NO147769B - Beskyttelsesanordning for leddaksel. - Google Patents

Description

Mudreanordning til å transportere materiale under en væskeoverflate fra en sone til en annen.

Foreliggende oppfinnelse angår en

mudringsfremgiangsmåte og et apparat til dette. Mer spesielt angår oppfinnelsen en ny anordning for å mudre faste materialer som befinner seg på hunnen under en væske, hvilken anordning benytter energien som står i forbindelse med bølgene som forplantes i væsken til å holde igang mud-rearbeide.

Tidligere har tallrike forsøk vært gjort på å konstruere mudreanordninger hvorved store mengder av materialet under en væske kan transporteres til ønskede steder. Tallrike anordninger har vært anvendt tidligere for å oppnå dette, så som for eksempel pumpedr.evne rørledninger, mo-tordrevne mudrepøser etc.

Dog har hittil ingen av de forskjellige

tidligere kjente teknikker vært fulit tilfredsstillende. Således har vanligvis tidligere kjente mudreanordninger vært mas-sive og uhåndterlige slik at det har vært vanskelig og kostbart å transportere disse anordninger. Enn videre har tidligere kjente anordninger vært meget kostbare å bruke på grunn av de meget store kraftkrav. I tillegg kan mudreoperasjonen alvorlig hin-dres av 'bølger.

Andre mudreanordninger har vært foreslått tidligere, hvilke anordninger bruker energien som står i forbindelse med bølger til å holde mudringen ved like, f. eks. en anordnirig som omfatter horisontale

flyteanordninger og horisontale bremsean-

ordninger anbragt med mellomrom under flyteanordningen og utstyrt med en flerhet av ventiler for å motstå heving i en væske hvori bølger forplantes. Bølgeenergien overføres fra flottøranordningen til bremseanordningen, hvilken overføring vil under visse forhold også resultere i mudring, dvs. forutsatt at bremseanordningen er

anbragt nær hunnen under væsken. Skjønt denne horisontale type mudringsanordning

har vært effektiv, har man følt at for-bedrede anordninger kunne fås frem.

Henvisning gjøres også til patentha-vermes norske ipatent nr. 108 011 som 'beskriver et nytt apparat og fremgangsmåte

for nedsettelse av bølger i væsker og som

anvender et system av vertikale ledeplater for å oppnå en slik demping. Visse sider av apparatet som er beskrevet her er .beslek-tet med konstruksjonen for apparatet som er beskrevet i førnevnte norske patent nr. 108 011 som omfatter to endeledeplater og minst en mellomliggende ledeplate, anordning til flytende å henge ledeplatene stort sett vertikalt i en væske med bølger og anordning til å forankre ledeplatene. Hver av

ledeplatene har ventiler for å tillate væs-kestrøm gj ennom dem i bare en retning og

endeledeplatene har ventiler som åpner mot hverandre.

Det er åpenbart at en mudreanordning som har ien enkel konstruksj on, er økonomisk i drift og kan transportere store mengder av faste stoffer fra et sted til et annet, er høyst ønskelig. En slik anordning kan anvendes hvor konstant stranderrosj on er et alvorlig problem. For eksempel kan en slik mudreanordning anordnes utenfor stranden slik at den «mater» stranden ved kontinuerlig å forsyne strandområdet med sand. En slik oppbygning ville kompensere for tapet av sand som ellers ville finne sted på grunn av errosjonskreftene som skapes av bølgebevegelsene når de slår mot strand-linjen. I .tillegg kan en slik mudreanordning anvendes til å mudre kanaler og bygge opp en kunstig sandbanke utenfor stranden for derved å skaffe til veie et badeom-råde som er -beskyttet mot virkningen, av

.brottsjøer fra sjøen etc.

Følgelig er •'det en hensikt med oppfinnelsen å (skaffe til veie en ny fremgangsmåte for, mudring.

En annen hensikt er å skaffe til veie en anordning til å få istand en slik mudring.

En tredje: hensikt er å skaf fe til veie en ny mudreanordning, hvilken anordning er drevet av energien som står i forbindelse med bølger i væsken hvori anordningen er opphengt.

En fjerde hensikt er å skaffe til veie et mudresystem som er økonomisk å frem-stille og å bruke og som kan anvendes til å transportere materiale, under en væske fra et gitt sted til et annet.

