NO141525B - Vannroerskjel for damp- og varmtvannsprodukter - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en vannrørskjel for damp- og varmtvannsproduksjon og for øvrig av den i den inn-

ledende del av krav 1 angitte type. Kjeler av denne type har i atskillige år vært anvendt både i landinstallasjoner og ombord i skip, og det er kjent en lang rekke konstruksjoner.

I en første kjent kjelkonstruksjon av den aktuelle type anvendes det et sett vertikale konveksjonsrør som er anordnet midt i et vannrom, hvor hvert enkelt rør er innsatt koaksialt i en tilhørende konveksjonskanal som i den nedre ende kommuni-

serer med et fyrrom og i den øvre ende med røkavtrekk. Hvert konveksjonsrør bestrykes således utvendig av røkgassen fra det underliggende fyrrom, og for å oppnå en tilstrekkelig varmeovergang vil det være nødvendig å utstyre konveksjonsrørene med forskjellige former for utvendige ribber, finner eller liknende på grunn av at røkbestrykningen foregår på langs av rørene.

Vanngjennomstrømningen i det indre av konveksjonsrørene etableres gjennom åpninger i hver konveksjons- eller røkkanals vegg. Ved den nedre ende finnes det en innløpsåpning som gjennom et forbindelsesrør er satt i forbindelse med den nedre ende av det tilhørende konveksjonsrør, og på tilsvarende måte finnes det en utløpsåpning ved kanalens øvre ende, og denne utløpsåpning er satt i forbindelse med det tilhørende konveksjonsrørs øvre ende gjennom et forbindelsesrør.

Som følge av den anvendte innretning må disse respektive forbindelsesrør utformes som rørbend, og dette bevirker at en effektiv rensing av konveksjonsrørenes indre er vanskelig. Ut over dette er den benyttede konstruksjon komplisert fremstillingsmessig, og dessuten er konstruksjonen ikke særlig reparasjons- og inspeksjonsvennlig. F.eks. vil monteringen av et konveksjonsrør i den tilhørende kanal både ved nybygging og under senere reparasjoner være komplisert, blant annet på grunn av de som rørbend utformete forbindelsesrør, som må føres tett-sluttende ut gjennom kanalveggen. Endelig vil en inspeksjon av varmeflatene være vanskelig på grunn av den vanskelige adgang til konveksjonsrørene.

Et eksempel på denne første kjente kjelkonstruksjon er

kjent fra DT-OS 2.226.299.

I en annen kjent kjelkonstruksjon anvendes det likeledes et fyrrom og et vannrom som ligger over og om fyrrommet. Fyrrommet kommuniserer med en stort sett horisontal røk- eller konveksjonskånal med vertikale vann- eller konveksjonsrør. For å få en tilstrekkelig stor varmeflate utfyller konveksjonskanalen praktisk talt hele kjelens tverrsnitt, og det må dessuten anvendes fallrør for å sikre vannsirkulasjonen. I denne kjente kjelkonstruksjon foregår røkbestrykningen således på tvers av konstruksjonsrørene, slik at utvendige finner eller liknende ikke er nødvendige. Dessuten er det benyttete arrangement med rettlinjete konveksjonsrør hensiktsmessig både med hensyn til rørenes montering og med hensyn til muligheten for rensing av rørenes indre.

Den benyttete innretning av konveksjonskanalen bevirker imidlertid at kjelen prinsipielt er delt i to deler, nemlig en del som ligger over konveksjonskanalen og en del som ligger under den. Hver av disse kjeldeler vil, særlig ved mindre kjeler være vanskelig tilgjengelig, f.eks. under inspeksjon og reparasjon som følge av de trange plassforhold, og under alle omstendigheter må det anordnes flere adgangsmuligheter, såsom mannhull.

Et eksempel på denne sistnevnte kjelkonstruksjon er kjent

fra DT-OS 1.065.857.

