NO144007B - Klosett. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av koks av finkornete, bituminøse for-formete og ikke for-formete stoffer, særlig kull, samt for utvinning av kaloririke gasser.

Foreliggende oppfinnelse angår en ny

fremgangsmåte til forkoksing av finkorne-de bituminøse stoffer som kull, tre og treavfall på faststående eller bevegelige rister,

såkalte vandrerister. Den angår spesielt

fremstilling av koks fra finkornete, bitu-minøse kull, avkorting av forkoksingstiden,

så vel som utvinning av kaloririke gasser

(sterk gass) ved forkoksingen på faststående eller bevegelige rister.

De hittil kjente og vanlige fremgangsmåter for forkoksing av kull på faststående

rister eller vandrerister kan gjennomføres

bare når kullene foreligger i en kornstør-relse som sikrer en tilstrekkelig gassgjennomtrengelighet i hele kullsjiktet, dvs. kullenes bitumeninnhold må ikke være for

stort.

Det har nemlig f. eks. vist seg at et

finkornet, bituminøst kull med en korn-størrelse inntil 10 mm og med den overvei-ende andel under 5 mm på grunn av mang-lende gassgjennomtrengelighet, ikke kan

forkokses på rister med økonomisk hastighet. Særlig ugunstig er det ved de bekjente

ristforkoksingsfremgangsmåter, når kullene har et innhold av flyktige bestanddeler

over 16 prosent, fordi da blåse- og bake-prosessene ved opphetningen av et sådant

kull praktisk talt fullstendig fjerner kullenes opprinnelig tilstedeværende gassgjennomtrengelighet.

Fremgangsmåten etter foreliggende

oppfinnelse tillater i motsetning hertil,

(144007) 2 blad tegninger.

også forkoksingen av sterkere bitumenhol-dige og finkornete kull, f. eks. vanlige kokskull.

Mens forkoksingen i det kullsj ikt som ligger på risten ved de hittil vanlige fremgangsmåter skrider frem i soner ovenfra nedover, blir ved foreliggende oppfinnelse forkoksingen samtidig innledet og avslut-tet over kullenes hele sjikttykkelse, hvorved fullførelsen av prosessen finner sted på vesentlig kortere tid enn før.

Videre kan, etter foreliggende oppfinnelse, en del av kullets avgasser, i den ut-strekning disse ikke må forbrennes, for å levere den for opprettholdelse av forkoksingen nødvendige varme, utvinnes i form av kaloririke gasser (sterk gass).

For dette formål sendes gjennom brennstoff sjiktet vekslende mengder av forkoksingsluft og gassen avsuges atskilt fra forbrenningsgassene, hvorved sterkgass oppnåes.

Det er kjent fremgangsmåter ved hvil-ke forkoksingen eller forschwellingen av bi-tuminøse kull finner sted på en rist fortrinnsvis på en vandrerist. Ved disse fremgangsmåter blir kullene beveget bort under et antenningshvelv i et sjikt på fra ca. 3 til 50 cm sjikttykkelse og derved antent bare på sjiktoverflaten. Gjennom kullsjiktet blir nedenfra oppover eller omvendt hensiktsmessig blåst forvarmet luft. De schwel- og forkoksingsgasser som frigjøres fra kullene, forbrenner med luften innenfor sjiktet. På grunn av den herved utviklete varme skrider forkoksingen av kullene frem ovenfra nedover eller omvendt gjennom hele sjiktet.

Denne prosess har vist seg praktisk og økonomisk gjennomførbar bare når man blåser forbrenningsluften nedenfra oppover gjennom det sjikt som skal forkokses, og når man setter på ikke-bakende, stykkfor-mete kull med f. eks. 5 til 30 mm korn-størrelse.

Denne meget enkle forkoksingsmåte har altså den ulempe at den forutsetter hos det kull som skal forkokses, en stykk-størrelse som sikrer tilstrekkelig gassgjennomtrengelighet i kullsjiktet, og at det kull som skal forkokses, ved oppvarmingen ikke smelter eller blærer seg opp, da derved gass-veiene innenfor kullsjiktet blir tilstoppet, dvs. kullet må ikke ha noen nevneverdig bitumeninnhold. Forkoksingen av normale kokskull, gassflammekull og gasskull på en ristforkokser var derfor hittil ikke mulig.