Ytterligere hensikter vil komme til syne nedenunder.

Ovennevnte hensikter er oppnådd ved å anvende en mudreanordning med spe-sialkonstruksjon, Anordningen anvender en ledeplate eller serier av ledeplater. Ledeplaten er opphengt i væsken hvori bøl-gene; forplantes og er vanligvis anbragt enten vertikalt eller på skrå i en passende vinkel avhengig av formen på hunnen under væsken, mengden av materiale som skal transporteres og det ønskede sted for anbringelse av materialet etc.

I henhold til oppfinnelsen, er Ledeplaten stLik konstruert og har ventiler at den vil tillate gjennomstrømning av væske f. eks. vann i bare en retning. Ledeplaten er flytende opphengt i væsken med plate-flaten anbragt på tvers av bølgebevegelsens retning. Anbringelsen av ledeplaten i væsken er slik at ventilene i den tillater passasje av væsken fra sjøsiden gjennom den og mot stranden, men ikke tillater passasje av væsken gjennom den fra landsiden og mot havet. Flyteanordning er skaffet til veie f or ledeplaten f or å sikre at ledeplaten vil henge flytende i væsken. I tillegg er det skaffet til veie forankringsanordning på både sjø- og landsiden av ledeplaten for å holde ledeplaten. i en valgt posisjon i væsken f. eks. vertikalt anbragt i væsken eller på skrå i væsken i en egnet vinkel.

Hvor langperiodés grunnvannsbølger inntreff er dvs. hvor forholdet mellom bøl-gelengden, X og middelvanndybden h, er meget stor ( l/ h > >• 1), blir vannets over-flatebane meget elliptisk dvs. den følger formen til en ellipse hvis hovedakse er horisontal. Dette resulterer i forhold hvor vannet beveger seg mot land og vekk fra det i et stort sett horisontalt mønster. Som et resultat av denne elliptiske form, beveger vannet seg horisontalt mot land på kam-men av bølgen og beveger seg utover i et punkt en halv bølgelengde borte. De horisontale hastigheter inne i bølgen i disse to punkter er stort sett de samme, men vannets bevegelser er i motsatte retninger.

Mudreanordningen er slik konstruert at når bølgekammen går igjennom ledeplaten og mot iland er der så og si ingen hindring for væskestrømmen. Dog når bøl-gen som er igjennom støter på ledeplaten (en halv bølgelengde senere) er retningen på væskestrømmen utover Istedenfor innover og ledeplateventilene er lukket. De lukkede ventiler hindrer væske fra å passere gjennom og avbøyer i virkeligheten væsken slik at den flyter ned under og utenfor ledeplaten. Forutsatt at bunnen på ledeplaten er riktig plasert i avstand fra bunnen av materialet under væsken, vil denne nedoverstrømmende væske forår-sake stor omrøring i dette materiale og vil i virkeligheten bevirke en løfting fra bunnen av relativt store mengder materiale og vil holde dette materiale i suspensjon. Når den neste bølgekam kommer innover mot land er ledeplateventilene åpne slik at det ikke ydes noen motstand mot væskestrøm mot land og når væsken flyter gjennom ledeplatene transporterer den også gjennom ledeplatene de bunnmaterialpartikler som er blitt opprotet og som er i suspensjon og utvirker derved en nettotransport mot land av disse partikler.

For en mer .fullstendig forståelse av oppfinnelsens natur, henvises det til ne-denforstående detaljerte beskrivelse i forbindelse med tegningene hvor: Fig. 1 er et perspektivriss av en utfø-relse av mudreanordningen, hvilken mudreanordning omfatter, en ledeplate som er flytende opphengt inne i en bølgende væske;

fig. 2 er et vertikalt tverrsnitt tatt

langs linjen 2—2 på fig. 1;

fig. 3 er et vertikalt delriss av ledeplaten og viser panelene og deres anbringelse;

fig. 4 viser en alternativ konstruksjon og er et delriss av en ledeplate hvori hver

plate er laget av overlappende komponen-ter;

fig. 5 viser en annen alternativ konstruksjon og er et delriss av en av ledeplatene hvori det er anordnet en flierhet av hull med ventiiklaffer for hvert hull;

