NO143234B - Kopling for metallroer, spesielt for oljeindustrien - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en kobling for metallrør,

særlig for bruk i oljeindustrien, omfattende en rørende (hann-

del) med utvendige gjenger og et muffeelement som består av en hylse og en med hylsen permanent sammenskrudd "falsk" rørende,

idet hanndelen og muffeelementet er løsgjørbart sammenskrubart med hverandre og den falske rørende i sin ende oppviser en brystning mot hvilken et tilsvarende anslag på hanndelen kan bringes til anlegg, og idet det er anordnet en radial klaring mellom et parti av hanndelen og det tilsvarende parti av muffeelementet såvel som mellom den falske rørende og det tilsvarende parti av hylsen.

En kobling med denne utformning er kjent fra fransk patent nr.

1 248 507. I denne kjente kobling har rørendene og muffeelementet sylindriske gjenger som nødvendigvis må ha en viss klaring for at sammenskruing overhodet skal være mulig. Denne klaring, som består selv etter at koblingen er sammenskrudd, gir en svekkelse av koblingens stivhet selv etter at rørendene er låst til muffen ved hjelp av låsemuttere. Koblingen vil derfor kunne løsne der-som den utsettes for større bøyepåkjenninger. Koblingens tetthet tilveiebringes ved hjelp av kileeffekt mellom to koniske flater, en på hver av de to rørender, men her foreligger ingen anslags-skuldre, slik at koblingen har liten stivhet eller styrke til å motstå påkjenninger i form av bøyning eller torsjon. Denne type kobling egner seg derfor ikke for borstrenger.

Det er velkjent at man ved boring etter olje og utvinning av denne må benytte et stort antall lengder av stålror som blir for-bundet med hverandre ved hjelp av koplinger som vanligvis skrues sammen. Disse koplinger må stadig monteres og demonteres, mens rorlengdene stort sett forblir uforandret fra en montasje til den neste.

Disse koplingene må minst ha samme mekaniske styrke som de par-tier av rorene som grenser til koplingen, og i tillegg må de være helt tette overfor gass eller væske selv når de settes under hdyt inn- eller utvendig trykk.

Når man dertil tar hensyn til den hårde behandlingen disse koplingene blir utsatt for på arbeidsplassen, er det nodvendig at de er motstandsdyktige slag mot gjengene og mot endene av koblingene. Dette gjelder i særlig grad de utvendige gjengene.

Foreliggende oppfinnelse har som utgangspunkt en kobling der rørenden og muffen er gjenget med gjenger som tilsvarer hverandre, og som er skåret på koniske flater med samme vinkel, slik at man ved å skru rørenden inn i muffen frembringer en gradvis radiell kompresjon av rørenden og en radiell utvidelse av muffen.

Oppfinnelsen gjelder spesielt koblinger av denne type som tid-ligere er konstruert av søkeren, der det i enden av de innvendige gjengene i muffen er dannet en brystning som spissen av rør-enden butter imot når den er skrudd helt inn. En slik kobling

er vist i søkerens britiske patent nr. 1 118 225.

I denne typen koblinger danner brystningen en ringformet sone sentrert om røraksen med form som en flat konveks kon (dvs. som en åpen kon der toppen ligger i retning utover fra rorenden), mens spissen av rorenden er formet slik at den danner en tilsvarende kon.

Utenfor denne sentrale ringformede sone av brystningen er det laget en tilnærmet konisk flate som er konkav (dvs. at toppen av denne konen ligger i retning innover i roret).

Dette medforer at rorenden, som når denne blir skrudd inn i muffen skal butte imot innerringen av brystningen, forst klemmes radielt innover av den utvendige konen, og deretter utover så snart spissen av rorenden kommer i kontakt mot innerringen i brystningen fordi vinkelen på dette sentrale partiet er storre enn friksjonsvinkelen mellom spissen av rorenden og brystningen. Yttersiden av rorenden vil nå klemmes med okende kraft mot den konkave ytterringen i brystningen, og på denne måten fore til en bedre tetning.