Etter fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse er nu ristforkoksing av finkornete, bitumenrikere kull, f. eks. kokskull, blitt mulig.

Vi har funnet at ristforkoksing av for-annevnte stoffer er mulig når man i det sjikt som skal forkokses på risten, anleg-ger vertikale gassgjennomføringskanaler, som blir gjennomstrømmet av luft, henholdsvis luftens forbrenningsgasser, sammen med avgasser fra forkoksingen.

Disse luft- henholdsvis gasskanaler kan anbringes f. eks. i det kullsjikt som skal forkokses, ved at man i kokssjiktet fortrinnsvis ovenfra trykker inn stempler som fortrenger kullet og når de er fjernet etterlater en vertikal kanal. Man kan også tryk-ke inn rørstempler som når de tas ut, tar med seg det kull som befinner seg inne i røret. Stemplene har fortrinnsvis sirkel-rundt tverrsnitt. Fortrengelsesstemplene blir hensiktsmessig smalere i innførings-retningen. Kanalene kan også ha firkantet form og strekke, seg f. eks. parallelt med bevegelsesretningen for en forkoksingsvan-drerist, eller henholdsvis og loddrett på denne retning. I sistnevnte fall krysser de hverandre som på et sjakkbrett. Luftkana-lene som krysser hverandre avgrenser søy-leformete koksstykker. På denne måte kan man f. eks. med enkle midler fremstille formkoks.

Etter foreliggende fremgangsmåte kan man spesielt få fremstilt fast koks ved at kullsjiktet allerede før forkoksingen blir fortettet. Denne fortetning kan f. eks. inn-tre ved vertikal sammenpressing av det sjikt som skal forkokses, eller ved risting av sjiktet på i og for seg kjent måte.

Særlig fordelaktig er det å foreta denne fortetning under samtidig innpregning av kanalene ved å lede finkornet kull som skal forkokses på en forkoksingsrist, inn mellom to profilerte valser. Profilene, som etterlater parallelle kanaler i retning av bevegelsen av kullsjiktet, kan enten anbringes på overvalsen eller på undervalsen eller på begge valser.

I sistnevnte tilfelle er det hensiktsmessig at like overfor hverandre liggende profiler blir forskjøvet noe i forhold til hverandre, og profilhodene griper ut over mot-profilen, slik at flankene av naboprofiler som hører til samme kanal, berører hverandre. Dette muliggjør kileformete profil-former, som lett løser seg fra det sammen-pressete kullsjikt, uten at der opptrer ugunstige forsnevringer av kanalene.

I figurene 1 til 4 blir oppfinnelsen nærmere forklart ved eksempler. Fig. 1 er et oppriss av et kullsjikt som skal forkokses på ristforkokseren. 1 er de øvre munninger av luftgjennomgangshullene. Fig. 2 er likeledes et oppriss av et kullsjikt som skal forkokses på ristforkokseren. I dette eksempel blir luften ført gjennom kullsjiktet, ikke gjennom sirkelrunde hull som i fig. 1, men ved firkantete, parallelt med hverandre anordnete kanaler, I fig. 2 er 2 opprisset av kanalene, 3 opprisset av kullsjiktet mellom kanalene. Fig. 3 er et vertikalsnitt gjennom en forkoksingsrist og oppå den et kullsj ikt som skal forkokses. 4 er riststavene, og mellom disse trer forbrenningsluften inn i pilret-ningen. 1 henholdsvis 2 er gjennomgangs-åpningene for luften i kullsjiktet 3, 1 for utførelsesformen i fig. 1, hvorved det dreier seg om et snitt A—A, og 2 for utførelsesfor-j men i fig. 2, med snittet B—B.