fig. 6 er et tverrsnitt langs linjen 6—6 på fig. 5;

fig. 7 er et skjematisk langsgående tverrsnitt gjennom en langperiode bølge;

fig. 8—12 er skjematiske! profilriss av mudreanordningen og viser dens arbeidsmetode når en bølge går igjennom den;

fig. 13 er et perspektivriss av en utfø-relse for et panel som er anvendt i Lede-pilaten og som viser en bøy i dens nedre ende;

fig. 14 er et perspektivriss av en annen utførelse av panelet hvor det ikke er noen bøy, idet panelet er flatt;

fig. 15 er et perspektivriss av en annen utførelse av panelet hvori panelet er buet på tvers;

fig. 16 er et perspektivriss av en annen utførelse: av panelet hvori to deler av det løper sammen i panelets sentrum;

fig. 17 er et perspektivriss av nok en utførelse av panelet hvori den nedre kant er utstyrt med en serie av V-hakk;

fig. 18 er et perspektivriss av nok en annen utførelse av panelet hvori den nedre kant er utstyrt med en serie av åpninger som det er spiralsnodde rygger i og

fig. 19 er et skjematisk profilriss av en annen utførelse av oppfinnelsen hvori en ledeplate med motsatte ventiler er anvendt sammen, med mudringsledeplaten.

En utførelse av oppfinnelsen er vist på fig. 1 hvor mudreanordningen i sin almin-nelighet er angitt ved hjelp av tallet 10. Mudreanordningien omfatter en eller flere ledeplater 12, hvilken ledeplate er vist opphengt i vannet ved hjelp av flottørene 14. Som vist på fig. 1 er det anordnet et par flottører 14 for ledeplaten 12, idet det er en slik flottør 14 på hver side av ledeplaten. Hver av disse flottører 14 er svingbart anordnet på horisontal bæredel 16 ved hjelp av hengslepin 18 som går igjennom både bæredelen, 16 og flottøren 14. Bæredelen 16 er svingbart anordnet på skrå del 20, hvilken del 20 er utstyrt med en sliss hvorved den relative dybde på ledeplaten under vannet kan kontrolleres og reguleres. Det vises nå til fig. 4 som er et tverrsnittsriss, tatt langs linjen 2—2 på fig. 1, hvor det er vist anordning til å anbringe flottørene 14 svingbart på skrånende del 20. Disse anordninger omfatter flenset sylinder 23, flenset hylse 24, skrue 25 og skive 27. Flenset sylinder 23 har indre gjenger 23A.

Flenset hylse 24 er glidbart montert på den

sylindriske del av flenset sylinder 23. Skrue

25 inneholder ytre gjenger 25A som griper

inn med tilsvarende indre gjenger 23A for å klemme støttedelen 16 fast på skrånende del 20 i en valgt stilling i slissen 22, stram-mes ganske enkelt skruen 25 hvoretter

skiven 27 klemmes mot hylsen 24 slik at flensene 24A og 23B tvinges mot hverandre

og derved griper tett om skrånende del 20 i siissens kanter.

Ledeplaten 12 består av en eller flere rektangulære paneler 26 som hver er svingbart anordnet på en stort sett stiv del 28 f. eks. et rør, stang eller lignende som strekker seg på tvers av mudringsanordningen

10. Det vil sees at delene 20 i forbindelse

med tverrdelene 28 danner en «gitter» type-konstruksjon som vist på fig. 3.

Panelene 26 kan fortrinsvis være laget av et relativt fast eller stivt materiale, idet visse typer plast er spesielt passende f. eks. plastplater eller støp laget av «ABS poly-mer» f. eks. en blanding av gummiaktig butadien, akrylonltrii copolymer med har-piksaktig styrenakrylonitril copolymer som angitt i U.S. patentkrav nr. 2.439.202, pode-polymerer dannet ved å pode styren og akrylonitril på polybutadien etc.

Slike paneler 26 er fortrinsvis støpt slik at de har en hulning i øverste ende, gjennom hvilken hulning delen 28 går

(fig. 3). Denne fremgangsmåte til å feste

panel 26 til delen 28 sikrer en fri svingning hvorved panelet vil lett reagere på en hvilken som helst vannbevegelse. For å fremme en hurtig reaksjon f. eks. ved en «smek-kende» -virkning nedover når en bølgedal går forbi, kan det være festet på bunnkanten 30 på hver av disse paneler en vekt-strimimel 32.

