NO158463B

NO158463B - Elastiske kunstharpiksmasser paa polyurethanbasis med forbedret klebevirkning og anvendelse av disse som tetningsmasser o.l.

Info

Publication number: NO158463B
Application number: NO830365A
Authority: NO
Inventors: Bernd Brinkmann; Hermann-Josef Lucas
Original assignee: Schering Ag
Priority date: 1982-02-04
Filing date: 1983-02-03
Publication date: 1988-06-06
Also published as: JPS58134149A; NO158463C; DK23683A; EP0086271B1; JPS6135226B2; FI830350L; DE3203687A1; ATE19256T1; US4456718A; FI74988C; DK155015C; DK155015B; DE3270684D1; FI74988B; EP0086271A1; NO830365L; FI830350A0; DK23683D0

Description

Elastiske kunstharpiksmasser som f.eks. klebe- og tetningsmasser for sugende og ikke-sugende underlag, henholdsvis overflater, har i de senere år særlig i bygnings-industrien, fått tiltagende betydning. Mens der i de tid-ligere år overveiende ble anvendt thiokol-tetningsmasser, finner i de senere år silikon- og polyurethantetningsmasser mere anvendelse.

Elastiske tetningsmasser anvendes særlig som fuge-tetningsmasser til avtetning av ferdigbyggeelementer og synlige betongflater og må foruten den egentlige tetnings-funksjon utligne de betraktelige temperaturavhengige bevegel-ser. Derunder opptrer trekk-utvidelseskrefter som kan be-laste klebeflaten betraktelig. Videre finner tetningsmassene anvendelse som avtetningsmiddel ved vinduskonstruksjoner mellom rammekonstruksjonen og glasset, såvel som murverk og rammekonstruksjonen, og likeledes i sanitærbygg.

Også ved disse anvendelser stilles høye krav til klebeevnen hos tetningsmassene.

God klebeevne oppnåes i alminnelighet ved at substratene som skal klebes, henholdsvis overflatene som skal avtettes, får overstrykes med en spesiallakk som inngår en forbindelse med såvel substratet som tetningsmassen og således kan virke klebningsformidlende.

Hensikten med "primeren" består i at den frembrin-ger en klebning mellom substrat og tetningsmasse som uten dens anvendelse gir ingen eller bare mangelfullt feste.

På den ene side er disse primerbelegg en tvingende nødvendighet for en vellykket påføring av tetningsmassene, men på den annen side har deres anvendelse av mange vist seg å være dyr og byrdefull.

En forbedring av såvel den utilstrekkelige klebning av tetningsmassene som også ved deres anvendelse oppnåes imidlertid ved spesielle tilsetninger, de såkalte heftefor-midlere. Herved dreier det seg i alminnelighet om spesielle sillciumorganiske forbindelser, som foruten en overfor polymeren reaktiv gruppe inneholder to eller tre på silicium-atomet bundne alkoxygrupper, som for eksempel:

hvor R'0 er en alkoxygruppe (f.eks. methoxy eller ethoxy-)

Z er en funksjonell organisk gruppe

a er 1.

En klebeforbindende virkning oppnåes ved reaksjon av tilsetningen såvel med polymeren som med substratet. Reaksjonen til substratet, som f.eks. glass, skjer ved hydrolyse av Si-OR'-bindingen og kondensasjonen av Si-OH-gruppen i hefteformidleren med en Si-OH-gruppe av for eksempel glass-overflåten. Dessuten finner imidlertid også fysikalske vekselvirkninger sted med overflaten. Reaksjonen med polymeren skjer over reaksjonen av den funksjonelle organiske gruppe Z med den reaktive gruppe av polymeren (sammenlign Deutsche Farben-Zeitschrift, Sonderdruck fra Heft 5, s. 207 - 211).

Anvendelsen av denne klebeformidler er således å foretrekke fremfor en anvendelse av klebeformidlende lakkeringer da det derved kan oppnås en arbeidsbesparelse på byggestedet.

