Foreliggende oppfinnelse vedrører en skjøteanordning for

vegger, luker o.l., nærmere bestemt en skjøteanordning av det slag som er angitt i innledningen til patentkrav 1.

Det er lenge kjent å utforme eller forsyne f,eks. vegg-

moduler ovli-med spesielle, profilerte kanter som samvirker med tilsvarende utformete kanter på opptilliggende moduler og/eller med spesielle skjøtelister. Eksempel på slike er angitt i USA-patentskrift 2.259.382 og 2.394.702, sveitsisk patentskrift 505.953 og 523.392, svensk patentskrift 303.579

og 369.090, tysk patentskrift 1.658.857 og 2.258.053, fransk patentskrift 2.001.590 samt norsk patentskrift 133.597. I prin-

sipp er det således mulig med disse kjente skjøteanordninger å føye et antall veggelementer eller liknende sammen til en enhet av ønsket størrelse og utseende, i planretning og i visse tilfelle også i varierende vinkler.

Selv om prinsippet for å på denne måten kunne skjøte ihop

like eller liknende element til en enhet av ønsket form og utseende er fordelaktig, er disse kjente anordninger beheftet med en rekke viktige ulemper, som gjør at de foreslåtte løsning-

ene ofte bare har teoretisk verdi eller kan brukes bare i visse spesialtilfeller. F.eks. er enkelte forslag bare egnet for skjøting i iplanretning. Vil man f.eks. avgrene mellom- eller endevegger, så må man bruke andre skjøteprofiler og/eller utforme minst noen av de møtende kantene forskjellig enn ved skjøting i planretning. Dette kompliserer selvsagt monteringsarbeidet og reduserer skjøtemetodens verdi. En annen tungtveiende ulempe er i visse tilfelle, at de skjøtekantene som er tildannet på veggmodulene ikke er tilfredsstillende integrert eller festbare til de respektive moduler eller liknende. I slike tilfelle kan skjøteforbindelsen lett løsne, kanskje med den følge, at hele veggen eller en hel enhet må demonteres for å framstille en

mangelfull skjøteforbindelse. En ytterligere vektig ulempe ligger hos nesten alle kjente skjøteanordninger i at skjøtekanten og/eller skjøteprofiler eller -lister som samvirker med disse er for svakt utformet eller gir en for svak forbindelse med det resultat at det oppstår en ustabil konstruksjon som ikke er i stand til å mot-stå særlige påkjenninger. Endelig er de fleste skjøtanordninger beheftet med den ulempe, at skjøteelementene er alt for kompliserte i sin oppbygning og/eller funksjon, slik at man delvis får et kost-bart produkt og delvis et komplisert monteringsarbeide som ofte krever skolert personell, for ikke å tale om at kompliserte ut-forminger av skjøteelementene kan føre til mindre skader på delene, noe som lett kan oppstå, eller for trange pasninger kan medføre at mange og kostbare elementer må kasseres siden en skjøting ikke lett kan gjennomføres. Mange av de tidligere kjente skjøteanord-ninger kan heller ikke brukes når man vil ha gasstette skjøter.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er i første rekke

å motvirke disse ulemper og fjerne dem så langt som mulig. Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å videreutvikle teknikken på hele dette området. Oppfinnelsen har som særlig formål å nå disse hensikter i form av en enkel, billig og mangesidig konstruksjon .

Disse formål kan realiseres ifølge oppfinnelsen ved at man utformer en skjøteanordning av det slag som er angitt i innledningen, slik at det samsvarer med den karakteriserende del av patentkrav 1.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen går fram av underkravene. Oppfinnelsen skal nedenfor beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et første eksempel på en skjøteanordning ifølge oppfinnelsen, med veggelementer som er anordnet'i rett vinkel sett i tverrsnitt, fig.2 viser samme skjøtanordning og samme veggelement, hvilke i dette tilfelle er anordnet i flukt i planretning, sett i tverrsnitt, fig. 3 viser i tverrsnitt i prinsipp samme skjøte-anordning fctilpasset på en inspeksj-pnsluke eller liknende som er innsatt mellom to veggelement eller liknende, fig. 4 viser et tverrsnitt gjennom en mindre modifikasjon av en del av fig. 3, ved-rørende lukens låsing, fig. 5 viser et alternativ til lukens låsning ifølge fig. 4, også i tverrsnitt, fig. 6 viser i perspektiv en enhet satt sammen av veggelementer med skjøteanordninger ifølge oppfinnelsen, fig. 7 viser et øvre ytterhjørne av den konstruksjon som er vist i fig. 6, fig. 8 viser et øvre skjøteområde i den enhet som er vist i fig. 6, ved sammenskjøting av fluktende veggelementer innenfor området for en mellomvegg, fig. 9 viser det ene hjørnet av et vegg- eller takelement av den enhet som er vist i fig. 6 eller av andre enheter, mens fig. 10 viser et riss som tilsvarer fig. 7, hvor det imidlertid i stedenfor et veggelement skal anordnes en inspeksjonsluke eller liknende.

