NO148559B - Maskin til fremstilling av papirmasse. - Google Patents

Description

Maskin til fremstilling av papirmasse.

Oppfinnelsen går ut på en maskin til kontinuerlig fremstilling av papirmasse fra ligno-celluloseholdig utgangsmateriale i form av flis og egner seg for produksjon av en hvilken som helst vanlig form for papirmasse.

Ved fremstilling av papirmasse blir utgangsmaterialene bragt over i en tilstand med separate fibre inneholdende en større eller mindre andel av cellulose, alt etter de egenskaper man ønsker å meddele de oppnådde masser.

Metoden innbefatter vesentlig defibreringsbehandlinger, hovedsakelig mekaniske, eventuelt kombinert med mer eller mindre vidtgående deligniniseringsbehandlinger, hovedsakelig av kjemisk art.

Alt etter det relative omfang av disse to former for behandling sondrer man mellom fem hovedklasser av masser: - mekanisk masse: oppnådd ved defibrering uten forutgående kjemisk behandling av utgangsmaterialet, - termo-mekanisk masse: oppnådd ved defibrering under trykk etter en forutgående behandling med damp bestemt til å bløte

ligninet for å lette defibreringen,

- mekanisk-kjemiske masser: oppnådd ved defibrering kombinert med forbehandlinger av utgangsmaterialet med kjemiske reagenser på samme eller annet sted, - halvkjemisk masse: oppnådd ved defibrering av utgangsmaterialet etter at dette først er underkastet en partiell

kjemisk "kokning" under trykk,

- kjemisk masse: hvor den kjemiske behandling er drevet meget lenger og både bevirker deligninisering og den vesentlige del av defibreringen.

Jo mer man går over fra mekaniske masser i egentlig forstand til kjemiske masser i egentlig forstand, avtar det relative omfang av (og vanskeligheten med) defibreringen i fabri-kasjonsprosessen, og massenes mekaniske styrke tiltar. Men samtidig avtar utbyttet, regnet i vekt av masse i forhold til vekt av utgangsmateriale, og prosessen blir mer foruren-sende på grunn av oppløsningene av ligninet og andre produkter uttrukket fra de vegetabilske materialer som skal behandles.

Tvunget av forskjellige hensyn, særlig på grunn av reduk-sjonen i tradisjonelle skogsressurser og kampen mot forurensninger, har fabrikantene av papirmasse stadig søkt å bedre sammenhengen mellom kvalitet og utbytte, særlig ved å gjøre mekaniske, termo-mekaniske og halvkjemiske masser mer verdi-fulle.

Således har man spesielt utviklet skivekverner som er istand til å defibrere flisen ved å utsette den for kombinerte trykk og skjærspenninger.

Disse maskiner gir mekaniske masser som ved samme utbytte er fastere enn de konvensjonelle slipemasser på grunn av det større innhold av lange fibre.

Ennvidere behandler man ved disse defibreringskverner utgangsmaterialene i form av flis, noe som gjør det mulig til fremstilling av mekaniske masser å anvende trematerialer av unormal form (særlig løvtrær, sagbruksavfall, sagflis m.v.) mens de tidligere anvendte slipekverner krever kalibrerte stokker av rund og rettlinjet form (oftest av bartrær).

Skive-defibreringskvernene anvendes likeledes med fordel til fremstilling av termo-mekaniske, mekanisk-kjemiske, halvkjemiske og kjemiske masser (særlig i to-trinns kjemiske prosesser med mellomliggende defibrering).

Imidlertid utfører skivekvernene ved disse prosesser bare funksjonen mekanisk defibrering, så behandlingene med damp eller med kjemiske reagenser må utføres i andre, til-knyttede apparater.

Skjønt skivekvernene nå jevnlig anvendes i industrien,

er de allikevel ikke fullkomment tilpasset sin funksjon. Således orienterer flisen seg i kvernene i vilkårlige retninger, særlig i forhold til skjærkreftenes retning. Denne mangel gjør seg desto mer bemerket jo mer skivene blir nedslitt,

og skader regelmessigheten av defibreringen (betydelige andeler av kvist som nødvendiggjør gjentatt gjennomgang gjennom skivekvernen).

Den raske nedslitning av skivene og den ufullkomne beherskelse av temperaturen bidrar likeledes til å gjøre den oppnådde masse uensartet.