Virkningen av denne klebeformidlende tilsetning tilsvarer imidlertid særlig ved silikon- og polyurethantetningsmasser ofte fremdeles ikke kravene i praksis.

Således kan særlig i polyurethantetningsmasser hittil ikke anvendelsen av klebeformidlende lakker sløyfes, da de vanlige tilsetninger ikke gir tilfredsstillende virkning.

Oppgaven ved foreliggende oppfinnelse var derfor

å utvikle elastiske kunstharpiksmasser som også uten anvendelse av klebeformidlende lakkeringer ga forbedret heftning på substratene, hvorved et for praksis tilstrekkelig feste tildels innen relativt korte tider, dvs. i løpet av 24 - 48 timer, er tilstede.

Denne oppgave ble løst ved at der i kunstharpiks-massen på fortrinnsvis polyurethanbasis istedenfor" de kjente trialkoxysilaner ifølge oppfinnelsen ble tilsatt nye, oxyalkylgruppeholdige silaner.

Gjenstanden for foreliggende oppfinnelse er derfor elastiske kunstharpiksmasser på polyurethanbasis, inneholdende klebeformidlere på basis av oxyalkylgruppeholdige silaner, som er kjennetegnet ved at der som hefteformidler er anvendt silaner med den generelle formel I hvor X er -SH, -NHR<2>,

-(NH-CH2-CH2)n, NHR2 hvor n' er 1 eller 2,

R er -CH3, -CH2-CH3, -OR<l>,

R<1> er -(CH2-CH2-0)m-R<3>

R 2 er H eller en eventuelt substitue.rt alifatisk og/eller cycloalifatisk eller aromatisk hydrocarbongruppe med 1-10 atomer,

R<3> er eventuelt substituert alkyl med 1-10

C-atomer,

R^ er alkyl med 1-4 C-atomer,

n er 1 - 8, m er 1 - 30, fortrinnsvis 1-15,

helst 1-5,

p er 1, q + p = < 2.

En videre gjenstand for foreliggende oppfinnelse er kjennetegnet ved at der som silaner er anvendt addukter av forbindelsene med den generelle formel I med NCO-gruppe-inneholdende monomere og/eller forpolymere forbindelser, idet adduktene også skal inneholde minst én NCO-gruppe.

En videre gjenstand for foreliggende oppfinnelse er anvendelsen av de elastiske kunstharpiksmasser som klebe-, tetnings-, beskiktnings-, støpe-, sparkel-, overtreknings-masser og lakker.

Klebemidlene ifølge oppfinnelsen kan erholdes ved omforestringsreaksjon, som beskrevet for eksempel i DE-OS

15 45 080, fra for eksempel trimethoxysilaner.

En foretrukket utførelsesform av foreliggende oppfinnelse kjennetegnes ved at klebemidlet ifølge oppfinnelsen adderes over sin funksjonelle gruppe X til andre reaktive komponenter. Som reaktive komponenter kan velges alle forbindelsene som inngår en addisjonsreaksjon med gruppen X,

som særlig NCO-holdige forbindelser. Foretrukket er alifatiske, cykloalifatiske og aromatiske di- eller polyisocyanater, som fortrinnsvis oppviser forskjellige reaktive NCO-grupper, som for eksempel i isoforondiisocyanat eller prepolymert di- eller polyisocyanat, som kan fremstilles på

i og for.seg kjent vis fra isocyanater og polyether- henholdsvis polyesterpolyoler.

Forholdet mellom silanene ifølge oppfinnelsen og

de reaktive komponenter velges fortrinnsvis slik at der fåes minst én funksjonell gruppe av de reaktive komponenter, dvs. for eksempel i forholdet 1:2, i forhold til den reaktive gruppe X i silanet og de reaktive grupper av et difunksjonelt isocyanat. Oppviser den reaktive bestanddel k reaktive-grupper (med n - 2), kan forholdet mellom l:k varieres til

(k - 1): n. Særlig for de énkomponentige polyurethantetningsmasser er klebemidlene ifølge oppfinnelsen egnet.

