NO134127B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av derivater av difenyloxyd,

egnet som korrosjonsinhibitorer.

Foreliggende oppfinnelse angår en

fremgangsmåte for fremstilling av nye derivater av difenyloxyd, nemlig alkylerte, halogenerte, sulfonerte difenyloxydderiva-ter som har vist seg særlig egnet som midler for å hindre korrosjon av ferrometaller.

De nye derivater er difenyloxyder som

er substituert i den aromatiske ring eller de aromatiske ringer med minst et lang-kjedet alifatisk hydrocarbonradikal, minst ett halogen og minst en sulfonsyregruppe. Det alifatiske hydrocarbonradikal er et alkylradikal som inneholder fra 12 til 22 carbonatomer. Forbindelsene kan substi-tueres med en eller to sulfonsyregrupper, som kan befinne seg på den ene og samme, eller på forskjellige aromatiske kjerner. Halogenet er fortrinsvis klor eller brom.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen

går således ut på fremstilling av nye forbindelser egnet som korrosjonsinhibitorer og som tilsetning til papirmasse, og hvilke tilsvarer følgende generelle formel:

hvor R er et alkylradikal som inneholder fra 12 til 22 carbonatomer, X betyr halogen og særlig klor og/eller brom, og n, m og p er tall fra 1 til 2, og salter herav, og det særegne ved oppfinnelsen er at man om-setter eventuelt X, R og/eller- SO;!H sub-

stituerte fenoler eller metallfenolater med eventuelt X, R og/eller - SO:!H substituerte halogenbenzener, hvoretter man om nød-vendig på i og for seg kjent måte innfører substituentene X, R og/eller - SO,,H i vilkårlig rekkefølge og om ønsket overfører de dannede sulfonsyrer i saltform.

Det er ønskelig at sulfonsyregruppene foreligger i form av deres salter. Som salter anvendes særlig slike med et kation som gjør forbindelsene vannoppløselige såsom ioner av alkalimetallene, ammonium, al-kylammonium, hydroxyalkylammonium og særlig 2-hydroxyethylammonium.

Noen modifikasjoner av fremgangsmåten vil bli beskrevet mer detaljert i den følgende beskrivelse og eksemplene.

Som nevnt inneholder alkylradikalet fra 12 til 22 carbonatomer. Avhengig av den tilsiktede spesielle bruk og av den spesielle kjemiske sammensetning av de enkelte forbindelser, såsom antallet av sulfonsyregrupper, arten av det salt som velges, vil man foretrekke enten de lavere eller de høyere områder for de nevnte alkylradika-ler.

De oppløselige salter av forbindelsene kan særlig med fordel brukes til beskyt-telse av ferrometaller mot korrosjon, hvor-ved forbindelsene kan brukes som en opp-løsning av et salt i et inert organisk opp-løsningsmiddel, såsom petroleumshydro-carboner.

Kationet i saltene bør være til stede i tilstrekkelig mengde til å mette valensen av det sulfonsyre-radikal som det er knyt-tet til. I radikalet SOaM, hvor M betyr me-tallet, er det altså slik at M betyr et 1-molart forhold av et enverdig kation, y2-molart forhold til et toverdig kation eller <!>/3-molart forhold til et treverdig kation.

De oppløselige forbindelser som fremstilles ifølge oppfinnelsen er også meget overflateaktive. Lithium; natrium; kalium; ammonium- og de fleste aminsalter er lett oppløselige i vann. Mange er oppløselige i jordoljer og destillater av disse, og i forskjellige organiske væsker. De flerverdige metallsalter er i det vesentlige uoppløselige i vann, men de er i alminnelighet oppløse-lige i forskjellige organiske oppløsnings-midler, deri Innbefattet jordoljederivater. Oppløsninger i disse siste er særlig nyttige som rusthindrende midler for ferrometaller ved siden av å være effektive oljeopp-løselige overflateaktive midler.

Forbindelsene kan ifølge oppfinnelsen fremstilles på flere forskjellige måter. Således kan difenyloxydet alkyleres, halogeneres og sulfoneres i enhver ønsket rekke-følge for å lage sulfonsyrene. De sistnevnte kan overføres til et hvilket som helst salt man måtte ønske ved reaksjon med den tilsvarende base eller salt. Alternativt kan enten den ene eller begge benzenringer for eksempel i en difenyloxydkjerne alkyleres eller halogeneres på passende måte før de kondenseres for å danne dif enyloxydkj er-nene.