Hertil kommer at maskinene har stort energiforbruk. Således er energiforbruket for et tonn mekanisk masse produsert med en skivedefibrator, av størrelsesorden fra 1700 til 1800 kWh (mot omtrent 1200 kWh/t for en masse av samme kvalitet produsert med en slipekvern), hvorav bare en liten andel blir utnyttet for desintergreringen av flisen.

Andre ulemper skyldes maskinenes mekaniske konstruksjon: de må være meget robuste, istand til å utholde betydelige aksialkrefter, overholde god parallellitet og kunne undergå varmeutvidelser uten å deformeres.

På den annen side har det fra mange år tilbake vært fore-slått å benytte maskiner med skruer til å behandle ukokte andeler (knuter og utsortert gods). Disse maskinene består hovedsakelig av skruer som griper inn i hverandre og drives for rotasjon i motsatt retning.

Men selv i sin lengst utviklede utgave kan disse maskiner bare utøve en defibrerende virkning ved matérialer hvor for-bindelseskreftene mellom fibrene på forhånd er redusert i betydelig grad ved en kjemisk behandling. De benyttes ikke til fremstilling av mekaniske, termo-mekaniske og mekanisk-kjemiske masser, men bare til behandling av ukokte og avviste andeler av halvkjemiske og kjemiske masser fremstilt på konven-sjonell måte.

Således nødvendiggjør alle de kjente prosesser enten

en langvarig kjemisk behandling eller en stor mekanisk energi. Dessuten blir massen i alle tilfeller fremstilt diskontinuer-lig i et visst antall på hinannen følgende apparater, som i alminnelighet er meget omfangsrike.

Oppfinnelsen gir anvisning på en ny maskin som gjør det mulig å fremstille massen kontinuerlig og med stor besparelse av energi ved å defibrere utgangsmaterialet under særlig gun-stige betingelser ved å utsette det med optimal orientering for den kombinerte virkning av trykk- og skjærkrefter, og eventuelt underkaste det termiske og/eller kjemiske behandlinger, uten å måtte overføre det til et apparat av annen type. Dette oppnår man ifølge oppfinnelsen ved å gi maskinen en utforming som angitt i patentkrav 1.

Maskiner som angitt i dette kravets innledning er tidligere kjent, men forsåvidt de har vært bestemt til bruk ved papirfabri'J?lfsJ8n?ofiSjf jlf^liBJIe^fififnan^Sfiåigfe? SF#i«§tini"fi#uk -

én^tgangåffiaåsé^éd^sånfiøy konséfiSf ås j'oirtåém: Wn^Æ-an f'ådffigd den foreliggende^maskfå;-"men har bare kunnet beharidle måte<2 >riale i lavere konsentrasjoner med derav følgende større behov for etterfølgende inndampning. Med en utforming som angitt i kravets karakteristikk lar det seg derimot gjøre å realisere en betydelig energibesparelse i så måte, samtidig som maskinen på en enkel måte lar seg avpasse etter hvilken behandling man i tillegg til defibreringen ønsker å underkaste materialet avhengig av dets art og karakteren av den ønskede masse.

Underkravene gir anvisning på ytterligere trekk som er hensiktsmessige for oppnåelse av de tilsiktede fordeler som der vil bli gjort nærmere rede for i den følgende beskrivelse.

Oppfinnelsen vil nå bli nærmere belyst ved spesielle

utførelsesformer under henvisning til tegningen.

Fig. 1 viser en utførelseform for maskinen ifølge oppfinnelsen i lengdesnitt og sett ovenfra. Fig. 2 viser i øvre halvdel tverrsnitt etter linjen II-II på fig. 1 i en nedre halvdel tverrsnitt etter linjen III-III på fig. 1. Fig. 3 viser en mer avansert utførelsesform for en maskin

.ifølge oppfinnelsen-^i vertikalt lengdesnitt.

Maskinen på fig. 1 har to aksler 1 og 2, på hvilke der er utformet i hinannen inngripende skrueflater henholdsvis 3 og 4 .

Hver aksel bæres ved sine ender av to lagre henholdsvis 11,12 og 21, 22 som i sin tur er montert ved endene av en mantel 5 som omslutter skrueflåtene 3 og 4.