' Fig. 4 viser skjematisk fremstillingen av et kullsjikt 3 som skal forkokses på risten, med parallelle luftgjennomgangskanaler, ved føring av kullene mellom to tilsvarende profilerte valser. 5 er overvalsen

med de påsatte profiler 6. 7 er undervalsen med de påsatte likeartete profiler 6. Kullene fra det ene sjikt blir sammentrykt av valsene på ønsket måte, hvorved deres profiler fremkaller i kullsjiktet de vertikale gjennomgående kanaler 2. Profilene på undervalsen henholdsvis overvalsen er anordnet slik forskjøvet i forhold til hverandre at de av og til berører hverandre med de like overfor hverandre liggende flanker 8.

Forkoksingen av kull på en rist er hittil utført etter bekjente i praksis innførte fremgangsmåter på den måte at kullsjiktet ovenfra, f. eks. gjennom et over kullsjiktet anordnet antenningshvelv, blir antent under samtidig gjennomhblåsing av forbrenningsluft. Forbrenningsluftstrømmen blir innblåst gjennom risten i kull-laget og gjennomstrømmer dette nedenfra og oppover. Antennelsen fortsetter herved, mot-satt strømningsretningen og forbrenningsluften, ovenfra nedover i kullsjiktet. Var-men frembringes ved forbrenning av kullenes avgasser med den forbrenningsluft som strømmer gjennom sjiktet.

Det er også allerede foreslått å foreta tenningen ovenfra nedover ved hjelp av en tenngass-strøm. Herved blir bare overflaten antent, og tenningen skal da sammen med den luftstrøm som etter tenningen blir tilført overflaten, og som likeledes strøm-mer ovenfra nedover, i form av et brenn-sjikt vandre gjennom kullsjiktet ovenfra nedover.

Denne ristforkoksingsmetode kan praktisk anvendes bare for forkoksing av stykk - kull. Vil man forkokse finkull med teknisk brukbar hastighet, så må det på forhånd foretas en forming til briketter. Disse briketter kan som eggformbriketter danne et uregelmessig sjikt på forkoksingsristen.

Vi har funnet at man etter foreliggende oppfinnelse særlig fordelaktig, og som den er nærmere forklart ved fig. 1 til 4, konti-nuerlig og uten anvendelse av tilleggs-transportmidler kan anbringe på risten de bakende finkull i form av lameller eller med hverandre parallelle strenger med vertikale luftgjennomgangskanaler mellom strenge-ne, uten at de på forhånd formete stykker faller fra hverandre mellom pressen og vandreristen. Derved blir tilstopping av gassgjennomgangsveiene på grunn av at brikettene går i stykker, forhindret, og ristforkoksingens økonomi tilsvarende for-høyet.

I det følgende skal nu beskrives hvordan forkoksingstiden for slike kokssjikt på rister i forhold til kjente fremgangsmåter vesentlig kan avkortes, likegyldig om det på risten forkokses ikke-bakende kullsjikt eller bakende i brikettform formete kull eller de nettopp beskrevne lameller eller parallelle strenger med vertikale luftgjennomgangs-hull av bakende kull.

Vi har funnet at en vesentlig raskere forkoksing inntrer når man ikke som hittil ved begynnelsen av forkoksingsprosessen tenner bare den kulloverflate som grenser til det øvre gassrom, men når man til inn-ledning av forkoksingsprosessen hitfører en hurtig og kraftig antennelse av hele den frittliggende indre overflate i kullsjiktet, for deretter samtidig i hele kullsjiktet med den forbrenningsluft som strømmer gjennom kullsjiktet, å gjennomføre en delfor-brenning av de kulldestillasjonsgasser som utvikles av hele den frittliggende indre kulloverflate henholdsvis av hele overflaten av de enkelte kullstykker. Like overfor dette følger forbrenningen av destillasjons-gassene etter bekjente fremgangsmåter ovenfra nedover etter hinannen i de enkelte horisontale kullsjikt.

Ifølge oppfinnelsen finnes der flere forholdsregler som fører til en hurtig tenning av hele den indre overflate i kullsjiktet med det for øyet å innlede den hurtige forkoksing.