Hver bredden på mudreanordningen er relativ stor, kan konstruksjonen som er vist på fig. 4 anvendes, hvori flere panelsegmenter er anvendt istedenfor det enkle panel 26. I denne konstruksjon er på hin-annen følgende panelsegmenter alternativt overlappende og overlapper slik at de vertikale kanter 36 på et gitt panelsegment 34 overlappes av kantene 38 på det tilstø-tende panelsegment 34' etc Slike rader av panelsegmenter kan være sideforskjøvet i forhold til hverandre som vist.

Stort sett bør ledeplatene i sin åpne stilling gi det maksimalt mulige åpne areal for gjennomstrømning av væske slik at den gir anordningen en stor effektivitet. Når man betrakter figurene 1 og 4, vil det sees at når panelene 26 i lederplaten er forskjø-vet utover av bølgepåvirkningen, nærmer det åpne areal seg 100 pst. fordi de eneste hindringer for væskestrømmen er delene 28, hvorpå panelene er anbragt, panelma-terialet sorn er anbragt rundt og den ned-senkede del av flottørsystemet og av den skrånende del 20. Følgelig er systemets effektivitet den største som kan oppnås. Fordi hvert panel 26 i seg selv er en tynn strimmel av stort sett stivt materiale, vil den lett svinge og dreie seg vekk fra dens «stoppstilling» når en kraft utøves på den av et væsketrykk mot den i en retning som svinger eller dreier panelet 26 vekk fra delen 28, hvorpå den nedre kant 30 av panelet hviler eller overlapper, dog når væsken strømmer i den motsatte retning, tvinger, den panelet 26 til å svinge nedover til en stilling slik at dets nedre kant overlapper og presser mot delen 28. Slik at når alle panelene 26 er i en slik stilling, er ledeplaten lukket.

Ifølge ien annen utførelse av oppfinnelsen, kan en ledeplate 12' erstattes, med panlet ledeplate 12. Hver slik ledeplate 12' består av en plate 40 som er utstyrt med en flerhet av huller 42 gjennom (fig. 5 og 6). Fortrinsvis er platen 40 laget av seg-menter av belagt stoff av passende lengde. I hver side er iden perforerte plate 40 foldet over og festet f. eks. limt varmeforseglet eller sydd fast til seg selv, slik at det dan-nes en lomme 44 hvori er plasert en del 46 som kan være stiv f. eks. en stang eller fleksibel f. eks. en snor eller lignende. Som vist på fig. 5 er de tilstøtende stenger 46 i tilstøtende lommer 44 lagt side om side og bundet sammen. For å gi tverrforsterkning til platen 40 er en flerhet av stenger 48 montert horisontalt på platen slik at det danner en gittertypekonstruksjon med stenger 46. Som vist på fig. 5 og 6 går hver slik stang 48 gjennom en lomme 50 og er også festet til stengene 46.

Skjønt den perforerte ledeplate 12' er laget av et materiale som er ugjennom-trengelig for vann er den utstyrt med en, flerhet av gjennomgående hull 42 for å gjøre det mulig for vannet å passere gjennom.

I tillegg er det på hver ledeplate 12' påkoplet anordning for å gjøre ledeplaten istand til å hindre vannpassasje gjennom den i en retning, men å tillate vann å flyte lett igjennom hver ledeplate i den motsatte retning. Disse anordninger kan, fortrinsvis bestå av klaffstrimler 52 som er anordnet slik at de; ligger over hullene 42 i det min-ste delvis. I utførelsen illustrert på figurene 5—6 er klaffstrimlene 52 smale, rektangulære strimler av belagt stoff som dekker hullene 42 fullstendig som taksten. Hver klaffstrimmel er festet langs sin øvre kant 54 f. eks. ved varmeforsegling, sying eller på annen måte til den perforerte ledeplate, mens sidene og den nedre kant er fri. Fordi klaffstrimlene 52 i seg selv er tynne, fleksible flak av belagt stoff, vil de hengs-le og bøye seg vekk fra den perforerte ledeplate; når en kraft utøves på dem av væske som går igjennom hullene i en retning som løfter strimlene 52 vekk fra de perforerte plater når væsken beveger seg i den motsatte retning vil den tvinge klaffstrimlene 52 flatt mot de perforerte plater og derved lukke hullene i dem. Således er hver av de tynne, fleksible klaffstrimler 52 festet langs en øvre kant 54 til ledeplaten og er konstruert slik at de Ugger over et hull 42 når de anordnes flatt mot platen.

