NO165375B - Instrument for behandling av luftveshindringer. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et instrument for nød-behandling av f.eks. luftveishindringer hos mennesker, av en type som er antydet i ingressen til foreliggende krav 1.

Epiglotitt og andre akutte såkalte øvre luftveishindringer som f.eks. kan forårsakes av fremmedlegemer, allergiske reaksjoner, insektbitt i eller skade i munnen og strupen etc., kan skape dramatiske problemer, spesielt med barn, men også med voksne. Alt helsepersonell som gir nødhjelp, må ha full forståelse for riktig og tilstrekkelig behandling av slike medisinske problemer. Beredskap må også være til stede innen medisinsk ambulansetjeneste, kirurgisk tjeneste og militær-medisinsk tjeneste. Med unntak av spesialistmedisinsk tjeneste, er imidlertid den aktive beredskap foreløpig ikke tilfredsstillende, siden det ikke foreligger noe enkelt, sikkert og riktig instrument for å lette ovennevnte tilstander. Det har vært utviklet instrumenter slik som kostbar og av mange leger fryktet krikotyroidmembrankutteranordning eller koniotom (se f.eks. svensk patentsøknad nr. 7316352-9) som dessuten ikke er anbefalt for bruk på små barn under 5-6 år.

Den såkalte "trakeotom" som er kjent fra US patent 3.384.087, kan være relevant å nevne av to grunner: Trakeotomen skaper en kunstig J-^tveisåpning, og som del av en slik åpning anvendes en bøyd nål med en skarp, spisset ende. Den bøyde nålen brukes som en forløper for introduksjon av en kniv som gjør et kutt i trakea, og deretter en bøyd cannula. Nålen benyttes således bare for å oppnå en første, liten åpning som er ment å styre kniven som det egentlige kuttet gjøres med. I beskrivelsesdelen av US 3.384.087 nevnes intet som kunne antyde at denne nålen skulle ha en spesiell funksjon som ikke like godt kunne utføres ved hjelp av konvensjonelle kirurgiske nål-og rørinstrumenter ("stylet", "trocar"). Det er altså ikke meningen at den eksakte posisjonen av spissen til nålen i denne kjente trakeotomen skal fastlegges, og det er heller ikke meningen at den skal injisere farmasøytika, siden ingen anordning er gjort i stand for å tilveiebringe en velegnet pasning, slik som en Luer-forbindelse, ved.bakenden av denne. Den omtalte trakeotomen er mindre sikker for pasienten på grunn av dens bøyde utforming, nålens spesifikasjoner, faren ved å foreta et kutt (trakeotomi) som sådant;,og mangelen på den riktige mulighet for nøyaktig fastleggelses av posisjonen til spissen av cannula under innføring av denne. US patentet viser benyttelse av en mekanisk stoppanordnihgc, ,men fremgangsmåten baseres bare på en beregning av den gjennomsnittlige tykkelse av hud og vev som ligger over trakea, ogger ikke på langt nær så sikker som det er ønskelig.

Ingen andre helt egnede instruroenterrer i bruk og heller ikke beskrevet i litteraturen, hvilket.innebærer at i en akutt situasjon vil det store flertall av legen, for ikke å snakke om annet trenet medisinsk personell, være uten egnede profesjonelle anordninger for behandling. Behandlingen, vil derfor i større eller mindre grad være sjansepreget ellerri større eller mindre grad være avhengig av suksessfulle initiativ. I den situasjon som er omtalt ovenfor, og som involverer:øvre' luftveishinderinger hvor den akutte tilstand krever en uhindret luftvei og riktig pusteassistanse (i mange tilfeller lider pasienten av betydelig hypercapnia med svak eller spontant stanset respirasjon) foreligger det bare en mulig metode, nemlig trakeotomi, hvilket utgjør et potensielt farlig inngrep som nesten uten unntak utføres i operasjonsstuen på et hospital.. Som regel er det ikke tilstrekkelig tid til å utføre trakeotomi i tilfeller av akutt, høy grad av øvre luftveishindringer. Dette cr generelt også tilfelle selv om pasienten allerede har ankommet til et sykehus som utfører øyeblikkelig hjelp. Iistedet benyttes en av fem metoder beskrevet nedenfor, selv om, disse i beste fall kun tilveiebringer tilstrekkelig uhindretrluftvei, men sjelden eller aldri tilveiebringer adekvat respirasjonshjelp. Nevnte fem metoder er: 1. Ventilasjon gjennom! en maske, hvilke metode vanligvis er ubrukelig i tilfelle av akutt epiglotitt eller andre former for høy grad av øvre luftveishindringer. 2. Trakeal intubasjon som selv for den mest trenede anestesi-lege ofte innebærer store vanskeligheter eller er ansett som umulig. 3. Krikotyroidotomy ved hjelp av en skalpell hvilket innebærer et kirurgisk inngrep som i praksis bare benyttes som den siste utvei av spesialister eller leger uten andre alternative måter for behandling. Denne metode innebærer vesentlig fare og tilveiebringer ingen øyeblikkelig mulighet for å gi respirasjonsassistanse som inkluderer tilførsel av oksygen. 4. Krikotyroidotomy ved hjelp av ovennevnte koniotom som i prinsipp er den samme behandling som beskrevet under punkt 3. Her benyttes et instrument som gjør operasjonen "halvautomatisk" og som muliggjør innføring av et fint rør eller lignende. Som angitt ovenfor representer en slik metode en nødbehandling som imidlertid medisinsk utgjør en lite attraktiv behandling og som i praksis aldri benyttes til tross for det faktum at de fleste medisinstudenter i Skandinavia har fått instruksjoner om bruken av den såkalte koniotom som er tilgjengelig som standard utstyr på de fleste sykehus som gir øyeblikkelig hjelp. En koniotom benyttes kun som en siste utvei i ekstreme nødstilfeller. Dessuten er ikke denne metode egnet for å benyttes på barn

under 5-6 år.