Den første av forholdsreglene ifølge oppfinnelsen består i at en tennflamme av

en over kullsjiktet forbrent gass i hensikt å innlede forkoksingsprosessen trykkes eller suges ovenfra gjennom kullsjiktet så lenge at også tenningen av småkulldelenes overflater som ligger tett over risten, er inn-trådt. For at ikke bare, som ved de hittil bekjente fremgangsmåter, kulldelene ved overflaten skal antennes, er det nødvendig å skaffe til veie en mest mulig kraftig tenn-gass-strøm gjennom kullsjiktet, en strøm som beholder den for tenningen nødvendige temperatur i det minste til like over risten.

Det er det vesentlige ved forholdsregelen

etter oppfinnelsen. Dens betydning og dens innflytelse på forkoksingen, så vel som det dermed tilstiktete tekniske fremskritt, er hittil ikke erkjent og er ikke antesipert ved noen kjent fremgangsmåte.

Etter at tenning av hele den frittliggende indre overflate har funnet sted, blir som tidligere forbrenningsluft blåst gjennom risten nedenfra oppover gjennom kullsjiktet. I tennfasen av forkoksingsprosessen er altså ved denne utførelsesform gass-strømningen omvendt av hva den er i den egentlige forkoksingsfase. Denne utførelses-form er særlig egnet for ristforkoksing av kullsjikt som består av stykk-kull eller av små kullbriketter, f. eks. eggformbriketter. Likeså kan denne forholdsregel anvendes for forkoksing av på rister liggende kullstrenger med vertikale luftgjennomgangskanaler som er fremstilt i samsvar med foreliggende oppfinnelse.

I sistnevnte tilfelle består en annen forholdsregel ifølge oppfinnelsen for hurtig tenning av den indre overflate i at det i de vertikale luftgjennomgangskanaler ovenfra til tett over risten innføres gasstilfø-ringsrør. Den gass som trer ut av disse rør, danner med den fra risten gjennom kanalene oppstigende forbrenningsluft en tennflamme som i kanalene brenner nedenfra oppover og antenner veggene i kanalene. Gasstilførselen kan avsluttes, f. eks. ved fjernelse av gasstilføringsrørene fra kanalene, når hele den indre overflate er tent.

Som en modifikasjon av denne annen forholdsregel kan også forbrenningsluften for forbrening av tenngassen ved hjelp av luftrør som løper parallelt med gassrørene, innblåses i kanalene tett over risten. Denne tredje av forholdsreglene ifølge oppfinnelsen anbefales særlig når forkoksingen av kull-lameller eller kullstrenger som er anordnet parallelt med hverandre, finner sted på en vandrerist, som beveges i retning av kullstrengene. I dette tilfelle kan tennrø-rene for tenngassen anbringes stasjonært på et bestemt sted over den bevegete rist, hvorved de på risten liggende kullstrenger beveges forbi tennflammene og således blir antent på sine indre overflater.

En fjerde forholdsrergel ifølge oppfinnelsen består i tenning gjennom risten. Ved denne utførelsesform blir det gjennom risten i kullsjiktet innblåst hete gasser med tilsvarende oxygeninnhold og i kullsjiktet ført loddrett oppover. Gassenes temperatur er da så høy at tenningen av den indre overflate, som i dette tilfelle fortsetter med gass-strømmen ut fra risten i sjiktet oppover, kan foregå. Når tenngassen kommer inn i kullsjiktet, er dens temperatur, for at den skal medføre en sikker tenning, mer enn 500° C. Da tennflammen etter utført tenning blir fjernet, og før slutten av forkoksingen likeledes koldere forbrenningsluft kan innblåses gjennom risten, oppnår man at den midlere risttemperatur, som har stor innflytelse på ristens holdbarhet, også med høyere tenningstemperatur blir tilstrekkelig lav.

Man kan gjennomføre denne fjerde forholdsregel ifølge oppfinnelsen, slik at man forvarmer forbrenningsluften som blir innblåst gjennom risten i kullsjiktet, til over tenningspunktet for det kull som skal forkokses. I dette tilfelle blir kullet direkte antent av forbrenningsluften, og tennings-prosessen fortsettes ut fra risten med gass-strømmen gjennom kullsjiktet. Da lufttem-peraturer fra 600°C og derover er nødven-dige for disse forholdsregler etter oppfinnelsen, må i dette tilfelle som ristmateriale anvendes høyildfaste stålsorter.