Visse fortrukne forbindelser kan ifølge oppfinnelsen fremstilles ved at en haloben-zenforbindelse som kan inneholde en til tre halogensubstituenter, blandes eller på annen måte bringes sammen med en fenol (ved betegnelsen fenol er det underforstått at dette betegner såvel fenol som halofe-nol) i nærvær av en katalytisk mengde av kobber og/eller kvikksølv og et sterkt alka-li, og helst i nærvær av et inert organisk oppløsningsmiddel. Reaksjonen går glatt omkring blandingens tilbakeløpstempera-tur. idet man får det ønskede produkt samt reaksjonsvann. Dette reaksjonsvann fjer-nes azeotropisk fra reaksjonssonen etter som det dannes. Når reaksjonen nesten er ferdig, hvilket fremgår av at dannelsen av reaksjonsvann praktisk talt opphører, he-ves reaksionsblandingens temperatur til ca. 150—160° C i en viss tid for å fullføre reaksjonen. Blandingen avkjøles så til ca. 90° C, filtreres mens den er varm, så til-settes vann og det hele får stå til det dannes et vandig os et organisk lag. Man ut-vinner det øneskede produkt fra det organiske lag, oe man bruker dette til fremstilling av alkylhalogendifenyloxydet ved alkylering med et olefin i nærvær av vannfritt aluminiumklorid. Når denne reaksjon er ferdig, skiller reaksjonsblandingen seg i to lag, dvs. organisk og vandig. Det ønskede produkt utvinnes igjen av det organiske lag og brukes til sulf onering for å fremstille alkylhalogendifenyloxydsulfona-tet. Sulfoneringen kan utføres ved hjelp av svoveltrioxyd eller oleum, og den utfø-res helst ved å bruke oleum i et inert opp-løsningsmiddel, såsom methylenklorid eller perklorethylen.

Det er uten videre klart at ved synte-sen av de foretrukne forbindelser kan man få og får man som regel også, en blanding av samtidig fremkomne produkter, hvis an-tall av alkyl-, halogen eller sulfonatsubsti-tuenter på dif enyloxydkj ernen har en gjennomsnittsverdi som er forskjellig fra de hele tall 1 eller 2. Et typisk produkt kan således inneholde et gjennomsnitt på 1,1 alkylgrupper, 1,8 halogenatomer og 1,4 sul-fonatgrupper. Slike blandinger er i regelen fullt så brukbare som de rene forbindelser, og foretrekkes faktisk iblant fremfor disse.

På samme måte er det klart at man ifølge oppfinnelsen kan lage ethvert ønsket salt av sulfonsyrene. Syrene kan nøy-traliseres direkte med ammoniakk, et amin eller et oppløselig metallhydroxyd eller karbonat. Alternativt kan man overføre ett salt til et annet. For å lage magnesium-eller jernsaltet, f. eks., kan man således tilsette en vandig oppløsning av et opp-løselig jern- eller magnesiumsalt, så som kloridet eller nitratet til en vandig oppløs-ning av et alkalimetall- eller ammonium-salt av sulfonsyren. Magnesium- og jern-saltene av sulfonsyren, som er så å si uopp-løselige i vann, faller da ut.

Forbindelser fremstillet i henhold til fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er blitt prøvet og funnet virksomme og nyttige som aktive bestanddeler i rusthindrende midler. Ved typiske arbeidsmåter for-hindret natriumdodecylklordifenyloxydsul-fonat fullstendig rusting og korrosjon av en stålplate når det ble påført i form av en 5 vektprosents oppløsning i petroleum og likeså i et preparat som inneholdt 90 pst. white spirit, 4 pst. petroleum, 5 pst. lano-lin og 1,0 pst. natriumdodecylklordifenyl-oxydsulfonat.