I tegningene betegnes med 1 i sin helhet veggelement, som kan være utformet og utnyttbare på forskjellig vis. Det kan dreie seg om yttervegger, mellomvegger og tak, for bare å nevne noen eksempel. Også områder kan komme på tale, hvor man ikke kan tale om utpregete vegg- eller takelementer. Disse elementer kan således være deler av praktisk talt hvilken som helst konstruksjon. Også utformingen kan selvsagt variere og være vilkårlig. I det viste eksempel består veggelementene av en kjerne 2 av f.eks. stiv celleplast med høy termisk isolasjonsevne. Denne kjernen er omgitt av metallplate som danner flatsidene 3 og 4 samt kortsidene 5. I et foretrukket utførelseseksempel danner metallplaten for den ene flatsiden 4

også minst en kortside 5, d.v.s. at platen er fra flatsiden 4 brukket slik at den danner denne kortsiden, for deretter å møte den andre flatsiden 3. Der slutter imidlertid ingen av platene sett i profilretning, idet flatsiden 3 er forlenget i samme planretning slik at det dannes et skjøtsteg 6, som i en viss avstand fra kortsiden 5 er knekket innover i 90° vinkel planparallelt i forhold til kortsiden 5 og plassert midt overfor denne i form av et klemben 7 som like før det har nådd flatsidens 4 geometriske plan er knekket i retning mot og planparallelt i forhold til denne flatsiden 4 i form av et kortere låseben 8. Metallplaten som danner kortsiden

5 og fortrinnsvis også flatsiden 4 følger hele tiden innsiden av skjøtesteget 6, klembenet 7 og låsebenet 8 under tett og plant anlegg mot disse. Ved avslutningen er det ytre låseben 8, år. v. s. det som opprinnelig utgår fra flatsiden 3, knekket rundt det indre låseben 8<1> som opprinnelig utgår fra flatsidens 4 respektive kortside 5. På denne måten oppnås en avrundet kantsom dessuten blir stabilere

og motstandskraftigere mot påkjenninger, f.eks. oppbøyning. For enkelhets skyld har de plateavsnitt som utgår fra kortsiden 5 hhv. flatsiden 4 fått samme betegnelse og samme henvisningstall, med et '"" som tillegg på deler som utgår fra flatsiden 3. Kortsiden 5,

begge skjøtestegene 6, 6', begge klembenene 7, 7' og de to låsebenene 8, 8' er idet følgende betegnet som skjøteprofil 9.

Skjøteprofilen kan selvsagt også utformes på annen måte,

f.eks. ved at bare en plate er utformet til en slik profil eller ved at en helt separat skjøteprofil er anbragt på hvert veggelement 1. En slik separat skjøteprofil ville da bestå av et låseben, et klemben, et skjøtesteg og helt eller delvis kortside 5 og/eller flatside 3. Fastsettingen i et veggelement 1 kan skje ved hjelp av skruer og/eller nagler og/eller liming eller på annen måte. Selvsagt kan man istedenfor en utførelse i metallplate også tenke seg utførelse helt eller delvis i plast. Bruker man som vist i fig. 1 og 2 doble skjøtesteg, klemben og låseben, så kan man om dette ønskes lime disse deler på hverandre, hvilket imidlertid ikke er nødvendig, siden en slik konstruksjon likevel blir meget stabil. Også sammensveising er mulig.