Foruten den beskrevne forholdsregel for samtidig og hurtig antenning av hele den ytre og indre overflate av det kullsjikt som skal forkokses, kan innenfor rammen av denne oppfinnelse også anvendes andre forholdsregler. Disse kan f. eks. være av skjematisk natur, som f. eks. anrikning av tennluften med oxygen for å nedsette kullets antenningstemperatur. En ytterligere fysikalsk forholdsregel består f. eks. i at det blir anvendt tennflammer som er blitt in-tensivert ved hurtige lydsvingninger.

Hensikten med oppfinnelsen er ennvidere utvinningen av kaloririke gasser

(sterk gass) ved forkoksingen av kull på rister.

Som foran allerede omtalt, blir ved de kjente fremgangsmåter kullene omvandlet til koks ved at de på en rist først blir antent på sin overflate, hvorpå det nedenfra gjennom risten blir blåst luft, som forbrenner kullenes avgassingsgasser og på denne måte oppheter det kullsjikt som skal forkokses.

Avgassene fra denne ristforkoksings-prosess består av avgassingsgasser med tilsvarende høyt nitrogeninnhold og tilsvarende lav brénnverdi på grunn av at gas-sene er blitt forbrent med den luft som gjennom risten er blåst inn.

Arbeidet med ristforkoksing å utvin-ne av kullet en verdifull avgassingsgass som ligner den normale koksgass i sin sammensetning, har ført til forslag om delavsuging av avgassingsgassen. Etter disse forslag skal man f. eks. gå frem slik at en vandrerist som tjener forkoksingen, skal forsynes med flere på gass-siden fra hverandre atskilte soner.

Av disse soner, som avvekslende i van-dreretningen ligger etter hverandre, skal

den ene tjene til gjennomblåsing av forbrenningsluft gjennom kullsjiktet som skal

forkokses, mens gassen fra nabosonene fra kullsjiktet skal avsuges nedover gjennom

risten. Gjennomføringen av dette forslag fører til store vanskeligheter, fordi den her-metiske atskillelse av de to gassrom teknisk ikke kan realiseres, dvs. i den avsugete

avgassingsgass kommer det alltid også luft henholdsvis allerede delvis forbrukt forbrenningsluft fra de to nabosoner som tjener gassforbrenningen.

I det følgende skal beskrives hvordan utvinningen av sterk gass ved ristforkoks-ingen er mulig uten de skildrete vanskeligheter.

Vi har funnet, at man på en særlig en-kel måte og uten fare kan få dannet av-gassingssterkgassen atskilt fra den for opphetningen av kullsjiktet nødvendige for-brenningsgass når man driver ristforkokseren i periodisk på hverandre følgende tidsintervaller etter hverandre på delfor-brenning av avgassingsgassene og på utvinning helt eller delvis av uforbrente gasser.

En ristforkokser som skal drives etter foreliggende oppfinnelse, har f. eks. i luft-tilførselsledningen til risten et drosselorgan, hvormed den tilførte luft periodisk kan drossles ned til omtrent 1/10 av den luftmengde som normalt tilføres ristforkokseren. Får risten sin fulle luftmengde, så blir en betydelig del av kullenes avgassingsgass, f. eks. 50 prosent, forbrent innenfor kullsjiktet under tilsvarende oppvarming av kullene. Den gass som herunder utvikles fra risten, har normalt en forholdsvis ringe varmeverdi og kan ikke brukes som sterk gass. Den blir f. eks. forbrent i en kjel. Blir f. eks. etter 5 minutters blåsetid med full luftmengde denne drosslet ned til 1/10, så vedvarer på grunn av den i kull- respektive kokssjiktet lagrete varme avgassingen til temperaturen er falt sterkt. Den til omtrent 1/10 av den normale forminskete luftmengde forhindrer nettopp så vidt at avgassingsgassen føres fra risten nedover inn i lufttil-førselsveiene, og dermed dens forbrenning, i Avgassingsperioden kan f. eks. likeledes vare 5 minutter, deretter blir det omstilt i 5 minutter til den fulle luftmengde, osv.

