes i en suspendert utfelt fase, dispergert i den strukturerte væske. Tegn som tyder på dette fenomen er oppnådd ved elektronmikroskopi.

Sagt på en annen måte, innebærer oppfinnelsen å endre en sammensetning av den type som er beskrevet ovenfor, som har en tidlig igangsetting av ustabilitet med økende polymerkonsen-trasjon, for å istandbringe den effekt som er beskrevet ovenfor. Dette betyr at effektivt kunne man si at mengden av polymer som er stabilt inkorporert i en blanding i henhold til foreliggende oppfinnelse, er større enn den i en referanseblanding i hvilken minst én parameter derav blir variert fra den i nevnte blanding, for å tillate den maksimale mengde av polymer å bli inkorporert ved at i det vesentlige alt er oppløst, utover hvilken mengde oppløsning av mer polymer ville forårsake at referanseblandingen ville ha en faseseparasjon på 2% eller mer etter lagring ved 25°C i 21 dager.

Den parameter som skal varieres i blandingen for å bibringe denne effekt kan være pH-verdi, mengden eller naturen av elektrolytt i blandingen eller leilighetsvis mengden eller naturen av det vaskeaktive materiale, eller andre parametre.

De viskositetsreduserende polymerer som kan anvendes i forbindelse med foreliggende oppfinnelse blir valgt fra et svært bredt område og inkluderer spesielt de polymer- og kopolymer-salter som er kjent som vaskeevnebyggere. For eksempel kan anvendes (inklusive byggende og ikke-byggende polymerer) polyetylenglykoler, polyakrylater, polymaleater, polysukkere, polysukkersulfonater og kopolymerer av hvilke som helst av disse. I henhold til oppfinnelsen omfatter polymeren en kopolymer som inkluderer et alkalimetallsalt av en polyakryl-, polymetakryl- eller maleinsyre eller et slikt anhydrid. Dessuten har preparater med disse kopolymerer en pH-verdi på over 8,0. Mengden av viskositetsreduserende polymer varierer innen området fra 0,5 til 4,5 vekt%, for eksempel 1-3,5 vekt%.

I noen utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse er det ytterligere foretrukket å inkludere en annen polymer som er i det vesentlige fullstendig løselig i vannfasen og har en elektrolyttresistens på mer enn 5 g natriumnitriltriacetat i 100 ml av en 5 vekt%ig vandig løsning derav, idet den annen polymer også har et damptrykk, i 20% vandig løsning, lik eller mindre enn damptrykket for en referanse 2 vekt% eller mer av vandig løsning av polyetylenglykol som har en gjennomsnittlig molekylvekt på 6000; idet den annen polymer har en gjennomsnitts-molekylvekt på minst 1200-3000. Blandinger av slike andre polymerer kan også anvendes.

Inkorporeringen av annen-polymeren tillater sammensetning med forbedret stabilitet ved samme viskositet (i forhold til blandingen uten den annen polymer) eller lavere viskositet med samme stabilitet. Annen polymeren kan også redusere en oppadrettet viskositetsdrift, selv når den også bringer med seg en viskositetsreduksjon.

Det er spesielt foretrukket å inkorporere annen-polymeren når den (første) viskositetsreduserende polymer har en stor, uløselig komponent. Dette skyldes at selv om byggekapasiteten til en første polymer vil være god (siden relativt høye mengder kan bli inkorporert stabilt), vil viskositetsreduksjonen ikke være optimal (siden lite vil bli oppløst). Således kan annen-polymeren brukbart funksjonere for å redusere viskositeten videre, til et ideelt nivå.

Vi foretrekker at annen-polymeren inkorporeres med fra 0,05 til 20 vekt%, mest foretrukket fra 0,1 til 2,5 vekt%, og spesielt fra 0,2 til 1,5 vekt% regnet på hele blandingen. I mange blandinger (men ikke alle) kan nivåer over disse forårsake ustabilitet. Et stort antall forskjellige polymerer kan anvendes som en slik annen polymer, forutsatt at elektrolyttresistensen og damptrykkravene tilfredsstilles. Førstnevnte måles som mengden av natriumnitriltriacetat (NaNTA)-løsning som er nødvendig for å nå tåkepunktet for 100 ml av en 5%ig løsning av polymeren i vann ved 25°C, med systemet justert til nøytral pH-verdi, d.v.s. ca. 7. Dette blir fortrinnsvis utført med natriumhydroksyd. Mest foretrukket er elektrolyttresistensen 10g NaNTA, spesielt 15g. Sistnevnte indikerer et tilstrekkelig lavt damptrykk til å ha tilstrekkelig vannbindingsevne, som generelt forklart i GB-patentsøknad, publ.nr. 2 053 249. Fortrinnsvis bevirkes målingen med en referanseløsning ved 10 vekt% vandig konsentrasjon, spesielt 18%.