5. Perkutansk punktering av krikotyroid membranen ved hjelp av en tykk kanyle, f.eks. en støne Lype kanyle som benyttes i forbindelse med å fylle sprøyter eller en kanyle med stor åpning for punktering av kneleddshulrom. Hittil har dette vært den mest benyttede metode på barn og av de forskjellige angrepe-de metoder er denne ansett å være den minst farlige. Videre er ekspertene av den formening at denne metode kan gi pasienten en tilfredsstillende mulighet for pusting. Grunnlaget for dette er at de fleste øvre luftveishindringer danner en enveis ventil beliggende over eller i eller like under nivået for stemmebånde-ne. Respirasjonsgass under et positivt trykk kan introduseres gjennom en relativt tynn kanyle og utpusting er ofte mulig forbi respirasjonshindringen, om nødvendig ved hjelp av understøttende kompresjon av brystkassen. I enkelte tilfeller anbefales det å innføre to nåler for derved å øke tverrsnittsarealet for inn-åndingen. Denne metode er imidlertid forbundet med risiko, som f.eks. skader på de bakenfor liggende vegger på trachea eller på oesophagus, mucous membran mediastinaliog subcutaneous emphysema blant annet. Værre er imidlertid det faktum at respirasjons-

hjelp som ofte er av helt vital betydning* ikke kan gis på en tilfredsstillende måte. Legen begrensesstil å bruke munn-til-kanyle ventilasjon som både er upraktisk^, vanskelig og ineffek-tivt. Oksygen kan generelt kun tilføreesom pasienten puster spontant, eller til og med med en nær forestående fare for opp-

hør av pusterefleksen til en pasient i.søvn, påført av markert hypercapnia og nok en gang kan legen kunnbenytte den ovenfor-

nevnte munn-til-kanyle ventilasjon for ååbistå pustingen. Plas-seringen til kanylen kan lett ved en fe-il i komme ut av stilling og dette kan forårsake vesentlig skaderrmed påfølgende blødning ned gjennom luftveien siden kanylen ikkeeer ettergivende og siden dens spiss er skarp og ikke fleksibel. Videre kan kanylen lett bringes ut av stilling fra sin riktige posisjon, hvilket innebærer at respirasjonsassistansen øyeblikkelig må stoppes og punkteringen gjentas.

Pasienten må, med mindre hån er bevistløs, ligge absolutt rolig om skade fra den harde og skarpe nål skal unngås. Det er følgelig åpenbart at det hittil ikke foreligger noen sikker, lett og effektiv metode for å tilveiebringe fri luftvei og for å c gi aktiv respirasjoi—u.sistanse i ovennevnte akutte situasjoner.

Et eksempel på en situasjon hvor dét hittil ikke har vært mulig å gi respirasjonsassistanse uten ekstremt alvorlige kon-sekvenser er i trafikkulykker hvor en person som er påført bevistløshet av brudd på cervical spinalén og/eller har vanske- r ligheter med pusting må forbli sittende .-i kjøretøyets sete med sikkerhetsbeltet festet og med sin hake hengende ned mot brystet.

Den eneste mulighet for ambulansepersonellet å gi pustehjelp er

å bøye den skadede persons hode bakoverrog til å ventilere f.

eks. gjennom en maske. Om det foreliggeirrbrudd på cervical spinalen vil en slik bakoverbøyning av hodet innebære en meget stor fare for å påføre skade på spinalkj «jamen, hvilket kan forårsake en øyeblikkelig død på pasientenneller etterlate en per-manent nevrologisk uførhet (f .eks. tetrapJLégia) .

I andre situasjoner som innebærer pustestopp (som f.eks. myocardial infarkt med hjerte- og pustestopp) vil man ofte møte store vanskeligheter når konvensjonelt utstyr benyttes for kunstig respirering eller når pasienten gis vitale medisiner.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe

et instrument av en type som er beskrevet i innledningen, hvilket instrument eliminerer begrensningene ved ovennevnte beskrevne tidligere benyttede instrumenter og metoder, og som samtidig er relativt ukomplisert og følgelig enkelt og lite kostbart i produksjon.

Ifølge oppfinnelsen oppnås dette formål ved hjelp av

et instrument av den type som fremgår eksplisitt av de vedføyde patentkravene. I hovedsak omfatter instrumentet et legeme som har en gjennomgående kanal eller passasje som på den ene side leder frem til en fremre ende på legemet beregnet på å plasseres mot nakken på pasienten og som på

den annen side leder frem til en bakre posisjon på legemet av instrumentet, et rør festet til passasjen på en slik måte

at den stikker frem fra den fremre ende på legemet og danner en forlengelse av passasjen, idet røret er beregnet for å introduseres inn i trachea på pasienten etter at denne er punktert ved hjelp av en nål eller en stilett som på tilbaketrekkbar måte er beliggende i nevnte passasje og/eller i røret og som i sin fullt innførte stilling er beregnet på å rage frem til en på forhånd bestemt avstand forbi den ytre ende av røret med sin kuttende ende, og hvor røret er fremstillet av et bløtt, ettergivende materiale. Videre er den bakre ende på røret som av-sluttes i instrumentet eller den bakre ende på passasjen og/eller den bakre ende på stiletten, utstyrt med fittings av standard størrelse for å tillate injeksjon av legemidler ved hjelp av en konvensjonell sprøyte, mens den bakre del av legemet omfatter en rørformet overgangssokkel som danner en integrert enhet med legemet og som er i standard størrelse for tilkobling til konvensjonell ventilasjon og anestetisk utstyr (såkalt ISO-standard).