Endelig er det fra tysk patentskrift 827.952 kjent en kjelkonstruksjon med en konveksjonskånal som har et knekk mellom en nedre del som løper parallelt med kjelaksen, og en øvre kanaldel som løper skrått i forhold til kjelaksen. Et slikt knekk i kanalen er i seg selv en i fremstillingsmessig hen-seende kompliserende og fordyrende foranstaltning, og dessuten vil knekket gi anledning til uheldige konsentrasjoner av termiske spenninger i kanalen under driften.

Det anvendte knekk i konveksjonskanalen bevirker dessuten at kanalens nedre og vertikale del må være forskjøvet praktisk talt helt ut til kjelveggen for å oppnå en virkning av betydning av den skråttløpende, øvre kanaldel. Konveksjonskanalen og særlig dennes vertikale del er følgelig ikke frittstående og lettil-gjengelig fra alle sider, noe som bevirker at det må anordnes flere mannhull for å oppnå adgangsmuligheter til alle områder av kjelens indre.

Endelig vil knekket i konveksjonskanalen gjøre rengjøring av kanalen vanskeligere, og det vil være nødvendig å anordne minst ett spesielt mannhull eller en rengjøringslém med en til-hørende kanal som utenfra gir adgang til det indre av konveksjonskanalen.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å frembringe en vannrørskjel av den innledningsvis angitte type, som er fremstillings-, bruks- og reparasjonsvennlig med gode muligheter for rengjøring og inspeksjon av hele trykksystemet, og som ikke er beheftet med de ovenfor beskrevne ulemper med kjente kjelkon-struksjoner.

Dette er oppnådd ved de i den kjennetegnende del av krav

1 angitte trekk for kjelen ifølge oppfinnelsen.

Med det i kjelen ifølge oppfinnelsen.benyttete arrangement av konveksjonsrør i en opp gjennom vannrommet frittstående og rettlinjet konveksjonskånal finnes det således bare ett enkelt kjelrom, og det kan oppnås full arbeidshøyde i kjelens indre, noe som er av stor betydning både under nybygningsarbeid og under reparasjons-, inspeksjons- og vedlikeholdsarbeid. Det benyttete arrangement bevirker dessuten at det er lett adgang til konveksjonsrørene, og det vil f.eks. være forholdsvis enkelt å rengjøre og skifte ut konveksjonsrør som kan være og fortrinnsvis er rettlinjete rør.

De gode plass- og adgangsmuligheter bevirker også 'at skader i konveksjonsrørene på enkel måte kan avhjelpes midler-tidig, idet det eller de defekte rør uten vanskelighet kan lokaliseres og tilproppes i begge ender, hvoretter kjelen vil kunne funksjonere igjen.

I kjelen ifølge oppfinnelsen er det et gjennomgående trekk at det er lagt vekt på en fremstillings- og monteringsmessig anordning og utforming av de anvendte konstruksjonselementer. For å oppnå den enklest mulige og mest rasjonelle fremstilling er således så vidt mulig anvendt komponenter av regulær form, som kan monteres ved anvendelse av ukompliserte sveisinger.

Den for kjelen ifølge oppfinnelsen spesielle konveksjonskanal tilgodeser dette i høy grad. Kanalen kan således fremstilles som en kasseliknende konstruksjon simpelthen ved sammenføyning av plane plateseksjoner ved hjelp av kantsveisesømmer. Konvek- . sjonskanalen kan dessuten reises opp og monteres i kjelens indre på en meget bekvem og enkel måte på grunn av kanalens spesielle anbringelse. Konveksjonskanalen er således frittstående, og dens tverrsnitt er vesentlig mindre enn vannrommets tverrsnitt. Under reisning og montering av konveksjonskanalen i en nybygning kan mannskapet følgelig bevege seg fritt omkring og fullt oppreist i kjelens indre.