Typiske grupper av polymerer som kan anvendes som annen-polymeren, forutsatt at de tilfredsstiller ovenstående krav, inkluderer polyetylenglykoler, dekstran, dekstransulfonater, polyakrylater og polyakrylat/maleinsyre-kopolymerer. Hva enten en gitt polymer bare er delvis, eller i det vesentlige fullstendig, løselig i det totale system, vil avhenge av de andre komponenter, spesielt mengden og typen av elektrolyttmaterialet.

Annen-polymeren må ha en gjennomsnittlig molekylvekt på minst 1200-30.000, men en minste gjennomsnittlig molekylvekt på 2000 foretrekkes. Spesielt foretrukket er et gjennomsnittlig molekylvektområde som gir god viskositetsstyring, fra 5000 til 30.000.

Det vaskeaktive materiale kan være hvilket som helst som er kjent på fagområdet for å danne strukturerte væsker og kan generelt være valgt blant ett eller flere av anioniske, kationiske, ikke-ioniske, zwitterioniske og amfotære overflateaktive midler. Imidlertid omfatter en foretrukken kombinasjon: a) et ikke-ionisk overflateaktivt middel og/eller polyalkoksylert anionisk overflateaktivt middel; og

b) et ikke-polyalkoksylert anionisk overflateaktivt middel.

I noen utførelsesformer kan det aktive materiale også

inkludere en alkalimetallsåpe av en fettsyre, fortrinnsvis en som inneholder 12-18 karbonatomer. Typiske av slike syrer er oljesyre, ricinolsyre og fettsyrer som stammer fra risinusolje, rapsfrøolje, jordnøttolje, kokosnøttolje, palmekjerneolje eller blandinger derav. Natrium- eller kaliumsåpene av disse syrer kan anvendes, idet kaliumsåpene foretrekkes.

Egnede ikke-ioniske overflateaktive midler som kan anvendes inkluderer spesielt reaksjonsproduktene av forbindelser som har en hydrofob gruppe og et reaktivt hydrogenatom, for eksempel alifatiske alkoholer, syrer, amider eller alkylfenoler med alkylenoksyder, spesielt etylenoksyd enten alene eller sammen med propylenoksyd. Spesifikke ikke-ioniske vaskeforbindelser er alkyl(C6 - C22)fenoler-etylenoksyd-kondensater, kondensasjons-produktene av alifatiske (C8 -C18)-primære eller -sekundære lineære eller forgrenede alkoholer med etylenoksyd, samt produkter laget ved kondensering av etylenoksyd med reaksjonsproduktene av propylenoksyd og etylendiamin. Andre såkalte ikke-ioniske vaskeforbindelser inkluderer langkjedete tertiær-aminoksyder, langkjedete tertiær-fosfinoksyder og dialkyl-sulfoksyder.

