NO139704B - Passboltanording. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte, særlig til fremstilling av permanente reproduksjoner og apparat

til utførelse av fremgangsmåten.

Denne oppfinnelse angår nye og nyt-tige permanente reproduksjoner og fremgangsmåte for deres fremstilling ved selek-

tiv avleiring og irreversibel binding av en vannuløselig organisk forbindelse på overflaten av et fotolederstoff.

En fremgangsmåte for elektrolytisk fremstilling av synlige reproduksjoner er beskrevet i norsk patent nr. 95 056. I dette patent beskrives også fremstillingen av et lysfølsomt materiale fra et ledende basisark og et fotolederstoff som også er an-vendelig ved utførelsen av foreliggende oppfinnelse.

Et formål for foreliggende oppfinnelse

er en fremgangsmåte for selektiv avleiring av vannuløselige organiske forbindelser på overflaten av et fotolederstoff hvorved det fremstilles reproduksjoner på en hurtig og effektiv måte.

Et annet formål for foreliggende oppfinnelse er en fremgangsmåte for fremstilling av fargereproduksjoner ved elektrofotografi. Disse fargereproduksjoner blir fremstilt ved fortløpende anbringelse av subtraktive grunnfarger på overflaten av det fotoledende stoff. Fremgangsmåtene for fremstilling av fargereproduksjoner fra subtraktive grunnfarger, er beskrevet i J. S. Friedman's «A History of Color Photogra-phy», American Photographic Publishing Company, Boston, Mass. (1944).

Det er nå blitt oppdaget at permanente reproduksjoner kan bli fremstilt på overflaten av et fargefølsomt fotolederstoff

som er jevnt bundet til en elektrisk ledende bærer ved selektiv avsetning og irreversibel binding av en vannuløselig organisk forbindelse på overflaten av fotolederstoffet ved elektrolytisk spaltning av oniumioner. Overflaten av fotolederstoffet blir eksponert med en lyskilde i utvalgte områder for å gjøre fotolederstoffet ledende i de eksponerte områder. Overflaten på fotolederstof-

fet blir deretter brakt i kontakt med en vandig oppløsning inneholdende oniumioner. Når en elektrisk strøm får passere gjennom den vandige oppløsning, blir de positivt ladede oniumioner tiltrukket til de ledende områder på den katodiske fotoleder og blir elektrolytisk spaltet hvorved det avleires en vannuoppløselig substans på den eksponerte overflate av fotolederstoffet.

Det norske patent nr. 103 818 åpenba-

rer en beslektet fremgangsmåte for fremstilling av permanente reproduksjoner på overflaten av en farve-sensibilisert fotoleder, som er jevnt bundet til en elektrisk ledende bærer, ved selektiv utfelling av en basisk nitrogeninneholdende organisk forbindelse som er oppløselig i nærvær av en syre og i det vesentligste uoppløselig i vann ved en pH over 7, ved å nøytralisere oppløs-ningen med elektroner som frigjøres ved fotolederkatoden når en elektrisk strøm føres gjennom vannoppløsningen av den basiske nitrogen-inneholdende organiske forbindelse og de ledende arealer på fotolederkatoden.

De oppfinnelser som er åpenbart og krevet beskyttet i foreliggende patent og i det ovennevnte norske patent, er gjensidig uavhengig av hverandre.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte hvor ledende områder av en farge-sensibilisert fotoleder bringes i kontakt med en vannoppløsning av et vannoppløselig organisk onium-kation som spaltes elektrolyttisk så at det dannes en vannuoppløselig forbindelse. Det materiale som resulterer fra spaltningen, utfelles selektivt og bindes irreversibelt til fotolederen. Det bindes irreversibelt som følge av spaltningen og spaltningsproduktet er ikke et basisk nitrogeninneholdende produkt.

Den oppfinnelse som er åpenbart og krevet beskyttet i det norske patent nr. 103 818 vedrører en fremgangsmåte hvor eksponerte områder av en fargestoffsensi-bilisert fotoleder bringes i kontakt med en basisk nitrogen-inneholdende organisk forbindelse i et surt vandig medium. Ved denne oppfinnelse kan substansen som utfelles på de eksponerte områder fjernes fra fotolederen med en syre. Av det foran anførte fremgår det at de oppfinnelser som er åpenbart og krevet beskyttet i de norske patenter nr. 103 817 og 103 818 er gjensidig uavhengig av hverandre med hensyn til ut-gangsmaterialene, men med hensyn til fremgangsmåtenes kjemiske art og med hensyn til typen av bindingen mellom det utfelte materiale og fotolederne i hvert av de to tilfeller.

Betegnelsen «fargefølsom» innebærer at fotolederstoffet er blitt behandlet med et organisk fargestoff slik at lysenergi blir absorbert av fargestoffet på overflaten av fotolederstoffet, og energien blir overført til fotolederstoffet slik at fotolederstoffet blir ledende.