Det, vises nå til fig. 1 hvor flottørene 14 er festet på ledeplaten i et punkt over

panelene 26 og holder derved ledeplaten hengende i vannet i en skrå eller i en vertikal stilling. En hvilken som helst passende flyteanordning kan anvendes. F. eks. kan hver flottør 14 ganske enkelt være en stor forseglet beholder. Alternativt kan en slik flottør være laget av et ikke perforert encellet stoff, f. eks. utvidet elastomer med lukkede celler som har en spesifikk vekt på mindre enn en.

Flyteevnen som gis av flottøren må være tilstrekkelig stor slik at ledeplaten som bæres av den vil «følge» den vertikale bølgeibevegielse så og si øyeblikkelig. Dette oppnår man best ved å konstruere flottøren slik at den dekker et relativt stort vann-overflateareal som vist på fig. 1.

Anordninger til å forankre ledeplaten mot både sjø- og landsiden er anordnet. Forankringsanordningene omfatter fortrinsvis et arrangement av lange fortøy-ningstau 56 og 57 som er festet til ankeret 58 som er lagt på bunnen. Fortøyningsliner

56 er festet til platene ved å være festet på

øret 59 som er montert på toppen av den skrå del 20 og fortøyningsliner 57 er festet til den nedre del av platen ved å være festet til et øre 60 som er montert på den skrå del 20.

Det vises til fig. 1 hvor det vil sees at panelene 26 er slik anordnet på ledeplaten 12 at de åpner seg når vannets bevegelse er i retning av land og lukker seg når vannets bevegelse; er i retning utover.

Det vises nå til fig. 7 hvor det er vist et skjematisk langsgående tverrsnittsriss gjennom en langperiodebølge. Ellipsene representerer overflatebanene som beskrives av enkeltpartiklene på de forskjellige dybder. Bølgeenergien fordeles over hele vanndybden. Som et resultat beskriver partiklene nær bunnen en linj ær bane mens partiklene på mindre dybder beskriver elliptiske baner. Banene: for alle partikler innenfor et gitt vertikalt tverrsnitt vil .beskrive ellipser som nærmer seg brennpunktet. I løpet av den tid som er nødvendig for en fullstendig bølgelengde å passere et gitt vertikalt tverrsnitt, f. eks. snittet A—A vil hver individuell partikkel ha gått igjennom en fullstendig elliptisk omkrets. La oss anta at en ledeplate er plasert i planet A—A og har ventiler som åpner innover mot land som vist ved hjelp av den prik-kede linje, vil panelene være helt åpne (stilling «O») når bølgekammen går igjennom planet A—A og vil være helt lukket (stilling «C») når bølgedalen passener planet A—A (en halv bølgelengde senere).

Det vises nå til mudreanordningen vist på fig. 1 og dens arbeidsmetode er best for-stått ved å betrakte fig. 8—12 som skjematisk illustrerer dens mudrearbeid ettersom påfølgende bølger går igjennom den og mot land. (Forankringslinene er ikke vist). Fig. 8 representerer mudreanordningen for-ankret i stilling og «i ro» i vannet, ingen bølger har opptrådt og bunnen 22 av materialet f. eks. sand, slam etc. har ennå ikke vært utsatt for mudring og er derfor forholdsvis flat.

