NO162709B - Anordning ved styresystem for skinneloest kjoeretoey. - Google Patents

Description

Skrålinebro.

Skrålinebroer har tidligere vært ut-ført for eksempel slik at skrålinene fra toppene av to vertikalt-stående brotårn på begge sider av kjørebanen eller fra to opplagere på et ramme-brotårn, løper vifte-formet i vertikalplan ved kjørebanebære-rens lengdesider. I andre tilfeller er skrålinene ikke festet til brotårntoppene, men løper harpeformet utad fra tilkoblingsteder i forskjellige høyder på brotårnene og lø-per fra disse steder utad parallelt med hverandre eller i vifteform, mens det dessuten også kan anbringes enkelhoftede brotårn ved midten av kjørebanen. Likeledes er det kjent en skrålinebro med et enkelt A-formet brotårn fra hvis topp skrålinene er ført i nedad-divergerende plan til kjøre-banebærerens lengdesider.

Slike tidligere kjente utførelser for skrålinebroer har imidlertid ikke tilstrek-kelig sidestabilitet når forholdet mellom kjørebanebærerens bredde og spennvidde er for litet. Vanligvis er slike broer for svake når det gjelder sidekrefter, det vil si fremfor alt vindkrefter, når kjørebane<1 >bredden er 1 : 40 av spennvidden eller mindre.

På dette grunnlag tar man med den foreliggende oppfinnelse sikte på å ut-forme en skrålinebro på økonomisk måte, slik at man også under ugunstige forhold mellom kjørebanens bredde og spennvidde, for eksempel på 1 : 50, kan sikre tilstrekke-lig stabilitet mot sidekrefter. Oppfinnelsen vedrører en skrålinebro hvis brotårnkon-struksjon er forsynt med minst to skråline-opplagere som er plasert i avstand fra hverandre regnet på tvers av broens lengderetning, og oppfinnelsen består i at skrålinene løper i V-formet skråttløpende plan utad fra opplagerne, hvis avstand fra hverandre er betydelig større enn kjørebane-bærerens bredde.

Det er kjent et forslag til_en hengebro hvor brotårnene er forsynt med to oppad-divergerende armer som hver bærer to i motsatte retninger løpende bæreliner, og hvor opphengerne løper tilsvarende skrått. Det dreier seg herved om et prinsipielt helt annet brosystem, og sammenliknet med dette oppnår man med den foreliggende oppfinnelse, som vedrører en skrålinebro, en vesentlig besparelse i liner og tilkob-lingsorganer. Med byggemåten ifølge oppfinnelsen oppnår man dessuten den nød-vendige vindstabilitet på en langt mer økonomisk måte.

Spesielt fordelaktig er det særlig ved en skrålinebro ifølge oppfinnelsen med to brotårn, når iallfall de lengstrekkende skråliner inngår som bestanddeler av to kabler som løper på begge broens lengdesider over brotårnene mellom grunnfor-ankringer. Ved denne utførelse er det fordelaktig særlig for monteringen, dersom også de øvrige skråliner løper over brotårnene og er plasert ved siden av hverandre på sadler på brotårnene.

På den medfølgende tegning er det vist

et utførelseseksempel for oppfinnelsen,

hvori:

Fig. 1 viser en skrålinebro sett fra siden.

Fig. 2 viser samme sett ovenfra.

Fig. 3 viser broens ene brotårn fra for-

siden, sett i broens lengderetning og vist i større målestokk.

Fig. 4 viser den øvre ende av en bro-

tårnarm ved et tverrsnitt lagt gjennom skrålinene og vist i ennu større måle-

stokk.

Fig. 5 til 7 viser tre forskjellige mon-

tasjetrinn for en skrålinebro ifølge fig. 1,

sett fra siden.

Fig. 8 viser utførelsen ifølge fig. 7, sett ovenfra.

Skrålinebroen har to brotårn 1, som

hver består av en underdel 2, og to V-for-

mete oppad fra hverandre rettede armer 3.

Avstanden mellom de øvre ender av de to brotårnarmer 3 er flere ganger så stor som bredden av den kjørebanebærer 4 som løper mellom armene 3 ved bunnen av V-åpnin-

gen. Skrålinene 5, 6, som er ført fra brotårn toppene til kjørebanebærerens 4 leng-

ste sider, henholdsvis til grunnforankrin-

gene 7, ligger følgelig i V-formet. skrått-

løpende plan. Herved har man, slik det spe-

sielt er vist i fig. 2, oppnådd en trekant-forspenning som bevirker god si.destabilitet for kjørebanebæreren 4.

Ved at brotårnarmene 3, som vist. i fig.

3, har omtrent samme skråstilling som pla-

nene hvori skrålinene 5, 6 ligger, løper de resulterende linestrekk-krefter som virker på brotårnarmene 3 tilnærmet i armenes 3 akseretning. Følgelig påvirkes disse av li-

nene med et forholdsvis lite bøyemoment.