Denne ekspansjonen av spissen av rorenden er mulig fordi det er en klaring mellom spissen av rorenden og. den tilsvarende flaten i muffen mellom enden av de innvendige gjengene og brystningen.

Koplinger av denne typen har vist seg å være av stor interesse. De sikrer en perfekt tetting selv ved utbytting av ror eller muffer, noe som er viktig fordi spissen av rorenden er meget utsatt for å bli odelagt ved bruk under oljeboring.

Foreliggende oppfinnelse angår en kopling av den type som gene-relt er omtalt ovenfor, der muffen istedenfor å være laget som en fortykning av rorenden er laget som en hylse som er skrudd inn på enden av roret.

Derfor vil, ifolge oppfinnelsen, muffedelen være i form av en hylse som er fast montert på en rorende som for enkelhets skyld heretter vil bli betegnet som "falsk rorende" i motsetning til den andre enden som er den "virkelige" rorenden.

Foreliggende oppfinnelse har som formål å forenkle og forbedre slike koblinger for metallrør, særlig for oljeindustrien. Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved en kobling av den innledningsvis nevnte type, hvor det karakteristiske er at for det første gjengene på hanndelen og disses tilordnede gjenger i hylsen og at for det andre gjengene på den falske rørende og disses tilordnede gjenger i hylsen er konisk utformet, at brystningen ved enden av den falske rørende er oppdelt i en indre, konisk konveks flate og en ytre, aksial flate av konisk konkavt forløp, hvilke er tilordnet en indre, konisk konkav flate og en ytre, aksial, konisk konveks flate på enden av hanndelen, og at den radiale klaring mellom den falske rørende og hylsen strekker seg aksialt langs hele det parti hvor hanndelen rager inn i den falske rørende (mellom planene II og III).

Herved oppnår man en meget raskere, billigere og enklere frem-stilling av koblinger av den type som er beskrevet i britisk patent nr. 1 118 22 5, idet man ikke behøver å forsyne muffedelen med innvendige skuldre for rørendens anslag. Ytterligere fordeler vil fremgå av det følgende.

I en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er de koniske gjenger som skrues sammen med hanndelen forlenget forbi snittflaten for hylsens to koniske gjenger inn i hylsens andre koniske gjenger som opptar den falske rørende. Dette oppnås enkelt ved at det i de bakre flanker av gjengene som opptar den falske rørende er innskåret ufullstendige flanker av gjengene i hylsen for hanndelen, hvilke ufullstendige flanker opptar hanndelen.

Ifølge oppfinnelsen kan den laterale klaring som består radialt mellom enden av den falske rørende og den tilsvarende del av hylsen forsynt med gjengene, være litt større enn de maksimale fremstillingstoleranser for hylsens gjenger. Herved kan spissen av den falske rørende deformeres radialt for å kompensere for bearbeidningstoleransene uten at den varige deformasjon blir av en slik størrelse at det går ut over utskiftbarheten mellom muffer og rørender.

De maskineringstoleranser det er tale om tilsvarer vinkelavviket mellom de to langsgående akser i de to gjengepartiene i muffen og radielt avvik mellom disse to aksene. Med andre ord tilsvarer disse toleransene en vinkelforskyvning og en sideveis forskyvning av aksene i de to gjengepartiene i muffen i forhold til hverandre.

Ved hjelp av den klaring som ifolge oppfinnelsen er forutsett

vil deformasjonene som fremkommer på rorenden og den falske rorenden tillate kompensasjon av de geometriske feil som er oppstått under maskineringen, samtidig som det sikrer perfekt tetthet i koplingen.

Denne klaringen gjor det også mulig å unngå at deformasjon som skyldes friksjon ved avsluttende sammenskruing av koplingen ikke forandrer formen eller stillingen på brystningen.

Klaringen mellom spissen av den falske rorenden og den tilsvarende del av muffen kan oppnås på forskjellige måter, f.eks. ved å oke vinkelen på de koniske gjengene på den falske rorenden mot spissen av denne, eller ved å redusere vinkelen på gjengene i muffen på det sted hvor disse vil ligge overfor spissen av den falske rorenden, eller videre ved å lage en muffe som i den sentrale del er gjenget med sylindriske gjenger.