Forbindelsene som fremstilles i henhold til foreliggende oppfinnelse, er effektive som korrosjonsinhibitorer når de anvendes i kerosen eller hydrokarboner. Det skal pekes på at de forbindelser som fra teknikkens nivå med hensyn til den kjemiske struktur av forbindelsene kommer nærmest forbindelsene som fremstilles i henhold til foreliggende fremgangsmåte, er monosulfonatene og disulfonatene av dodecyldifenyloxyd, hvor den eneste forskjell mellom disse og de forbindelser som fremstilles ved foreliggende fremgangsmåte er at de sistnevnte er halogenerte, mens de andre er uhalogenerte.

Det skal understrekes at de halogenerte derivater er i besittelse av en meget god effekt og brukbarhet mens de uhalogenerte forbindelser er i alt vesentlig ubrukbare for det angitte formål idet de er uoppløselige i kerosen og lignende typer av oppløsningsmidler.

Som foran anført er de forbindelser som fremstilles ifølge foreliggende oppfinnelse i besittelse av meget overraskende egenskaper sammenlignet med lignende forbindelser.

Eksempel 1.

Dodecyldiklordifenyloxydsulfonat.

Trinn 1: Fremstilling av diklordifenyloxyd.

Klor ble ledet inn i difenyloxyd som inneholdt 1 vektprosent ferriklorid, mens temperaturen ble holdt omkring 40° C, inntil vektøkningen svarte til diklorethe-ren. Produktet ble så avgasset, vasket, tør-ret og destillert.

Trinn 2: Alkylering av diklordifenyloxyd.

259 g diklordifenyloxyd fra^trinn 1 ble tilblandet 13,85. g yannfritt aluminiumklorid. Til dette ble dråpevis under omrøring satt 160 g tetrapropylen, mens temperaturen ble holdt på 60—63° C. Omrøringen ble fortsatt i en time etter at tilsetningen var ferdig, hvorpå reaksjonsblandingen ble av-kjølt, vasket med vann og destillert ved 0,8 mm trykk.

Trinn 3: Sulf onering av alkyldiklor difenyloxyd.

1/10 mol dodecyldiklordifenyloxyd fra trinn 2 ble oppløst i 200 ml methylenklorid. Oppløsningen ble holdt mellom 9 og 17° C, mens en oppløsning av 10,4 g svoveltrioxyd i 75 ml methylenklorid langsomt ble tilsatt under omrøring. Femten minutter etter at tilsetningen var ferdig, ble det tilsatt 350 ml vann under omrøring, og blandingen ble nøytralisert med 50 pst. vandig natriumhydroxyd. Det vandige og det organiske lag ble skilt, hvorpå det sistnevnte ble tørket og oppløsningsmidlet fordampet så det ble igjen en fast masse som derpå ble

malt til et brunt pulver. Dette var lett opp-løselig i vann og i ethanol.

Forskjellige homologe og analoge av-dette produkt ble fremstilt i alt vesentlig etter samme fremgangsmåte. Hvis altså det tetrapropylen som ble brukt i trinn 2 ble erstattet med en ekvivalent mengde høyere olefiner med opp til 22 carbonatomer, fikk man de tilsvarende alkyldiklordi-fenyloxydsulfonater. De hadde egenskaper som stort sett var de samme som for den dodecylhomologe, men de var mer lettopp-løselige i organiske væsker, særlig i hydro-fobe oppløsningsmidler. Hvis man ønsket primær-alkylsubstituerte produkter ble difenyloxydet eller det halogenerte difenyloxyd alkylert ved å bruke alkanoylkloridet (f. eks. lauroylkloridet) og aluminiumklorid, og derpå hydrogenere det således dan-nete acyldlfenyloxyd til det tilsvarende al-kylderivat.

Eksempel 2.

Natrium- 4- klor- 4'- dodecyldifenyloxyd-sulfonat.

Trinn 1: Fremstilling av 4- klordifenyloxyd.