Den spesielle frittstående anbringelse av konveksjonskanalen samt det forhold at kanalens tverrsnitter er vesent-

lig mindre enn kjelens tverrsnitt resulterer dessuten i at skadete konveksjonsrør uten vanskelighet kan tas aksialt ut av kanalen, og erstatningsrør kan innsettes på samme måte.

Endelig gir det forhold at konveksjonsrørene er anordnet

i en kanal med regulert og fortrinnsvis rektangulært tverrsnitt anledning til en vesentlig bedre varmeovergang, og dessuten vil det være mulig å gjennomføre en mer nøyaktig teoretisk-forutberegning av varmeovergangen.

I kjelen ifølge oppfinnelsen kan konveksjonsrørene ha

flere forskjellige former, men i en foretrukket utførelsesform er rørene rettlinjete rør som er montert vinkelrett på motstående plane veggseksjoner i konveksjonskanalen. Derved oppnås at konveksjonsrørene funksjonerer som tverrgående stivere i den kasseliknende kanalkonstruksjon.

Kjelen ifølge oppfinnelsen har et naturlig sirkulasjons-system, og gjennomstrømningsretningen i konveksjonsrørene og i kjelen for øvrig har vist seg å være entydig, hvorved det

sikres en god sirkulasjon, og fallrør er ikke nødvendig. Når konveks jonsrørene som i den foretrukne utførelsesf orm løper

skrått i forhold til horisontalplanet, foregår vanngjennom-strømningen fra et rørs lavestliggende ende mot den høyest-liggende ende.

For å underbygge en veldefinert gjennomstrømning og vannsirkulasjon er det hensiktsmessig at den del av konveksjonskanalen som løper gjennom vannrommet er skråttstilt i forhold til vertikalplanet. Dersom konveksjonskanalen skråttstilles i forhold til vertikalplanet under samme vinkel som det er ønskelig å skråstille konveksjonsrørene i forhold til horisontalplanet, kan derved konveksjonsrørene også monteres vinkelrett på kanalens vegg i utførelsesformer med skrå konveksjonskånal.

Ifølge oppfinnelsen foretrekkes det at konveksjonskanalen er symmetrisk om et vertikalt symmetriplan for et fyrrom som ligger under vannrommet. En slik symmetri gir dels anledning til fremstillingsmessige forenklinger, og dels oppnås den gunstigste termiske belastningstilstand i kanalkonstruksjonen. I utførelsesformer med en brenner i fyrrommet foretrekkes det dessuten at denne fyrromsbrenner ligger i nevnte symmetriplan,

og at konveksjonskanalen står i forbindelse med fyrrommet gjennom en åpning som er forskjøvet en viss avstand i retning bort fra brenneren i forhold til et annet vertikalt plan som står vinkelrett på symmetriplanet, mens den øvre ende av konveks jonskanalens rettlinjete del er forskjøvet i retning mot brenneren i forhold til dette andre plan. Med dette arrangement oppnås den gunstigste plassering og orientering av konveksjonskanalen i forhold til temperaturfordeling og derved den best mulige varmeøkonomi og virkningsgrad. Dessuten oppnås det mulighet for den mest ensartede termiske belastning av konveksjonskanalen og av kjelen som helhet.

Konveksjonskanalens utløp og utmunning ved kjelens topp kan være utformet på forskjellig måte. I et damprom over vannrommet kan konveksjonskanalen f.eks. være avbøyet og ført ut gjennom, kjelens side. Ifølge oppfinnelsen foretrekkes det imidlertid at konveksjonskanalen føres, fortrinnsvis direkte og rettlinjet, opp gjennom damprommet til en toppendebunn for kjelen. I kjelen ifølge oppfinnelsen kan konveksjonskanalen således løpe fra et fyrroms topp og til kjeltoppen, og selve konveksjonskanalen vil følgelig opptre som en kraftig avstivning mellom fyrromstoppen og kjeltoppen. Som følge av dette kan både fyrroms- og kjeltoppen fremstilles som plane endebunner i motsetning til tidligere kjente kjeler, hvor det i helt over-veiende grad anvendes hvelvete endebunner, som er et fremstillingsmessig fordyrende og kompliserende element.