I relasjon til ovennevnte beskrevne og hittil benyttede metoder vil et slikt instrument frembringe blant annet følgende fordeler: 1. Perkutan punktering av trachea, særlig gjennom kriokoty-roidmembranet, er vesentlig sikrere og enklere enn innskjæring (cricothyroidotomy). Faren for ytre ellérrindre (til lungene) blødning minimaliseres, samtidig som punktéringsområdet lett kan identifiseres. Punkteringen gjør ikkeepåfølgende trakeotomi eller endotrakeal intubasjon mer vanskelig og instrumentet kan holdes på plass og i drift under slikéfoperasjoner. Videre er punkteringsteknikken vel akseptert blånt medisinsk personell. 2. Det bløte rør eller, kateter reduser-er risiko for skade på det subglottiske rom og det finner sin stilling i dette på en optimal måte for tilveiebringelse av en liiftvei og for å unngå skader. 3. Fittingen på den bakre ende av stiletten tillater injeksjon av legemidler inn i det subglottiskéerom under introduksjon av instrumentet (f.eks. lokal bedøvelse ogcadrenalin). Videre kan'en plast-eller glass-sprøyte festes til den bakre endeipå • stiletten for derved nøyaktig å bestemme ved hjelp av innånding eller innsprøyting å benytte teknikken med motstandstap når stiletten har kommet inn i det subglottiske rom. På denne måte er det mulig effektivt og sikkert å unngå-skade på de indre vegger av trachea, oesophagus og andre organer. 4. Fittingen ved bakre ende av røret eller passasjen tillater også injeksjon av legemidler ved hjelp av en konvensjonell plastiksprøyte i det øyeblikk instrumentet er i posisjon og stiletten eller nålen er trukket tilbake (f.eks. lokalbedøvelse eller adrenalin - adrenalinjeksjon direkte: inn i trachea og lungen er i litteraturen rapportert å være i det minste så effektivt som en intravenøs injeksjon - eller antiepileptiske medisiner i tilfelle status epilepticus.-forårsaket av epilepsi eller hodeskade). , 5. Den standariserte størrelse på détirørformede tilpasningsstykket på instrumentet passer tilkoblinger på standard type gjenopplivningsballonger og konvensjonelt anestetisk utstyr. Dén såkalte venturiteknikk som i de sistéeår har vært benyttet f.eks. i ambulanser og for øre-nese-halsskirurgi kan også med fordel benyttes i forbindelse med foreliggende instrument. I motsetning til de vanlige sprøytefittingsr, er det rørfonnede tilpasningsstykket lett å ha grep om medd leppene i fravær av et ventilasjonsutstyr og derved kan luft tilføres pasienten ved hjelp av munn-til-instrument metoden. Utformingen av instrumentet som en enhet tillater lett kontrollert positivt trykkventilasjon med oksygen eller luft. 6. I prinsipp kan instrumentet innføres hvor som helst ved den ytre ende til strupehodet hvor trachea er tilgjengelig, men hvor perkutansk punktering av cricothyroid membranen synes å være den sikreste metode. 7. Instrumentet kan benyttes umiddelbart uten spesielle for-beredelser og kan benyttes av alle leger og i nødsfall også av annet personell som er tilstrekkelig trenet i førstehjelps-medisin, muligens også av en informert legmann. Teknikken krever ikke spesiell kirurgisk kyndighet, men er basert på trening og kunnskap som alle leger og mange andre medisinske kategorier forlanges å ha. 8. Enkelhet og sikkerhet; mulighetene for kontrollert positivt trykkventilåsjon til pasienten med ønsket konsentrasjon av oksygen og mulighetene for uavhengig av tilgjengelige årer og uten vanskelighet å injisere visse legemidler intratrachealt under alle typer pustestopp eller pustehindririger hvor konvensjonell terapi ikke har ført frem eller har dratt ut; idet metoden er blodløs og ikke frastøtende eller risikabel i motsetning til de hittil kjente metoder som benytter andre instrumenter. 9. Instrumentet kan benyttes på alle barn, såvel som voksne, uansett vekt. 10. Utformingen av instrumentet tillater at respirasjonsassistanse gis til personer som lider av brudd på cervical spinalen uten behov for å bevege personens hode, i det minste ikke forbi en halvveis fremoverbøyd hodestilling.

Med foreliggende oppfinnelse gis det mulighet for injisering av legemidler direkte inn i pasientens trakea og lunger, samtidig som respirasjonsassistanse gis med en optimal insuflasjon av lungen hele tiden og hvor det er tilveiebragt et instrument som omfatter et minimalt antall deler, og som kan benyttes såvel på små barn eller noe eldre barn, såvel som på voksne.

Man kan oppnå en fordelaktig brukkav instrumentet for injisering av legemidler, slik som adrenalin, atropin, lidokain eller antiepileptiske legemidler, direkte inn i trakea og lungene til en pasient.. Opptaket av legemidler inn i blod-strømmen er svært effektivt, noe som hån vært vist både av meg selv og av andre vitenskapsmenn. Dettéeer særlig tilfelle i forbindelse med foreliggende oppfinnelsecsiden det under kontrollert positiv tryfckventilasjon opprettholdes et optimalt positivt utpustingstrykk (PEEP) inne iilungen.

I den følgende beskrivelse som kum er ment å beskrive et eksempel og som ikke er ment å begrenseeoppfinnelsen, refereres det til utførelsesformer av instrumentets og visse fordelaktige modifikasjoner av denne,, idet disse errbeskrevet i forbindelse med de viste skjematiske: tegninger, hvoc: Fig. 1 viser et sideoppriss, delvis i snitt, av instrumentet ifølge foreliggende oppfinnelse, fig. 2 viser et frontoppriss i perspektiv av instrumentet ifølge foreliggende oppfinnelse, fig. 3a-c illustrerer delvis i snitt alternative utførel-sesformer av instrumentet ifølge foreliggende oppfinnelse, fig. 4 viser et sideoppriss, delvis i snitt, av en ytterligere utførelses f oi... av instrumentet, fig. 5 viser et oppriss tilsvarende det som er vist på fig. 4 med et innføringsstykke fjernet,.. fig. 6 illustrerer det fjernede innsetningsstykket, og fig. 7 viser i perspektiv deler av fronten på instrumentet vist på fig. 4. Fig. 1 viser en foretrukket utførelsesform av instrumentet ifølge foreliggende oppÆinnelse, hvor dét klart fremgår at instrumentet 1 i utgangspunktet omfatterret legeme 2 som har en gjennomgående passasje 3: hvis åpning på^den ene side ender ved., den fremre enden 2c på legemet 2 og somr-på den andre ende ender ved en bakre ende 2d. Lengden på legemet 2 langs dets sentrale plan og målt på den øvre og nedre sidéeer fortrinnsvis, (avhengig av vinkelen B) henholdsvis 45-55mm og 25^45 mm respektivt. Den bakre del 2b på legemet omfatter et røjtformet tllslutningsstykke 4 som utgjør en integrert enhet med legemet og som er plassert i alt vesentlig koaksialt i det minste med enden på den gjennomgående passasje beliggende ved den bakre ende av legemet. Tilpasningsstykket er gitt standard ytre dimensjoner slik at dette kan kobles til eksisterende ventilatorutstyr, og ifølge den såkalte ISO-standarden representerer dette en ytre diameter på 15 mm ved den bakre ende 2d på legemet. Videre er legemet utstyrt i det minste med to vinger 5 hvis hensikt vil bli beskrevet nærmere nedenfor. Vingene såvel som tilslutningsstykket utgjør fortrinnsvis en integrert enhet med legemet og materialet som disse deler er dannet av kan med fordel være hard plast slik som gjennomsiktig polypropylen eller PVC eller polystyren.