1700 g (8,9 mol) i-brom-4-klorbenzen ble blandet med 740 g (7,85 mol) fenol og et halvt gram kvikksølv, og dispergert i 150 ml toluen som inneholdt 10 g kobberbron-sepulver. Den fremkomne blanding ble oppvarmet til tilbakeløpstemperatur (130° C) og 380 g kaliumhydroxyd langsomt tilsatt. Reaksjonsvannet ble avdestillert azeotropisk og fjernet fra reaksjonssonen. Da mesteparten av reaksjonsvannet var borte, ble størstedelen av benzenet også fjernet, og reaksjonsblandingens temperatur ble hevet til 150° C i løpet av to timer, og så til 160° C i 1 time. Derpå ble blandingen avkjølt til ca. 90° C og det ble tilsatt vann for å oppløse de salter som var dannet. Det ble tilsatt filterhjelp, blandingen ble filtrert varm, og filtratet fikk dele seg i et vannlag og et organisk lag. Vannlaget ble skilt fra og vasket med ethylendiklorid, og ekstrak-ten ble slått sammen med det organiske lag. Dette ble så underkastet fraksjonert destillasjon under redusert trykk så det fremkom et 4-klordifenyloxyd med koke-punkt 133 til 139° C ved 5 mm trykk.

Trinn 2: Fremstilling av 4- klor- 4'- dodecyldifenyloxyd.

76,6 g (0,375 mol) 4-klordifenyloxyd fremstilt på samme måte som under trinn 1, og 3.6 g vannfritt aluminiumklorid ble blandet og oppvarmet til 60° C. Denne tem-

peraturen ble holdt mens 42,0 g (0,25 mol) tetrapropylen langsomt ble tilsatt i porsjoner i løpet av 1 time. Da tilsetningen var slutt, ble reaksjonsblandingen oppvarmet i ennå en time under omrøring. Den ble så fortynnet med et like volum vann, og ved henstand skilte den seg i to lag. Det vandige lag ble skilt fra og slått vekk. Det organiske lag ble vasket med en 10 pst. vandig oppløsning av NaHCO.,, derpå med en vann-methylenkloridoppløsning, og til slutt tørret over CaCl2. Det fremkomne produkt ble fraksjonert destillert under redusert trykk, så det fremkom et produkt av 4-klor-4'-dodecyldifenyloxyd med et kokepunktområde fra 190 til 235° C ved 5 mm trykk.

Trinn 3: Fremstilling av 4- klor- 4'- dodecyl-difenyloxydnatriumsulfonat.

5,2 g (0,065 mol) SO., oppløst i 50 ml methylenklorid ble tilsatt i løpet av 15 minutter under omrøring til 18,65 g (0,05 mol) stoff fra trinn 2, oppløst i 100 ml methylenklorid. Herunder ble temperaturen holdt på 23° C ved utvendig kjøling av reak-sjonskaret i et bad med isvann. Omrøringen ble fortsatt ennå i 15 minutter, hvorpå det ble tilsatt 150 ml vann, og reaksjonsblandingen nøytralisert til pH 7,0 ved tilsetning av natriumhydroxyd. Hele blandingen ble tørret i tørreskap ved 100° C, og den ble så ekstrahert med 1 liter absolutt ethylalko-hol. Alkoholen ble fordampet fra ekstrak-ten, så det fremkom et natrium-4-klor-4'-dodecyldifenyloxydsulfonatprodukt som et skittenhvitt fast stoff med et mvknings-område fra 120 til 135° C.

Eksempel 3.

Fremstilling av teknisk natrium- 4- klor- 4'-dodecyldifenyloxydsulfonat.

Trinn 1: Fremstilling av 4- klordifenyloxyd.

680 g (4 mol) difenyloxyd og 7 g fin stålull ble anbrakt i et reaksjonskar med en utvendig kjøleinnretning. Hele reaksjons-karet med kjølebad ble tildekket for å utelukke lys. Klorgass ble boblet gjennom blandingen inntil den spesifikke vekt nådde 1,18. Under tilledningen av klorgassen ble temperaturen holdt omkring 40° C. Til sist ble det blåst luft gjennom reaksjonsblandingen for å fjerne overskudd av klor og HCl-gass. Råproduktet ble vasket med 10 pst. oppløsning av natriumbikarbonat, og derpå med vann. Det ble så fortynnet med et like volum methylenklorid, tørret over kalsiumklorid, filtrert og destillert under

redusert trykk. Det fremkom 265 g av et stoff som kokte ved 136 ± 3° C ved 5 mm trykk. Stoffet bestod av en blanding av 12 pst. 2-klordifenyloxyd og 88 pst. 4-klordifenyloxyd.

Trinn 2: Fremstilling av 4- klor- 4'- dodecyldifenyloxyd.