De to aksler dreies samtidig av en motor 6 via et par reduksjonsutvekslinger henholdsvis 61, 62 som hver innbefatter et drev. fastkilt på en forlengelse 10, 20 av den respektive aksel utenfor det ene lager 11 resp. 22, som er plassert ved hver sin ende av mantelen.

De to reduksjonsutvekslinger er anordnet slik at de to aksler blir drevet med samme hastighet og samme rotasjonsret-ning fra motoren 6.

I mantelen er der utformet to åpninger som er plassert nær hver sin- ende av den, den ene, 51, ovenfor skrueflatene og den annen, 52,' nedenfor. Akslene drives i den rotasjons-retning som bringer gods innført gjennom åpningen 51, til å forskyves mellom skrueflatene mot avgangsåpningen 52.

Skrueflåtenes stigning varierer langs akslene 1 og 2 for å bestemme soner med forskjellige stigehøyder. I den enkleste utførelsesform, som er vist på fig. 1, omfatter skrueflatene en sone A med skruegjenge som bevirker en fremmatning av materiale innført gjennom en åpning 51, og en såkalt "bremsesone" som har motsatt stigningsretning på skrueflatene og strekker seg over omtrent en tredjedel av lengden av den omgivende mantel frem til utløpsåpningen 52.

Det forståes at det materiale som innføres gjennom åpningen 51, blir ført med langs akslene mot åpningen 52 og bremset idet den kommer i sone B, hvis gjenger søker å skyve godset tilbake i motsatt retning.

I denne bremsesone er gjengene utført med åpninger 30,

40 som kan strekke seg fra akselen til deres ytterkant. Disse åpninger, hvis dimensjoner og avstander kan bestemmes etter ønske, muliggjør særlig fremadskridende og eventuelt selektiv sirkulasjon av materialet mot utgangsenden etter hvert som defibreringsarbeidet skrider frem.

Ved utgangen 52 trer massen ut praktisk talt med atmosfæretrykk. Maskinen behøver således ikke å utføres konverge-rende, så det blir mulig å montere et lager ved hver ende av akselen og anbringe reduksjonsutvekslinger ved begge ender av disse som vist på fig. 1.

Langsetter mantelen kan der anbringes kamre 7 som gjør det mulig å regulere temperaturen nøyaktig i hver sone ved styrt oppvarming eller avkjøling. Fortrinnsvis benyttes en induksjonsoppvarming, som muliggjør en særlig nøyaktig regulering av temperaturen.

Ved maskinen ifølge oppfinnelsen innfører man utgangsmaterialet (f.eks. treflis) gjennom åpningen 51 med en liten men-gde vann.

Dette materiale tas med mot utgangsenden ved rotasjon

av skruene. Videre vil der på grunn av anvendelse av skruer

$om rotererl^i 'samme retning, inntre en pumpev^tarjamg^som gjør det,mulig åsta gadset med mot utgangsenden selv om gjengene er gjennombrutt.

Således sprer godset i sone A (fig. 1) seg ut i tynne

lag langs gjengene, som etterhvert fyller seg.

De således medførte flis orienterer seg på ensartet måte og blir spesielt i det parti 34 (fig. 2) hvor gjengene griper inn i hverandre, underkastet kombinerte trykkkrefter, først og fremst på grunn av gjengenes gjensidige inntrengen, og skjærkrefter, først og fremst på grunn av gjengenes rotasjon i samme retning, hvorved det egentlige defibreringsarbeide blir forberedt.

Ennvidere bevirker rotasjonen av skruene i samme retning en omrøring som er gunstig for homogeniseringen av godset.

Temperaturen stiger på grunn av friksjonen, men kan sty-res og holdes på det ønskede nivå ved kjøling av mantelen uten oppspedning av det medførte gods.

Ved slutten av sone A fyller gjengene seg suksessivt

på grunn av den. bremsevirkning som utøves på materialstrømmen ved skiftningen av gjengenes stigningsretning i sone B.

Ved inngangen til sone B bevirker vendingen av gjengenes stigningsretning en betydelig ansamling av gods og dermed en kraftig kompresjon.

Det er i denne sone B at den egentlige defibrering full-føres, idet den ved stigningsskiftningen bevirkede avbremsing forsterker den kombinerte virkning av trykk- og skjærkrefter.