Den optimale andel av de medanvendte frie eller addukterte silanforbindelser er noe avhengig av arten av den anvendte forbindelse og dens molekylvekt og kan lett bestemmes ved noen orienterende forsøk. I alminnelighet har mengder på 1 - 10 vekt%, særlig 2-8 vekt%, beregnet på totalformuleringen, vist seg tilstrekkelig.

Ved polyurethantetningsmassene dreier det seg om markedsvanlige systemer, som anvendes i én- eller tokomponent-form, og.som for eksempel er beskrevet i DE-OS 21 16 882, 25 21 841, 26 51 479 og 27 18 393.

Herved dreier det seg omsetningsprodukter av polyoler med overskudd av diisocyanater, som eventuelt kan være overtruffet, og opparbeidet med vanlige fyllstoffer, myk-gjøringsmidler, pigmenter og tiksotroperingsmidler. Ved to-komponentige tetningsmasser tilsettes i alminnelighet diaminer eller polyoler som herder. I énkomponentform kan også latente fuktighetsømfintlige herdere være tilstede, som f.eks. dien-aminer, bis-ketiminer eller bisoxazolidiner, som muliggjør en forsinket reaksjon med luftfuktighet.

Som polyoler finner vanlige polyetherpolyoler anvendelse, som fåes ved anionisk polymerisasjon, copoly-merisasjon og blokkcopolymerisasjon av alkylenoxyder, som ethylenoxyd, propylenoxyd og butylenoxyd, med bis- eller polyfunksjonelle alkoholer, som butandiol-(1,4)-1,1,1-tri-methylolethan, 1,1,1-trimethylolpropan, hexantriol-(1,2,6), glycerol, pentaerythrit og sorbit, eller med aminer som methylamin, ethylendiamin og 1,6-hexamethylendiamin, som utgangsmateriåler eller ved kationisk polymerisasjon og co-polymerisasjon av cykliske ethere, som tetrahydrofuran, ethylenoxyd og propylenoxyd, med sure katalysatorer som bor-trifluoridetherat og ved polykondensasjon under vannavspalt-ning med polykondenserbare glycoler, som hexandiol-(1,6) i nærvær av sure forethringskatalysatorer, som p-toluensulfonsyre, såvel som f.eks. med hensyn på en flammebeskyttelses-virkning, oxalkyleringsprodukter av fosforsyre og fosforsyrling, f.eks. med ethylenoxyd, propylenoxyd, butylenoxyd og styroloxyd. Som polythioetherpolyoler kommer fortrinnsvis polykondensasjonsprodukter av thiodiglycol med seg selv eller med dioler og/eller polyoler, som f.eks. hexandiol-(1,6), triethylenglycol, 2,2-dimethyl-propandiol-(1,3) og 1,1,1-trimethylolpropan, i nærvær av sure forethringskatalysatorer som fosforsyre og fosforsyrling i betraktning.

Som polyacetater kan nevnes fortrinnsvis polykondensasjons-produktet av formaldehyd og dioler og/eller polyoler, som diethylenglycol, triethylenglycol, butandiol-(1,4), hexandiol- (1,6), thioglycol og 1,1,1-trimethylolpropan, med sure katalysatorer som fosforsyre og p-toluensulfonsyre. Som polyesterpolyoler er fortrinnsvis kondensasjonsproduktene med di- og/eller polycarboxylsyrer og di- og/eller polyoler, som ved polykondensasjon for eksempel av adipinsyre, fthalsyre, tetrahydrofthalsyre, hexahydrofthalsyre og ethylen-glycol, butandiol-(1,4), diethylenglycol, triethylenglycol, hexandiol,(1,6), 2,2-dimethylpropandiol-(1,2,6) fremstilles, videre er polycarbonater av de nevnte di- og polyol og poly-esteramider under ytterligere anvendelse av aminoalkoholer, som f.eks. a-caprolacton egnet.