Den fremre del 2a på legemet 2 kan være avsmalnende i ret-ning fremover mot den fremre ende 2c for derved å unngå at instrumentet kommer i berøring med strupehodet når dette innføres. I denne sammenheng har både den øvre og den nedre side på legemet en skråning på omtrent 10-15° (vinkelen A) i forhold til instrumentets lengdeakse. Den fremre del 2a kan også være ganske rett eller dette kan skrå langs sin nedre side (se fig. 3a og 3c) slik at dette hviler mer sikkert og med en større overflate mot nakken til pasienten. I det viste tilfellet er kun den nedre side av legemet skrånende, f.eks. med omtrent 25°, i forhold til instrumentets lengdeakse. Ifølge utførelses-eksemplet som inkluderer et rett kateter, kan også den fremre ende 2c på legemet være skrånende med 15-60°, fortrinnsvis 40-60°

(vinkelen B) i forhold til et plan som er vinkelrett på instrumentets lengdeakse. Hensikten med denne skråning er å mulig-gjøre en korrekt skrå introduksjon av kateteret inn i trachea.

Et rør eller et kateter 6 er festet i den gjennomgående passasje 3 på en slik måte at det rager frem fra den fremre ende 2c på legemet og danner en forlengelse av passasjen 3. Den fremre, fremadragende del på kateteret har en lengde på omtrent 2,5-5 cm og er på det illustrerte utførelseseksempel formet som en rett forlengelse av passasjen. Det skal imidlertid anføres at alternative utforminger er mulig (se fig. 3a og 3c) . Inne i kateteret 6 er det anordnet en nål eller stilett 7 av rustfritt stål, hvilken nål eller stilett 7 er anordnet på én slik måte at den fremre ende 7a rager frem forbi den ytre ende av kateteret. I bruk er kateteret 6 beregnet pålååintroduseres inn i trachea etter punktering av denne ved hjelp av den ytre kuttende spiss 7a på stiletten. Stiletten 7 soitwifortrinnsvis er fremstilt av rustfritt atål er fcirdstte kuttendésformål gitt en skarp skrånende flate med en vinkel på omtrentt.20-45<0>, fortrinnsvis 30-40° (vinkelen C) ved sin fremre ende^oggkan videre være utstyrt med en såkalt faset kuttekant for-lettere A kunne innføres gjennom vevet. Kuttekanten kan fortrinnsvis være silikonbehand-let og den skal plasseres på en slik måtéoat dens kuttende del kutter på tvers, dvs. med en vinkel på 90°' i forhold til lengdeaksen på trachea. Kateteret kan være fremstillet av et ikke-stivt plastmateriale, f.eks. etylen-tetrafluor-etylen (ETFE) eller Teflon <®> (PTFE), men polyuretanplastLsom har en høy bio-kompatabilitet og fleksibilitet har vist^seg å være spesielt egnet materiale. Kateteret er fortrinnsvis støpt som en integrert enhet med passasjen 3, f.eks. ved hjelp av små fremstående deler på Luer-fittingsen 10 beskrevet nedenfor. Kateteret kan selektivt plasseres i passasjen, mén det .bør fortrinnsvis plasseres på en slik måte at det strekker så.langt inn i passasjen at dens bakre ende er plassert med en liten avstand fra den bakre ende 2d på legemet. På fig. 3b er ren alternativ utførel-sesform illustrert hvor tilslutningsstykket 4 er tynnvegget, hvorved de bakre ender på passasjen 3 og kateteret 6 avsluttet omtrent i midten av legemet. Fordelen med dette er at forbruket av materialet vil bli mindre og at instrumentet vil bli lettere.

For å muliggjøre introduksjon av kateteret inn i trachea, er dets fremre ende 6a avsmalende på en slik måte at tykkelsen på materialet i dens vegg reduseres fra omtrent 0,2 mm til omtrent 0,05mm langs omtrent 2-3 mm av dens lengde.

- Instrumentet kan fortrinnsvis fremstilles i to eller flere størrelser, spesielt en barnemodeil og en voksen modell, hvor kateteret som skal benyttes i forbindelse med barnemodellen har en ytre diameter mellom 2,0 og 4,0 mm, fortrinnsvis mellom 2,5 og 3,5 mm og en indre diameter på 1,5 til 3,5 mm, fortrinnsvis 2,0 til 2,5 mm. Spørsmålet om et kateter med relativt små dimensjoner er tilstrekkelig for ventilerihg av barn eller ikke

(muligens for spontan respirasjon) er i den senere tid vært dis-kutert i svensk såvel som i utenlands spesialistpresse. iDenne mulighet har imidlertid ikke generelt vært akseptert, den har heller vært betvilt av mange eksperter. Mine egne laboratorie-undersøkelser på levende griser av forskjellig størrelse som har ganske sammenlignbare krav for tilførsel av luftvolum, har helt klart demonstrert at også små dimensjoner kan være ganske tilfredsstillende (resultatene fra nevnte undersøkelser er presentert i "the National Convention of The Svedish Society of Medical Science" avholdt den 30. november 1983 i Stockholm og på den 8ende verdenskongress for anestileger, Manila, Filippinene den 25. januar 1984). Om positiv trykkventilasjon med en gjenopplivingsballong benyttes, vil effekten økes vesentlig og vil være tilstrekkelig for tilveiebringelse av basal-betinget ventilasjon også for voksne. På modellen for voksne har kateteret en ytre diameter på 3,5 til 5,0 mm, fortrinnsvis 3,9 til 4,5 mm og en indre diameter på 3,0 til 4,6 mm, fortrinnsvis 3,0 til 4,0 mm. For begge modeller bør veggtykkelsen på kateteret være, som nevnt ovenfor, omtrent 0,1 til 0,5 mm, fortrinnsvis 0,2 til 0,3 mm.

