Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for å impregnere keramiske skorsteinsrør ved neddykking i et hydrofoberende siliconimpregneringsmiddel, spesielt en vandig oppløsning av et natrium- eller kaliummethylsiliconat.

Med en slik fremgangsmåte ved hvilken rørveggen på grunn av porenes kapillarvirkning tvangsmessig blir full-stendig gjennomimpregnert, er det blitt forsøkt å gjøre skorsteinsrør uømfintlige og ugjennomslippelige for røk-gassene og kondensatet av disse. Ved anvendelse av slike impregnerte keramiske skorsteinsrør fås imidlertid et uønsket nedslag og nedadstrømming av kondensat i skorsteinen ved gjennomstrømning av kondensatrike kalde røkgasser.

For å løse dette problem er keramiske skorsteinsrør

på deres ytterside allerede blitt forsynt med en glasur, slik at kondensatet i løpet av gjennomstrømningen av kondensatrike, kalde røkgasser kan bli tatt opp av rørinner-veggens struktur med åpne porer og ved gjennomstrømning av varme røkgasser igjen kan avgis til disse. Slike glasurer er imidlertid vanskelige å påføre og er lite bestandige da de lett blir utsatt for rissdannelse under de herskende på-kjenninger .

Det tas ved den foreliggende oppfinnelse sikte på å tilveiebringe en fremgangsmåte av den ovennevnte type, ved hjelp av hvilken keramiske skorsteinsrør kan fremstilles på enkel måte, idet den ufordelaktige nedadstrømming av kondensat ved gjennomstrømming av kondensatrike røkgasser unn-gås ved anvendelse av disse skorsteinsrør som også har en lang levealder.

Denne oppgave løses ifølge oppfinnelsen

derved at et siliconimpregneringsmiddel anvendes som inneholder en tilsetning av methylcellulose, at- -siliconimpregneringsmidlet i løpet av neddykkingsprosessen bare får komme frem til rørveggen utenfra, og at neddykkingstiden velges slik at rørveggen bare delvis blir gjennomimpregnert.

Ved kombinasjonen av valget av det anvendte siliconimpregneringsmiddel med forhøyet viskositet såvel som typen og varigheten av anvendelsen av siliconimpregneringsmidlet sikres det at rørveggen bare blir selektivt impregnert uten-

fra inntil en inntrengningsdybde på noen få millimeter. Den porøse strukturs innvendige rørveggdel holder seg derimot ifølge oppfinnelsen fri for impregneringsmidler og er derfor disponibel for kapillaropptak av kondensatet, noe lik en lagringsanordning, ved gjennomstrømningen av kondensatrike røkgasser. Dersom skorsteinsrøret derefter gjennomstrømmes av varmere røkgasser, blir kondensatet igjen gradvis avgitt til røkgassen og ført ut av skorsteinen. Denne veksel-virkning kan gjenta seg så lenge som ønsket. Den foreliggende fremgangsmåte er derfor enkel å utføre, og de keramiske skorsteinsrør som oppnås med den foreliggende fremgangsmåte, har lang levealder fordi impregneringen sammenlignet med van-lige glasurer er uømfintlig opp til 300 til 350°C. De keramiske skorsteinsrør som oppnås med den foreliggende fremgangsmåte, oppfyller deres funksjon overraskende godt hva gjelder unngåelsen av nedadstrømningen av kondesat.

En selektiv impregnering av rørveggen utenfra er spesielt gunstig å utføre når siliconimpregneringsmidlet inneholder mellom 0,1 og 1,0, fortrinnsvis ca. 0,5%,methylcellulose.

Ifølge en utførelsesform av den foreliggende fremgangsmåte blir dessuten siliconimpregneringsmidlet fortrinnsvis anvendt i fortynning med vann i forholdet fra 1:10 til 1:100, fortrinnsvis ca. 1:50.

De gunstige resultater av den selektive impregnering av rørveggen utenfra oppnås spesielt dersom neddykkingsprosessen utføres i fra 20 til 30 sekunder. Det fremgår av dette at ved den foreliggende fremgangsmåte under anvendelse av siliconimpregneringsmidler med øket viskositet er

den tid som går med for impregneringen, bare for-holdsvis liten.

Et ytterligere særtrekk ved den foreliggende oppfinnelse beror på at under neddykkingsprosessen opprettholdes et øket innvendig trykk i skorsteinsrøret. Dette kan ut-føres ved at skorsteinsrøret som skal impregneres, før neddykkingen i siliconimpregneringsmidlet som anvendes for utførelsen av den foreliggende fremgangsmåte, lukkes på begge sine endesider og at det derved dannede innvendige rom tilkobles til en trykkilde. Siliconimpregneringsmidlets inntrengningsdybde kan derved i henhold til oppfinnelsen styres ikke bare via siliconimpregneringsmidlets viskositet, men også via neddykkingstiden og/eller trykket inne i røret.

Ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen blir skor-steinsrørets rørvegg impregnert selektivt med en inntrengningsdybde av en halv rørveggdybde.

Oppfinnelsen er nedenfor nærmere beskrevet ved hjelp av et utførelseseksempel.

Eksempel

Et skorsteinsrør av keramisk materiale på basis av chamotte og med et A^O^-innhold av 30-35 vekt%, et Fe203-innhold av 2 vekt% og et alkaliinnhold av 1,5-2 vekt% og

med en porøsitet av 13-16%, en veggtykkelse av 15-30 mm og en aksial lengde av 330 mm ble først stengt ved begge sine ender, og i det innvendige rom ble et trykk på 0,8 bar opp-rettet ved tilkobling til en trykkilde. Det på denne måte tilberedte keramiske skorsteinsrør ble neddykket i 20 sekunder i en vandig oppløsning av et kaliummethylsiliconat, og under neddykkingen ble et trykk på 0,8 bar opprettholdt

i det innvendige rom i røret. Siliconimpregneringsmidlet var fortynnet med vann i forholdet 1:50. Det inneholdt

0,5% vannoppløselig methylcellulose med lav forethrings-grad (- 2 OH-grupper pr. glykoserest). Efter at neddykkingen var over, ble det fastslått av impregneringsmidlet som ble anvendt for utførelsen av den foreliggende fremgangsmåte, var trengt opp til 8 til 10 mm inn i rørveggen utenfra. Neddykkingsprosessen ble utført ved en temperatur av 2 0°C. Derefter ble skorsteinsrøret tørket i 8 timer ved en temperatur av 8 0°C. Da et skorsteinsrør som var blitt impregnert på denne måte ble belastet med en kondensatrik røkgass med en temperatur på 60°C, slo kondensatet seg ned på rørveggens innvendige flate og ble oppsuget av veggens kapillarstruktur uten at det strømmet nedad innvendig eller kom ut av rør-veggen på utsiden av denne. Ved en påfølgende belastning av

skorsteinsrøret med en varm røkgass med

en temperatur på 130°C ble kondensatet som var lagret i rør-veggen, gradvis igjen avgitt til røkgassen, og rørveggen var egnet for opptak av nytt kondensat ved belastning med røk-gasser med lavere temperatur.