Godset blir således holdt i denne sone i lengere tid .

og underkastet en omrøring som fremmer homogeniseringen. Åp-ningene 30, 40 i gjengene gjør det mulig for godset å bevege seg mot utgangsenden etterhvert som det defibreres, mens de ennå dårlig defibrerte deler blir tilbakeholdt lenger i ar-beidssonen.

Ved utgangsenden 52 tar man ut en mekanisk masse av høy konsentrasjon og med gode mekaniske egenskaper.

Den følgende tabell angir til sammenligning egenskapene hos flere mekaniske masser, som for den førstes (A) vedkom-mende er oppnådd med den konvensjonelle metode med skivekver-

ner, og de øvrige med maskinen ifølge oppfinnelsen (B,C,D).

I alle disse tilfeller består utgangsmaterialet av flis

av edelgran.

Det ses at de mekaniske karakteristika for den masse

som fås ved bruk av oppfinnelsen, er sammenlignbare med dem hos mekanisk defibratormasse. Derimot ses energiforbruket å kunne reduseres praktisk talt til det halve.

Den energibesparelse som maskinen ifølge oppfinnelsen bringer, er således meget betydelig, særlig takket være maskinens mekaniske funksjon, som er bedre tilpasset defibreringsarbeidet.

Den bedre orientering av flisen i skruene og beherskel-sen av temperaturen under defibreringen gjør det dessuten mulig å få en mer homogen masse.

Ennvidere er maskinen ikke støyende, noe som betegner enda en viktig fordel i forhold til skivekvernene.

I den enkleste utførelsesform som nettopp ble beskrevet, er den oppnådde masse en mekanisk masse.

Imidlertid er maskinen ifølge oppfinnelsen også fordelak-tig for enhver" defibreringsoperasjon som inngår i fremstillin-gen av andre typer av papirmasse.

som z3Q<eåes>i kilSl. mWJiIV£t- :<rte. j) vpd-. érén$&Ø^\?jrdampr}inmantecl:eng jør ^ppnå^ termp-mekoniske (massert av^^rl^v^r.e^des^^aM^e^j (Sjomaiden der fås med^sk^iyekverner, og samtidig med et sterkt redusert energiforbruk.

Det mest uventede særtrekk ved oppfinnelsen er allikevel at den kan anvendes med fordel til kontinuerlig fremstilling av alle slags papirmasser, noe ingen kjent maskin idag er istand til.

På grunn av sitt mekaniske prinsipp, som gjør det mulig eventuelt å arbeide under høyt trykk og ved høy temperatur, egner maskinen ifølge oppfinnelsen seg særlig godt for en kombinasjon av mekaniske og kjemiske behandlinger (som f.eks. henholdsvis defibrering og kokning, blekning, vask m.v.).

På den annen side anvender man ved utførelsen av skrue-ekstrudere for plastiske masser ofte en modul-konstruksjon hvor hver skrue er sammensatt av sammenføyde seksjoner påtrædd en sentral aksel. Ved utførelsen av oppfinnelsen er det

mulig å gjøre bruk av denne byggemåte for å skaffe skrueflater som oppviser suksessive soner med forskjellig stigehøyde tilpasset den tilsiktede virkning. Man vil la medføringshastighe-ten og trykket i godset variere langs skruen, f.eks. anordne

flere partier med omvendt stigning og utført med^g'jennomgangs-åpninger for godset, slik "at disse partier ...vil danne bremseso-ner hvori der danner seg sammenhengende propper. Ved å spille på stigehøyden og» dimensjonene og antallet av åpninger kan man gjøre disse propper mer eller mindre tette. Det blir da mulig ved hjelp av en trykkpumpe eller et hvilket som helst annet egnet middel å presse inn en væske, enten i bremsesonen eller mellom to propper.

Dette fluidum kan f .eks. være overhetet vann, damp eller et kjemisk reagens, fortrinnsvis varmt.

En slik innpresning av varmt fluidum under trykk letter

i høy grad fluidets inntrengen i trefibrene og påskynder de-fibreringsprosessen.