Denne metode kan bli anvendt i forskjellige fremgangsmåter til å fremstille permanente reproduksjoner. Den foretruk-ne fremgangsmåte er å avsette en farget vannuoppløselig forbindelse, og på denne måte blir fotolederstoffet direkte. Dersom den vannuoppløselige forbindelse er farge-løs, kan den bli farget i et etterfølgende trinn slik at det dannes et negativt bilde, eller den kan tjene som en beskyttende hinne for de dekkede deler av fotolederstoffet, og de ubeskyttede områder blir deretter farget eller kjemisk modifisert på andre måter, f. eks. ved farging eller bort-etsing av fotolederstoffet med en syre eller et oppløsningsmiddel. Likeledes kan over-flatens fukteegenskaper i utvalgte områder av det fotoledende ark bli modifisert slik at den tiltrekker eller frastøter vann eller olje. Denne sistnevnte metode er spesielt egnet for fremstillingen av litografiske plater hvor fotolederstoffet blir gjort hydrofobt ved hjelp av den vannuoppløselige organiske forbindelse. Den vannuoppløselige forbindelse kan også bli avledet fra et emul-geringsmiddel som ved spaltning frigir dis-pergerte vannuoppløselige pigmenter som så blir avsatt på de utvalgte områder av fotolederstoffet.

Den kjemiske spaltning som ved ut-førelsen av denne oppfinnelse utføres elektrolytisk, angår oniumforbindelser fordi de meddeler vannoppløselighet til mange vannuoppløselige forbindelser og fordi de er positivt ladede forbindelser. Betegnelsen «onium-forbindelser» omfatter kvaternære nitrogenforbindelser, sulfonium-, fosfo-nium-, arsonium-, oxonium- og lignende forbindelser som har et positivt ladet elek-tronegativt atom. Spaltningsproduktene av disse forbindelser som blir avsatt på overflaten av fotolederstoffet, er vannuoppløse-lige forbindelser, endog i nærvær av en syre eller base.

I tegningene angir fig. 1 en perspektiv-skisse av et fremkallerapparat som kan anvendes ved utførelsen av foreliggende oppfinnelse, og

fig. 2 er en tverrsnittskisse av fig. 1

langs snittet 2—2.

Fremkaller-skålen 10 er sammensatt av en bunnplate 12, som også tjener som en elektrode, en øvre fastspenningsrammedel 14 og en mellomliggende åpen rammedel 16 som danner oppstående vegger langs bunnplatens omkrets. Rammedelen 14 og bunnplaten 12 har samvirkende, utløsbare fastspenningsanordninger 18 som kan klemme disse delene mot hverandre når skålen 10 skal gjøres vanntett.

Den åpne rammedel 16 består av en ikke leder, f. eks. polyethylen, polytetra-fluorethylen eller polytrifluorklorethylen og er forsynt med en list 20 for å under-støtte elektroden 22 slik at en elektrisk strøm passerer til elektroden 22 fra bunn-plateelektroden 12 gjennom et fotolederark 24 som er anbrakt i den åpne rammedel 16 og over bunnplaten 12. Fotolederarket 24 består av en elektrisk ledende bærer 26 som er anbrakt i intim kontakt med bunnplaten 12 og fotolederpartikler 28.

For selektivt å avsette bilder 30 på det fotoledende ark 24 blir en oppløsning 32 anbrakt i fremkallerskålen 10, elektroden 22 blir tilkoblet den positive pol på en like-strømkilde 34, og bunnplaten 12 blir tilkoblet den negative pol på strømkilden 34. Ved en slik anordning passerer den elektriske strøm gjennom oppløsningen 32 og de fotoledende områder av det fotoledende ark 24 og bevirker en billedavleiring 30 på den katodiske fotolederoverflate. For å vise fotolederpartiklene 28 og det avleirede bilde 30 på figuren er de i fig. 2 blitt vist i overdreven størrelse.

En foretrukken fremgangsmåte for å fremstille et bilde i overensstemmelse med denne oppfinnelse er som følger: (1) Den negative elektrode fra en like-strømkilde 34 blir tilkoblet den metalliske bunnplate hvorved det oppnås elektrisk kontakt med det ledende basisark av det fotoledende ark 24. (2) Det fotoledende ark 24 i fremkallerskålen 10 blir eksponert med lys i utvalgte områder, f. eks. ved å fokusere og projisere et fotografisk negativ på fotolederarket 24 gjennom en projektør. (3) Elektroden 22 blir plassert på kan-ten 20 og tilkoblet den positive pol av like-strømkilden 34. (4) Oppløsningen 32 blir tilsatt til skålen. (5) Den elektriske strøm blir satt på slik at den bevirker den elektrolytiske fremkalling. (6) Oppløsningen blir holdt fra, og fotolederarket blir omhyggelig vasket med vann. Etter å være blitt overført til en mør-keadaptert tilstand, kan bilder bli overført til fotolederarket ved å gjenta den ovenfor nevnte fremgangsmåte. En spesielt egnet metode for å overføre fotolederarket til en mørkeadaptert tilstand, er å bringe det i kontakt med vann oppvarmet til i det minste 37,7° C som kan gjøres samtidig med vaskingen ved å anvende varmt vann som vaskevann.

