NO148112B - Overtrekksmateriale av laer for polstre og puter for moebler - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår et overtrekksmateriale av

lær for polstre og puter for møbler.

Lær er et naturlig dannet materiale. Ved anvendelse av lær som overtrekksmateriale for polstre og puter for møbler, er imidlertid den. naturlige materialstruktur blitt ødelagt, ikke bare i de siste årtier, men bestandig. Dette har hovedsakelig funnet sted allerede ved at der tidligere utelukkende er blitt anvendt tynt, ved spalting fremstilt lær som overtrekksmateriale, åpenbart som etterligning av tykkelsen av de vanlige overtrekksmaterialer av stoff, men også som følge av den forestilling at lær må være tynt for å oppvise den mykhet og smidighet som kreves av polster- og putetrekk. Når imidlertid tykkelsen reduseres ved spalting, fjernes det naturlig dannede under-lag som er vokst sammen med mønstringen resp. med foldene og narvelinjene, og mønstringen, foldene og narvelinjene, som nå er overlatt til seg selv, endrer seg og går helt tapt. I visse tilfeller forsøker man riktignok å gi læret et "naturlig" utseende ved skrumpgarving. Den på denne måte dannede narving gir allerede som følge av sin regel-messighet et kunstig og på ingen måte naturlig inntrykk. Vanligvis er der riktignok som overtrekksmateriale blitt anvendt tynt lær som er strukket ved oppspenning, og hvor den naturlige mønstring er blitt fullstendig utglattet. I et slikt materiale er der snaut nok noe til-bake av den opprinnelige karakter i optisk henseende.

For utseendet av det ferdige overtrekksmateriale var også den såkalte "finish"-behandling like avgjørende. Ved denne sluttoperasjon er der nemlig hittil under anvendelse av fett og voks og senere ved hjelp av kjemikalier blitt dannet et beskyttelsesskikt på overflaten av læret for å hindre at faste eller flytende smuss-stoffer kommer i berøring med overflaten av overtrekksmaterialet eller trenger inn i dettes porer. Dessuten skulle læret ved denne behandling gis en bestemt optisk virkning. Dette ga riktignok heller ikke noe naturlig utseende, og ved berøring virket det således behandlede materiale likeledes nokså unaturlig. I forbifarten skal det nevnes at dette også har åpnet veien for lærimitasjoner. Idag er det faktisk nesten ikke mulig å skjelne overtrekksmaterialer av kunstlær fra lærtrekk som ved spalting, sliping og annen "finish"-behandling er gitt et utseende og en berøringskarakteristikk som egentlig er material-fremmed, slik at læret i denne henseende kan betegnes som denaturert. Dertil kommer også at disse lærtrekk nettopp som følge av den behandling som er tenkt å skulle beskytte trekket, er blitt spesielt ømfintlige, da beskyttelsesskiktet til syvende og sist ikke kan hindre inntrengning spesielt av flytende smuss-stoffer i læret og smuss-stof f ene deretter holdes fanget i porene. Ved flekkfjerning, spesielt ved hjelp av kjemiske midler, men også ved slitasje, blir imidlertid nettopp beskyttelsesskiktet endret eller skadet, og der oppstår flekker som ikke lenger kan fjernes.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å skaffe et overtrekk for polstre og puter for møbler hvor den for lærmaterialet spesielle struktur, den opprinnelige narving og folding og generelt det alminnelige lærutseende og i tillegg også berøringskarakteri-stikken opprettholdes uforstyrret. Materialet skal videre tilfreds-stille de høyeste krav med hensyn til mykhet og smidighet, samtidig som det også er mindre ømfintlig overfor tilsmussing og er lett å vedlikeholde. Ifølge oppfinnelsen er dette oppnådd ved et overtrekksmateriale som angitt i kravet. Dette materiale kan frem-stilles ved at man egaliserer råvaren, eventuelt ved spalting, og deretter ved garving og ettergarving bringer råvaren med en tykkelse på minst 3 mm i en myk og smidig tilstand hvor fibrene er løse og materialet egner seg for anvendelse.