Når en bølgekam beveger seg innover mot land og når mudreanordningen (fig. 9) er retningen på vannstrømmen også innover (fig. 7) slik at panelene 26 åpner seg lett og vannet strømmer gjennom ledeplaten. Når bølgedalen så nærmer seg mudreanordningen (fig. 10) er retningen på vannstrømmen utover istedenfor innover (fig. 7) og panelene lukker seg. Fordi vann-strømmen som slutter mot de lukkede paneler ikke kan passere utover gjennom de lukkede paneler, avbøyes den nedover og under ledeplaten og går så mot den ytre side av det. Vannhastigheten som står i forbindelse med bølgebevegelsen er ganske store, slik at denne avbøyde vannstrøm ut-øver stor røreinnvirkning på partikkel 64 på bunnen 62 og løfter i virkeligheten disse partikler og holder dem i suspensjon over bunnen på utsiden av ledeplaten, (fig. 9). Når den deretter følgende bølgekam går mot mudreanordningen (fig. 11) er igjen retningen på vannstrømmen innover mot land slik at panelene 26 igjen åpner. Når vannet går igjennom ledeplaten bærer vannet med seg alle de suspenderte partikler 64 og avsetter disse partikler i en sone 66 som er merkbart nærmere land enn sonen 68 hvor partiklene opprinnelig befant seg.

Ved å tillate mudreanordning. å fort-sette å møte påfølgende bølger over .en tidsperiode kan en bemerkelsesverdig mengde materiale transporteres fra dets opprinnelige sone 68 og avsettes innenfor mot land i en sone 66 slik at den i virkeligheten bygger opp en avsetning av anse-elige mengder (fig. 11).

Det vil være åpenbart fra fig. 8, 10 og 12 at mellomrommet mellom bunnkanten

70 på det laveste panel 26 og overflaten 72

på bunnen 62, vil innvirke på mudrings-operasjonen. Denne avstanden kan kontrolleres og reguleres etter ønske ved ganske enkelt å regulere den relative stilling på slissen 22 i forhold til denne horisontale del 16.

I tillegg kan den relative stilling f. eks. når man begynner mudringen, i andre til-feller oppnås bedre resultater når ledeplaten står på skrå med sin nedre kant nærmere land, (som vist på fig. 8—12) f. eks. etter at mudringen er godt igang hvor bunnens spesielle beskaffenhet gjør en, slik stilling tilrådelig etc. Den riktige ledeplate-stilling kan lett festes og beholdes ved hjelp av et av fortøyningsrepene 56 eller 57 eller begge.

Når man betrakter fig. 12 vil det være åpenbart at for noen punkter vil avstanden mellom den nedre panelkant 70 og bunnoverflaten 72 bli så stor at opp-roting av partikler fra bunnen ved hjelp av vannstrømmen er relativ liten, hvorved mudreeffektiviteten er minimal. Til slike tider kan ledeplaten enten senkes ved å stille slissen 22 på nytt eller alternativt kan mudreapparatet beveges utover med riktig avstand og hele operasjonen kan så be-gynne på nytt. En slik plasering lenger ut fra land er lett å få istand ved riktig regulering av fortøyningsrepene 59 og 57.

Fra det foregående vil det sees at oppfinnelsen plasert med mellomrom hvorved mudreapparatet som er lengst ute vil transportere, materialet som er under det til en sone som er nærmere land, mudreappara-ter som ligger nærmest mudreapparatet som er lengst ute vil transportere materialet som er under seg (og materialet som er transportert til det av mudringsappara-tet som er lengst ute i sjøen) til en sone som er enda nærmere land etc. Det vises igjen til fig. 8—12 hvor det vil sees at hvert panel 26 er lett buet i sin nedre del (se og-så fig. 12). Vi har funnet denne konstruksjon ønskelig, idet det synes å fremme opp-hopningen av materialet på landsiden av ledeplaten.

Det enklere rette eller plane panel (fig. 14) kan selvfølgelig også brukes og meget tilfredsstillende resultater oppnås.

En annen alternativ panelkonstruk-sjon er illustrert på fig. 15—18. Hvor det er ønskelig å mudre en kanal eller lignende er hvilken som helst av «plogtypekonstruk-sjonene» vist på fig. 15 og 16, spesielt egnet.

Når man bruker en slik konstruksjon vil materialet på bunnen skyves til sidene av panelet og derved effektivt mudre en kanal.

Fig. 17 og 18 illustrerer to ytterligere utførelser hvori panelet er slik konstruert at det gir tilleggsturbulens i vannstrøm-men som går under det. Således viser fig. 17 et panel hvor det i den nedre (fri) kant har V-hakk, mens på fig. 18 er den fri kant utstyrt med en serie hull med spiralformede opphøyninger. I det første tilfelle ved V-hakkene vil hullene med spiralformede forhøynniger fremme virkelige vannhvirv-ler og derved øke opprotingen.