Fargereproduksjoner kan bli fremstilt ved å utføre de ovenfor nevnte trinn tre ganger med monokromatisk lys. Et farge-negativ blir f. eks. anbrakt i en projektør utstyrt med en fotolampe, og et rødt filter blir anbrakt mellom fotolampen og fotolederarket, fortrinnsvis mellom fargenega-tivet og fotolampen, hvorved fotolederarket blir selektivt eksponert med rødt lys. Et cyanfargebilde blir deretter fremkalt på fotolederen ved å anvende et cyanfarge-stoff. Det fotoledende papir blir deretter vasket med varmt vann (oppvarmet til minst 37,7° C) og tørket med en luftstrøm. Fremkallerskålen blir deretter returnert til forstørrereren, og et grønt filter blir anbrakt mellom lyskilden og det fotoledende ark. Etter at fotolederen er blitt selektivt eksponert med grønt lys, blir den ovenfor angitte prosess gjentatt under anvendel-sen av et magentafargestoff. Denne fremgangsmåte blir atter gjentatt for å fremstille et gult bilde på de områder som er selektivt eksponert gjennom et blått filter. På denne måte oppnås et helt naturtro fargebilde ved elektrofotografi.

I alminnelighet blir lysintensiteten av det projiserte bilde, og ekspansjonstiden som kan være fra 0,1 sek. til 60 sek. og tids-rommet for elektrolyttisk fremkalling, som kan være fra 1 til 30 sek. ved en spenning på fra 5 til 150 Volt, variert i overensstemmelse med den ønskede eller krevede kva-litet av bildet og den relative effektivitet av fotolederoverflaten.

Fremstilling av fotoleder ark.

(A) Et Waring Blendor blandeapparat blir avnendt ved en omhyggelig blanding

av de følgende ingredienser over en periode av 15 min.:

Sensibiliserende fargestoffer blir deretter tilsatt til blandingen som 0,5 % me-thanoloppløsninger for å fargesensibilisere fotolederarket som følger:

Basic Yellow 2<1>) 5 ml <J>) «Color Index», 2. utgave, Chorley & Pickersgill Ltd. Leeds, England (1956).

Etter å være blandet i ytterligere 5 min. og filtrert gjennom et grovt filter av sint-ret glass, blir blandingen strøket med en skrapekniv på et aluminiumsark (3 mil) til en våttykkelse på 0,015 cm.

Når arket er tørt og helt overført til en mørkeadaptert tilstand, blir det anvendt til å fremstille reproduksjoner og hadde høy følsomhet for spektralbånd ved 460— 465 rri|x, 560 og 660 m^i.

(B) Sinkoxyd, USP 12 (34,4 vektsdeler) et bindemiddel (29,6 vektsdeler), «Pliolite»

S-7 (en 30:70 kopolymer av butadien og styren, 30 % oppløsning i toluen), et produkt fra Goodyear Tire and Rubber Company, Akron, Ohio, og aceton (11,8 vektsdeler) ble blandet i en kulemølle i 8 timer inntil det ble oppnådd en jevn dispersjon. Denne dispersjon, fortynnet med ethyl-acetat (23 vektsdeler), ble blandet med 0,5 % methanoliske fargesensibiliserende oppløsninger av «Phosphine R» (2 deler), et produkt fra General Dyestuff Corporation, New York, Néw York, og «Xylene Cyanol FP» (0,6 deler), et produkt fra British Drug Houses Ltd., Nottingham, England. Den resulterende blanding ble filtrert gjennom en 325 mesh sikt og utstrøket til en våttykkelse på 0,18 mm på et 0,08 mm aluminium basisark. Etter å være tørket i en varm luftstrøm og overført til en mørkeadaptert tilstand ved lagring i fravær av lys i 24 timer, kunne det resulterende fotolederarket bli anvendt til å fremstille reproduksjoner i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse.

På grunn av deres bøyelighet, holdbar-het og motstandsevne mot krølling er foto-lederbasisarkene fremstilt ved dampavset-ning av et metall, f. eks. aluminium, på en papir- eller plastbakgrunn, spesielt an-vendelige. Polyethylenterephtalfilmer (0,13 mm) blir foretrukket.

Fremgangsmåten som blir anvendt i de følgende eksempler til å fremstille reproduksjoner ved elektrolyttisk spaltning av onium-forbindelser på overflaten av et sinkoxyd-fotolederark fremstilt som ovenfor beskrevet, var som følger: 1. Den negative elektrode fra en direkte strømkilde ble tilkoblet metallbunnen i en fremkallerskål som angitt i fig. 1 og 2 i tegningen, hvorved det oppnås elektrisk kontakt med aluminiumbasisarket av det fotoledende ark. 2. Fotolederarket ble i fremkallerskålen eksponert med en lyskilde i utvalgte områder ved å projisere et fotolederark med en projektør som har et lite projek-sjonsområde og en 500 Watt Wolframpro-jeksjonslampe som lyskilde, hvorved de utvalgte områder blir gjort ledende. Den relative fuktighet i atmosfæren i arbeidsom-rådet bør være mindre enn 40 %. 3. En elektrode tilkoblet den positive pol ble plassert i fremkallerskålen og den ønskede oppløsning ble tilsatt til skålen. 4. Etter en total tid på omtrent 20 sekun-der etter eksponeringen ble en 30 Volt elektrisk strøm sendt gjennom fotolederen i de ledende områder i et tidsrom på 10 sekun-der. 5. Oppløsningen ble fjernet fra fremkallerskålen, og det fotoledende ark ble omhyggelig vasket med vann oppvarmet til omtrent 60° C. 6. Dersom fotolederarket skulle bli re-eksponert, ble det brakt i kontakt med varmt vann oppvarmet til 60° C i et tidsrom på minst 20 sek. for å overføre det til en mørkeadaptert tilstand, og arket ble deretter tørket ved å plassere det under en luftstrøm.