For å sikre god montasje er det ifolge oppfinnelsen en fordel, men ikke en nodvendighet, at stordiameteren i bunnen av gjengene i muffen er litt storre enn den tilsvarende stordiametér utvendig på gjengene på hanndelen. På denne måten vil man ved innskruing av muffen på den falske rorenden oppnå at friksjonen blir mer regelmessig fordelt fordi den bare er et resultat av kontakt mellom toppen av gjengene i muffen og bunnen av gjengene på hanndelen og mellom gjengeflankene av hver enkelt gjenge.

Ifolge oppfinnelsen skal monteringen av muffen på den falske rorenden foretas ved å skru muffen på med et bestemt dreiemoment slik at denne klemmer seg fast på den falske rorenden.

Ifolge oppfinnelsen vil man da oppnå en sammensatt koplingshunndel fremkommet av en rorhylse og en falsk rorende som sammen gir samme mekaniske styrke som en tilsvarende muffe dannet ved å smi til enden av roret og deretter maskinere denne på vanlig måte med gjenging og dreining av brystningen.

Ror som er utstyrt med sammensatte muffer ifolge oppfinnelsen kan for ovrig benyttes sammen med ror som er utstyrt med vanlige muffer skrudd på tilsvarende rorender slik at man oppnår en fullstendig utbyttbarhet mellom muffer av kjent type og de som lages i overensstemmelse med oppfinnelsen.

Muffene ifolge oppfinnelsen har den fordel at de kan lages billigere enn koplingshunndeler laget i ett stykke. De tillater også reparasjoner av bdelagte mufferorender ved at man ganske enkelt maskinerer rorenden på nytt uten at det er nodvendig å foreta noen utvidelse og forsterkning av rorenden.

For ovrig har oppfinnelsen den fordel at det medium som flyter inne i roret ikke kommer i kontakt med muffen som av den grunn kan lages i en stålkvalitet valgt utifrå krav til mekanisk styrke uten.at man behover legge stor vekt på stålets korrosjonsmotstand overfor det medium som transporteres inne i roret. Videre kan metallet i muffen velges med henblikk på korrosjonsmotstand overfor utvendige angrep på muffen.

Det bemerkes at rorelementene ifolge oppfinnelsen blir sammen-foyet direkte mot hverandre (spissen på hanndelenklemmes mot spissen på den falske rorenden) mens de sammenfoyes og holdes sammen av en muffe. Videre vil det faktum at spissene av hanndelen og den "falske" rorenden blir utsatt for aksielt og radielt trykk, dvs. tredimensjonalt trykk, gi dem en glimrende motstand mot spro-brudd, noe som særlig frembringes av hydrogen.

For å gi en bedre forståelse av oppfinnelsen skal den beskrives uten derved å begrense anvendelsen av oppfinnelsen i forbindelse med de utfbrelseseksempler som er vist på vedlagte tegninger, av hvilke: - fig. 1 viser et partielt snitt av en kopling ifolge oppfinnelsen, - fig. 2 er et snitt i storre målestokk av det stedet der hanndelen og den falske rorenden motes, - fig. 3 er et snitt i storre målestokk som viser klaringen mellom spissen av den falske rorenden og hylsen, - fig. 4 er et forstorret snitt som viser hvorledes.de to gjengepartiene i muffen moter hverandre, - fig. 5 er et skjematisk snitt som viser klaringen mellom gjen-

gene på den falske rorenden og gjengene i muffen ved en spesiell utforelse.

På tegningene er hanndelen betegnet med tallet 1 og muf f en-med tallet 2.

Ifolge oppfinnelsen består muffen av en falsk rorende 3 som

er fast påmontert en gjenget hylse 4.

I den utforelsen som er vist på tegningen er hylsen 4 utstyrt med to innvendige gjengepartier 5 og 6 som er skåret i to koniske flater som er symmetriske om et plan I. Skjæringslinjen mellom de to koniske gjengepartiene faller i dette planet I.