I forbindelse med den sistnevnte utførelsesform kan det ifølge oppfinnelsen anordnes et spesielt og særlig enkelt tørke-system på damputtaket. I den del av konveksjonskanalen som løper gjennom damprommet kan det således anordnes minst ett, fortrinnsvis en rekke,damputtaksrør, hvis ene ende kommuniserer med selve damputtaket. Med denne løsning må en vesentlig del av den utviklete damp strømme stort sett horisontalt over i den ene side av damprommet for å nå frem til de åpne ender av damp-uttaksrørene, hvorigjennom dampen forlater damprommet. Under denne sidestrømning vil eventuell vannsprøyt i dampen utskilles,

og når dampen passerer gjennom damputtaksrørene vil det opptre en tørking og litt overheting av dampen. Av hensyn til en for-enkling av fremstillingen foretrekkes det ifølge oppfinnelsen at damputtaksrørene er anbrakt med stort sett samme orientering som konveksjonsrørene. Med damputtaksrør som løper skrått i forhold til horisontalplanet vil rørenes nedre ender fortrinnsvis være de åpne ender, som dampen strømmer inn gjennom, mens rørenes øvre ender vil være forbundet med damputtaket.

Oppfinnelsen vil bli nærmere forklart i det etterfølgende

med utgangspunkt i en konkret utførelsesform som er vist på de medfølgende tegninger, hvori:

Fig. 1 viser et skjematisk, vertikalt og aksialt snitt

gjennom en kjel ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 viser et vertikalt snitt langs linjen A-A i fig. 1.

Fig. 3 viser et horisontalt snitt langs linjen B-B i fig. 1.

Fig. 4 viser et planriss av kjelen ifølge fig. 1 sett

ovenfra.

Hovedkomponentene i den på tegningen viste utførelsesform

av kjelen ifølge oppfinnelsen er et fyrrom 1, et vannrom 2, et damprom 3 samt en konveksjonskånal 4.

Fyrrommet 1 er fortrinnsvis utformet som en sveiset plate-konstruksjon som omfatter en sylindrisk eller'konisk fyrroms-

kappe 5 og en fyrromstopp 6. På kappen 5 er det anbrakt en hensiktsmessig innfyringskarm 7 for anbringelse av en ikke vist oljefyr. Fyrrommet er, slik det best fremgår av fig. 2, utmurt eller utstøpt i bunnen med isolerende stein eller støpemasse,

og derover er det lagt et ildfast stein- eller støpemasselag 8,

som fortrinnsvis er forankret. Fyrrommets varmeflate er fortrinnsvis ukledd, slik at varmen lettvint og effektivt kan over-føres til det omgivende kjelvann i vannrommet 2. Et kjelrom er avgrenset av en kjelkappe 9, en toppendebunn 10, fyrrommets ytterside samt en overgangsring 11 mellom kjelkappen og fyrromskappen. Kjelens vannrom 2, som består av kjelrommets nedre del, omgir således fyrrommet hvis kappe og topp kjøles effektivt.

Imidlertid vil det under driften etter hvert kunne samle seg

et lag av kjelslam oppå overgangsringen 11, slik at den nedre del av fyrromskappen vil bli utilstrekkelig kjølt. Denne nedre del av fyrromskappen er derfor fortrinnsvis dekket innvendig med,det ildfaste lag 8. Endelig kan fyrrommets sider også være oppbygget av rør.

Kjelrommets øvre del danner kjelens damprom 3, og skille-flaten mellom vann- og damprom består således av vannflaten i kjelrommet.

Fra fyrrommet 1 stiger røkgassen opp gjennom en åpning 12 i fyrromstoppen 6 og inn i konveksjonskanalen 4. I den del av konveksjonskanalen som løper gjennom vannrommet 2 er det montert et antall kjel- eller konveksjonsrør 13 som fortrinnsvis er anordnet i rørrekker, hvor rørene i en rekke er forskjøvet i forhold til rørene i naborekkene, slik det er vist i fig. 2.