Eksempel 1:

Dette eksempel angir fremstillingen av kromogene oniumioner og den elektrolyttiske spaltningen av oniumioner for direkte å danne et fargebilde på et sinkoxydfotolederark fremstilt som beskrevet ovenfor.

A. Cyanfargeavsetning.

Alcian Blue 8 GN (5 g) som er beskrevet i «The Chemistry of Synthetic Dyes» av K. Venkataraman, Academic Press, Inc., New York, N.Y. (1952), oppløst i vann (100 ml) ble avsatt på de eksponerte områder ved å følge den fremgangsmåte som er beskrevet ovenfor. Overskudd av farge ble fjernet ved å vaske fotolederen med vann. Et fast og fullstendig uoppløselig cyanfargebilde ble dannet på overflaten av fotolederen i de områder som var blitt gjort ledende ved eksponering. Det ble videre iakt-tatt at de ueksponerte deler av fotolederen var i det vesentlige fri for farge og at tett-heten av fargebildet på de ueksponerte områder var omvendt proporsjonal med tett-heten i negativet.

B. Fremstilling og avsetning av gul farge. 1. En gul thiuroniumforbindelse ble fremstilt ved tilsetning av bis(klormethyl)-4,4'-bis(6-methylbenzthiasyl -2)-azobenzen (5 gram) til N,N,N',N',-tetramethylthiourinstoff (25 gram) og nok vann til å danne en tykk pasta. Denne pasta ble oppvarmet til 90° C og omrørt i et tidsrom på en og en halv time som beskrevet i engelsk patent nr. 576 270. Den resulterende oppløsning ble helt i aceton (200 g) og den resulterende gule^ utfelning ble filtrert og vasket med aceton og tørket.

En 0,5 % oppløsning av den gule utfelning i vann ble anvendt til selektiv avsetning av en gul farge på et sinkoxyd-fotolederark i de områder som var blitt gjort fotoledende ved eksponering med lys ved den fremgangsmåten som er beskrevet ovenfor. 2. Et azofargestoff-pigment (5 g) fremstilt ved å omsette Naphtol AS-LG og Fast Red Salt FRN ble oppløst i 100 % svovelsyre (75 g) ved 0°C og kloromethyleter (25 g) ble tilsatt. Blandingen ble deretter omrørt og hurtig oppvarmet til 60° C og holdt ved denne temperatur i 25 min. hvoretter blandingen ble helt på is. Det resulterende faste stoff ble fjernet ved filtrering, vasket med kaldt vann og tørket. Den kloromethylerte forbindelse (5 g) ble deretter blandet med N,N,N', N'-tetramethylthiourinstoff (25 g) og tilstrekkelig vann til at det dannes en tykk pasta. Denne blanding ble oppvarmet og omrørt ved 90° C i omtrent iy2 time. Oppløsningen ble deretter blandet med aceton (200 g), og den resulterende mørke utfelning ble skilt fra væsken ved dekantering. Det faste stoff ble deretter vasket med aceton, filtrert og tørket.

En 5% oppløsning av det faste stoff ble anvendt til å fremstille en negativ gul kopi på sinxoxyd-fotolederarket i overensstemmelse med fremgangsmåten beskrevet ovenfor.

3. Indigo Yellow (2,5 g) ble tilsatt til en avkjølt blanding av 100 % svovelsyre (40 ml) og bis(kloromethyl)eter (5 ml). Temperaturen ble hevet til 60° C og opprett-holdt i 15 min. Etter å være helt på is, blir det faste stoff oppsamlet og vasket med vann og heptan. Den fuktige filterkake ble tilsatt til smeltet N,N,N',N'-tetramethylthiourinstoff (5 g). og oppvarmet på et dampbad i iy2 time. Reaksjonsblandingen

ble helt i et stort volum aceton, og den resulterende harpiks oppsamlet. Dette produkt løstes lett i vann og ga en gulbrun oppløsning som ga et negativt gult bilde på et sinkoxydfotolederark i overensstemmelse med fremgangsmåten beskrevet ovenfor. Et tykt, løst tilknyttet fargelag som svarte til bildet, ble avsatt på de ledende områder. Dette lag ble vasket vekk for å avdekke et fastere tilknyttet gult underlag.