For å garantere at ventilasjonen ikke forhindres i tilfelle dens fremre åpning på plastkateteret på uønsket måte kommer i kontakt med slimhinnene i forbindelse med innføringen i trachea eller tettes av slim, er den fremre del av kateteret utstyrt med et antall, fortrinnsvis 2 til 4, sideåpninger 9 som har en diameter på 1,0 til 1,5 mm.

Stålstiletten bør ha en ytre diameter som tilsvarer eller som er uvesentlig mindre enn den indre diameter på kateteret, idet det er avgjørende at stiletten kan trekkes tilbake fra instrumentet uten vanskeligheter etter at trachea er punktert. Den indre diameter på stiletten bør i det minste ved en fremre del, nærmest kuttekanten, ikke overstige omtrent 1 til 1,5 mm, hvilket reduserer risiko for tillukning under innføringen. Dette er av vesentlxy betydning siden partikler i vevet ellers kan kile seg fast i stiletten og falle ned i lungen på pasienten sammen med injeksjon av legemidler gjennom stiletten.

Andre fordelaktige effekter av den relativt smale indre passasje på stiletten består i at nevnte injeksgonnav legemidler gjennom stiletten forårsaker en spraydannelse eller en jet-effekt når legemidlene forlater stiletten. Detteser, spesielt viktig for eksempel når innføringsområdet er lokalttbedøvet og en uniform spredning av det anestetiske middel (fleks. Xylocain<®>) er ønskelig. For ytterligere å forsterkerdenne spray-effekt kan den indre passasje på det. punkt hvor dénr.åpner seg ved sin fremre ende i stiletten, være utstyrt med eller formet som en dyse, f.eks. hvor denne enden er utformet sonraet svært skarpt triangel (indikert på fig. 2) eller formet som ettkryss. Videre bør stiletten ha en slik lengde at den i sirinfullstendige innførte stilling, dvs. når dens kuttende kant rager en på forhånd ber*, stemt avstand forbi den fremre ende 6!a~ipå kateteret, at dens andre ende 7b rager omtrent 5 til 10 rnimut fra tilslutningsstykket 4. På visse ut føre Ises formerrerr-det også å foretrekke at stålstiletten er utstyrt med en stoppanordning (ikke vist) for å forhindre at dens kuttende punkt-rager mere enn 3 til 6 mm frem fra den fremre ende på kateteret;

Den bakre ende på stiletten 7 er^utstyrt med en avtagende fitting 10 som passer sammen med konvens-jonelle sprøyter (en såkalt Luer-fitting) og em tilsvarenue fitting 10 i tillegg er anordnet ved den bakre ende på passasjénr.3 eller alternativt ved den bakre ende på røret eller kateteret~6. I det siste tilfellet kan fittingsen være dannet som en integrert enhet med røret. Ved hjelp av disse fittings er det mulig å injisere legemidler gjennom instrumenter både under innføringen av instrumentet og når instrumentet omsider er på plass mede1 stålstiletten 7 trukket tilbake. I forbindelse med fittingsen-. 10 kan stålstiletten 7 også være utstyrt med en piastikkappe for-derved å muliggjøre tilbaketrekking av stålstiletten etterrpunktering av trachea. For å garantere at stiletten alltid er;plassert riktig i instrumentet, dvs. er rotert tiil slik en stilling at den kuttende kant er i sin riktige stilling? for punkterihggav trachea kan fittingsen ved den bakre ende på> stiletten væreeutstyrt med et øre

(ikke vist) som ligger i inngrep med tilsvarende spor i den avtagende fittings ved den bakre ende av røret eller på passasjen når stiletten er i sin riktige stilling.

En festeanordning (se fig. 2) er ved den fremre del 2a av legemet anordnet for festing av instrumentet til nakken på pasienten etter innføringen. Ifølge en egnet utførelsesform omfatter festeanordningen 12 et par med vinger eller plater 13 som kan være fremstilt f.eks. av gjennomsiktig PVC og som er beliggende på motsatte sider av legemet .2. Vingene er fortrinnsvis utstyrt med hengsler 14 (med fordel dannet av svekninger i plast-materialet) for derved å tillate tilpasning til formen på nakken. På sin fremre side (pasientens side) er platene utstyrt med et lag med hardpresset plastskum 15 som har et dobbeltbindende be-legg utstyrt med en vokset papirfolie som skal være lett fjernbart i forbindelse med bruk. Platene kan med fordel ved deres ytre ender være utstyrt med åpninger (ikke vist) gjennom hvilke et bomullsbånd kan løpe for å feste instrumentet til nakken på pasienten for de situasjoner hvor hefting til nakken på pasienten ikke oppnås på en tilfredsstillende måte på grunn av anatomiske variasjoner.

En sylinder If- =*v stål eller av tynn, stiv plast kan om ønskelig også strekke seg gjennom nevnte utadragende del på kateteret og ligge an mot den fremre ende 2c på legemet for å forsterke denne del av kateteret slik at det ikke vil klemmes sammen av trykket fra vevet eller å knekkes. Sylinderen kan også være utstyrt med en egnet krave 17 for å forhindre inn-føring i trachea.

Fig. 3a og 3c viser alternative utføreIsesformer av instrumentet innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse. Disse ut-førelses former avviker fra utførelsesformen beskrevet ovenfor kun ved at de er utstyrt med et kurvet kateter eller et kateter som er skrånende fra legemets midtakse. Det kan også være nød-vendig å justere vinkelen på legemet og forlengelsen av den gjennomgående passasje i overensstemmelse med disse utførelses-former, men rent bortsett, fra dette tilsvarer disse utførelses-former enheten som er beskrevet ovenfor.. i;denne forbindelse skal det også påpekes at utførelsesformennillustrert på fig. 4-7 også kan modifiseres i det minste i i overensstemmelse med hva som er vist på fig. 3a og 3b.