På den annen side har man fastslått at væskene har en tilbøyelighet til ikke å bli ført med av pumpevirkningen av de i hinannen inngripende skruer, men tvertimot å ta veien ,mpvt;- ijpnga;ngssiden .t ;Denne sivning av behandlingsvæsken mot inn-gangsenden forbereder veden for den virkning som vil finne sted på ijinsprøytningsstedet. Dessuten gjør den det mulig å fjerne væskeover.skuddet foran innsprøytningsstedet, regnet i godsets transportretning.

Omvendt ville en returstrømning av den i veden innholdte væske kunne føre til en overdreven uttørkning av godset, noe som kunne være uheldig for fremføringen langs skruene. Inn-sprutningen av væske eller damp gjør det mulig å holde godsets fuktighet på riktig nivå.

Alt etter innpresningstrykket, viskositeten av det innpressede reaktive fluidum og skruens stigehøyde kan man anordne flere innpresningssteder med forskjellige fluider som siver enten i medstrøm eller i motstrøm til veden.

Således vil man i henhold til oppfinnelsen kontinuerlig og i en og samme maskin kunne gjennomføre de suksessive behand-lingstrinn til fremstilling av papirmassen for utførelse av enten defibrering eller en mer eller mindre fullstendig delig-niniseringsbehandling og ved utgangen fra maskinen alt etter dennes konstruksjon og av de innpressede fluider, få en mekanisk, termomekanisk eller halvkjemisk masse.

Som eksempel viser fig. 3 i vertikalt lengdesnitt en maskin ifølge oppfinnelsen hvor der i rekkefølgen fra inngang til utgang er avmerket: - en sone I med temmelig brede vindinger hvor der skjer en første impregnering av godset med damp. I denne sone er mantelen utrustet med et element 7/1 til induksjonsoppvarm-ning. Innføringen av godset skjer gjennom en åpning 51 og uttak av damp gjennom en åpning 53 ved sonens slutt, eventuelt tilknyttet en vakuumpumpe, - en sone II hvor der kan gjennomføres et første koketrinn i nærvær av kjemiske reagenser innført gjennom en åpning 54.

I denne sone kan man skaffe et forhøyet trykk og oppnå den

ønskede temperatur ved hjelp av et varmeelement 72,

- en sone III hvor gjengene har motsatt stigningsretning og

er utformet med åpninger 30 til styrt gjennomgang av godset i retningen mot utgangen. Det er hovedsakelig i denne sone

at den mekaniske defibrering av godset fra sonen II finner sted. Defibreringen gjennomføres ved den metode som ble beskrevet ovenfor for mekanisk masse. Videre gir avbrem-singen av inngangsmaterialet ved inngangen til denne sone III opphav til en presning av massen og en bakoverskyvning av eventuelt væskeoverskudd mot sone II, hvorfra man kan ta det ut gjennom en åpning 55 for eventuell resirkulering.

I virkeligheten har man fastslått at strømningen av fuktig gods mellom flere i hinannen inngripende skruer plassert innenfor en mantel, gir en bakoverstrømning av de flytende og gassformede faser, mens den faste fase drives fremover. - en sone IV hvor der finner sted et annet koketrinn•under trykk. I denne sone kan gjengenes stigehøyde økes for å bringe massen til å bre seg ut og ta formen av et tynt lag. Den ønskede temperatur fås med et varmeelement 73. - en sone V med tettstilte gjenger hvor massen blir utsatt for en ny presning under avtapning av bakoverstrømmende væsker gjennomm en åpning 56. Man kan også lenger fremme anordne en åpning 57 til avgasning.

I denne sone vil man også kunne benytte motsatt stigningsretning i kombinasjon med åpninger for å gjennomføre en siste defibrering av eventuelle ukokte bestanddeler.

Sluttelig kan man også tilføye en ikke vist ytterligere behandlingssone etter sone V for å bevirke blekning av massen, som sluttelig blir avgitt gjennom en utgangsåpning.

I den ovenfor beskrevne maskin gjennomfører man fordel-aktig f.eks. en totrinns kjemisk papirproduksjonsprosess med mellomliggende defibrering.

Gjennom åpningen 51 innfører man utgangsmaterialet (f.eks. treflis) sammen med vann. Flisen tas med i retning mot utgangen i form av et tynt lag, samtidig som man høyner temperaturen til den ønskede verdi ved hjelp av mantelens varmeelement.