I kjelen ifølge oppfinnelsen er konveksjonsrørene 13 anbrakt på skrå i forhold til horisontalplanet. Dette er i den foretrukne utførelsesform som er vist på tegningen oppnådd ved at konveksjonskanalen er skråttstilt tilsvarende i forhold til vertikalplanet. På denne måte kan konveksjonsrørene 13 utformes som gjennomgående, like og rettlinjete rør, som er montert vinkelrett på konveksjonskanalens vegg. Når konveksjonskanalen slik som i den viste utførelsesform utformes med et rektangulært tverrsnitt, er det altså oppnådd et særlig enkelt og fremstillingsmessig fordelaktig rør- og kanalarrangement.

De nedre kjelrør 13 kan om nødvendig være utstyrt med passende ledeplater eller finner for en hurtig og effektiv for-deling av røkgassen over hele konveksjonskanalens tverrsnitt. Selve kjelrørene vil gi en avstivning av konveksjonskanalens vegger. Om nødvendig kan det dessuten anordnes egne og hensiktsmessige anbrakte stagrør.

Konveksjonskanalens øvre rør kan, f.eks. dersom plassfor-holdene krever det, avbøyes i damprommet 3 slik at kanalen kan munne ut i et røkavtrekk anbrakt på kjelkappen 9. Ifølge oppfinnelsen foretrekkes det imidlertid at kanalen 4 fortsetter opp gjennom damprommet 3 til en åpning 14 i toppendebunnen 10, f.eks. som vist på tegningen. Med denne foretrukne innretning tjener konveksjonskanalen således også som en effektiv avstivning mellom fyrromstoppen 6 og kjelens toppendebunn 10, som følgelig begge kan utformes plane. Om nødvendig kan imidlertid også anvendes hensiktsmessig fordelte langsgående stag 15. I den utførelsesform som er vist på tegningen er konveksjonskanalens og dermed konveksjonsrørenes skråstilling oppnådd ved at åpningen 12 i fyrromstoppen 6 er forskjøvet et stykke a (se fig. 3) ut fra et midtplan A-A for kjelen i retning bort fra innfyringskarmen 7. På tilsvarende måte er åpningen 14 i toppendebunnen 10 trukket et stykke b (se fig. 4) inn mot innfyringskarmen.

Ved åpningen 14 vil konveksjonskanalen 4 vanligvis gå over

i et hensiktsmessig utformet røkavtrekk 16, f.eks. som antydet med strekete linjer i fig. 2. Røkavtrekket kan være utstyrt med en renselem 17 til bruk ved sotrensing av konveksjonskanalen.

Kjelen ifølge oppfinnelsen kan være utstyrt med et tradi-sjonelt damputtak. I utførelsesformen med konveksjonskanalen 4 ført opp gjennom damprommet 3 til en åpning i kjeltoppen bevirker denne spesielle utforming imidlertid at det på enkel måte kan innrettes et spesielt tørkesystem for dampen. Som vist i fig. 1 og 2 kan det således anbringes minst ett, men fortrinnsvis en rekke skråstilte damputtaksrør 18. Disse rør er av hensyn til en enkel fremstilling fortrinnsvis anordnet og orientert på

samme måte som konveksjonsrørene 13. Den øvre ende av hvert av rørene 18 er satt i forbindelse med en manifold eller en samle-kasse 19 som står i forbindelse med en damputtaksstuss 20 som er ført ut gjennom toppendebunnen 10.