Fig. 4 til 7 viser et forbedret instrument ifølge foreliggende oppfinnelse. Ifølge denne utførelsesform er legemet 102, hovedsakelig på gruna, av forhold sommrelaterer seg til fremstilling, utformet slik at enheten harrsamme tverrsnitts-form langs sin fulle lengde, dvs. at den'ifremre del 102a er formet som en forlengelse av den bakre rørformede tilslutningsstyk-ke 104, muligens med en mindre ytre diameter foran vingene, noe som vil bli beskrevet nedenfor. For å sikre at instrumentet 101 plasseres i en riktig stilling mot nakkennpå pasienten og hviler fast i denne stilling når instrumentet errinnført, er den fremre ende på legemet 102c skrånende med en vinkel på 40-60° (vinkelen B') i forhold til et plan vinkelrett på instrumentets lengdeakse. Som særlig vist på fig. 4 og 7 er instrumentet ifølge denne utførelsesform utstyrt med en enkelt .vinge 105 som strekker seg rundt den fulle omkrets på legemet:102. Vingen 105 er fortrinnsvis formet slik at den .er videstimot sidene og smalere ved henholdsvis de re og nedre deler av instrumentet. Det er åpenbart at denne form på vingen 105 er særlig beregnet for å oppnå en bekvem eller lett håndtering av.instrumentet. Videre er det klart at vingen 105' er skrånende it forhold til et plan vinkelrett på instrumentets lengdeakse, idét denne vinkel D fortrinnsvis tilsvarer vinkelen4 B' ved dén fremre ende 102c på legemet. Hensikten med denne helning på vingen 105 er å oppnå en ytterligere stabilisering av instrumentet mot nakken på pasienten i de tilfeller hvor instrumentettholdes i posisjon ved hjelp av et bomullsbånd som!løper gjennom åpningene 105a (av hvilke kun en er illustrertjpå fig. 7)<\> på vingen og som bringes rundt nakken på pasienten. I stedénfor åpningene 105a eller som et suplement til disse, kan vingen være utstyrt med et spor 105b i hvilke bomullsbåndet raskt kan innføres slik at det ligger an mot bunnen på sporene. I kombinasjon med den skråstilte vinge vil følgelig bomullsbåndene holde instrumentet i en stabil posisjon, mens et slikt bånd ville tendere å vippe instrumentet over om vingen hadde vært rett.

Sammenlignet med utførelsesformen illustrert på fig. 1 er instrumentet 101 utstyrt med en bredere sentral passasje 103 i hvilket et utskiftbart innsetningsstykke eller en patron 118 kan innføres. Røret eller kateteret 106 er festet i en sentral åpning i innsetningsstykket 118, hvilket kateter fullstendig tilsvarer kateteret 6 beskrevet i forbindelse med ovennevnte utførelsesform. Dette betyr at det mottar en stålstilett 107 på en tilsvarende måte. For på løsbar måte å feste innsetningsstykket 118 i legemet 102, er innsetningsstykket låst fast i dette ved hjelp av en type bajonettlås som fortrinnsvis består av to spor 119a anordnet i den bakre del 102b på legemet i forbindelse med dens bakre ende 102d. Sporene 119a er beliggende på motsatt side av hverandre langs periferien på passasjen 10 3 og strekker seg fortrinnsvis langs periferien over en lengde på omtrent 90°. Videre er det i legemet utformet lineære spor 119b (av hvilke en er vist på fig. 5). Disse spor strekker seg fra tilsvarende ende på respektive omkretsbeliggen-de spor 119a og til den bakre ende 102b på legemet. For å tilveiebringe låsing er innsetningsstykket utvendig utstyrt med to diametralt beliggende ører 120 som føres langs de lineære spor 119b og inn i sporene 119a beliggende langs omkretsen når inn-føringsstykket ledes inn i legemet. Deretter roteres innsetningsstykket som en enhet i passasjen 103 inntil ørene 120 treffer bunnen i sporene 119a. På denne måte og i kombinasjon med ovenforbeskrevne låseører ved den bakre fittings på stiletten sikres en riktig posisjonering av kuttekanteh 107a på stiletten i forhold til legemet. Det er selvfølgelig også mulig å bruke andre låseanordninger for å oppnå en utløsbar fastlåsing av innsetningsstykket 118 i riktig stilling.

Fordelen med dette innsetningsstykket er at legemet kan være identisk, dvs. at passasjen 103 kånnha de samme dimensjoner for alle typer nødvendige instrumenter?,dét være seg instrumenter for små barn, for noe eldre barn oggfbr voksne. I slike tilfeller kan forskjellige innsetningsstykker eller patroner benyttes, utstyrt med katetere 106 eller stiletter 107 med tilsvarende dimensjoner idet. den eneste forskjell er at tykkelsen på veggen i innsetningsstykket 118 variérer for forskjellige størrelser på katetene ogi stilettene. Dén ytre dimensjon på innsetningsstykket er alltid den samme slik at dette passer inn i passasjen 103 på legemet. 102.

Ifølge denne utførelsesform kan dénnavstivende sylinder 16 som er beskrevet ovenfor under henvisnihgctil fig. 2 med fordel være dannet som en integrert enhet 112 med innsetningsstykket 118, hvorved delen 112 fortrinnsvis har avtagende tverrsnitt i det området hvor den går inn i kateteret 106.

Innsetningsstykket 118 er fortrinnsvis laget av samme materiale som legemet 102, selvom andre materialer selvfølgelig også kan benyttes.

For å tillate samtidig injeksjon av legemidler direkte inn i trachea på pasienten når re*—irasjonsassistanse gis, f. eks. gjennom en respirator koblet til den bakre ende 102d på legemet, er det anordnet en injeksjonskanal Illa gjennom legemet 102. I en ende er injeksjonskanalen åpen og leder inn i en ytre munning anordnet omtrent halvveis langs den øvre side på legemet med hensyn til dens operasjonsstilling. Den andre ende av injeksjonskanalen Illa leder inn i en indre munning 111c i den sentrale passasje 103.på legemet. En forlengelse Uld på injeksjonskanalen Illa er anordnet i innsetningsstykket 118 og i kateteret 106. Denne forlengelse Uld på kanalen Illa er plassert på slik måte at når innsetningsstykket er introdusert i legemet og låst fast i riktig posisjon, vil forlengelsen komuni-sere med injeksjonskanalen Illa. I tilknytning til forbindelsen mellom kanalen Illa og dens forlengelse Uld kan en eller begge kanaler fortrinnsvis være utvidet slik at en god kommunikasjon mellom kanalene alltid sikres, uavhengig av mulige produksjons-toleranser.