For å alkylere reaksjonsproduktet fra trinn 1 bruktes samme fremgangsmåte som under trinn 2 i eksempel 2, og det fremkom et produkt av 4-klor-4'-dodecyldifenyloxyd (med 12 pst. 2-klorderivater) som kokte ved 184° C ved 1,1 til 1,6 mm trykk.

Trinn 3: Fremstilling av natrium- 4- klor-4'- dodecyldifenyloxydsulfonat.

Med bruk av samme fremgangsmåte som under trinn 3 i eksempel 2 ble stoffet fra trinn 2 ovenfor sulfonert, så at det fremkom et produkt av 4-klor-4'-dodecyl difenyloxydsulfonat (med 12 pst. 2-klor-derivat) som lysebrune krystaller medmyk-ningspunkt 120 til 135° C.

Ved å bruke passende utgangsmaterialer fikk man på samme måte som i eksempel 3 natriumpentadecylklordifenyl-oxydsulfonat som en pasta med mykningspunkt 56—60° C.

Eksempel 4.

Sulfonering av det alkylerte klor difenyloxyd med 20 prosent oleum.

Et tiendedels mol 4-klor-4'-dodecyldifenyloxyd (88 pst. 4-klor og 12 pst. 2-klor-isomer) og 100 ml methylenklorid ble pla-sert i en avkjølt reaksjonssone med røre-verk, og 50 g 20 pst. oleum ble langsomt tilsatt i porsjoner i løpet av 15 minutter under omrøring ved en temperatur på 18 til 25° C. Røringen ble fortsatt i 15 minutter til. Så fikk reaksjonsblandingen sette seg, og det dannet seg et organisk lag over det ubrukte syrelag som senere ble fjernet. Det organiske lag ble tømt ned i 150 ml vann og nøytralisert med 30 pst.s vandig natronlut til pH 7,0 til 7,5. Blandingen fikk sette seg, og det organiske lag samlet og tørret. Natrium-4-klor-4'-dodecyldifenyloxydsulfo-natproduktet (som inneholdt 12 pst. 2-klor-isomer) hadde en skittenhvit farge og mykningspunkt 104—107° C.

På samme måte som i eksempel 3 kan man ved bruk av passende utgangsmaterialer fremstille andre halogenalkyldifenyl-oxydsulfonatsalter, som for eksempel sul-fonater av dodecylklordifenyloxyd, eicosyl-klordifenyloxyd, dodecylbromdifenyloxyd, tetradecylbromdifenyloxyd og lignende.

Eksempel 5.

Natrium- 4- klor- 4'- dodecyldifenyloxyd-disulfonat.

Trinn 1: Fremstilling av 4- klordifenyloxyd.

2375 deler difenyloxyd og 22,7 deler vannfritt ferriklorid ble anbrakt i et reaksjonskar med en utvendig kjøleinnret-ning. Hele reaksj onskaret og kjølebadet ble tildekket for å utelukke lys. Klorgass ble boblet gjennom reaksjonsblandingen til den spesifikke vekt nådde 1,203. Under tilsetningen av klorgassen ble reaksjonsblandingen stadig omrørt, og reaksj onstempe-raturen ble holdt omkring 40° C. Deretter ble det blåst luft gjennom reaksjonsblandingen for å fjerne overskudd av klor og HC1. Råproduktet ble vasket med 13 deler natriumkarbonat i vandig oppløsning, og derpå med vann. Så ble det fortynnet med et like volum methylenklorid, tørret over kalsiumklorid, filtrert og væsken avdestillert så det fremkom 2768 g råprodukt. 82 deler av dette råprodukt ble destillert under redusert trykk, og man fikk 45,3 deler stoff som kokte ved 124—134° C ved 3,3 mm trykk. Produktet bestod av en blanding av 17 pst. 2-klordifenyloxyd og 83 pst. 4-klordifenyloxyd.

Trinn 2: Fremstilling av 4- klor- 4'- dodecyldifenyloxyd.