De nevnte polymerisasjons- og polykondensasjonsprodukter overføres på kjent vis med di- og/eller polyisocyanater til isocyanatgrupper inneholdende såkalte isocyanat-prepolymerer. Tar man en bestemt ytterligere kjedeforlen-gelsesreaksjon over urethangruppen på kjøpet og er dette endog ønskelig, omsetter man de hydroxylgruppehoIdige polymerisasjons- eller polykondensasjonsprodukter i tilfelle derpå ved 0 til 25° C og under avkjøling og senere eventuelt i flere timer under oppvarming til fortrinnsvis 50 til 120° C i et NCO/OH-forhold fra 1,5 til 2,5 : 1, fortrinnsvis 1,8 til 2,2 : 1, med di- eller polyisocyanatene. Er en kjedefor-lengelsesreaksjon ikke ønsket, anvender man et vesentlig større overskudd av di- henholdsvis polyisocyanat, fortrinnsvis for å få et NCO/OH-forhold beregnet på 3 til 5, og går frem forøvrig på den samme måte som ved de lavere NCO/OH-forhold og fjerner til slutt overskuddet av di- henholdsvis polyisocyanat, f.eks. i tilfellet destillerbart di- henholdsvis polyisocyanat ved tynnskiktsdestillasjon eller, ved ikke destillerbare isocyanater, ved oppløsningsmiddelekstrak-sjon.

Som egnede di- eller polyisocyanater kan for eksempel nevnes: Toluylendiisocyanat-(2,4) såvel som dets tekniske blanding med toluylendiisocyanat-(2,6), toluylendiisocyanat- (2 , 6 ) , difenylmethandiisocyanat-(4,4'), 1,6-hexamethylendiisocyanat, dimerfettsyrediisocyanat, nafthylen-diisocyanat-(1,5), m-xylylendiisocyanat-l-methyl-2,4-diiso-cyanato-cyclohexan, isoforondiisocyanat, 2,4,4-trimethyl-l,6-diisocyanato-hexan, dimert toluylendiisocyanat-(2,4), N,N<1->di-(4-methyl-3-isocyanatofenyl)-urea, N,N<1->N"-tri-(6-isocyanato-hexyl)-biuret, trifenylmethantriisocyanat-(4,4',4"), og omsetningsproduktet av 3 mol toluylendiisocyanat- (2,4) og 1 mol 1,1,1-trimethylolpropan, tri- og poly-merisas jonsprodukter av toluylendiisocyanat-(2,4), blandings-trimerisasjons- og blandings-polymerisasjonsprodukter av toluylendiisocyanat-(2,4j- og 1,6-hexamethandiisocyanater, mer enn to alltid over methangrupper knyttede benzenkjerner inneholdende polyisocyanater og diisocyanater med difenyl-methanstruktur, hvis isocyanatgrupper delvis er overført til carbodiimidgrupper.

De kjente fremgangsmåter fra de kjente bestanddeler fremstilte isocyanatgruppeholdige polymerisasjons-eller polykondensasjonsprodukter kan derpå ved kjent omsetning med fenoler, som er substituert med C^-C^g-alkylgrupper, fortrinnsvis omsettes i støkiometriske mengder til carbamid-syrefenylestere. Denne reaksjon utføres fortrinnsvis ved høyere temperatur, fortrinnsvis ved 4 0 til 120° C, og eventuelt under anvendelse av de i isocyanatkjemien vanlige katalysatorer, som f.eks. tertiære aminer og/eller forbindelser av toverdig og fireverdig tinn.

Fremstillingen av de isocyanatgruppeholdige polymerisasjons- og polykondensasjonsprodukter kan utføres i fast form eller i oppløsningsmidler som er inerte overfor isocyanater. Etter avsluttet omsetning blir eventuelt anvendt oppløsningsmiddel fjernet ved destillasjon, fortrinnsvis ved tynnskiktsdestillasjon. Det er imidlertid eventuelt fordelaktig å anvende oppløsningen av isocyanatprepolymerene direkte.