Den relative plassering av de to gjengepartiene 5 og 6 vil se-nere bli beskrevet på en mer detaljert måte.

I spissen av den falske rorenden er det formet en brystning som begrenser innskruingen av hanndeleni muffen og sikrer tetning i koplingen. Denne brystningen er på innsiden utformet som en konveks kon 7 med toppunkt pekende i retning mot den frie ende av muffen 2. Overflaten av denne konen 7 danner en vinkel med normalplanet på aksen i koplingen. Denne vinkel er minst like stor som friksjonsvinkelen som gjelder ved sammenklemming mellom den nevnte flate og den tilsvarende flate 8 på spissen av rorenden. Denne vinkel er stort sett mellom 10° og 30°, og vanligvis mellom 15° og 20°.

Brystningen anordnet ved spissen av den falske rorenden 3 omfatter også en ytre flate i form av en konkav kon 9 med motsatt åpning i forhold til konen 7.

Vinkelen på konen 9 kan varieres innenfor ganske store grenser alt etter hvilken type kopling man vil lage.

I en spesiell utforelse av oppfinnelsen er denne vinkelen ca. 60° regnet i forhold til normalplanet på aksen i koplingen.

I en annen spesiell utforelse er vinkelen på konen 9 mellom 8 og 15% uttrykt som variasjon av diameteren i konen i aksial retning. Mens flaten 7 ifolge oppfinnelsen geometrisk skal være som en avkortet kjegle som tillater glidning av den tilsvarende kjegle-flate 8 på spissen av rorenden 1, behover ikke ytterringen 9 nød-vendigvis å ha form av en avkortet kjegle rent geometrisk sett fordi denne bare har til hensikt å stoppe sammenskruingen samt å besorge tettheten langs den utvendige del av spissen på hanndelen når denne klemmes utover av den koniske flate 7.

Projeksjonen av den koniske flate 7 på et plan vinkelrett på aksen i koplingen danner et areal som er atskillig storre enn projeksjonen av ytterringen 9 på samme plan. Den koniske flate 7

må være tilstrekkelig stor til å begrense sammenskruingen av rorenden 1 i muffen 2 uten at det oppstår varig deformasjon av flatene 7 eller 8 i rorenden eller i muffen.

Overflaten av ytterringen 9 er derimot beregnet for å gi et mot-hold mot den tilsvarende flate 10 på hanndelen når spissen av denne blir klemt utover ved radial glidning av flaten 8 i forhold til flaten 7. Som et resultat av dette vil flaten 9, når man trekker til koplingen, stort sett være utsatt for radielle krefter, mens flaten 7 stort sett blir utsatt for aksielle krefter.

Under monteringen av koplingen vil det således oppstå deformasjon av flaten 10 og det metall som omgir denne flaten ihanndelen 1. Disse deformasjonene kan bli permanente, noe som forer til en au-tomatisk utbedring av de skader som kan ha fremkommet i denne folsomme delen av spissen på hanndelen. Slike skader kan f.eks. oppstå ved slag under innforing av hanndelen i muffen.

Rorenden er utstyrt med koniske gjenger 11 som tilsvarer gjengene 5 i hylsen, mens den falske rorenden er utstyrt med koniske gjenger 12 som tilsvarer gjengene 13.

Fig. 2 viser videre tre plan I, II, III vinkelrette på aksen i koplingen.

Plan I tilsvarer den flate der de to avkortede kjegleflåtene i hylsen 4 motes. På disse koniske flatene er gjengepartiene 5 og 6 dannet. For den typen kopling som er beskrevet vil planet I være det plan som befinner seg like langt fra hver ende av hylsen.

Plan II tilsvarer grensen for den sonen der gjengene ihanndelen

1 er i inngrep med gjengene 5 i hylsen under sammenskruingen.

I virkeligheten er gjengene 5 i hylsen 4 forlenget forbi plan I

til mellom plan I og II. Gjengene i dette gjengepartiet 5 er imidlertid ufullstendig fordi denne sonen også omfatter gjengene

6 av hylsen 4.

