NO161626B - Virvelreaktortank med gassinnsproeytningsdyse og anvendelse av tanken. - Google Patents

Description

Vinduspussemiddel.

Foreliggende oppfinnelse angår et vinduspussemiddel som forst og.fremst utmerker seg ved at det gir lav friksjon ved .pussing av vindusruter men også ved at det har lav gjentilsmussbarhet, dvs. at det ikke gir opphav til belegg på den pussede overflate, som lett vil kunne binde smuss.

De tidligere kjente vinduspussemidler ga, selv-.om de hadde lav gjentilsmussbarhet, en hoy friksjon ved pussingen. Dette re-sulterte i at pussefillen eller lignende som. ble .anvendt ved ren-gjbringen av et vindu, gled meget dårlig over glassflaten, hvilket -kjentes slitsomt for den som utforte pussingen. Den motstand som således oppsto, kr-evde -en viss kraft f or; å overvinnes, og pussingen ble av denne grunn temmelig arbeid skrevende.

Denne ulempe ved et' vinduspussemiddel hefter ikke ved pussemidlet ifblgé foreliggende oppfinnelse.- De-tte gir.meget g-od glid-barhet'på en glassflate, og den arbeidsinnsats- som kreves for pussingen, er betydelig m-indre enn den som tidligere var nødvendig.. Denne egenskap kombineres også med: lav gjentilsmussbarhet, en kom-binasjon som tidligere ikke har vært oppnådd.

Vinduspussemidlet ifolge oppfinnelsen foreligger i form av en vandig opplosning av en lavere alkohol, fortrinnsvis ethanol eller isopropanol, hvor alkoholinnholdet ligger mellom 20 og 70$. De hoyere innhold, fortrinnsvis- mellom 50 og 65$, anvendes forst og fremst i de tilfelle hvor man har til hensikt å påfore pussemidlet på en glassrute ved sproytning fra en sproyteflaske. De derved anvendte drivgasser, hensiktsmessig et klorfluorhydrocarbon eller en blanding av to såd-anne, f.eks.. diklordifluormethan og diklorte tr-a-fluorethah, kan være helt eller delvis opplost i pussemiddelopplos-ningen, hvilket avhenger av hvor stort'alkoholinnhold som anvendes. Ved de ovennevnte- hoyere innhold er drivgassen helt opplost, og man oppnår derved den fordel at man får en homogen fase i sproyteboksen, hvilket minsker risikoen for lekasje" av drivgassen, noe som ikke er uvanlig i de tilfelle hvor drivgassen danner en egen fase i bunnen av boksen.

Det i opplosningen inngående overflateaktive middel anvendes i en mengde av fra 0,1 til 2$, hensiktsmessig ca. 0,5$, og utgjores av en blanding av 50 - 95$ av en sulfatert laurylalkohol og 50 - 5% laurylalkohol og/eller laurylamin.

I den overflateaktive blanding utgjor sulfatet mellom 50; og-95$, mens det resterende utgjores av laurylalkohol og/eller laurylamin. Hensiktsmessig anvendes sulfatet i en mengde av 70 - 95$ °g

fortrinnsvis i en mengde av ca. 85$-, hvorved aminet utgjor ca.. 15$.-Sulfatet kan også med fordel foreligge i en mengde av ca. 90$, mens aminet og alkoholen hver utgjor ca.. 5$. '

Pussemidlet kan dessuten inneholde små mengder tilsetnings-midler for å gjore produktet behagelig å håndtere, samt vanlige

■bestanddeler som farve, parfyme,, denatureringsm-iddel for alkoholer, rn.tn.

Det karakteristiske- ved: pu-ssemidle-t ifdlge oppfinnelsen er som ovenfor nevnt dets lave friks j.on. og ' gjentilsmussbarhet..

Dette skal i de-t nedenstående .belyses ved. hjelp av tabeller over forsøksresultater som viser storrelsen av; friksjonen og gjen-txlsmuss-barheten målt etter spesielt utarbeidede metode-r.

Ved bestemmelsen av friksjonen ble folgende metode-anvendt.

En i bikromatsvovelsyre vasket glassflate ble vasket med den opplosning som skulle undersokes. En bomullsiåpp fuktet '"med pusse-<* >middel ble trykket mot glassflaten med konstant trykk. Den kraft som var nødvendig for å få den belastede bomullsiåpp*' til' å gli på glassflaten, ble bestemt og tatt som mål for friksjonen. Belast-ningen på bomullslappen er under forsoket 100 gram.

Gjentilsmussbarheten ble målt på folgende måte.

Den med pussmiddel rengjorte og deretter torkede glassflate ble bestrodd med pulverisert jernoxyd i et jevnt lag. Overskudd av jernoxyd ble spylt bort med fullstendig avsaltet vann direkte fra kranen. Glass-skiven fikk deretter selvtorke, og refleksjonen ble målt i'et Elrephofotometer. For å bestemme det passende filter i fotometeret ble to glassflater preparert, idet den ene ble vasket med et middel som ga liten gjentilsmussing og den andre med et middel som ga stor gjentilsmussing. Derved fremsto det filter som ga en bølgelengde på ^200 Å som det mest hensiktsmessige.