I avgassveien over risten befinner seg et omstillingsorgan som bevirker at den delvis forbrente gass-strøm fra opphet-ningsperioden blir skilt fra avgassingsperi-odens avgassingssterkgass, og sterkgassen blir utvunnet for seg alene. En spesiell ut-forming av oppfinnelsen består i, at avgassingsgassen fra rommet over forkoksingsristen blir avsuget.

Ennvidere kan til fortrengning av den nitrogenholdige gass fra opphetningsperi-oden et kort vanndampstøt ledes inn i dette rom.

Skal den vidtgående termiske spalting <: >av avgassingsgassen med biproduktutvin-ning for øye unngåes, så blir denne gass i ført bort fra sjiktet nedover ved inntrykking eller innsuging i lufttilførselskassen under risten. Lufttilføringskassen er da forsynt med tilsvarende virkende avsper-ringsorganer likeoverfor forbrenningsluften. De dertil benyttete innretninger er ikke gjenstand for foreliggende oppfinnelse.

I tilslutning til foranstående skal det gjengis noen sammenligningsforsøk som viser hvorvidt forkoksingsvarigheten etter t foreliggende oppfinnelse like overfor de be- s kjente fremgangsmåter er avkortet.

c

1. sammenligningsforsøk

Kull med en kornstørrelse på 0,01 til

6 mm med et innhold av flyktige bestand- t deler på 22 pst. ble forkokset i en sjikthøyde

på 6 cm uten på forhånd å bli fortettet, på en bevegelig rist som beveget seg med en

hastighet på 0,15 cm/s, og hadde den van- 1 lige form. Etter den kjente fremgangsmåte, i dvs. tenning under et tenningshvelv og un- i der gjennomblåsing av 2 Nm3 forbrenningsluft pr. kg kull nedenfra oppover, ble for- ]

koksingstiden 65 minutter. Den utvunnete koks hadde 4 pst. flyktige bestanddeler, 14 pst. aske og en rystevekt på 0,36 g/cm.3

Ble derimot det samme kull ifølge oppfinnelsen på forhånd presset mellom valser som var profiler og som beveget seg syn-kront med risten, med et trykk på 70 kg/ ems til strenger av 22 cm høyde og 8 cm bredde, som på risten hadde en avstand på 1 cm fra hverandre, og ble ennvidere ifølge oppfinnelsen i 10 minutter ovenfra nedover med en kraftig tennflamme som rakk til kort over risten, den hele frittliggende indre overflate av kullstrengen antent på samme tid, og ennvidere det samme spesifikke volum av forbrenningsluft som ovenfor blåst ovenfra nedover gjennom kullsjiktet, så gikk under ellers like betingelser forkoksingstiden inklusiv tenningstiden ned til 40 minutter. Den utvunnete koks hadde 2 pst. flyktige bestanddeler, 11 pst. aske og en rystevekt på 0,4 g/cms, var altså av bedre kvalitet enn den koks som ble utvunnet etter den kjente fremgangsmåte.

2. sammenligningsforsøk

Kull med en kornstørrelse på 10 til 30 mm og et innhold av flyktige bestanddeler på 16 pst. ble forkokset i en sjikthøyde av 15 cm som angitt i sammenligningsforsøk nr. 1 på risten. Med den kjente metode, dvs. tenning ved hjelp av et tenningshvelv under gjennomblåsing av forbrenningsluft nedenfra oppover, ble forkoksingstiden 58 minutter. Etter fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, dvs. 5 minutters tenning ved gjennomledning under trykk av en tennflamme ovenfra nedover til nesten på risten, og etterfølgende blåsing av forbrenningsluft nedenfra oppover, gikk forkoksingstiden ned til 26 minutter.

3. sammenligningsforsøk

Eggformete kullbriketter med 40 cm.3 volum og et bitumeninnhold på 8 pst. ble stter den kjente metode og forøvrig som jeskrevet i sammenligningsforsøk 1, forkokset med en sjikttykkelse på 10 cm. Forkoksingstiden var 50 minutter. Ved anvendelse iv fremgangsmåten etter oppfinnelsen og som angitt i sammenligningseksempel 1 og ;n sjikttykkelse på 19 cm var forkoksings-;iden 40 minutter.

sammenligningsforsøk

Kull med 45 pst. flyktige bestanddeler sle forkokset på risten som angitt i sam-menligningsforsøk nr. 1. Etter den kjente fremgangsmåte ble det av kullene fremstilt pressete strenger med 4 cm bredde og LI cm høyde, som med 1 cm mellomrom var oppstilt på risten. Ved en forkoksing

etter den opprinnelige fremgangsmåte, dvs.

tenning ovenfra ved samtidig blåsing av

luft gjennom risten, var en forkoksingstid

på 50 minutter nødvendig.