511 g klordifenyloxyd fremstilt under trinn 1, og 22,3 g vannfritt aluminiumklo-

rid ble blandet sammen, og tørt hydrogen-klorid boblet gjennom blandingen i 5 minutter. Deretter ble reaksj onskaret med innhold oppvarmet til 60° C. Mens denne temperatur ble holdt, ble 280 g tetrapropylen langsomt tilsatt i porsjoner i løpet av en time. Etter at tilsetningen var ferdig, ble reaksjonsblandingen oppvarmet ennå i to timer under omrøring. Deretter ble blandingen rystet med et. like volum 30 pst. natriumhydroxydoppløsning. Ved henstand skilte reaksjonsblandingen seg i to lag. Det vandige lag ble skilt fra og slått vekk, mens det organiske lag ble vasket med en 10 pst. vandig oppløsning av natriumbikarbonat, derpå med vandig methylenklorid og ende-lig tørret over CaCl2. Etter at oppløsnings-midlet var destillert fra, ble det gjenvæ-rende råprodukt (778 g) fraksjonert destillert under forminsket trykk så det fremkom et produkt av 4-klor-4'-dodecyldifenyloxyd (17 pst. orthoklor- og 83 pst. para-klor-) med kokepunktområde fra 170 til 180° C ved 1,5 mm trykk.

På samme måte som trinn 2, men medi

dertil valgte, utgangsmaterialer, ble det fremstilt følgende forbindelser med disse egenskaper.

Trinn 3: Dinatriumdodecylklordifenyl-oxyddisulfonat.

37,3 g dodecylklordifenyloxyd ble opp-løst i 500 g methylenklorid og derpå avkjølt i et isbad til under 27° C. Det ble tilsatt en oppløsning av 20 g svoveltrioxyd i 266 g methylenklorid i løpet av 15 minutter under omrøring. Reaksjonsblandingen ble om-rørt i en halv time etter at tilsetningen var slutt. Så ble det tilsatt en halv liter vann, og blandingen ble nøytralisert med 50 pst. natronlut. Methylenkloridlaget som ble

dannet, ble skilt fra og kastet. Den gjen-værende vandige oppløsning ble tørret i tørreskap, og man fikk et produkt av na-triumdodecylklordifenyloxydsulfonat i form av av et lysegult pulver. Dette ga klar opp-løsning ved en konsentrasjon på 0,1 pst. og 5 pst. i 7 pst.s natriumhydroxydoppløsning,

mens det var uoppløselig i 17 pst.s natri-umhydroxydoppløsning i begge konsentra-sjoner. Den 5 pst.s oppløsning i 7 pst. natronlut hadde en overflatespenning på 30,3 dyn/cm. Pulveret hadde et mykningspunkt på over 300° C.

Eksempel 6.

Natriumpentadecylklordifenyloxyd-disulfonat.

22,2 g (0,054 mol) pentadecylklordife-nyloxyd fra trinn 2 i eksempel 5 ble opp-løst i 107 ml methylenklorid. Til denne opp-løsning ble satt 12,86 g (0,161 mol) svoveltrioxyd i løpet av 11 minutter under om-røring og avkjøling. Det ble rørt videre i 56 minutter. Temperaturen ble holdt mellom 10 og 20° C under reaksjonen. Reaksjonsblandingen ble bearbeidet som ovenfor, og den ga et lyst brunaktig pulver som i 5 pst.s konsentrasjon var oppløselig i 7 pst. natriumhydroxyd, men uoppløselig i 17 pst. natriumhydroxyd. Den femprosent-ige oppløsning hadde en overflatespenning på 32,3 dyn/cm.

Eksempel 7.

Man brukte dodecylbromdifenyloxyd fra trinn 2 i eksempel 5 og fremgangsmåten i trinn 3 i eksempel 5, og fikk et na-triumdodecylbromdifenyloxyddisulfonat med mykningspunkt 270—280° C.

Ved en lignende fremgangsmåte, men med bare halvparten så meget svoveltrioxyd, ble fremstilt natriumdodecylbrom-difenyloxydsulfonat. En 0,1 pst. oppløsning av dette i vann hadde en overflatespenning på 32,2 dyn/cm og en grenseflatespenning mot mineralje på 1,8 dyn/cm.

Eksempel 8.