Plan III tilsvarer det plan der det begynner å oppstå en radiell klaring mellom spissen av den falske rorenden 3 og det tilsvarende parti på hylsen 4.

Skjematisk er det på fig. 4 vist hvorledes de innvendige gjengene

5 og 6 i hylsen 4 er plassert i forhold til hverandre. Disse to gjengene har samme rotasjonsretning.

På fig. 4 er prikkstrek-linjene 5a og 5b, resp. 6a og 6b, linjene for topp og bunn av gjengeprofilene 5 og 6. De stiplete linjene viser det teoretiske omriss av gjengene som på grunn av at de to gjengepartiene overlapper ville befinne seg i tomrom og derfor

ikke er laget. De prikkete linjene viser til slutt omrisset av de gjenger som er dannet i det ene gjengeparti ved skjæringen av det andre gjengepartiet.

På denne måte er gjengene 6 fra den hoyre side av fig. 4 for-

lenget til venstre for plan I etter en tenkt linje 15 som enten skjærer inn i bunnen av gjengene 5 eller strekker seg ut i tom-rommet inne i hylsén inntil punkt 16 der gjengene 6 skjærer ut et stykke 17 i bakflanken av gjengen 18 av gjengepartiet 5.

På samme måte forlenges gjengepartiet 5 til hoyre for plan I

etter en tenkt linje 19 som skjærer ut volumene 20 og 21 i gjengene 2 2 og 23 av gjengepartiet 6.

Det bemerkes at utsparingene 17, 20 og 21 på samme måte som de

som eventuelt finnes på de gjenger som ikke er vist på fig. 4, alltid befinner seg på bakre flanke av gjengene, dvs. den flanke som ikke er utsatt for trykk under sammenskruingen.

Dette oppnås ved en forskyvning av de to gjengepartiene 5 og 6

i forhold til hverandre.

De to flatene som gjengepartiene 5 og 6 er skåret i (og derved også de teoretiske kjegleflåtene 5a og 5b på den ene side og 6a og 6b på den annen side, som definerer gjengepartiene 5 og 6) er plassert symmetrisk i forhold til plan I i muffen. Gjengepartiet 6 er i forhold til en perfekt symmetri forskjovet mot hoyre en brbkdel av gjengebredden. Gjengepartiet 6 ville begynt i plan I hvis det hadde vært virkelig symmetrisk med gjengepartiet 5. Nå vil gjengepartiet 6 imidlertid begynne ifra plan Ia som ér litt forskjovet fra plan I slik det fremgår av fig. 4.

Man forstår at ved å lage gjengene på denne måten oppnår man en overlapping av de to gjengepartiene 5 og 6 ved at for-flanken i et gitt gjengeparti dannes i bakerste flanke i det andre gjengepartiet. Man oppnår på denne måten en effektiv låsing av den delen av rorenden 1 som under innskruingen befinner seg mellom plan I og II (fig. 2). Forreste flanke på gjengene på hanndelen kommer i inngrep med og stottes i det minste delvis i utsparingene i gjengene for gjengepartiet 6 som er dannet av forlengelsen av gjengepartiet 5 til hoyre for plan I.

På fig. 3 er det vist en måte å frembringe klaringen mellom spissen av den falske rorenden 3 og hylsen 4.

For å oppnå dette er det i den del av den falske rorenden 3

som strekker seg forbi plan III under den avsluttende tilskruingen av denne del i hylsen 4 laget gjenger 12 på den "falske" rorenden 3 til venstre for plan III med litt storre vinkel på konen enn i den del av gjengepartiet som befinner seg til hoyre for plan III (slik det er vist på fig. 3).

Den linjen som omfatter bunnen av gjengene 12b av gjengepartiet 12 tilsvarer den delen av gjengepartiet som befinner seg til hoyre for plan III, mens referanselinjen 12a tilsvarer den delen av gjengepartiet som befinner seg til venstre for plan III, hvilket medforer at klaringen mellom den falske rorenden 3 og hylsen gradvis oker mellom plan II og III slik det tydelig er vist på fig. 3.