Vegg- eller takelement eller modulenheter av annet slag kan

på en eller flere, fortrinnsvis samtlige sider være forsynt med de skjøteprofiler som er beskrevet ovenfor og vist i tegningene, hvilke hensiktsmessig alle er vendt i samme retning.

Som det framgår av fig. 1 og 2 kan to veggelement som ligger opp til hverandre og som er forsynt med skjøteprofiler støte mot hverandre i rett vinkel eller stumpt, idet bare en og samme skjøte" list 10 benyttes. Denne består av et forholdsvis flatt U-profil med steg 11 og ben 12. Med "relativt flatt" menes i denne sammen-heng at steget har omtrent dobbelt så stor utstrekning som benene 12, noe som imidlertid bare må oppfattes som et praktisk utførels-eseksempel. Benene 12 overgår i området for sine frie ender eller kanter i låslister 13 som er beregnet på hovedsakelig eller i det minste tilnærmelsesvis å krysse diagonalt det rom som omsluttes av skjøteprofilene 9, for med sine fri ender eller kanter å slutte i området for overgangen mellom klembenene 7 og låsebenene 8.

I fig. 7 og 8 vises en utførelsesform hvor låselistene strekker

seg rett fra de kanter av benene 12 som er vendt bort fra steget 11, til sin frie kant eller området mellom klembenene og låsebenene,

I fig. 1-5 vises imidlertid en modifisert utførelsesform av

en skjøtelist som er slik utformet at låselistenes 13 ansatser 13' strekker seg planparallelt med benene 12 og ligger fortrinnsvis tett an mot disse, for først i en viss avstand fra overgangen til ansatsen 13' å være bøyde i en vinkel på f.eks. 60° i forhold til benene 12 og ende i samme område som låselistene ifølge utførelses-

formen foran.

Som det går fram av de ulike tegningsfigurene, støter låselistenes 13 frie kanter mot enten låsebenene 8, 8' og/eller klembenene 7, 7' og/eller eventuelt mot skjøtestegene 6, 6'.

Avhengig av arten av forbindelse mellom tilstøtende veggelement, rager låselistenes 13 frie kanter inn i spalten mellom enten låsebenene 8, 8' og klembenene 7, 7' eller de siste og skjøtestegene 6, 6', slik det er vist klart i fig. 1, hvor to veggelement er forbundet med hverandre i rett vinkel. Som det går fram av denne figur og av fig. 2, kan man ved hjelp av skjøtelist 10 ifølge oppfinnelsen i en og samme utførelsesform valgfritt koble veggelementene til hverandre i planretning eller f.eks. i 90° vinkel. Dette er en meget stor fordel og forenkler byggingen og lagerholdet samt tilvirkningsomkostningene sterkt.

På grunn av at låsebenenes 8, 8' utside ligger noe innenfor flatsidens 4 utside, fortrinnsvis tilsvarende stegets 11 hhv.ben-enes 12 tykkelse, oppnås fullstendig slette overganger mellom element som er koblet sammen, slik det framgår av tegningene.

For å oppnå en gasstett forbindelse mellom elementene, kan det være fordelaktig å legge en tetningslist 14 mellom sammenstøtende skjøteprofilers 9 deler som vender mot hverandre. For å sikre denne tetning, kan låseskruer 15 føres gjennom disse deler og gjennom tetningslisten 14.

Mens utformingen av låselistene 13 ifølge fig. 7 og 8 er enklere, så kan visse betydelige fordeler oppnås med en utførelsesform ifølge de øvrige figurer med en ansats 13'. På grunn av en slik ansats er det nemlig mulig eller lettere å forankre for eksempel enjfesteskrue 16 i rommet mellom skjøtestegene 6, 6' og klembenene 7, 7', hvis hode eller en mutter som samvirker med skruen, ellers ikke skulle få plass i dette rom. Men også elastisitetsegenskapene til låselistene 13 kan påvirkes på denne måte. For eksempel blir vinkelen mellom låselistene 13 og steget 11 noe spissere, slik at det oppnås en større elastisitetsvirkning. På den andre siden kan man på hensiktsmessig måte forene låselistenes ansatser 13' med benene 12, delvis for å oppnå en stabilere konstruksjon, delvis for på denne måten å påvirke låselistenes 13 elastisitetsvirkning.