Ved forkoksingen etter fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ble med samme

bredde på kullstrengene og en høyde av

disse på 19 cm og ellers under like betingelser den indre flate mellom kullstrengene først antent ved 5 minutters

gjennomtrykking av tennflammen ovenfra

gjennom kanalene til nær risten. Deretter

ble det blåst forbrenningsluft nedenfra

oppover gjennom kanalene. Forkoksingstiden var 32 minutter.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av

koks av finkornete, bituminøse, på forhånd formete eller ikke på forhånd formete stoffer, spesielt kull, tre og treavfall, på faststående eller bevegelige rister, såkalte vandrerister, hvorunder de stoffer som skal forkokses, på kjent måte blir utbredt i hori-sontalt sjikt på en rist, og etter deres tenning en oksygenholdig gasstrøm blir ledet gjennom sjiktet nedenfra oppover eller omvendt, karakterisert ved at det i sjikt av ikke på forhånd formete stoffer som skal forkokses, blir innpreget vertikale gassgjennomføringskanaler, og at tenningen av sjikt av på forhånd formete eller ikke på forhånd formete stoffer bevirkes av en tenngassflamme eller en oksygenholdig gasstrøm hvis temperatur etter passering av hele kullsjiktet ennå ikke er lavere enn kullenes antenningstemperatur, hvorunder tennmediene blir trykket eller suget fra gassrommet over risten eller fra luftrom-met under risten gjennom det sjikt som skal forkokses, og at det brennstoff sjikt som skal forkokses, etter dets antenning med regelmessige tidsavstander blir be-skikket med vekslende mengder av forbrenningsluft, og den mellom disse tidsavstander utviklete gass blir avsuget eller trykket ut atskilt fra forbrenningsgassene.

2. Fremgangsmåte etter påstand 1, karakterisert ved at brennstoff sjiktet før inntrykkingen av gassavledningskana-lene på i og for seg kjent måte blir fortettet ved sammenpressing og henholdsvis eller risting.

3. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, karakterisert ved at kullsjiktet sammenpresses ved at det blir ført mellom to valser med horisontale akser og at det herunder samtidig forsynes med kanaler og for inntrykking av kanalene er disse valser utstyrt med profiler svarende til de kanaler som skal innpreges, resp. er profi-leringen av valsene anordnet på en slik måte at profilene ovenfra og nedenfra griper kileformet inn i kullsjiktet og at de like overfor hverandre liggende sideflater til profilene av undervalsen og overvalsen berører hverandre.

4. Fremgangsmåte etter en eller flere av påstandene 1 til 3, karakterisert v e d at tilføringsrør for den gass som danner tennflammen, og henholdsvis eller den tilhørende forbrenningsluft blir innført ovenfra i gassgjennomgangskanalene av det kullsjikt som skal forkokses.

5. Fremgangsmåte etter en eller flere av påstandene 1 til 4, karakterisert v e d at lufttilføringen under den på for-brenningsperioden følgende avgassingspe-riode blir drosslet ned til 1/5 til 1/20, for-trinsvis 1/10 av normalluftmengden.

6. Fremgangsmåte etter en eller flere av påstandene 1 til 5, karakterisert ved at avgassingsgassen blir ført bort oppover eller nedover fra det brennstoff sjikt som skal forkokses.

7. Fremgangsmåte etter en eller flere av påstandene 1 til 6, karakterisert v e d at det mellom forbrennings- og avgassingsperioden i 10 til 50 sekunder blir ført et dampstøt gjennom det kullsjikt som skal forkokses, og den derved dannete gass-dampblanding blir tilført gassen fra for-brenningsperioden.