Begrensningen av fremstillingsprosessen til garving og ettergarving, dvs. at der gis avkall på dels en spalting til den tykkelse på ca. 1 mm eller mindre som er vanlig for møbeltrekk, og dels på "finish"-behandlingen, medfører et helt nytt, tykt, tungt, smidig lær med en meget levende mønstring som overraskende nok egner seg fremragende for anvendelse som trekk for polstre og puter. Dette er overraskende fordi dette lær skiller seg fra de vanlige møbeltrekk nettopp i de egenskaper som tidligere er blitt ansett som helt nød-vendige for den anvendelse som her er på tale. For fagmannen var det således en fullstendig fremmed tanke under hensyntagen til den mykhet og smidighet som forlanges av polster- og putetrekk, å anvende tykt lær. Mykhet og smidighet er tvertimot nødvendigvis blitt assosiert med begrepet "tynt" på samme måte som tykt lær har gitt en forestilling om stivt materiale. Nå fås der imidlertid nettopp ved bearbeid-elsen av tykt lær til mykt og smidig overtrekksmateriale et hittil ukjent optisk inntrykk og en estetisk virkning, da den naturlig dannede mønstring av læret bibeholdes. Dertil kommer også at det tykke lær - i motsetning til tynt lær fremstilt ved spalting - til tross for sin mykhet og smidighet ikke er noe slapt materiale, men tvertimot er istand til å gi putene eller polsteret en bestemt form selv ved helt myk og løs fylling. Dessuten kan det tykke lær gi nye effekter ved fremstillingen av møbeltrekk. Således kan der f.eks. ved foldedannelse oppnås helt nye former og virkninger.

At der er gitt avkall på en "finish"-behandling må imidlertid også anses som høyst uvanlig. Fra et fagmessig synspunkt er det endog uforståelig ikke å forsyne dyre lærtrekk med et beskyttelsesskikt.. Nettopp denne forskrift fører imidlertid til at den "ubeskyttede" overflate varig kan beholde sitt utseende, idet der ved fjerning av en eventuell tilsmussing ikke finner sted noen påvirkning eller blivende endring av noe beskyttelsesskikt. Bortsett fra dette kan fuktighet som trenger inn i. porer, i de fleste tilfeller unnvike av seg selv, når der ikke foreligger noe beskyttelsesskikt. Også den optiske virkning som fås ved at beskyttelsesskiktet er sløyfet, er imidlertid av vesentlig betydning. Mønstringen forblir også i denne henseende upåvirket, og læret får ingen unaturlig glans. Læret avviker optisk klart og uten videre fra ekte tilberedt lær, resp. fra de aller beste lærimitasjoner. Man ser altså med ett hlikk at det dreier seg om et ekte lærtrekk. Dette kan. man imidlertid også fastslå med lukkede øyne, idet grepet av læret uten "f.inish"-behandling er helt spesielt og avviker betydelig fra materiale som er underkastet "finish"-behandling, helt bortsett fra at tykt materiale, selv ved samme mykhet og smidighet, føles helt annerledes enn tynt materiale. I virkeligheten tillater følesansen erkjennelse av den naturlige hudoverflate i motsetning til et lærtrekk som er forsynt med et beskyttelsesskikt.

Takket være de nevnte egenskaper er det beskrevne, nye, smidige, myke og allikevel tykke overtrekksmateriale av lær blitt gjenstand for en kométlignende kommersiell suksess. Dette viser at der ved av-vikelse fra de vanlige normer, ja faktisk ved overvinnelse av for-dommer som har foreligget på dette fagområde i mange årtier, er til-fredsstilt et nytt behov.

Tykkelsen av overtrekksmaterialet kan uten videre variere i området 3-6 mm og fortrinnsvis ligge i området 4-5 mm. Herav føl-ger at det ved fremstilling av slike overtrekksmaterialer uten videre kan gås ut fra huder med en tykkelse på 6-7 mm. Det dreier seg da vanligvis om oksehuder med en råvekt på 50-100 kg. Huder av en hvilken som helst art kan imidlertid komme på tale.^En betingelse er det imidlertid alltid at den ikke "finish"-behandlede narvside bæres av det naturlige, med narvsiden sammenvokste underskikt. Råvaren vil altså i det vesentlige bare bli egali-

sert ved spalting.

Skissert i grove trekk vil fremstillingsprosessen kunne gjennom-føres slik at saltede råhuder (spesielt tunge oksehuder) med en råvekt på 50-100 kg bløtes, at hårene fjernes ved kalking, at under-huds-bindevevet fjernes ved skaving, at tykkelsen av huden egaliseres ved spalting, at huden nøytraliseres ved avkalking og beises med enzymer for rensing av narven, at de således fremstilte garveferdige, bløtede huder pickles ved en saltfattig prosess, at behandlings-væsken deretter tappes ut, at de ennå fuktige huder samtidig garves og fettes med et basisk kromsalt under anvendelse av en kompleksdanner og med et elektrolyttbestandig fettingsmiddel uten tilsetning av vann, at hudene deretter utspiles, at det vann som inneholdes i hudens kapillarer, fjernes ved utpressing (Abwelken), at tykkelsen egaliseres ved falsing, at hudene vaskes ut med varmt vann som inneholder en svakt flyktig organisk syre eller et fuktemiddel uten affinitet til huden og uten tilbøyelighet til utfelling med ikkeioniske, anionaktive og kationaktive garverihjelpemidler, at hudene ettergarves med et lysekte harpiksgarvestoff som øker narvstyrken og tar strekket ut av læret, og med et lysekte, myktgarvende, vegetabilsk garvestoff, at der så spyles kaldt og farges med et gjennomfargende, lysekte, surt fargestoff eller metall-kompleksfargestoff i nærvær av et lysekte, svakt kationisk retarderingsmiddel uten tilsetning av vann, og at man deretter fetter enda en gang i varmt vann med en blanding av fettingsmidler med god innerfetting i nærvær av en organisk syre og tilslutt spyler.