Skjøteanordningen ifølge oppfinnelsen tillater at man lett kan sette inn fjernbare elementer, så som en inspeksjonsluke eller liknende 17 vist i fig. 3 og følgende. Her har man mulighet for å sette inn en slik luke direkte mellom to opptilliggende skjøteprofiler 9 som befinner seg i en avstand fra hverandre, eller man kan også bruke et mellomliggende element, så som en skjøtelist 10 og en dobbelt skjøteprofil 18, slik det er vist i fig. 3. Betegnelsen "dobbelt skjøteprofil" angir også utformingen av denne profil,

som altså består av to speilsymmetrisk anordnete skjøteprofiler.

En slik dobbelt skjøteprofil kan man koble til i planretning, som vist i fig. 3, eller også i rett vinkel som det framgår av fig. 1. Selve luken eller liknende 17 er fortrinnsvis forsynt med side-plasserte skjøteprofiler 9, hvor det i skjøtesteget er forankret en vrider eller liknende 19, som for eksempel med en eksentrisk låsebrikke 20 kan gi låsning ved at denne brikken griper bakom låsebenet på det tilstøtende veggelement. Tetningslister 21 og 14 kan også her sørge for en gasstett forbindelse.

I fig. 4 er det vist et alternativ for forankringen av en inspeksjonsluke eller liknende 17, sammenlignet med utførelses-formen i fig. 3. I likhet med den foregående utførelsesformen,

er det til et veggelement 1 nærmest forbundet en skjøtelist 10

og i sin tur til denne en modifisert dobbelt skjøteprofil 22.

Ved denne utførelsesformen har man gått ut fra at inspeksjonsluken eller liknende 17 og dobbelte skjøteprofiler 22 bare blitt brukt etter et visst mønster, slik at spesialutformingen av samvirkende deler ikke er en ulempe, men snarere en fordel.

Således er luken eller liknende 17 på den beskrevne måte forsynt med et skjøtesteg 6 og et klemben 7 som imidlertid er betydelig kortere enn ved den beskrevne utførelsesformen. Videre er den modifiserte dobbelte skjøteprofil i området for samvirke med skjøtelisten 10 utformet som vist og beskrevet i forbindelse med fig. 3, men det ben 22a som er vendt mot luken er noe kortere enn det andre 22b og overgår i avstand fra lukens skjøteben 6 i en listdel 23 som er planparallell med skjøtesteget og som i avstand fra lukens klemben 7 går over i en hekteflens 24 som er planparallell i forhold til denne og som ender omtrent på samme nivå. Innleiret mellom delene 6 og 23 finnes en tetningslist 25. Delene som er utformet og sammenføyet på denne måte holdes sammen av en spesiell låseskinne 26 som kan strekke seg langs hele profil-lengden eller være oppdelt i kortere biter som med innbyrdes avstand plasseres på ulike nivåer. Låseskinnen 26 omlatter en hovedlist 27 med et håndtak eller liknende 28, som for eksempel er tildannet ved knekking av et plateemne i eksempelvis 70° vinkel i retning bort fra luken 17 eller hovedlistens 27 plan, for deretter å avsluttes i form av en del som er planparallell med hovedlisten og som eventuelt kan være dobbeltbøyd. I den andre retning følger det etter hovedlisten 27 i en vinkel på 90° et skinneavsnitt 29 som etter å ha gått noe forbi klembenet 7 går over i et skinneparti 30 som er bøyd innover i 90° vinkel, hvilket i sin tur etter å

ha gått forbi hekteflensen 24 er knekket noe i retning mot liste-delen 23, for eksempel i en liten vinkel på fortrinnsvis 5-30° og danner en låsetunge 31. Virkemåten på en slik forbindelse skulle gå klart fram av fig. 4, hvor låseskinnens 26 ulike stillinger er tegnet inn delvis med strek-prikkete linjer. Monteringen og demonteringen av en luke eller liknende 17 blir på denne måte meget enkel, hurtig og pålitelig. Videre oppnås den store fordel at man har adskilte element som ikke krever noe monteringsarbeide, slik tilfellet er med nesten alle andre låseanordninger.