I sone II innfører man gjennom åpningen 53 kjemiske reagenser som i og for seg er kjent som deligniniseringsmidler (natriumhydroksyd, natriummonosulfid eller -bisulfid, karbo-nat m.v.). Man regulerer temperaturen og trykket til ønsket

nivå for å gjennomføre første koketrinn.

Som antydet tidligere gjør pumpingen av godset mellom skruene det mulig å fremmate flisen i tynne lag, noe som i betydelig grad begunstiger flisens tilgjengelighet for reagensene såvel som en nøyaktig regulering av reaksjonstemperaturen, så meget mer som medføringen med skruer som roterer i samme retning, kan bevirke en vending av lagene i sonen 34 hvor skruene samvirker. Der kan dermed fås en behandling som er meget mer homogen og godt kontrollert.

Disse fordeler gjør det også mulig å gjennomføre reak-sjonen på meget kort tid. Således kan man arbeide med påtage-lig høyere temperaturer enn ved konvensjonelle kjemiske prosesser, uten fare for forringelse av cellulosen. For visse reagenser (f.eks. natriumhydroksyd) gjør innkortningen av deres berøringstid med cellulosen det mulig å få en lysere masse.

Forøvrig tillater den nøyaktige beherskelse av de forskjellige parametre en automatisk gjennomførelse av prosessen under ypperlige forhold.

Den kokte flis som kommer inn i sone III, blir sterkt komprimert under den bremsevirkning som skyldes den motsatte stigningsretning av gjengene. Flisen blir utsatt for kombinerte skjær- og trykkrefter som bevirker defibreringen. Åp-ningene i gjengene muliggjør sirkulasjon av massen i retning mot utgangsenden etterhvert som defibreringsarbeidet skrider frem.

På dette stadium gjenfinner man, som nevnt ovenfor, de prinsipper og fordeler som tidligere ble beskrevet for fremstilling av mekaniske masser i samsvar med oppfinnelsen.

Videre inntrer der en pressvirkning på massen og en bakoverskyvning av væskene, noe som gjør det mulig å ta ut .disse gjennom åpningen 55 for eventuell resirkulasjon og drive en masse med høy konsentrasjon frem mot sone IV.

I sone IV bevirker den spredte gjengeplassering at massen påny tar formen av et tynt lag som (slik det ble nevnt for sone II) begunstiger tilgjengeligheten for kjemiske reagenser og reguleringen av reaksjonstemperaturen.

De kjemiske reagenser som innføres i denne sone, er i

og for seg kjent som delignifiseringsmidler. De er av samme slag som dem der benyttes i første koketrinn.

Man kan i denne sone også arbeide med innføring av oksy-gen under trykk.

Temperatur og trykk velges avhengig av den reaksjon

som skal utføres, og den ønskede massetype.

En ny bremsesone V med tettstilte gjenger gjør det mulig å gjennomføre en presning av godset ved utgangen fra sone IV, slik at kokevæskene kan tas ut gjennom åpningen 56 for eventuell viderebehandling til uskadeliggjørelse av forurensninger og gjenvinning av kalorier. Likedan kan der skje en avgasning gjennom en åpning 57 plassert fjernere fra utgangen.

Den masse som avgis gjennom åpningen 52, er en kjemisk masse.

Man kan også etter sone III bevirke en presning i en sone maken til sone V og dermed få ut en halvkjemisk masse.

Foruten de tidligere anførte fordeler (energibesparelse, større tilgjengelighet for reagensene, mer nøyaktig regulering av temperaturen, større homogenitet av massen osv.) har maskinen ifølge oppfinnelsen sammenholdt med kjent teknikk også fordeler som skyldes dens utformning og gjør den særlig vel-skikket for sine funksjoner.

Da massen trær ut med atmosfæretrykk, blir aksialkrefter betraktelig redusert. Dette letter i høy grad anbringelsen av reduksjonsutvekslinger ved endene av maskinen. Man blir dermed ikke begrenset når det gjelder valg av drevenes diame-ter, noe som gjør det mulig å belaste drivaggregatene mindre.

Skruene blir meget langsommere nedslitt enn defibrator-skivene, noe som er gunstig både når det gjelder økonomi og med hensyn til ensartet defibrering. På den annen side kan mekaniske masser inneholde partikler som medfører fare for riper i sylindrene hos papirmaskiner, en ulempe som er elimi-nert ved maskinen ifølge oppfinnelsen.