Fig. 5 viser skjematisk en utforelse av oppfinnelsen som er å foretrekke når det gjelder hoydene på toppene av de utvendige

gjengene 12 og bunnen av gjengene i hylsen 4.

I denne utforelsen lar man det i ethvert tilfelle være litt klaring mellom toppen av gjengene 12 og bunnen av gjengene 6 samt mellom bakre flanke av disse to gjengepartiene.

Dette oppnås ved at maksimumstoleransen for bearbeiding av toppen av gjengene 12 er mindre enn minimumstoleransen for bearbeiding av bunnprofilen i gjengene 6.

På denne måten oppnår man at det dreiemoment som kreves for å montere den "falske" rorenden fast ved krymping i hylsen 4 blir meget likt ved hver montering. Dette beregnede spillerom, som gjor det lett å montere fast hylsen på den falske rorenden ved krymping, kan lett lages i en kopling ifolge oppfinnelsen fordi det ikke behoves oppnådd noen tetthet langs gjengene som forbinder den falske rorenden med hylsen. Dette er i enkelte tilfeller en fordel.

Med det formål å beskrive oppfinnelsen bedre skal det nå beskrives et eksempel hvor mål oppgis for de forskjellige delers dimensjoner.

Rorene som skal forbindes er stålror beregnet på oljeindustrien, har utvendig diameter 127,4 mm og godstykkelse 9,19 mm. Gjengene som forbinder rorene med muffen er usymmetriske trapesgjen-ger med meget avrundede hjorner. Forreste flanke på gjengene har en vinkel på 3° i forhold til et plan vinkelrett på aksen i roret. Gjengestigningen er 5,08 mm, hvilket tilsvarer en gjen-gebredde på 2,54 mm. Hylsen har en total lengde på 231 mm og en godstykkelse i enden på 7 mm. Konisiteten på de koniske gjengepartiene tilsvarer en okning av diameteren på 6,25% i forhold til aksiell forflytning.

Gjengene som skrues sammen med den falske rorenden er forskjovet i forhold til symmetriplanet med 1,5 mm (denne distansen tilsvarer avstanden mellom plan I og Ia på fig. 4). Flaten 7, som danner grensen for sammenskruingen, og flaten 8 i rorenden har en vinkel på 15° i forhold til et plan vinkelrett på aksen i roret. Bredden av disse flatene er 4 mm.

Vinkelen på flatene 9 og 10 i forhold til et plan vinkelrett på aksen i roret er 87°, som igjen tilsvarer en konisitet på 10% regnet på diameteren.

Avstanden mellom plan I og II er 10 mm.

Avstanden mellom plan II og III er 17 mm.

Gjengepartiets konisitetsvariasjon på spissen av den falske rorenden utenfor plan III er slik at den maksimale klaring mellom hylsen og spissen av den falske rorenden 3 er 0,25 mm. Denne klaringen hindrer at spissen av den falske rorenden utsettes for deformasjoner som overskrider flytegrensen.

Det er selvfølgelig underforstått at den utforelsen av koplingen som er beskrevet ovenfor ikke på noen måte begrenser mulighetene til å foreta enhver bnskelig modifikasjon uten derved å komme utenfor rammen av oppfinnelsen.

Spesielt er det klart at sonen 9 av brystningen og den tilsvarende sonen 10 på rorenden kan ha helt annen form og helningsvin-kel enn det som er vist på tegningen.

Det er likeledes klart at den klaring som ifolge oppfinnelsen

skal finnes mellom spissen av den falske rorenden og den tilsvarende flaten på hylsen kan oppnås på andre måter enn ved å forandre konisiteten på gjengene på den falske rorenden. Det er imidlertid nodvendig at denne klaringen, selv om den er nodvendig for å kompensere for unoyaktigheter ved bearbeidingen av de to gjengepartiene som blir laget i hylsen, må være tilstrekkelig liten for å hindre at det ved tiltrekking ikke oppstår varige deformasjoner som vil odelegge spissen av den falske rorenden.