Det ovenfor beskrevne damputtakssystem funksjonerer på følgende måte: Under drift vil det kraftigste oppkok og en stor del (ca. 75%) av damputviklingen foregå på venstre side av kjel-midten, sett i fig. 1, og dampen vil strømme over i høyre side, hvorfra den strømmer inn i de nedre ender av damputtaksrørene 18. Eventuell vannsprøyt i dampen vil kunne utskilles når dampen strømmer fra venstre mot høyre i fig. 1, og når dampen passerer gjennom det indre av rørene 18 vil det inntre en tør-king og en mindre overheting av dampen. Dersom det er ønskelig kan konveksjonskanalen 4 imidlertid også utstyres med en egentlig overheter. Likeledes kan konveksjonskanalen eller røkavtrekket 16 utstyres med en ekonomiser eller luftforvarmer.

Som det vil fremgå av tegningene og beskrivelsen av disse er kjelen ifølge oppfinnelsen særlig hensiktsmessig med hensyn til fremstilling, bruk og reparasjon. Den for kjelen ifølge oppfinnelsen spesielle anordning og anbringelse av konveksjonskanal og kjelrør gir således full arbeidshøyde i kjelkammeret,

og samtidig er det i realiteten bare behov for ett enkelt mannhull 21 som kan være hensiktsmessig anbrakt enten som antydet i fig. eller som i fig. 4.

Dessuten er det gode muligheter for innvendig rensing og eventuell utskifting av kjelrør på grunn av at disse er lett tilgjengelig og på grunn av de gode plassforhold. Dessuten består kjelen ifølge oppfinnelsen av få komponenter med enkel form, noe som ved en passende normering av standardkomponenter vil gi mulighet for en meget kort gjennomløpstid under fremstilling.

Endelig gir konveksjonskanalens regulære form med plane vegger liten mulighet for sotavleiringer, og en sotrensing vil derfor sjelden være nødvendig. En sotrensing kan imidlertid ut-føres på enkel måte, også på grunn av konveksjonskanalens regulære form, idet det kan foretas en effektiv gjennomskylling ovenfra, f.eks. gjennom renselemmen 17. Til dette formål kan fyrrommet 1 være utstyrt med en passende dreneringsinnretning 22.

I en typisk utførelsesform av kjelen ifølge oppfinnelsen er konveksjonsrørene 13 skråstilt ca. 6° i forhold til horisontalplanet, men andre skråstillinger kan benyttes. En utførelses-form som den som er vist skjematisk på tegningene, kan være innrettet til en dampproduksjon på ca. 2000 kg/time under normal drift ved 8 kp/cm 2. Av andre typiske dimensjoner for denne utførelsesform kan nevnes at den totale kjelhøyde er ca. 3000 mm med en utvendig diameter for kjelkappen på 19 00 mm. Endelig er den lavest tilgjengelige vannstand i kjelrommet ca. 400 mm under kjeltoppen, målt innvendig.

Kjelen ifølge oppfinnelsen er selvfølgelig utstyrt med forskjellig tilbehør og det nødvendige regulerings- og sikker-hetsutstyr, som ikke er vist nærmere på tegningene. Blant annet kan nevnes en hensiktsmessig fødevannstilførselsledning, slik som antydet skjematisk i fig. 1, med vannstandsstyrt regulering og alarm for i det minste den lavest tillatelige vannstand LV. Reguleringen må dessuten kunne stanse fyringen ved for lav vannstand.

Selv om den utførelsesform som er vist på tegningen er beregnet for oljefyring, er kjelen ifølge oppfinnelsen ikke be-grenset til denne oppvarmingsmetode. I forbindelse med en anvendelse som skipshjelpekjei, vil kjelen ifølge oppfinnelsen kunne oppvarmes ved hjelp av avgass fra skipets hovedmotorer, noe som bare krever en modifikasjon av fyrrommet. Dessuten kan en kjel ifølge oppfinnelsen innrettes for kombinert olje- og avgassoppvarming, hvorved det kan anordnes to eller flere konveks jonskanaler med tilhørende kjelrør. Endelig kan kjelen ifølge oppfinnelsen selvfølgelig være innrettet til fyring med forskjellige former for fast brensel, eller kjelen kan utstyres med et fyrrom som er spesielt innrettet til forbrenning av forskjellige avfallsprodukter, såsom spillolje, fast avfall og toalettavfall.