Egnede oppløsningsmidler er for eksempel estere, som ethylacetat, butylacetat, methylethylketon, methyliso-butylketon, aromatiske forbindelser som toluen, xylen og høyere aromatblandinger, såvel som blandinger av de nevnte oppløsningsmidler.

For fremstilling av de isocyanatgruppeholdige

bi- og polyfunksjonelle polymerisasjons- eller polykonden-sas jonsprodukter kan eventuelt de for omsetningen etter isocyanatpolyaddisjonsprosessen vanlige hydroxylgruppeholdige kjedeforlengelsesmidler medanvendes. Ved en kjede-forlengelsesreaksjon er det for eksempel ved hjelp av polyfunksjonelle kjedeforlengelsesmidler mulig å forgrene bare bifunksjonelle polymerisasjons- og polykondensasjonsprodukter over urethangrupper. Ved de ved anvendelsen av kjedeforlengelsesmidler økede innhold av urethangrupper kan eventuelt viskositeten av isocyanatprepolymerene reduseres i ønsket grad.

Som kjedeforlengelsesmidler kommer her fortrinnsvis hydroxylgruppeholdige forbindelser, som f.eks. butandiol-

(1,4), 1,1,1-trimethylolpropan og hydrokinon-di-(2-hydroxy-ethylether), i betraktning.

Som katalysatorer som anvendes i en mengde på

0,001 til 2 %, kommer for eksempel diazabicyclooctan, di-butyltinn-dilaurat og tinn(II)-octoat på tale.

Som herdningsmiddel for de isocyanatgruppeholdige produkter foretrekkes særlig de i DE-OS 21 16 882, 25 21 841, 26 51 479 og 27 18 3 93 beskrevne enaminer, enamin- og aldimin-henholdsvis ketimingrupper inneholdende forbindelser for de énkomponentige blandinger.

For tokomponentsystemer kan de på dette område vanlige og kjente herdemidler anvendes.

Ved fremstilling av kunstharpiksmassene kan videre de på dette felt vanlige inerte fyllstoffer, pigmenter, farve-stoff er, myknere, fortykkelsesmidler, tiksotroperingsmidler, oppløsningsmidler og ekstendere som med isocyanat ikke reaktive tjærer, tjærebek, asfalter eller kunststoffer som poly olefiner, vinylkunststoffer, polyamid medanvendes. Som fyllstoffer foretrekkes sand, stenmel, kalciumcarbonat og særlig hydrofoberte kiselsyrer, og som.oppløsningsmidler eventuelt substituerte hydrocarboner eller ketoner.

For å påskynde herdingen kan organiske eller uor-ganiske syrer i små mengder tilsettes som katalysatorer.

Kunstharpiksmassene ifølge oppfinnelsen anvendes fortrinnsvis som elastiske klebe- og tetningsmasser for sugende og ikke-sugende underlag henholdsvis overflater særlig på bygningssektoren,

A. Fremstilling av silanforbindelsene som er anvendt ifølge oppfinnelsen.

Eksempel 1

Omforestring av Y- aminopropyltrimethoxysilan med diethylenglykolmonomethylether.

I en standapparatur forsynt med innvendig termo-meter, tilbakeløpskjøler med kalciumkloridrør og rører, ble innført 412 g (2,3 mol) Y-aminopropyltrimethoxysilan og 1242 g (10,35 mol = 50 % overskudd) diethylglykolmonoethyl-ether.tilblandet. Reaksjonssatsen ble oppvarmet i 2 timer under tilbakeløp, idet koketemperaturen var ca. 110° C.

Etter avkjøling av reaksjonssatsen ble tilbake-løpskjøleren erstattet med en destillasjonsbro. Derpå ble ved normaltrykk den ved reaksjon frigjorte methylalkohol og deretter ble, etter fornyet avkjøling, i vakuum på ca. 10 mbar den ikke omsatte diethylenglykolaronomethyletner avdestillert ved en innvendig temperatur på 130° C.