Forankringslastene vil være avhengi-ge av antall paneler som er anvendt. For eksempel for en gitt ledeplate hvis panelet strekker seg over hele vanndybden, vil for-ankringslasten være ganske anseelig på landsiden fordi det lukkede panelareal vil være stort. Dog, hvis panelene bare er brukt ved og nær bunnen på ledeplaten som vist på fig. 1, er forankringslastene at-skillig redusert fordi vannet som flyter utover vil støte mot et meget smalere total panelareal.

I henhold til nok en annen utførelse av oppfinnelsen har man funnet at forankringslastene kan reduseres betraktelig ved å anordne en eller flere ledeplater på innsiden av en eller flere mudringsplater, hvilke ledeplater på innsiden har ventiler som åpner utover slik at de tillater passa-sj e av væske i retning utover, men hindrer passasje av væske innover. Denne utførelse er skjematisk illustrert på fig. 19.

Ledeplaten 76 nærmere land som har ventiler som åpner utover kan være konstruert på en tilsvarende måte, som mudreledeplate 12, skjønt dens dybde ikke er så stor fordi den ikke tjener som mudrings-apparat, men, til å redusere forankringslastene og fortøyningsrepene 56 og 57 mot land som er festet på den indre ledeplate. Ledeplate 76 nærmest land er festet til mudreledeplate 12 både i og nær vannlinjen og i og nær bunnen, ved hjelp av for-tøyningsliner 78.

Følgende eksempel vil ytterligere illu-strere oppfinnelsen.

Eksempel.

En ledeplate tilsvarende den som er vist på fig. 1 ble konstruert. Denne ledeplate inneholdt to paneler 26 laget av relativt stiv plast («Royalite»). Hvert panel var 422 mm bredt, 84 mm dypt og 1,6 mm tykt. Panelene var noe buet 1 den fri 'kant som vist på fig. 8. Panelene var anbragt på rustfrie stålstenger 28 som vist på fig. 1. Hver slik stang var forbundet i enden til skrånende del 20 hvilken del var 12,7 mm bred. Avstanden mellom delene 20 var 425,5 mm, slik at panelene kunne svinge fritt. Stengene 28 var plasert 530 mm fra hverandre slik at hvert panel som var svingbart anbragt på en slik stang ville når den stod på skrå ha sin nedre; side liggen-de mot og hvilende mot den neste lavere stang 28. Et par flottører 14 var festet til ledeplaten som vist på fig. 1. Flottøren var laget av «Ensolite» kvalitet utvidet elastomer. Hver flottør var 457 mm lang, 419 mm bred og 76,2 mm dyp. På den nedre kant av hvert panel var festet en tynn (2,54 mm) strimmel av bly for derved å sikre en spontan «igj enslåingsvirkning» av panelet.

Bølgekanalen hvori vår ledeplate ble anvendt bestod av et transparent stål ar-mert basseng 9,15 m langt, 686 mm dypt og 457 mm bredt. Et sandlag 76,2 mm dypt ble jevnt fordelt over kanalens bunn. Vanndybden i kanalen ved stille vann ble holdt på 413 mm målt fra kanalens bunn. Bølgene; ble frembragt ved en bunnhengs-let flat plate taølgegenerator, drevet av en luftmotor. Generatoren var 451 mm bred og 813 mm dyp, slik at toppen av den. raget opp over kanalen. Bølgeforholdene kunne forandres ved hjelp av en trykkregulator, strømkontrollventiler og nærhetsbrytere (ikke vist). Perforerte treblokkbølgeabsor-berere var plasert i hver ende av kanalen for å forminske bølgerefleksjonene fra kanalens ender. Ledeplaten ble holdt i stort sett vertikal stilling av ståltråder 56 og 57 festet på ørene 59 og 60.