For å få et mål for refleksjonen fra helt rene glassflater

ble fem forskjellige, bikromatsyrevaskede glassflater målt. Resultatet ble:

Spredningen ble bestemt ved at man gjorde fem forskjellige forsok med det pussemiddel i henhold til det ovenstående som ga den storste gjentilsmussing.

Resultatet ble:

Resultatene-er i det folgende angitt som "svartinnhold" 100, omregnet ifolge Kubelka Munk:

Forsok med aktuelle blandinger

I samtlige av de etterfølgende forsok var det totale innhold av overflateaktivt middel 0,5$, mens opplosningsmidlet besto av 50$'ig isopropanol.

Supplerende resultater

Forsøksresultatene gitt i den folgende tabell IA er ikke direkte sammenlignbare med tallverdiene i tabell 1, fordi forskjellig type friksjonsmåleapparatur ble benyttet.

De ovenfor anfarte verdier viser at kombinasjonen laurylsulfat-laurylam-in gir gunstig, resultat med hensyn- til friksjon- og gjentilsmussbarhet. •-•

Det fremgår av tabell 1 at det beste .resultat oppnås med- et pussemiddel sorn^ beregnet på mengden av overflateaktivt middel, innehold.er 85$ "1 aur yl sul fat og 15$ laurylamin. Imidlertid oppnås der' gode resultater også med- andre innhold som ligger innenfor de tidligere angitte grenser, hvilke resultater er klart bedre enn resultatene for de i handelen vanlig, forekommende vinduspussemidler,.

i det minste hva friksjonen angår.-

I sammenligningsoyemed er det i.tabell 2 oppfort resultater oppnådd med noen i handelen forekommende vinduspussemidler:

Det fremgår herav at selv om enkelte pussomidler or likeverdige med pussemidlet i/folge oppfinnelsen hva gjentilsmussbarheten angår, så g-i r de betydelig hoyere friksjon og er derfor dårligere ved at de er mer arbeidskrevende.

I de forsok-av hvilke resultatene er oppfort i tabell 1, ble det anvendt et rent sulfat med lavt innhold av alkohol, men man kan meget vel erstatte dette med et teknisk sulfat som har et hoyere innhold av alkohol. Således kan man f.eks. anvende 90$ overflateaktivt middel av et laurylsulfat med et alkoholinnhold på 5 - 6$ av innholdet av overflateaktivt. middel samt 5$ laurylamin.

Det ble også gjort forsok med pussemidler hvor det overflateaktive middel var en blanding av 98 - 99$' ig laurylsulfat og. rent eller teknisk amin av kokosfettsyre. Det ble anvendt et totalinnhold av overflateaktivt middel på 0,5$, og opplosningsmidlet var 50$'ig isopropanol. Resultatene av forsokene er oppfort i tabell 3, hvor laurylsulfatet betegnes "laurylsulfat, rent",., og aminet betegnes henholdsvis "am-in, .rent" og "amin, teknisk".

Forsokene viser at selv dette amin - rent eller av teknisk kvalitet - gir meget gode resultater som fullt ut er likeverdige med de tidligere oppnådde resultater.

I samtlige av de gjengitte forsok har innholdet av overflateaktivt middel vært 0,5$, beregnet på oppløsningens vekt. Dette innhold har vist seg å være det mest hensiktsmessige, men også innhold i nærheten av dette kan meget vel anvendes, hvilket fremgår av den nedenstående tabell ^f. Ved disse målinger ble det anvendt en bland-ing av 85$ rent laurylsulfat og 15$ rent amin. Opplosningsmidlet var 50$'ig isopropanol.

I tilknytning hertil skal det nevnes at den ved forsokene anvendte isopropanol uten ulempe kan erstattes med en annen be-slektet alkohol, fortrinnsvis ethanol. Det oppnås derved like gode resultater.

En typisk sammensetning, av pussemidlet ifolge oppfinnelsen er den folgende:

Dersom pussemidlet skal. pakkes i en sproytepakning med brutto-vekt 500 g, er folgende sammensetning hensiktsmessig: ..

Claims (1)

1. Vinduspussemiddel, bestående av en vandig opplosning av en lavere alkohol og et overflateaktivt middel,. karakterisert ved at det inneholder 20 - 70$ av den lavere alkohol og 0,1 - 2% overflateaktivt middel bestående av en bland-ing av 50 - 95$ av en sulfatert laurylalkohol og 5° - 5$ laurylalkohol og/eller laurylamin, og resten vann, hvor vanlige bestanddeler såsom farvemiddel, parfyme og denatureringsrniddel for alkoholer eventuelt inngår.