4. Ethylbenzolacetat ble kondensert i kokende xylen med 2.5-dimethoxyanilin hvorved det ble dannet benzolacetatanilid som ble koblet i en pyridinoppløsning med diazoforbindelsen fra aminet oppnådd ved kondensering av p-acetylaminobenzensul-fonylklorid med N,N-diethylethylendiamin fulgt av hydrolyse av acetylgruppen i vandig saltsyre. (a) Det gule azofargestoff (2.9 g, 0.005 mol) ble oppvarmet med fenacylbromid (2 g, 0,01 mol) og natriumbicarbonat (0,5 g, 0,005>mol) i 95 % ethanol (50 ml) i 20 timer på et dampbad. Det uoppløselige salt ble fjernet ved filtrering og filtratet avkjølt. Et gult fast stoff ble oppsamlet fra filtratet og tørket. Det gule faste stoff ble oppløst i vann for å gi en 0,5 % oppløsning og denne oppløsning ble brukt til å oppnå et skin-nende negativt gulfarget bilde med en sterk metallglans på overflaten av sinxoxydfoto-lederarket ved elektrolyttisk spaltning av den kvaternære gruppe på de ledende områder av arket. (b) Det gule azofargestoff (3 g) ble oppløst i varm iseddik (25 ml) på et dampbad og bis (kloromethyl) eter (2 ml) ble tilsatt. Oppvarmingen ble avbrutt og oppløs-ningen ble omrørt i en time. Oppløsnings-middelet ble fjernet ved nedsatt trykk, og den tilbakeværende harpiks oppløst i benzen. Kloromethylforbindelsen ble isolert ved utfelning med heptan, hvorved det ble dannet en harpiks som ble fast ved triturering med frisk heptan. Det faste stoff ble oppsamlet, vasket med heptan og vakuum-tørket. Kloromethylforbindelsen ble deretter tilsatt til smeltet N,N,N',N',-tetramethylthiourinstoff (10 g) oppvarmet på et dampbad. Blandingen ble oppvarmet i en time og den klare smelte helt i kokende heptan (200 ml). Etter dekantering av det varme oppløsningsmiddel ble harpiksen atter ekstrahert med frisk heptan og avkjølt hvorved det ble dannet et fast stoff som ble oppsamlet og tørket. En 1 % oppløsning av dette faste stoff i vann ble anvendt for å oppnå et negativt gult bilde med bronse-. glans på et sinkoxydfotolederark ved den ovenfor beskrevne fremgangsmåte. C. Fremstilling og avsetning av magentafargestoff. 1. Fremstilling av thiuroniumsaltet av et derivat av Basolan Chrome Brilliant Red

3 BM.

15 g av det ovenfor angitte fargestoff ble tilsatt til thionyl-klorid (40ml). En drå-pe av pyridin ble tilsatt og blandingen ble tillatt å stå natten over. Overskudd av thio-nylklorid ble fjernet ved nedsatt trykk og residuet ble ekstrahert med tørr benzen.

p-nitroanilin (5,5 g, 0,04 mol) i 30 ml. tørr dimethylformamid ble tilsatt sakte under omrøring til det ovenfor nevnte car-bonylklorid (11,2 g, 0,02 mol). Pyridin (5 ml) ble tilsatt dråpevis og reaksjonsblandingen ble opphetet på dampbad i en halv time. Oppløsningen ble helt i vann. Det resulterende faste stoff ble skilt fra ved filtrering og ekstrahert med natriumbicarbonat og deretter med fortynnet saltsyre.

Denne filterkake ble oppløst i 75 % vandig pyridin (100 ml). Noen dråper saltsyre ble tilsatt og jernpulver (15 g) ble sakte tilsatt til den varme oppløsning. Etter opphetning i en time og varmefiltrering ble filtratet fortynnet til en liter med vann. Det resulterende faste stoff ble oppsamlet ved filtrering og deretter gjenoppløst i iseddik (75 ml). Denne oppløsning ble filtrert for å fjerne tilbake værende uoppløselige stoffer og filtratet ble helt i vann (200 ml). Det faste produkt ble oppsamlet, vasket med vann og methanol og tørket. Det faste produkt (3 g) ble tilsatt til 10 ml kloracetylklorid. Den resulterende varme oppløs-ning ble behandlet med vannfri kaliumacetat (2 g). Overskudd av kloracetylklorid ble fjernet ved nedsatt trykk og residuet ble behandlet med is og vann. Den resulterende harpiks ble triturert med fortynnet bicar-bonatoppløsning hvorved det ble dannet et rødbrunt fast stoff som ble oppsamlet ved filtrering og vasket med vann.

Det rød-brune faste stoff ble tilsatt til

smeltet N,N,N',N'-tetramethylthiourinstoff (15 g) og smeiten ble oppvarmet i en halv time på vannbad. Den resulterende dyprøde oppløsning ble helt i aceton (400 ml) og ga en rødlig harpiks som ble fast ved gjentatt triturering med frisk aceton. En 1 % vandig oppløsning av det faste produkt avsatte et positivt magentabilde på sinkoxydfotolederarket som beskrevet ovenfor. Tilset-ningen av en liten mengde eddiksyre til oppløsningen resulterte i dannelsen av et negativt magentabilde på fotolederen under anvendelse av den samme prosess. 2. Thiuroniumsaltet av Anthragen Red Violet RHC. Fargestoffet Anthragen Red Violet RHC, et produkt fra General Aniline and Film Corp., New York, N.Y., ble be-fridd for fargeprosess-hjelpemidler ved ekstrahering med vann og aceton. 5 g av dette rensede materiale ble tilsatt under omrøring ved under 10° C til 100 % svovelsyre (75 g) og bis (kloromethyl) eter (25 g). Temperaturen ble hevet til 60° C og opp-rettholdt i 20 min. Blandingen ble etter av-kjøling helt på is og vann og ga et purpurfarget pulver som ble oppsamlet ved filtrering, vasket med vann og tørket.

Det purpurfargede pulver ble tilsatt til smeltet N,N,N',N'-tetramethylthiourinstoff (20 g). Etter oppvarming av smeiten på et dampbad i 20 min. ble den helt i aceton (500 ml) og det resulterende faste stoff ble oppsamlet og tørket. Dette materiale ble oppløst i vann til en 1 % oppløsning og filtrert. Oppløsningen ble deretter selektivt avsatt som et rødaktig purpurfarget negativt bilde på sinkoxydfotolederen som beskrevet ovenfor.