Opprinnelig var bunnen på ledeplaten, dvs. den fri kant på det laveste panel 26 opphengt ca. 87 mm over det 76 mm tykke lag sand. Avstanden fra vannlinjen til den nedre kant av det laveste panel var 2,48 mm. Bølgegeneratoren ble slått på og bøl-ger som hadde en bølgelengde på 2,85 m og en amplitude, a, på 76 mm ble forplantet. Merk at når første bølgedal kommer, er avstanden fra den fri kant 70 på det laveste panel 26 til bunnen 72, 17,2 mm. Ettersom de frembragte bølger går igjennom mudreplaten, kunne man synlig observere mudring av sand. Det vil si sandpartikler ble plukket opp av vannstrømmen som strøm-met nedover platesiden som vendte inn mot land under den og mot dens sjøside. Disse partikler var sterkt opprørt av vann-strømmen og ble holdt i suspensjon til bøl-gekammen på den neste bølge passerte gjennom mudreplaten, hvorved den suspenderte sand også ble transportert gjennom plateåpningene og avsatt på platens

landside. Etter ca. 8 timers forløp ble den

horisontale, vertikale og vinkelinnretnin-gen på ledeplaten variert slik at den gav

kontinuerlig mudreeffekt. Etter denne tid

hadde man fått en sandhaug som var 262

mm høy og 1,37 m lang.

Fra det foregående vil det være åpenbart at vår mudreanordning er markert effektivt til å transportere store, mengder av

fast materiale fra et gitt sted til et annet

ønsket sted.

Naturligvis kan størrelsen på en mudreanordning, konstruert i henhold til oppfinnelsen variere, avhengig av det område som skal mudres, avstanden som det mud-rete materiale skal transporteres og bredden og dybden på kanalen som skal mudres,

de spesielle vannforbold som man støter

på f. eks. bølgelengde, vanndybde, bølge-amplitude etc.

For en ønsket anvendelse kan mudreanordningen anbringes relativt nær kyst-linjen, dvs. langs en relativ grunn sone

hvor bunnen litt etter litt skråner oppover

mot land. Karakteristikken for grunn-vannsbølger forandres da slike bølger går

fremover og brytes mot den skrånende

bunn. Følgelig når anordningen anbringes

relativt nær stranden, istedenfor å forår-sake at bunnmaterialet løftes og avsettes

så det danner en haug umiddelbart innenfor anordningen, løftes materialet som

mudres på denne måte i virkeligheten av

den brytende bølge og avsettes over den

skrånende strand, slik at den herved bygger opp stranden og kompenserer for ero-sjon.

Claims (3)

1. Mudreanordning for transport av

materiale under en væskeoverflate fra en sone til en annen, idet anordningen drives av energi fra bølger som forplantes i væs- ken og omfatter en ledeplate med tilbake- slagsventil og flyteanordninger for opp-hengning av platen i væsken, karakterisert ved at den nedre del av ledeplaten (12) er forsynt med ventiler, for å tillate gjennomstrømning av væske bare i retning av bølgeforplantningen, mens den øvre del av ledeplaten er åpen for å tillate uhindret væskestrøm, og anordninger (22 —25) for samtidig anbringelse av den nedre kant på ledeplaten (12) nær bunnen i væskesonen, og for regulering av ledepla-tens helling 1 en riktig vinkel, samt fleksible forankringsanordnniger (56, 57, 58) egnet til å holde anordningen i en valgt stilling med hensyn på innfallende bølger.

2. Anordning ifølge påstand 1, karakterisert ved at det er anbrakt en serie ledeplater (12) i avstand fra hverandre, idet avstanden er slik at materialet som er transportert av en ledeplate er avsatt i en sone tilstrekkelig nær en nabo-ledeplate til å tillate at naboledeplaten transporterer dette materiale til en sone som ligger nær den neste ledeplate.

3. Fremgangsmåte til mudring av materiale: fra en sone i bunnen under vann, hvor bølger forplantes, idet bølgene har en vannstrøm mot land når bølgetoppen passerer sonen, og en sjøverts vannstrøm når bølgedalen passerer sone, karakterisert ved at ,den landvertsvannstrøm som er forbundet med en første bølgetopp tillates å passere sonen uhindret og den sjøvertsvannstrøm som oppstår når dalen ■for den første bølge passerer sonen avbøyes hurtig nedover, for derved å røre opp partikler av materialet i bunnen og bringe partiklene til å gå 1 suspensjon i vannet umiddelbart sjøverts for den nevnte sone, og den landvertsrettede strøm av vann som ledsager den neste bølgetopp tillates å passere den nevnte sone uhindret og derved føre med seg suspenderte partikler mot land, fra den nevnte sone, for å avsette disse på bunnen landverts for den nevnte sone.