De anioniske overflateaktive midler er vanligvis vann-løselige alkalimetallsalter av organiske sulfater og sulfonater med alkylradikaler som inneholder fra ca. 8 til ca. 22 karbonatomer, idet betegnelsen alkyl anvendes for å inkludere alkyl-delen i høyere acylradikaler. Eksempler på egnede syntetiske anioniske vaskeforbindelser er natrium- og kalium-alkylsulfater, spesielt slike som oppnåes ved å sulfatere høyere (C8-C18)-alkoholer produsert for eksempel fra talg eller kokosnøttolje, natrium- og kalium-alkyl (C9 -C20) benzensulf onater, spesielt natrium-lineær-sekundær-alkyl (C10-C15) benzensulfonater; natrium-alkylglyceryletersulfater, spesielt slike etere av de høyere alkoholer som stammer fra talg eller kokosnøttolje og syntetiske alkoholer som stammer fra petroleum; natrium-kokosnøttoljefett-monoglycerinsulfater og -sulfonater; natrium- og kaliumsalter av svovelsyreestere av høyere (C8-C18)-fettalkohol-alkylenoksyd-, spesielt -etylenoksyd-, reaksjonsprodukter; reaksjonsproduktene av fettsyrer som for eksempler kokosnøttfettsyrer forestret med isetionsyre og nøytralisert med natriumhydroksyd; natrium- og kaliumsalter av fettsyreamider av metyltaurin; alkanmono-sulfonater som for eksempel slike som stammer fra omsetning av a-olefiner (C8-C20) med natriumbisulfid, og slike som stammer fra omsetning av parafiner med S02 og Cl2 og deretter hydrolysering med en base for å produsere et randomisert sulfonat; og olefin-sulfonater, idet denne betegnelse anvendes for å beskrive det materiale som lages ved å omsette olefiner, spesielt C10-C20-a-olefiner, med S03 og deretter nøytralisere og hydrolysere reaksjonsproduktet. De foretrukne anioniske vaskeforbindelser er natrium-(Cn -C15) alkylbenzensulf onater og natrium (C16-C18) - alkylsulfater.

Blandingene i henhold til oppfinnelsen inneholder fortrinnsvis et vaskeevnebyggermateriale. Dette kan være hvilket som helst materiale med evne til å redusere nivået av frie kalsiumioner i vaskebadet og vil fortrinnsvis gi blandingen andre nyttige egenskaper som for eksempel utvikling av en alkalisk pH-verdi, suspendering av smuss som fjernes fra stoffet og dispergering av det tøymyknende leiremateriale. De kan grupperes som uorganiske, organiske ikke-polymere og organiske polymere substanser.

Generelt foretrekker vi at eventuelt uorganisk bygger omfatter alt eller endel av elektrolytten (forutsatt at den er vannløselig). Vi foretrekker også at væsken inneholder suspenderte faststoffer, spesielt som alt eller endel av byggeren (som i et slikt tilfelle ikke behøver å være vann-løselig) . Elektrolytten vil generelt utgjøre fra 1 til 60 vekt% av hele blandingen. I noen foretrukne utførelsesformer omfatter de suspenderte faststoffer vann-uløselige amorfe eller krystallinske aluminosilikater, siden disse væsker har tendens til å indusere høy viskositet og således har behov for viskositetsreduksjon av polymeren. Som nevnt tidligere, vil svært ofte polymeren selv være en bygger og således sammen med zeolitten

danne et svært nyttig fosforfritt byggesystem.

Imidlertid inkluderer eksempler på fosforholdige uorganiske vaskeevnebyggere, når slike er til stede, de vannløselige salter, spesielt alkaliske metallpyrofosfater, -ortofosfater, -polyfosfater og -fosfonater. Spesifikke eksempler på uorganiske fosfatbyggere inkluderer natrium- og kalium-tripoly-fosfater, -fosfater og -heksametafosfater.

Eksempler på ikke-fosforholdige uorganiske vaskeevnebyggere, når slike er til stede, inkluderer vannløselige alkali-metallkarbonater, -bikarbonater, -silikater og krystallinske og amorfe aluminosilikater. Spesifikke eksempler inkluderer natriumkarbonat (med eller uten kalsitt-kim), kaliumkarbonat, natrium- og kaliumbikarbonater og silikater.

Eksempler på ikke-polymere organiske vaskeevnebyggere, når slike er til stede, inkluderer alkalimetall-, ammonium- og substituert ammonium-polyacetater, -karboksylater, -polykarbok-sylater, -polyacetylkarboksylater og -polyhydroksysulfonater. Spesifikke eksempler inkluderer natrium-, kalium-, litium-, ammonium- og substituert-ammoniumsalter av etylendiamintetra-eddiksyre, nitriltrieddiksyre, oksydiravsyre, melittsyre, benzenpolykarboksylsyrer og sitronsyre.

Bortsett fra de ingredienser som allerede er nevnt, kan også et antall valgfrie ingredienser være til stede, for eksempel skumforsterkere, for eksempel alkanolamider, spesielt de monoetanolamider som stammer fra palmekjernefettsyrer og kokosnøttfettsyrer, skumnedsettende midler, oksygenfrigjørende blekemidler, for eksempel natriumperborat og natriumperkarbonat, persyreblekeforløpere, klorfrigjørende blekemidler, for eksempel triklorisocyansyre, uorganiske salter som for eksempel natrium-sulfat, og, vanligvis til stede i svært små mengder, fluore-scerende midler, parfyme, enzymer så som proteaser, lipaser (for eksempel Lipolase® fra Novo) og amylaser, germicider, farge-midler og tøymykningsleirematerialer.