3. Thiuroniumsaltet av et Naphthol AS azo-fargestoff.

p-aminoacetatanilid ble omsatt med 2-hydroxy-3-naphtolsyre i varm toluen ved hjelp av fosfortriklorid. Acetylgruppen ble deretter hydrolysert ved oppvarming med fortynnet vandig alkoholisk kaliumhyd-roxyd i noen timer. Produktet ble koblet i pyridin og dimethylformamidoppløsning med diazoforbindelsen av 2-methyl-4-klo-roanilin. Det resulterende azofargestoff ble kloroacetylert ved overskudd av kloroace-tylklorid i varm toluen Det dannede reak-sjonsprodukt ble omsatt med N,N,N',N'-tetramethylthiourinstoff ved å tilsette fargestoffet til en smelte av tetramethylthio-urinstoffet ved 150° C og omrøring i fire minutter. Smeiten ble avkjølt, oppvarmet med vann og oppløsningen atter avkjølt. Det utskilte tetramethylthiourinstoff ble fjernet ved filtrering og den magenta-fargede oppløsning av thiuroniumsaltet hvis struktur er vist ovenfor, ble anvendt for å oppnå et negativt bilde på sinkoxyd ved den ovenfor beskrevne metode.

Eksempel 2:

Dette eksempel viser forskjellige an-vendelser av foreliggende oppfinnelse som er muliggjort ved spaltningen av vannopp-løselige, fargeløse oniumioner og avsetningen av et fargeløst bilde av et vannuopp-løselig spaltningsprodukt. En oppløsning av tetradecylamin (8,5 g) og kaliumacetat (3,9 g) i methanol (50 ml) ble tilsatt over en periode på 15 minutter til en oppløsning av p-kloromethylben-zensulfonylklorid (10 g) oppløst i 80 ml av methanol. Blandingen ble omrørt i to timer, og den dannede hvite utfelning ble fjernet ved filtrering. Utfeiningen ble vasket med vann og omkrystallisert fra methanol hvorved det ble dannet N-tetrade-cyl-p-kloromethylbenzensulfonamid (6 g).

N-tetradecyl-p-kloromethylbenzensul-fonamid (1,0 g) og N,N,N',N',-tetramethyl-

thiourinstoff (0,4 g) ble blandet og oppvarmet ved 110° Ci noen minutter. Heptan ble tilsatt og blandingen ble oppvarmet, om-rørt og sentrifugert. Det gelatinøse faste stoff (1,2 g) ble deretter vasket med petro-leter og tørket.

En oppløsning av dette thiuroniumsalt i vann bli anvendt for å avsette et fargeløst negativt bilde på et sinkoxyd-fotolederark i områder som er gjort ledende i overensstemmelse med den ovenfor beskrevne fremgangsmåte. De områdene på arket som var dekket på denne måte, var vannavstø-tende og ble fortrinnsvis farget slik at det ble dannet et farget negativt bilde med en vandig oppløsning av Basolan Chrome Brilliant Red 3 BM, et produkt fra Badische Anilin- und Sodafabrik A. G., Ludwigsha-fen, Tyskland. De ueksponerte områder som ikke blir dekket av det fargeløse bilde, ble behandlet som følger: (1) En fortynnet oppløsning av saltsyre og eddiksyre ble anvendt for å fjerne sinkoxydet fra disse ubeskyttede områder. Sinkoxydområdene som var dekket av den avsatte forbindelse, ble ikke angrepet. (2) De ueksponerte områder av sinkoxydfotolederarket ble fortrinnsvis farget med en syreoppløselig azofargestoffoppløs-ning, og et positivt fargebilde ble på denne måte dannet etter å ha vasket vekk over-skytende fargestoff. (3) En boraksoppløsning ble anvendt for å gjøre de ueksponerte deler av fotolederarket hydrofile, idet de dekkede områder allerede var hydrofobe. Arket ble der-på behandlet med trykksverte på samme måte som litografiske plater blir behandlet med trykksverte, og de eksponerte deler som er hydrofobe, var mottakelige for sverte.

Eksempel 3:

Dette eksempel viser avsetningen av pigmenter og fargestoffer dispergert i en oppløsning inneholdende oniumioner. A) En oppløsning av thiuroniumsaltet framstilt som beskrevet i eksempel 2 og som inneholdt et suspendert pigment avledet fra Naphthol AS-LG og Fast Red Salt ITRN ble spaltet elektrolyttisk hvorved det ble dannet et gulfarget negativt bilde på de eksponerte områder av fotolederarket under anvendelse av fremgangsmåten beskrevet ovenfor.