Ved munningen 111b på injeksjonskanalen Illa er det tilveiebragt et tilkoblingsrør Ille av rustfritt stål eller av annet egnet materiale på hvilken den frie ende på en tynn plastikkslange kan festes, hvilken slange på sin side er koblet til en Luer-Lock-adaptor Ulf gjennom hvilke legemidlene kan injiseres inn i det tilkoblede rør Ille, injeksjonskanalen Illa, kanalen Uld og inn i kateteret 106. Injeksjonskanalen Illa og dens forlengelse eller fortsettelse Uld danner fortrinnsvis en spiss vinkel med lengdeaksen på instrumentet, idet vinkelen peker mot den fremre ende på instrumentet. Dette arrangement tilveiebringer den mest fordelaktige strømningsbane for injek-sjonen fra kanalen til kateteret og derfra og inn i pasienten.

Det skal også anføres at utførelseseksemplet vist på fig.

1 kan være utstyrt med en slik injeksjonskanal for å tillate samtidig injeksjon og ventilering.

I visse situasjoner kan det være nødvendig å koble et adaptorrør til adaptoren på instrumentet slik at et større rom oppnås for tilkobli _ av respirasjonsutstyr. Dette vedrører særlig barn hvor rommet mellom haken og den øvre del på brystet er begrenset. Nevnte adaptorrør kan være rett eller vinklet. Det rette rør kan særlig benyttes om pasienten ligger rett ut på sin rygg eller for små barn, mens det vinklede rør er egnet for bruk om pasienten ligger i NATO-posisjon. Både det vinklede og det rette rør bør ha slike dimensjoner at en ende på dette passer inn på adaptoren på instrumentet og at den andre ende passer på réspiratorutstyret. Adaptorrørene er fortrinnsvis fremstilt av et stivt plastmateriale, f.eks. av samme materiale som instrumentet og kan være utstyrt med merking (f.eks. "pasient" og "respirator" på de respektive ender ) for derved å muliggjøre å indikere tilkoblingene.

Instrumentet er beregnet på å benyttes på følgende måte: Om mulig bøyes pasientens hode bakover til en maksimum stilling mens instrumentet fortrinnsvis gripes med et trepunk ts grep, f. eks.med tommelen på stilettfittingsen, pekefingeren rundt en av vingene og langfingeren rundt den andresving. Om man har mis-tanke til brudd på servica>l spinalen innÆøres instrumentet inn i trachea på pasienten uten forutgående?b'øying bakover av pasientens hode. Kricothyroid membranen følessmed pekefingeren på

den andre hånd. Instrumentet skal plasseres med merket (f.eks. "topp") på den øvre side av legemet vendende bort fra haken eller nakken på pasienten. Om nødvendigqkan lokal bedøvelse med en adrenalinadditiv gis på stedet forrinnføringen og inn i trachea. Instrumentet plasseres på riktigcsted og trykkes gjennom huden og gjennom kricothyroid membranene For å teste om stilettens fremre punkt har nådd inn i traehea eller ikke, kan en sprøyte benyttes for innpusting gjennomtcf ittingsen på stil-letten. Når det på denne måten er blittcfastslått at stilettens fremre punkt har punktert trachea, trekkes stålstiletten forsiktig tilbake samtidig som plastkateteret skyves innover og nedover. Instrumentet beveges videre inntil den fremre ende 2c på legemet hviler mot huden i nakken. Instrumentet festes så til nakken på pasienten ved hjelp av fésteanordninger, hvor-etter et adaptorrør kobles til om nødvendigv Ifølge utførelses-formen vist på fig. 1 til 3, må imidlertid nødvendig injeksjoner gis på forhånd ved hjelp av en sprøyte og gjennom fittingsen ved den bakre ende på passasjen. Ifølge utførelsesformen vist på fig. 4 til 7, kan injc' sjoner gjøres gjennom injeksjonskanalen Illa samtidig med oppblåsing av pasientens.lunger. Til slutt tilkobles respirasjonsutstyr (f.eks. en Ambu eller Lærdal eller Ruben gjenopplivningsballong eller en respirator-med en egnet ventil og med oksygentilførsel) direkte til adaptoren på instrumentet eller gjennom adaptorrøret.

Selv i situasjoner hvor respirasjonsassistanse ikke er absolutt nødvendig, kan instrumentet med fordel benyttes ene og alene for injeksjon av legemiddel direkte inn i trachea og lungen,på pasienten, dvs. i slike situasjoner hvor en rask absorb-sjon av legemidler i blodet er ønskelig. Eksempler på slike situasjoner er i forbindelse med status epilepticus eller hjerte-stopp, hvor en intravenøs ledning kan være vanskelig å etablere på grunn av sjokk og sammenfall av årer.-

Instrumentet er ment å være sterilt og pakket for engangs-bruk og med hensyn til utførelsesformen illustrert på fig. 4 til 7 i form av et legeme fortrinnsvis pakket sammen med to eller muligens tre innsetningsstykker som har forskjellig størrelse på kateteret og stiletter. Derved kan legemet kombineres med et ønsket innsetningsstykke for pasienter som skal behandles og dette kan utføres raskt og lett, kun med et minimalt antall deler. Innsetningsstykket 118 og/eller fittingsen 110 kan fortrinnsvis være merket med farver for klart å indikere dimensjon på kateteret. Instrumentet er beregnet på å benyttes i nødhjelpsrom og operasjonsteatere, i ambulanser og andre steder, mens man avventer bestemt behandling på et sykehus. Som nevnt ovenfor, kan slik bestemt behandling, f.eks. tracheotomi, fortrinnsvis utstyres med instrumentet i posisjon og i drift.