Man fikk 979 g av et råprodukt, som fremdeles inneholdt ca. 13 vekt% diethylenglykolmonomethylether. Om-forestringsproduktet besto av ca. 75 % tris-2-(2-methoxy-ethoxy) -ethoxy ) -silyl-3-aminopropan med formelen H2N-CH2-C<H>2-CH2-Si-[0(-C<H>2<->C<H>2<-0>)2-CH3]3 som ble bekreftet med gasskromatografi og massespektrometri. Dessuten ble overveiende de tilsvarende mono- og di-(2-(2-methoxyethoxy))-silyl-forbindelsene erholdt.

Eksempel 2

Omforestring av n- methyl- Y- aminopropyltrimethoxysilan med diethylenglykolmonomethylether.

Som i eksempel 1 ble 2 90 g (1,5 mol) n-methyl-y-amino-propyltrimethoxysilan omforestret med 810 g (6,75 mol = 5 0 % overskudd) diethylenglykolmonomethylether. Reaksjonssatsen ble oppvarmet i 2 timer under tilbakeløp. Koketemperaturen lå til å begynne med ved 115° C og falt under reaksjonen til 105° C.

Etter utført omforestring ble analogt eksempel 1, den frigjorte alkohol og glykoletheren avdestillert ved en innvendig væsketemperatur på 130° C. Det i en mengde på

658 g erholdte råprodukt besto av ca. 67 % tris-(2-(2-methoxyethoxy)-ethoxy)-silyl-3-(n-methyl)-aminopropan av formelen CH3-NH-(<CH>2)3-Si-[0(-CH2-CH2-0)2~CH3]3 som ble bekreftet gasskromatografisk og massespektrometrisk. Råproduktet inneholdt videre ca. 70 g ikke avdestillert glykolether og delvis omforestrede produkter.

Eksempel 3

Omforestring av Y- merkaptopropyltrimethoxysilan mgd diethylenglykolmonorne thyle the r.

Som i eksempel 1 ble 157 g (0,8 mol) Y-merkaptopropyltrimethoxysilan omforestret med 432 g (3,6 mol = 50 % overskudd) diethylenglykolmonomethylether. Reaksjonssatsen ble oppvarmet i 2 timer under tilbakeløp. Reaksjonen ble katalysert med 1 g ethyltitånat. Koketemperaturen lå ved 106° C.

Avdestillasjon av den avspaltede methanol og glykoletheren skjedde under de samme betingelser som i eksempel 1 med den forskjell at den innvendige temperatur under avdestilleringen av glykoletheren ble øket til 140° C. Man fikk 353 g av et råprodukt, som besto av ca. 85 vekt% tris-(2-(2-methoxyethoxy-ethoxy))-silyl-3-merkaptopropan med formelen HS-(CH2)3~Si-[O-(CH2-C<H>2-<0>)2-C<H>3]3. Råproduktet inneholdt videre ca. 35 g glykolether.

Eksempel 4

Omforestring av Y~ glycidyloxypropyltrimethoxysilan med diethylenglykolmonomethylether

I den i eksempel 1 nevnte apparatur ble 118 g

(0,5 mol) Y-glycidyloxypropyltrimethoxysilan omrørt med 180 g (1,5 mol) diethylenglykolmonomethylether i 8 timer i nærvær av 1 <g ethyltitånat som katalysator ved 70° C. Den derved frigjorte methylalkohol såvel som overskudd av glykolether ble deretter, etter avkjøling til værelsetemperatur og utbyt-ning av tilbakeløpskjøleren med en destillasjonsbro, avdestillert i vakuum ved 10 mbar. Den innvendige temperatur ble derved bare Øket til 75° C og holdt ved denne temperatur i 1 time. Man fikk et råprodukt i et utbytte på 98 vekt%.

Dette tekniske produkt kan også anvendes i destil-lert form.