338 deler dodecyldifenyloxyd ble anbrakt i en kolbe med 300 deler methylenklorid, og til oppløsningen ble langsomt tilsatt 96 deler S03, fortynnet med 500 deler methylenklorid, ved 15 til 25° C over en 2-timers periode. Etter en halv times omrøring ble tilsatt 0,3 deler tinnklorid og 35 deler klorgass ble innført med en hastighet av 0,65 deler pr. minutt. Maksimumstemperaturen som ble nådd ved reaksjonen var 34° C. Reaksjonsblandingen ble nøytralisert til en pH av 8,5 med 30 pst.s natriumhydroxyd-oppløsning og trommeltørkét, så at man fikk ca. 400 deler av et produkt med en lysebrun farge.

Analysen gav følgende resultat:

Eksempel 9.

169 deler dodecyldifenyloxyd og 0,2 deler SnCl4 ble oppløst i 200 deler carbonte-traklorid. Deretter ble innført klorgass i 71 minutter med en hastighet av 29,5 deler pr. time. Maksimumstemperaturen som ble nådd, var 51° C. Produktet ble først vasket med 500 deler 10 pst.s NaOH-opp-løsning og deretter vasket videre med vann, tørket over natriumsulfat, filtrert og car-bontetrakloridet ble avdestillert i vakuum.

103 deler av det klorerte dodecyldifenyloxyd som man fikk på denne måten, ble oppløst i 300 deler methylenklorid, og det ble tilsatt 153 deler av en oleum som inne-

holdt 18,25 pst. SO.,, dråpevis over en periode av iy2 time ved 15 til 20° C. Reaksjonsblandingen ble omrørt i ytterligere 1 time ved romtemperatur og det

sure lag ble skilt fra produktlaget. Det sistnevnte ble fortynnet med 400 deler vann og nøytralisert med 50 pst. NaOH til en

pH av 8. Etter tørking fikk man 113 deler av et lysebrunt farvet materiale.

Følgende egenskaper ble målt:

Overflatespenning ved 25° C 30,7 dyn/cm Grenseflatespenning ved 25° C 2,7 dyn/cm Skumhøyde til å begynne

Eksempel 10.

262 deler dodecylfenol og 68,6 deler 85 pst.s KOH ble anbrakt i en kolbe, ut-styrt med en rører, og opphetet ved 160 til 70° C i en periode av 5 timer under et trykk av ca. 5 mm. Etter tilsetningen av 100 deler dimethylformamid ble blandingen opphetet til 200° C, og det ble langsomt tilsatt 191 deler bromklorbenzen under kjøling til ca. 150° C og deretter ble temperaturen holdt ved 150 til 160° C i 10 timer. Det rå produkt ble derpå fortynnet med 100 deler toluen og filtrert. Det organiske lag ble destillert for å isolere dodecylklordifenyloxydet.

93 deler av det på denne måten er-holdte dodecylklordifenyloxyd ble fortynnet med methylenklorid og det ble tilsatt dråpevis 137 deler oleum som inneholdt 18,25 pst. SOg over en periode av 45 minutter ved 10 tii 15° C. Blandingen ble omrørt i ytterligere en halv time. Det øverste organiske lag ble derpå fortynnet med isvann og nøytralisert til en pH av 8 med 50 g NaOH-oppløsning. Etter tørking fikk

man et meget hvitt produkt som hadde følgende egenskaper:

Overflatespenning ved 25° C 31,9 dyn/cm Grenseflatespenning ved 25° C 3,4 dyn/cm Skumhøyde til å begynne

Eksempel 11.

94 deler fenol og 191 deler bromklorbenzen ble omsatt med hverandre som beskrevet i eksempel 3 og diklordifenyloxydet som man fikk på denne måte, ble alkylert og sulfonert som beskrevet i eksempel 1.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av nye forbindelser egnet som korrosjonsinhibitorer og hvilke tilsvarer følgende generelle formel:

   hvor R er et alkylradikal som inneholder fra 12 til 22 carbonatomer, X betyr halogen og særlig klor og/eller brom, og n, m og p er tall fra 1 til 2, og salter herav, karakterisert ved at man omset-

   ter eventuelt med X, R og/eller -SO,,H substituerte fenoler eller metallfenolater med eventuelt med X, R og/eller -S03H substituerte halogenbenzener, hvoretter man om nødvendig på i og for seg kjent måte innfører substituentene X, R og/eller -SOsH i vilkårlig rekkefølge og om ønsket overfører de dannede sulfonsyrer i salt-