Konveksjonskanalen kan varieres på atskillige måter innen-

for rammen av oppfinnelsen, f.eks. med hensyn til form, orien-

tering og anbringelse i kjelrommet. Kanalen eller den del av denne som løper opp gjennom vannrommet, kan således være verti-

kal og anbrakt midt i kjelrommet eller anbrakt forskjøvet til side i forhold til kjelens midtakse eller midtplan. I utførel-sesformer med skråttløpende konveksjonskånal behøver den heller ikke skjære kjelens midtplan slik som beskrevet i forbindelse med tegningene, selv om dette foretrekkes. I utførelsesformer med et fyrrom under vannrommet kan dettes utforming og temperaturfordeling også ha innflytelse på den mest hensiktsmessige plassering og orientering av konveksjonskanalen i forhold til kjelrommet.

Endelig behøver konveksjonsrørene 13 og damputtaksrørene

18 ikke nødvendigvis å være rekker eller bunter av parallelle og ens orienterte rør, og rørene kan dessuten ha innbyrdes forskjellig helning i forhold til horisontalplanet.

Claims (8)

1. Vannrørskjel for damp- og varmtvannsproduksjon, omfattende et vannrom (2) og minst én konveksjonskånal (4) som løper oppad gjennom vannrommet og som er utstyrt med gjennomgående konvek-sjonsrør (13) som løper horisontalt eller fortrinnsvis skrått i forhold til horisontalplanet eller som løper rettlinjet opp gjennom hele vannrommet og står i forbindelse med et røkavtrekk (14,16) i et damprom (3) som ligger over vannrommet (12), karakterisert ved at konveksjonskanalen (4) er oppbygget som en kasseliknende konstruksjon som er sammensatt av plane veggseksjoner og har et flerkantet og fortrinnsvis rektangulært tverrsnitt, og at konveksjonskanalen er anordnet frittstående og er dimensjonert slik i forhold til vannrommet (2) at kanalens vegger og konveksjonsrørenes (13) endeåpninger er fritt og direkte tilgjengelige fra vannrommet.

2. Kjel i samsvar med krav 1, karakterisert ved at konveksjonsrørene er rettlinjete rør montert vinkelrett på motstående plane veggseksjoner i konveksjonskanalen.

3. Kjel i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at den del av konveksjonskanalen som er rettlinjet og løper gjennom vannrommet er skråttstilt i forhold til vertikalplanet.

4. Kjel i samsvar med krav 3, karakterisert ved at konveksjonskanalen er symmetrisk om et vertikalt symmetriplan for et fyrrom (1) som ligger under vannrommet (2).

5. Kjel i samsvar med krav 4, karakterisert ved at en fyrromsbrenner ligger i symmetriplanet, og at konveksjonskanalen kommuniserer med fyrrommet gjennom en åpning (12) som er forskjøvet en avstand (a) i retning bort fra brenneren i forhold til et andre, vertikalt plan (A-A) som står vinkelrett på symmetriplanet, mens den øvre ende av konveksjonskanalens rettlinjete del er forskjøvet i retning mot brenneren i forhold til det andre plan.

6. Kjel i samsvar med et av kravene 1-5, karakterisert ved at konveksjonskanalen fortsetter rettlinjet og direkte opp gjennom damprommet (3) til en toppendebunn (10) for kjelen.

7. Kjel i samsvar med krav 6, karakterisert ved at det i den del av konveksjonskanalen som løper gjennom damprommet er anordnet minst ett damputtaksrør (18) hvis ene ende står i forbindelse med et uttak (19,20).

8. Kjel i samsvar med krav 7, karakterisert ved at damputtaksrøret (18) er anbrakt med stort sett samme orientering som konveksjonsrørene (13).