Endelig er det underforstått at de innvendige avfasningene 13 og

14 ved brystningen ikke er en karakteristisk del av oppfinnelsen.

Videre kan man i enkelte tilfeller bytte om formene på de to an-leggsflatene på rorenden og den falske rorenden slik at an-legget i "den sammensatte muffen" hadde konkav innerring og konveks ytterring.

Claims (10)

1. Kopling for metallrør, særlig for bruk i oljeindustrien, omfattende en rørende (hanndel) med utvendige gjenger og et muffeelement som består av en hylse og en med hylsen permanent sammenskrudd "falsk" rørende, idet hanndelen og muffeelementet er løsgjørbart sammenskrubart med hverandre og den falske rørende i sin ende oppviser en brystning mot hvilken et tilsvarende anslag på hanndelen kan bringes til anlegg, og idet det er anordnet en radial klaring mellom et parti av hanndelen og det tilsvarende parti av muffeelementet såvel som mellom den falske rørende og det tilsvarende parti av hylsen, karakterisert ved at for det første gjengene (11) på hanndelen (1) og disses tilordnede gjenger (5) i hylsen (4) og at for det andre gjengene (12) på den falske rørende (3) og disses tilordnede gjenger (6) i hylsen (4) er konisk utformet, at brystningen ved enden av den falske rør-ende (3) er oppdelt i en indre, konisk konveks flate (7) og en ytre, aksial flate (9) av konisk konkavt forløp, hvilke er tilordnet en indre, konisk konkav flate (8) og en ytre, aksial, konisk konveks flate (10) på enden av hanndelen (1), og at den radiale klaring mellom den falske rørende (3) og hylsen (4) strekker seg aksialt langs hele det parti hvor hanndelen (1) rager inn i den falske rørende (3) (mellom planene II og III).

2. Kobling ifølge krav 1, karakterisert ved at de koniske gjenger (5) i hylsen som skrues sammen med hanndelen (1) er forlenget forbi snittflaten (I) for hylsens (4) to koniske gjenger inn i hylsens (4) andre koniske gjenger (6) som opptar den falske rørende (3).

3. Kobling ifølge krav 2, karakterisert ved at det i de bakre flanker av gjengene (6) som opptar den falske rørende (3) er innskåret ufullstendige flanker (17, 20, 21) av gjengene (5) i hylsen (4) for hanndelen. (1), hvilke ufullstendige flanker opptar hanndelen (1).

4. Kobling ifølge krav 3, karakterisert ved at den falske rørende (3) er kortere enn den del av hylsen (4) som oppviser de gjenger (6) som opptar den falske rørende (3).

5. Kobling ifølge krav 4, karakterisert ved at den falske rørende (3) kun opptar den del av hylsen (4) som ikke har forlengelsen av gjengene (5) som opptar hanndelen.

6. Kobling ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den laterale klaring (12a, 12b) som består radialt mellom enden av den falske rørende (3) og den tilsvarende del av hylsen (4) forsynt med gjengene (6), er litt større enn de maksimale fremstillingstoleranser for hylsens gjenger.

7. Kobling ifølge krav 6, karakterisert ved at klaringen (12a, 12b) som består radialt mellom enden av den falske rørende (3) og den tilsvarende del av hylsen, er oppstått ved at endepartiets konisitet er forstørret.

8. Kobling ifølge krav 6, karakterisert ved at klaringen (12a, 12b) som består radialt mellom enden av den falske rørende (3) og de gjenger (6) som opptar denne i hylsen er oppstått ved at konisiteten av hylsen (4) i det området som befinner seg overfor nevnte endeparti er forminsket.

9. Kobling ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at hylsens (4) permanente befestigelse til den falske rørende (3) er oppnådd ved krymping og/eller klebing.

10. Kobling ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at generatrisen i den indre konveks koniske flate (7) av brystningen (7, 9) danner en vinkel på mellom 10 og 30°, fortrinnsvis mellom 15 og 20° med et plan vinkelrett på koblingens akse.