Selvom foretrukkede utførelsesformer av oppfinnelsen er beskrevet ovenfor, skal det anføres at et stort antall modifikasjoner kan utføres uten derved å fravike basistanken ved foreliggende oppfinnelse. Slike modifikasjoner kan f.eks. inkludere valg av materiale og justering av visse vinkler og størrel-ser. Slike modifikasjoner kan selvfølgelig også inkludere over-føring av forskjellige strukturelle løsninger mellom de forskjellige utførelsesformer beskrevet ovenfor og dette er særlig relatert til utvendig utforming på legemet og formen på vingen (vingene). Det skal følgelig anføres at omfanget av foreliggende oppfinnelse ene og alene bestemmes av de medfølgende patent-krav.

Claims (16)

1. Instrument for akuttbehandling av pustehindringer hos mennesker ved perkutan punktering av luftstrupen, omfattende et legeme (2, 102) som har en gjennomgående kanal (3, 103) hvis ene ende munner ut i legemets fremre ende (2c, 102c) som er innrettet til å bringes mot pasientens hals og hvis andre ende munner ut i en bakre del (2b, 102b) av legemet, karakterisert ved at et rør (6, 106) er anordnet koaksialt i kanalen og festet i forhold til denne på en slik måte at røret rager ut av legemets fremre ende og danner en fortsettelse av kanalen, hvilket rør er innrettet til å føres inn i pasientens luftstrupe, at en kanyle (7, 107) er uttrekkbart anordnet i røret (6, 106) og innrettet til i sin helt innsatte stilling å rage med sin skjærespiss (7a, 107a) frem forbi rørets (6, 106) ytre ende, hvor røret (6, 106) er fremstilt av et mykt, bøyelig materiale og rørets bakre ende eller kanalens bakre ende og/eller kanylens ende som munner ut inntil legemets bakre del (2b, 102b) er utstyrt med koblinger (10, 110) med standardiserte dimensjoner for å tillate injeksjon av farmasøy-tika ved hjelp av en konvensjonell sprøyte, og hvor legemets bakre del (2b, 102b) består av et rørformet tilkoblingsstykke (4) som er utformet integralt med legemet og har standardiserte dimensjoner for tilkobling til puste- eller narkoseutstyr.

2. Instrument ifølge krav 1, karakterisert ved at rørets (6) ytre diameter i det vesentlige tilsvarer kanalens (3) tverrsnittsdimensjon.

3. Instrument ifølge krav 1, karakterisert ved at rørets (106) ytterdiameter er mindre enn kanalens (103) tverrsnittsdimensjon og at røret (106) er montert i et innsetningsstykke (118) hvis ytterdiameter i det vesentlige tilsvarer kanalens (103) tverrsnittsdiameter og som er tilbake-trekkbart anordnet i kanalen (103).

4. Instrument ifølge krav 3, karakterisert ved at innsetningsstykket (118) er festbart i en fast posisjon i kanalen (103) ved hjelp av en festeanordning (119a, 119b, 120).

5. Instrument ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at kanylen (7, 107) har en ytre diameter som tilsvarer eller som er uvesentlig mindre enn den indre diameter på røret (6, 106) , og som omfatter en indre kanal som i det minste ved sin fremre ende i området for spissen (7a, 107a) har en tverrsnittsdiameter på omtrent 1 til 1,5 mm.

6. Instrument ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at røret (6, 106) har en ytre diameter på 2,0 til 4,0 mm, fortrinnsvis 2,5 til 3,5 mm og en indre diameter på 1,5 til 3,5 mm, fortrinnsvis 2,0 til 2,5 mm.

7. Instrument ifølge et hvilket som helst av kravene 1-5, karakterisert ved at røret (6, 106) har en ytre diameter på 3,5 til 5,0 mm, fortrinnsvis 3,9 til 4,5 mm, og en indre diameter på 3,0 til 4,6 mm, fortrinnsvis 3,0 til 4,0 mm.

8. Instrument ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at frontflaten (2, 102c) på legemet skrår 15 til 60°, fortrinnsvis 40 til 60° i forhold til et plan vinkelrett på instrumentets lengdeakse, og at kanalen og røret (6, 106) strekker seg i alt vesentlig langs instrumentets lengdeakse.

9. Instrument ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at koblingene (10, 110) har en avtagende innvendig form beregnet for opptagelse av konvensjonelle sprøyter som har en Luer-kobling.

10. Instrument ifølge et hvilket-som helst av de foregående krav, karakterisert ved at tilkoblings-stykket (4, 104) er dimensjonert i henhold til ISO-standarden, og har en ytre diameter på 15 mm ved den bakre ende (2d, 102d) på legemet og som har lett avtagende form i overensstemmelse med nevnte standard.

11. Instrument ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at en injeksjonskanal (Illa, Uld) strekker seg fra en ekstern munning (115b) på utsiden av legemet (102) og inn i det indre av røret (106).

12. Instrument ifølge krav 1, karakterisert ved at den eksterne munning (111b) gjennom et tilkoblingsrør (Ille) og et tynt plastrør kommuniserer med en Luer-Lock-adaptor (Ulf) og at in jeks jonskanalen (Illa, Uld) danner en spiss vinkel med instrumentets lengdeakse, idet nevnte vinkel peker mot den fremre ende (102a) på instrumentet.

13. Instrument ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at legemet er utstyrt med i det minste en vinge (5, 105) ved sin ytre overflate, hvilken vinge er skråstilt med en vinkel som tilsvarer vinkelen ved frontflaten (2c, 102c) på legemet sett i relasjon til et plan vj-<*->elrett på instrumentets lengdeakse.

14. Instrument ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved festeanordninger (12) omfattende et par plater (13) tilveiebragt i nærheten av den fremre ende (2a) på legemet (2), hvilke plater er svingbart (14) koblet til legemet, idet en side av platene er utstyrt med et lag med hardt presset plastskum (15) som har en heftende overflate.

15. Instrument ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved en avstivende sylinder (16) som ligger rundt røret (6) og som er plassert nær opptil legemet (2) , hvilken sylinder på sin side er utstyrt med en krave (17) som forhindrer den avstivede sylinder i å innføres i luftstrupen.

16. Instrument ifølge et hvilket som helst av kravene 3-14, karakterisert ved at røret (6) nær opptil legemet (102) er utstyrt med en avstivende sylinder (112) som danner en integrert enhet med innsetningsstykket (118).