For å oppta momentene kan brotårn-

armene 3, slik det er vist med strekpunk-

terte linjer i fig. 3, forbindes med hver-

andre ved hjelp av låsedeler 8. Men det er også mulig å anvende rammeformete bro-

tårn med vertikale armer hvor avstanden mellom toppene på tvers av broens lengde-

retning er flere ganger så stor som kjøre-banebærerens bredde.

En skrålinebro ifølge oppfinnelsen kan

for eksempel ha en spennvidde på 500 meter samt en kjørebanebredde på 10, meter,

mens avstanden mellom et brotårns topper på tvers av broens lengderetning, kan være på ca. 40 meter.

Hver skråline 5, 6 løper over toppen, på

den tilhørende brotårnarm 3:. De er ikke buntet sammen, men ligger ved siden av hverandre på en sadel 9, som vist i fig. 4.

Ved; dette forslag blir broens montasje let-

tere gjennomført. De lengstrekkende skrå-

liner 6, hvis festepunkter 10 ved det midtre

område av kjørebanebæreren 4 bare har liten avstand fra broens midtpunkt, er på

den andre siden av brotårnet 1 ført til grunnforankringen 7, de øvrige skråliner 5

er ført fra hvert sitt festepunkt på kjøre-banebæreren 4 på den ene side av brotår-

net til et punkt på bæreren 4 på den andre side av brotårnet. Forankringen av skrå-

linen 6 til grunnen resulterer ikke bare i en reduksjon av aksialkreftene som virker mot kjørebanebæreren 4, men er også for-

delaktig når det gjelder montasjen av broen idet linene 6 kan anvendes som mon-teringsliner, slik det er vist i fig. 5 til 8.

Ved montasjetrinnet ifølge fig. 5 er

linene 6 ført mellom de to motsattliggende grunnfor ankringer 7 over brotårnene 1, og er på midten av broen for eksempel for-

bundet med hverandre ved hjelp av et line-

stykke 11, i hvilken kjørebanebærerens midtstykke 12 er opphengt. Eventuelt kan man utelate linen 11, dersom det midtre bærerstykke 12 opphenges direkte på skrå-

linen 6. Men det er også mulig å la linene 6 løpe uavbrutt fra et forankringspunkt 7

over begge brotårn 1 og henad til det andre forankringspunkt 7, altså uten å avbrytes av et linestykke 11 eller et. bærerstykke 12.

Som vist i figurene 6 og 7, festes derved på

det midterste bærerstykke 12 på begge si-

der andre deler av kjørebanebæreren 4,

som igjen er tilsluttet til andre skråliner 5.

Disse kan løpe over brotårntoppene eller

forankres, til disse.

Som modifikasjon kan også kjørebane-

bærerens 4. montasje foregå ved hjelp av de grunnforankrete liner 6 slik. at etterat linene 6 er lagt over brotårnene 1, og etter-

at de er forankret i grunnen, kan kjøre-banebæreren som er ferdigbygget på stran-

den, rulles utad i broens lengderetning mens. den fastholdes av linene 6. Dette, kan Også foregå fra begge strandsider med til-

svarende deler av kjørebanebæreren.

Claims (5)

1. Skrålinebro, hvis. brotårnkonstruk-

sjon har minst to skråline-opplagere, som er anbragt i avstand", fra hverandre,, på tvers av broens lengderetning,, karakterisert ved at skrålinene 6) fra opplagerne, som har vesentlig større avstand fra hverandre enn kjørebanebærerens (4) bredde, løper i V-formet skråttløpende plan.

2. Skrålinebro. i. samsvar med påstand 1, karakterisert ved at.når det anvendes to, brotårn (1) utgjør iallfall de ,lengstrekkende skråliner (6:) bestanddeler ay to kabler som løper på begge broens lengdesider over brotårnene mellom grunnfor ankringer (7).

3. Skrålinebro i samsvar med påstand 1 eller 2, karakterisert ved at skrålinene (5, 6) som løper over brotårnene (1) er plasert ved siden av hverandre på brotårnsadler (9).

4. Fremgangsmåte for montering av en skrålinebro ifølge påstand 2, karakterisert ved at etterat kablene som løper over brotårnene er utstrukket mellom grunnforankringene (7) anbringes det på disse et midtstykke (12) av kjørebanebæ-reren og fra dette monteres det og tilslut-tes det til skrålinene (5) ytterligere kjøre-bane-bærerstykker.

5. Fremgangsmåte for montering av en skrålinebro ifølge påstand 2, karakterisert ved at etterat kablene (6) som løper over brotårnene (1) er utstrukket mellom grunnforankringene (7), utrulles kjørebanebæreren (4) som er sammenbyg-get helt eller delvis på den ene eller på begge strandbredder, mens den fastholdes av linene (6).