Et sort bilde ble oppnådd når suspensjonen inneholdt kjønnrøk. B) Til 100 ml av en 0,5 % vandig opp-løsning av p-(N-tetradecyl) carbonylfenyl-trimethylammoniumklorid, fremstilt ved omsetning av p-carbomethoxyfenyltrime-thylammoniumklorid (7 g) og tetradecylamin (7 g) ble tilsatt 3 ml av en acetonopp-løsning inneholdende 100 mg av det gule fargestoff: Den resulterende dispersjon ble anvendt som elektrolytt for den elektrolytiske fremkalling av et bilde på de eksponerte områder av et sinkoxydfotolederark under anvendelse av den ovenfor beskrevne frem gangsmåte. Etter vasking ble det oppnådd et rent lysgult negativt bilde. C) En oppløsning av 50 mg av farge stoffet og 1 g Beetle Resin 227-8, et produkt fra American Cyanamid Company, New York, N.Y., i 10 ml alkohol ble tilsatt til 100 ml av en 0,5 % vandig oppløsning av p-(N-tetra-decyl)-carbamylfenyltrimethylammonium-klorid. Når den resulterende dispersjon ble anvendt som elektrolytt for fremkallingen av et eksponert sinkoxydfotolederark etter den ovenfor beskrevne metode ble det oppnådd et fiolett-sort negativt bilde med god tetthet og nyansering. D) En blanding av cetyldimethylamin (13) g) og fenacylbromid (10 g) i 60 ml tørr benzen ble tillatt å stå ved værelsestempe-ratur i 72 timer. Benzenen ble fjernet ved destillasjon ved redusert trykk, og residuet ble krystallisert fra aceton. En oppløsning av det resulterende etyldimethylfenacylammoniumklorid (0,6 •g), zein (0;5 g) og Azosol Fast Yellow CT, et produkt fra General Dyestuff Corporation, New York, N.Y., i varm alkohol (10 ml) ble tilsatt til 100 ml vann under hurtig omrø-ring. Denne dispersjon ble anvendt som en elektrolytt i fremgangsmåten ifølge denne oppfinnelse som beskrevet ovenfor, og ga klare gule bilder med utmerket adhesjon og nyansering.

Denne gule oppløsning ble anvendt for det tredje bilde for å gi et fullstendig fargebilde på sinkoxydfotolederarket i tre trinn hvori det første bilde var med Alciah Blue 8 GN som beskrevet i eksempel 1, og det andre bilde var med Astraphloxine FF.

En oppløsning av cetyldimethylfena-cylammoniumklorid (0,6 g), Azosol Fast

Red 3 BA, et produkt fra General Dyestuff Corporation, New York, N.Y., (0,2 g) og zein (0,2 g) i varm alkohol (10 ml) ble tilsatt til 100 ml vann under rask omrøring. Suspensjonen som ble oppnådd på denne måte, ble anvendt til å fremstille magenta-bilder på sinkoxydfotolederark som beskrevet ovenfor. E) Cyanurklorid ble omsatt med en ekvivalent av N'-tetradecylsulfanilamid i nærvær av natriumbicarbonat. Det faste stoff, ble oppsamlet, vasket med vann og tørket. En prøve av produktet ble tilsatt til fem deler av smeltet N,N,N',N',-tetrame-thyl-thiourinstoff på dampbad og oppvarmet i en halv time. Smeiten ble fortynnet med vann, avkjølt og overskudd av tetramethylthiourinstoff fjernet ved filtrering.

Et fargeløst, oljeaktig negativt bilde ble selektivt avsatt fra filtratet på den ledende overflate av en fotoleder ved spaltning av den oppløselige gruppen. Dersom en fin suspensjon av et pigment, f. eks. tusj, blir tilsatt til oppløsningen av thiuroniumsaltet, blir det oppnådd et negativt fargebilde da et kullstoffbilde blir avsatt sammen med den oljeaktige avsetning.

F) En oppløsning av p-kloromethyl-benzoylklorid (18,5 g, 0,1 mol) fremstilt ved fremgangsmåten beskrevet i Journal of the American Chemical Society 65 2282 (1943) i varm xylen (150 ml) ble tilsatt til 1,5- diaminoantrakinon (6 g, 0,023 mol). Blandingen ble oppvarmet under tilbakeløp, og etter en halv time ble en annen porsjon av 1,5 diaminoantrakinon (6 g) tilsatt. Etter oppheting i tre timer, avtok utskillelsen av hydrogenklorid, og reaksjonsblandingen ble avkjølt. Et gult fast stoff (smeltepunkt 224 —240° C) ble omkrystallisert fra frisk xylen. Dette gule faste stoff ble deretter tilsatt til ti ganger dets vekt av smeltet N,N,-N',N'-tetramethylthiourinstoff oppvarmet på et dampbad. Etter oppvarming i fem minutter ble den varme smelte ekstrahert med kokende heptan. Thiuroniumsaltet som forble uoppløselig i heptan, er oppløse-lig i vann, og vandige oppløsninger av det gir gule negative bilder på sinkoxydfoto-ledere som beskrevet ovenfor.

Eksempel 4:

Et ark av sinkoxyd-elektrofotografisk papir ble eksponert over det hele med hvitt lys og deretter farget med Alcian Blue 8 GN ved elektrolyttisk avsetning på overflaten av et sinkoxydfotolederark hvorved det ble dannet et blågrønt ark. Dette ark ble overført til en mørkeadaptert tilstand, ved å bringe det i kontakt med varmt vann et- terfulgt av tørking. Arket ble deretter eksponert med et fotografisk bilde, brakt i kontakt med en suspensjon av titandioxyd i en fortynnet vandig oppløsning av thiuroniumsaltet av N-tetradecyl-p-klorome-thylbenzensulfonamid og N,N,N',N'-tetramethylthiourinstoff. Samtidig med spaltningen av thiuroniumsaltet, ble titandioxyd selektivt avsatt i de belyste områder av arket. De tilbakeværende blågrønne områder ga da utseende av et positivt bilde.