Da skiftning av skruer kan skje raskt og uten vanske-lighet, kan man lettvint tilpasse ett og samme industrielle anlegg for utførelse av forskjellige behandlinger bare ved å bruke skruer med forskjellige profiler..

6 . Mr..1 1

Selvsagt er det mulig å utføre de forskjellige behand-

e z i s e r

lingsoperasioner suksessivt enten i en og samme maskin eller

c . anorac, ;

om det foretrekkes, i maskiner anordnet etter hverandre, noe

forburi icc med e.

som f.eks. ville gjøre det mulig f.eks. å la akslenes omdrei-ningstall skifte avhengig av utførte behandlinger.

Det sier seg selv at oppfinnelsen ikke begrenser seg

til de utførelsesformer som har vært beskrevet som eksempler, men tvertimot dekker alle varianter, idet maskinen ifølge oppfinnelsen bare blir å tilpasse de forskjellige behandlings-trinn som man vil la utgangsmaterialet gjennomgå, og arten av det behandlede lignocelluloseholdige materiale. Disse behandlinger vil kunne være meget varierte takket være mulig-hetene for tilpasning av de forskjellige arbeidssoner i avhen-gighet av de operasjoner som skal utføres, og også takket være muligheten for nøyaktig kontroll av temperatur og trykk i maskinens forskjellige soner, hvorved det blir mulig å kom-binere den mekaniske virkning av skruene med en kjemisk eller f.eks. biologisk virkning av forskjellige stoffer.

Claims (6)

1. Maskin til fremstilling av papirmasse fra et lignocellulose-holdig materiale i form av flis som underkastes en mekanisk defibrering i maskinen ved kombinert trykk- og skjærpåkjenning,og defibreringen av råmaterialet fra dets stykkeformede til dets fibrøse struktur i sin helhet sJcjer under samtidig transport av råmaterialet, idet maskinen omfatter to skruer i innbyrdes inngrep og anbragt i det indre av en mantel (5) som i en opp-strømsende er forsynt med en innløpsåpning (51) og ved en ned-strømsende er forsynt med en utløpsåpning (52), og en anordning (61, 62) til å bringe skruene til å rotere i samme retning, karakterisert ved at de to skruer (1, 2) har identiske gjenger (3, 4) som innbefatter soner med forskjellig stigning som i strømningsretningen. bestemmer minst en sone (A) til å fremmate materialet, etterfulgt av en sone (B) som har omvendt stigning og tjener til å bremse materialet og sette det under trykk, samtidig som gjengene i sonen med motsatt stigning er forsynt med åpninger (30, 40) for selektiv fremmatning av materialet etter hvert som det defibreres, og materialet inn-føres gjennom oppstrømsåpningen (51) i form av flis og utmates gjennom nedstrømsåpningen (52) i form av defibrert masse.

2. Maskin som angitt i krav 1, karakterisert ved at den innbefatter flere suksessive behandlingssoner (I-V) hvori de forskjellige faser for fremstilling av papirmasse gjennomføres.

3. Maskin som angitt i krav 2, karakterisert ved at den i strømretningen foran hver behandlingssone i mantelen har en tilførselsåpning (54) for et behandlingsprodukt.

4. Maskin som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at den innbefatter kapper (71 - 73) til regulering av temperaturen i suksessive soner, anbragt langs mantelen.

5. Maskin som angitt i et av kravene 1-4, karakterisert ved at hver skrueaksel (1, 2) i sine ender bæres av to lagre (10, 12, resp. 21, 22) anbragt på mantelen, samtidig som skruene settes i rotasjon ved hjelp av en reduksjons-utveksling (61, 62) som innbefatter et drivhjul anbragt på en forlengelse (10, 20) av akselen utenfor et av lagrene, og at reduksjonsutvekslingene er identisk like og drives synkront av en og samme motor (6).

6. Maskin som angitt i et av kravene 1-5, karak-,t ^e r i '? e r, t ved at den har en åpning (53) for avsugning av gass,anbragt i'"matningsretningen foran tilførselsåpningen (54) og forbundet med en anordning til å tilveiebringe vakuum.