I tilknytning til denne fremgangsmåte ble dessuten følgende silan fremstilt:

B Fremstilling av isocyanataddukter fra silanene

Eksempel 1

I en rundkolbe med rører innføres under nitrogen 84,6 g isoforondiisocyanat (IPDI) og fra en dråpetrakt til-dryppes i løpet av 3,5 timer under omrøring 150 g av silanet Al.

Reaksjonsblandingen viser et isocyanatinnhold på 7,1 %.

Ved samme fremgangsmåte ble følgende isocyanataddukter fremstilt (ved omsetning i molforhold 1 : 1):

C Fremstilling av polyurethantetningsmasser.

I det 8 1 kar av en vanlig planetblander med vakuumtilslutning innveies følgende bestanddeler: 80 g av en lineær isocyanatforpolymer på basis av poly-propylenglykol, med alifatiske isocyanatgrupper

(NCO-innhold 3,4 %)

205 g av en forgrenet isocyanatforpolymer på basis av poly-propylenglykol, med alifatiske isocyanatendegrupper

(NCO-innhold 2,7 %)

100 g høydispers kiselsyre

550 g diisodecylfthalat

380 g kritt

100 g Shellsol T

20 g silan-isocyanat-addukt fra eksempel B 1

120 g av en latent aminherder, amintall 82 (fremstilt ifølge

DE-PS 25 21 841)

og sammenknadd i tilsammen 4 0 minutter, hvorved der tilslutt ble avgasset i TO minutter under vakuum på 20 torr.

D Prøving av tetningsmassen

Eksempel 1

Prøving av hefting på glass

På en glassplate anbringes prøver i form av en ca.

5 cm lang streng og lagres ved normklima.

I mellomrom på én dag blir der forsøkt med hånden

å fraløse strengen. Bedømmelsen skjer etter konesjonsbrudd (K) eller adhesjonsbrudd (A):

Ved samme fremgangsmåte ble de følgende tetningsmasser prøvet:

E Prøving av hefting til betong

To betonglegemer av cementmørtel med dimensjoner 50 x 15 x 25 mm festes- ved siden av hverandre i en avstand på 15 mm. I den dannede fyge anbringes den med silantilset-ning tilsatte tetningsmasse blærefritt.

Overflaten avtrekkes glatt og i flukt med overflaten av betonglegemene.

Etter 14 dagers lagring under normklima utføres trekkforsøket (ifølge DIN 52455). Strekkspenningen i Newton/cm 2 , ved hvilken adhesjonsbrudd skjer, er en måole-stokk på heftingen av tetningsmassen.

Ved samme fremgangsmåte prøves de følgende tetningsmasser:

Claims

1. Elastiske kunstharpiksmasser på polyurethanbasis inneholdende klebeformidlere på basis av oxyalkylgruppeholdige silaner, karakterisert ved at de som klebe formidler inneholder silaner med den generelle formel I hvor X er -SH, -NHR<2>, -(NH-CH2-CH2)n, NHR2 n" er 1 eller 2 R er -CH3, -CH2-CH3,-OR<1 > R<1> er -(CH2-CH2-0)m-R<3 > R 2 er H eller en eventuelt substituert alifatisk og/eller cycloalifatisk eller aromatisk hydrocarbongruppe med 1-10 C-atomer R<3> er eventuelt substituert alkyl med 1-10 C-atomer R 4 er alkyl med 1-4 C-atomer n er 1 - 8 m er 1 - 30 p er - 1 q + p er - 2

2. Elastiske kunstharpiksmasser ifølge krav 1, karakterisert ved at de som silaner inneholder addukter av forbindelsene med den generelle formel I med NCO-gruppeholdige monomere og/eller prepolymere forbindelser, idet adduktene fremdeles inneholder minst én NCO-gruppe.

3. Anvendelse av de elastiske kunstharpiksmasser ifølge kravene 1 og 2 som klebe-, tetnings-, beskiktnings-, støpe-, sparkel-, overtrekksmasser og lakker.