Blandingene i henhold til foreliggende oppfinnelse kan fremstilles ved anvendelse av de generelle teknikker som er kjent på fagområdet hva angår forarbeidelse av flytende vaske-produkter. Imidlertid kan rekkefølgen av tilsetning av komponenter være viktig. Således er en foretrukken tilsetnings-rekkefølge (med kontinuerlig blanding) å tilsette til vannet de løselige elektrolytter, deretter eventuelt uløselig materiale, for eksempel aluminosilikater, fulgt av polymeren og deretter de aktive substanser, som kan være blandet før de settes til elektrolytt/vannfasen. En annen foretrukken tilsetningsrekke-følge er å sette til vannet et eventuelt uløselig materiale, for eksempel aluminosilikater, den delvis løselige polymer og deretter det vaskeaktive materiale, fulgt av elektrolytten. Blandingen blir så avkjølt under 3 0°C, hvoretter eventuelle små og ytterligere ingredienser kan tilsettes. Den annen polymer (om noen) tilsettes for å nedsette viskositeten til det ønskede nivå, og det er faktisk ofte mulig å "titrere" viskositeten til det krevede nivå ved progressiv tilsetning av den annen polymer. Endelig, om nødvendig, kan blandingens pH-verdi bli justert videre, for eksempel ved tilsetning av en liten mengde av kaustisk materiale.

Oppfinnelsen skal nå illustreres ved de følgende eksempler.

Råmaterialespesifikasi on

De følgende definisjoner gjelder gjennom hele eksemplene. Med mindre det motsatte er angitt, er alle prosenter i vekt.

Aktivt materiale

Hoved- polymerer for reduksjon av viskositeten

Polymerbygger (1) = kopolymer av akrylat og maleat, natriumsalt, maleinsyre: akrylsyre ca. 3,8:1,

gjennomsnittlig MV ca. 70.000.

Polymerbygger (2) = Kopolymer av akrylat og maleat, natriumsalt, maleinsyre: akrylsyre ca. 1,6:1, gjennomsnittlig MV ca. 50.000.

" Annen"- polymerer

Små bestanddeler

Enzym = proteolytisk type

Parametrene merket "var" ble variert, og resultatene av stabilitets- og viskositetsmålinger er vist i henholdsvis tabell 2 og 3. I disse eksemplers sammenheng betyr "stabil" at det ikke vises mer enn 2% faseseparasjon ved omgivelsestemperatur (ca. 21-25 °C) i løpet av 3 måneder. "Ustabil" skal oppfattes på samme måte.

Disse resultater viser at uten polymer er produktets viskositet for høy til at det lett kan helles. Det er klart at opptil 4% polymer kan bli inkorporert stabilt i disse blandinger som polymeren bare delvis er oppløst i (kfr. tabell 4 neden-under) . I referanseblanding II1 er polymeren fullstendig oppløst ved 3,5%, men blandingen er allerede ustabil.

Disse resultater viser at viskositeten reduseres ved inkorporering av polymer (blanding III), men at når polymeren (4,2%) er helt oppløst (pH<8,0), blir ustabilitet resultatet. Disse viskositeter er alle lavere enn dem i tabellene 1 og 2 på grunn av fravær av zeolitt.

Disse verdier viser at under en pH på 7,95 er all polymer oppløst, hvilket viser seg ved en klart utseende. Over nevnte pH-verdi eksisterer polymeren også i en polymer-rik "ikke-oppløst" fase.

Parametrene merket "var" ble variert, og resultatene for stabilitets- og viskositetsmåling er vist i tabellene 6-8. I sammenhengen i disse eksempler betyr "stabil" at det ikke vises mer enn 2% faseseparasjon ved omgivelsestemperatur (± 21-25°C) over 3 måneder. "Ustabil" skal oppfattes tilsvarende.