Bløtingen, kalkingen, skavingen, spaltingen (for egalisering), avkalkingen og beisingen kan utføres på den måte som er vanlig ved fremstilling av nappaskinn. Bløtingen av råvaren finner fortrinnsvis sted i haspler, men der kan også bløtes i valker. Eventuelt kan man tilsette et fuktemiddel til det til bløting anvendte vann. Kalkingen fant tidligere for det meste sted med sulfider, men utføres idag over-veiende sulfidfritt. Man kan f.eks. med pankreatinbeising oppnå en narvrensing.

Ved pickling, dvs. ved behandling av huden med syre, må man ved anvendelse av svovelsyre tilsette forholdsvis store mineralsalt-mengder (forhold mellom vann og salt på ca. 10:1) for å hindre en uønsket svelling av huden. Fortrinnsvis anvendes der imidlertid en saltfattig pickling. Til dette formål er organiske syrer, spesielt aromatiske sulfonsyrer som sulfosalicylsyre, sulfoantranilsyre og sulfoftalsyre samt blandinger herav egnet. Man kan anvende et forhold mellom vann og salt på ca. 40:1. Som salt kommer fremfor alt koksalt i betraktning. En tilsetning av natriumformiat er fordelaktig .

Kromgarvingen og fettingen utføres fortrinnsvis samtidig og uten anvendelse av en væskeblanding, dvs. bare med den fuktighet som er tilstede i huden. Som basisk kromsalt kommer fremfor alt basisk kromsulfat i betraktning, dvs. et salt som inneholder 33% basisk kromsulfat (svarende til 25-26% C^O-j) • Som kompleksdanner (masker-ingsmiddel) for kromsaltet kan man anvende f.eks. aromatiske og alifatiske dikarbonsyrer som oksalsyre og ftalsyre eller blandinger herav. Når det anvendte basiske kromsalt ikke er selvavbrytende, kan man til avbrytning ved slutten av garvingen og fettingen tilsette f.eks. natriumbikarbonat. Fettingsmiddelet må naturligvis være elektrolyttbestandig. Som fettingsmiddel egner der seg spesielt svovlede oljer, f.eks. fettemulsjoner på basis av svovlet spermol-je og svovlet tran.

Etter spiling, utpressing (Abwelken) og falsing blir læret spylt med varmt vann (f.eks. ca. 35°C) som inneholder enten en svak, flyktig organisk syre, spesielt eddiksyre, eller fortrinnsvis et fuktemiddel uten affinitet til huden og uten tilbøyelighet til utfelling med ikkeioniske, anionaktive og kationaktive garverihjelpemidler, f.eks. et fettsyre-polyetylenglykolestersulfat.

Ved ettergarvingen dannes mønstringen av læret. Til dette formål anvendes der lysekte harpiksgarvestoffer som øker narvstyrken og tar strekket ut av læret, f.eks. fenolformaldehyd-kondensasjonsprodukter, kondensasjonsprodukter av urea, formaldehyd og aromatiske garvesulfonsyrer eller kondensasjonsprodukter av dicyandiamid, formaldehyd og organiske sulfonsyrer eller urea. Til nøytralisasjon av fri syre er en tilsetning av alkaliske salter som natriumformiat og natriumbikarbonat fordelaktig.

Fargingen blir likeledes fortrinnsvis utført uten behandlingsvæske, nærmere bestemt med gjennomfargende, lysekte, sure fargestoffer eller metallkompleksfargestoffer som "Derma-Licht"- eller "Sandolan"-fargestoffer (Sandoz), "Isolan"-fargestoffer (Bayer) og "Erganil"-fargestoffer (BASF), i nærvær av lysekte, svakt kationiske retarder-ingsmidler som "Dermagen PR".

I tilslutning til fargingen blir der enda en gang utført en fetting i varmt vann, f.eks. med en temperatur på 60°C, med en blanding av fettingsmidler med god innerfetting, f.eks. på basis av svovlet, fortrinnsvis svakt sulfonert og fettholdig olje som hvetekim-olje eller tran, i nærvær av en organisk syre, fortrinnsvis maursyre. Syren tjener på kjent måte til fiksering av fargestoffet.

Eksempel.