Fremgangsmåten i dette eksempel er av betydning ved fremstillingen av et fullstendig, fargepositivt bilde ved anvendelse av et fotolederark som er farget med et mosaikkmønster av gul-, cyan- og magen-taområder, hvori cyanområdene er sensibilisert for rødt lys, magentaområdene er sensibilisert for grønt lys, og de gule områdene er sensibilisert for blått lys. På denne måte blir titandioxyd- eller andre hvite opake pigmenter-selektivt avsatt på de eksponerte områder, og de tilbakeværende områder som ikke er skjult av titandioxydet, forestiller fargen av eksponeringslyset i disse områder.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av permanente reproduksjoner ved selektiv avsetning og irreversibel fastbinding av en vannuoppløselig substans på overflaten av en farge-sensibilisert fotoleder, bundet til en elektrisk ledende bærer, karakterisert ved eksponering av fotolederen med en lyskilde i utvalgte områder, hvorved de eksponerte områder gjøres elektrisk ledende, hvoretter de ledende områder bringes i kontakt med en vannoppløselig organisk onium-kation i et vandig medium, hvilken kation kan spaltes elektrolyttisk til en vannuoppløselig forbindelse, hvoretter en elektrisk strøm sendes gjennom det vandige medium og de ledende områder av fotolederkatoden, hvorved kationen tiltrekkes til de ledende områder av fotolederen og spaltes elektrolyttisk til en vannuoppløselig organisk forbindelse som avsettes på og bindes irreversibelt til de eksponerte områder av fotolederen.

2. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, karakterisert ved at de ledende områder bringes i kontakt med en vandig dispersjon som inneholder en vann-oppløselig organisk oniumkation og den elektrolyttiske spaltning av nevnte kation ødelegger dispersjonen og avsetter de dis-pergerte partikler på de eksponerte områder av fotolederen.

3. Fremgangsmåte som angitt i hvilken som helst av påstandene 1 — 2, karakterisert ved at det anvendes en farge-sensibilisert fotoleder som er gjort hydrofil og at avsetningen av den vannuoppløselige organiske forbindelse gjør de utvalgte områder hydrofobe.

4. Fremgangsmåte som angitt i hvilken som helst av påstandene 1 — 3, karakterisert ved at de områder av fotolederen som ikke er dekket med en avsetning av en vannuoppløselig organisk forbindelse, etses bort.

5. Fremgangsmåte som angitt i hvilken som helst av påstandene 1 •— 4, karakterisert ved at kationen spaltes elektrolyttisk og danner en farget vannuopp-løselig forbindelse som avsettes på og irreversibelt bindes til de eksponerte områder av fotolederen.

6. Fremgangsmåte som angitt i hvilken som helst av påstandene 1 — 3, karakterisert ved at den vannuoppløselige oragniske forbindelse som avsettes på de eksponerte områder av fotolederen, farges med en fargesubstans.

7. Fremgangsmåte som angitt i hvilken som helst av påstandene 1 — 3, karakterisert ved at områdene av fotolederen som ikke er dekket av en avsetning av en vannuoppløselig, organisk forbindelse, farges med en fargesubstans.

8. Fremgangsmåte som angitt i hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved fremstillingen av en mangefarget reproduksjon ved eksponering av fotolederen med et monokromatisk bilde av et lysbilde av en farget gjenstand, hvoretter (1) de ledende områder bringes i kontakt med en vandig oppløsning av den vannoppløselige organiske oniumkation, (2) en elektrisk strøm sendes gjennom den vandige oppløsning og de ledende områder av fotolederkatoden for å spalte elektrolyttisk nevnte kation for å gi en vann-uoppløselig organisk forbindelse som av settes på og irreversibelt bindes til de eksponerte områder av fotolederen, (3) fotolederen desensibiliseres for å fjerne ethvert latent bilde og å overføre fotolederen til en mørkeadaptert tilstand, eksponering av fotolederen med et annet monokromatisk bilde fra et lysbilde av den fargede gjenstand og gjentagelse av de foregående trinn, (1) til (3), og eksponering av fotolederen med et tredje monokromatisk bilde fra et lysbilde av den fargede gjenstand, og gjentagelse av de foregående trinn (1) og (2).

9. Apparat for anvendelse ved fremgangsmåten i henhold til en av påstandene 1 — 8, karakterisert ved en fremkallerskål (10) som omfatter en elektrisk ledende bunnplate (12), en øvre fastspenningsrammedel (14), og en mellomliggende, fortrinsvis elektrisk ikke-ledende åpen rammedel (16), som danner oppstående vegger langs bunnplatens omkrets, og ut-løsbare fastspenningsanordninger (18) for å trekke nevnte deler sammen slik at skålen (10) gjøres vanntett, og en elektrode (22) med gjennomhullinger og som er til-passet slik at den ligger innenfor nevnte skål (10) over og ikke i kontakt med nevnte bunnplate (12).

10. Apparat som angitt i påstand 9, karakterisert ved at hver av fast-spenningsanordningene (18) omfatter et par samarbeidende, vanlig U-formede for-grenede deler, respektive anbrakt på den ytre periferi av den øverste rammedel (14) og bunnplaten (12).

11. Anordning som angitt i påstand 9 eller 10, karakterisert ved at den åpne rammedel (16) er utstyrt med en kant (20) for å understøtte elektroden (22) inne i fremkallerskålen (10).