I fig. 5 vises en låseanordning som er nær beslektet med utførelsesformen i fig. 4. I dette tilfellet er imidlertid låseskinnen 26 svingbart festet til en modifisert dobbelt skjøteprofil 22, for eksempel ved at det på innsiden av nevnte dobbeltprofils steg er plant festet ved hjelp av en skrue 32 og en mutter 33

en skinne 34 med en kantdel 35 som skinnen 26 er festet hengsel-liknende til ved dens frie ende. På denne måten kan man selvsagt i dette tilfellet innspare en låsetunge 31 og også en hekteflens 24. Skinnen 26 kan i stedenfor selvforankring låses til luken 17 for eksempel ved hjelp av en skrue 36 og mutter 37, eller på annen hensiktsmessig måte, og som eksempelvis kan tillate hurtig låsing og hurtig åpning.

Av fig. 6-10 framgår ulike muligheter for oppbygging av veggelement ved hjelp av en skjøteanordning ifølge o<p>pfinnelsen. Således ser man i fig. 6 at en stor, kasseformet husdel kan bygges sammen medregnet lett løsbare inspeksjonsluker eller liknende.

Av fig. 7 framgår en utforming av et øvre hjørne ved sammen-kobling av vegg-og takelement. En vinkel eller liknende 38 er da hensiktsmessig festet øverst på et skjøtesteg 6 av et stående veggelement, for å bære oppe et tilstøtende takelement. Et hjørneområde av vegg- og takelementene er vist i fig. 9.

Fig. 8 viser en utførelsesform i sammenføyningsområdet for

to veggelement og to takelement. Det kan der oppstå et mellomrom mellom sammenstøtende skjøtelister, hvilke mellomrom lett kan fylles med en kloss eller liknende 39. Selvsagt kan man også utføre en

skjøtelist med større lengde for å dekke over dette rom, noe som imidlertid ikke er så fordelaktig.

Endelig vises i fig. 10 sammensetningen av et takelement med

en inspeksjonsluke 17 istedenfor et veggelement. Der bruker man således ifølge en av fig. 3-5 en dobbelt skjøteprofil 18 eller 22. Inspeksjonsluken 17 kan være forsynt med en utsparing 40 i hvert hjørneområde, som lett kan fylles igjen med hjørneklosser 41. På denne måten oppnås en tett forbindelse.

Som det går fram av de ulike figurene, oppnås ved hjelp av

en skjøteanordning ifølge oppfinnelsen en selvbærende konstruksjon, fra hvilken elementer lett kan fjernes eller byttes ut uten at det påvirker konstruksjonene forøvrig. Til tross for at det ikke er vist noe eksempel, er det selvsagt meget lett mulig å skjøte sammen flere elementer også i høyderetning. Egentlig trenges ikke verktøy for montering og demontering av elementer som er forsynt med skjøte-anordninger ifølge oppfinnelsen. Dersom man vil ha en trang passning, er det tilstrekkelig med for eksempel en treklubbe. I forbindelse med utførelsen i fig. 4, kan det også nevnes en spesiell fordel,

som ligger i at skinnen 26 aldri kan tapes, siden den i alle stillinger holdes fast av hekteflensen 24.

Fig. 11 og 12 viser alternative utførelsesformer av skjøte-profiler henholdsvis skjøtelister. I fig. 11 er de ulike skjøte-profilene betegnet fortløpende fra A-J. I fig. 12 er det vist skjøtelister som har fått den bokstavbetegnelse henholdsvis de bokstavbetegnelser som tilsvarer de skjøteprofiler som kan forbindes ved hjelp av de respektive skjøtelistene. Detaljutformingen av disse utførelsesformene er også vist og den er beskrevet i forbindelse med utførelsesmåten ved skjøtingen ifølge de eksemplene som er beskrevet foran, slik at en gjentagelse skulle være unødvendig, særlig siden hele utformingen og måten de ulike deler samvirker på framgår klart av figurene.

De utførelsesformer som er beskrevet ovenfor og vist i figurene nå bare oppfattes som eksempler som kan modifiseres og kompletteres på forskjellige måter innenfor rammen av oppfinnelsen, angitt i patentkravene. For eksempel er det mulig ved hjelp av en skjøte-anordning ifølge oppfinnelsen å forbinde to veggelementer rygg mot rygg» f°r eksempel ved at det venstre elementet i fig. 1 dreies en kvart omdreining moturs slik at flatsidene 3 ligger an mot hverandre.