Saltede, tunge oksehuder med en råvekt på 50-100 kg blir bløtet, kalket, skavet, egalisert ved spalting, avkalket og beiset på den måte som er vanlig ved fremstilling av nappalær. I det følgende er prosentangivelsene beregnet på vekten av de skavede huder.

70% vann med en temperatur på 20°C og 2% koksalt tilsettes valken og blandes 5 minutter. Hudene tilsettes, og en blanding av aromatiske sulfonsyrer og 0,5% natriumformiat føres inn i valken gjennom dennes hule aksel, hvoretter der blandes 3 timer. Hudene levnes over natten i den stillestående valke. Om morgenen kan man

eventuelt bevege valken i ytterligere 5 minutter, hvoretter behand-lingsvæsken tappes av.

Man tilsetter nå 5-12% av en garveferdig kromsaltblanding som er beregnet på ettbadskromgarving og inneholder 33% basisk krom(III)-sulfat (svarende til 25-26% Cr203), og 1-5% av en blanding av elektro-lyttbestandige fettingsmidler på basis av svovlet spermolje, resp. svovlet tran, <p>g blander i 60 minutter. Deretter tilsetter man ca. 1,5% av en pulverformet blanding av kompleksdannende aromatiske og alifatiske dikarbonsyrer og blander igjen i 60 minutter. Tilslutt tilsetter man 0,5% natriumbikarbonat og blander igjen i 60 minutter.

Etter garvingen og fettingen blir hudene utspilt, vanligvis over natten, og deretter utpresset (abgewelkt) og falset. De etter-følgende prosentangivelser er beregnet på falsevekten.

Hudene behandles i valken med 100% vann med en temperatur på 35°C og 0,1-2% av en 60%'s oppløsning av et fettsyre-polyetylenglykolestersulfat, idet der blandes i 30 minutter. Deretter tappes behandlings-væsken ut.

Nå tilsettes der 100% vann med en temperatur på 35°C og 1% natriumformiat og blandes i 10 minutter. Deretter tilsettes der 3% natriumbikarbonat og blandes enda en gang i 2,5 timer. Tilslutt tilsetter man 2-7% av et lysekte harpiksgarvestoff (fenolformaldehyd-kondensasjonsprodukter) og 1-7% av et vegetabilsk garvestoff og blander i 60 minutter. I tilslutning til ettergarvingen spyles der kaldt.

Fargingen finner igjen sted uten behandlingsvæske med et lysekte, surt fargestoff eller metallkompleksfargestoff og 1% av et svakt kationisk, lysekte retarderingsmiddel, idet der blandes i 2,5 timer. Deretter tilsetter man 300% vann med en temperatur på 60°C og 2-10% av en blanding av et fettingsmiddel på basis av svovlet tran,

en svakt sulfonert fettholdig sekalolje og et anionaktivt, i vann emulgerbart fettingsmiddel på basis av tran og blander i 60 minutter. Tilslutt tilsettes. 2% maursyre og blandes i 20 minutter. I tilslutning til fikseringen av fargestoffet blir der utført en spyling.

Der fås et 3-6 mm tykt, tungt, smidig lær som har en meget levende mønstring, er gjennomfarget og egner seg til overtrekk for polstre og puter i møbler.

Generelt skal det også tilføyes at garvere tidligere aldri har vært stilt overfor den oppgave å bringe tykt lær i en myk, smidig tilstand ved garving og ettergarving og således på denne måte skaffe et nytt materiale. Der består imidlertid ingen tvil om at fagmannens viten må ha vært tilstrekkelig til å løse den nevnte oppgave hvis den først hadde vært stilt. Det må imidlertid regnes som et historisk faktum at fagmannen ikke på egenhånd har stilt seg den uvanlige oppgave å fremstille mykt, smidig overtrekksmateriale for polstre og puter i form av lær som fra en fagmanns synspunkt må anses som over-drevent tykt, og å begrense fremstillingsprosessen hovedsakelig til garving og ettergarving. Med dette menes det at der gis avkall på en "finish"-behandling, idet fargingen ikke hører til den egentlige garveprosess. Det samme gjelder for impregneringen. Det vil forstås at denne operasjon også i det foreliggende tilfelle med fordel kan anvendes. Herunder blir imidlertid fibrene bare omhyllet med impreg-ner ingsmateriale, og narvsiden får i motsetning til ved vanlig

"finish"-behandling intet beskyttelsesskikt. Det naturlige grep, dvs. den levende berøringskarakteristikk, blir også i det impregnerte lær fullstendig bibeholdt.

Claims (1)

1. Overtrekksmateriale av lær for polstre og puter for møbler, karakterisert ved at det har en narvside uten overflatebeskyttelsesskikt og med løse fibre og under denne det naturlig dannede underskikt i en tykkelse på minst 3 mm.