Disse resultater viser at uten polymer er viskositeten til produktet for høyt til at det lett kan helles. Det er klart at . minst 3,5% polymer kan bli inkorporert stabilt i disse blandinger (pH =8,9) i hvilke polymeren bare er delvis oppløst (kfr. tabell 4 ovenfor). I referanseblandingene ved pH 7,8 er polymeren fullstendig oppløst og blir allerede ustabil ved 3% polymer.

Denne tabell viser at også med polymerbygger (2) oppnåes en viskositetsreduksjon (slik at hellbarheten blir øket) mens et stabilt produkt opprettholdes. Under disse betingelser (pH 8,4) er polymerbyggeren bare delvis oppløst.

Disse resultater viser at viskositeten blir redusert ved inkorporering av polymer (VIII - VII), men at når polymeren (3,5%) er helt oppløst (pH < 8,0) så blir ustabilitet resultatet.

Parametrene merket "var" ble variert og resultatene for stabilitets- og viskositetsmåling er vist i tabellene 10-13. I sammensetningen i disse eksempler betyr "stabil" at det ikke vises mer enn 2% faseseparasjon ved omgivelsestemperatur (+/-21-25°C) over 3 måneder. "Ustabil" skal oppfattes tilsvarende.

Denne tabell viser at tilsetning av den "annen" polymer forbedrer hellbarheten til produktet, spesielt etter lagring, på grunn av reduksjon av viskositetsdriften.

Denne tabell viser at inkorporering av den "annen" polymer senker viskositeten med den samme stabilitet. Imidlertid leder en for høy annen polymer konsentrasjon til et ustabilt produkt (i dette eksempel 0,6% av "annen" polymer (2)).

Denne tabell viser at inkorporering av den "annen" polymer forbedrer hellbarheten til produktene ved å redusere viskositeten mens den gode stabilitet bevares. Imidlertid kan en for høy "annen"-polymerkonsentrasjon føre til ustabile produkter

(i dette spesielle tilfelle ved 0,2% "annen" polymer).

Denne tabell viser at en sterk viskositetsreduksjon og således markert økning av produktets hellbarhet oppnåes ved inkorporering av 0,2-0,3% "annen" polymer med en MV i området 1.200-30.000. Bemerk at polymerene med høyere MV er noe mere effektive på vektbasis.

Claims (5)

1. Flytende vaskemiddelblanding som gir mindre enn 2% faseseparasjon etter lagring ved 25°C i 21 dager og som har en viskositet på ikke mer enn 1 Pas ved en skjærhastighet på 2ls"<1 >og en pH-verdi over 8,0, omfattende en strukturert fase som inneholder vaskeaktivt materiale, dispergert i en vandig fase som inneholder oppløst elektrolytt, karakterisert ved at blandingen omfatter fra 0,5 til 4,5 vekt% av en viskositets-reduserende polymer som omfatter en kopolymer som inkluderer et alkalimetallsalt av en polyakrylsyre, polymetakrylsyre eller maleinsyre eller et slikt anhydrid, slik at den elektrolyttholdige vandige fase har polymeren bare delvis oppløst i seg.

2. Blanding som angitt i krav 1, karakterisert ved at den omfatter fra 1 til 3,5 vekt% av den viskositetsreduserende polymer.

3. Blanding som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at den også omfatter fra 0,05 til 2 0 vekt% av en annen polymer som er i alt vesentlig fullstendig løselig i den vandige fase og har en elektrolyttresistens på mer enn 5 g natriumnitrilacetat i 100 ml av en 5 vekt%ig vandig løsning derav, idet den annen polymer også har et damptrykk, i 20% vandig løsning, lik eller mindre enn damptrykket for en referanseprøve bestående av 2 vekt% eller mer av vandig løsning av polyetylenglykol som har en gjennomsnittlig molekyl-vekt på 6.000; idet den annen polymer har en gjennomsnittlig molekylvekt på fra 1.200 til 30.000.

4. Blanding som angitt i hvilket som helst av de fore-gående krav, karakterisert ved at det vaskeaktive materiale omfatter: a) et ikke-ionisk overflateaktivt middel og/eller et polyalkoksylert anionisk overflateaktivt middel; og b) et ikke-polyalkoksylert anionisk overflateaktivt middel.

5. Blanding som angitt i hvilket som helst av de fore-gående krav, karakterisert ved at elektrolytten er tilstede i fra 1 til 60 vekt% av hele blandingen.