NO125675B

NO125675B -

Info

Publication number: NO125675B
Application number: NO4739/68A
Authority: NO
Inventors: J Bouchaudon; G Jolles
Original assignee: Rhone Poulenc Sa
Priority date: 1967-11-28
Filing date: 1968-11-27
Publication date: 1972-10-16
Also published as: GB1212460A; DE1811518A1; FR1578734A; NL6816534A; ES360802A1; DK137193B; BE724531A; IL31179A0; FI51704C; IL31179A; CH493512A; DK137193C; NL157313B; SE357198B; AT287197B; DE1811518C3; IE32509B1; US3627788A; IE32509L; DE1811518B2

Description

Analogifremgahgsmåte for fremstilling av nye,

terapeutisk virksomme naftacenderivater.

I hovedpatent nr. 123.57^ beskrives fremstillingen

av nye, terapeutisk virksomme naftacenderivater med den generelle

formel

hvor både R^ og R^ betegner et oksygenatom eller der en av R^ og R^ betegner et oksygenatom og den andre betegner en gruppe N-NH-R^, og der R^ betegner en alkanoylgruppe inneholdende 1-3 karbonatomer

(eventuelt substituert med en sulfonsyregruppe eller en kvaternær ammoniumgruppe), en tiokarbamoylgruppe (eventuelt substituert med en alkylgruppe inneholdende 1-4 karbonatomer), en amidinogruppe eller en benzoylgruppe, samt også salter herav innbefattende kvaternære ammoniumsalter. Som videreutvikling av oppfinnelsen i henhold til hovedpatentet vedrører foreliggende oppfinnelse en analogifremgangsmåte for fremstilling av nye, terapeutisk virksomme naftacenderivater med den generelle formel n

hvor R^ betegner et oksygenatom eller en tiosemikarbazongruppe og R2 betegner en alkylgruppe inneholdende 1-4 karbonatomer eller en benzyl-gruppe, samt salter herav, idet fremgangsmåten er karakterisert ved at man omsetter en aminosyre med den generelle formel hvor R^ har den ovenfor angitte betydning og der aminogruppen kan være beskyttet under reaksjonen,eller et av dens reaktive derivater, med et naftacenderivat med den generelle formel

hvor har den ovenfor angitte betydning, hvoretter man avspalter en eventuelt tilstedeværende beskyttelsesgruppe og hvis ønsket, omsetter en dannet forbindelse hvor R^ er et oksygenatom,med tiosemikarbazid og/eller omdanner den dannede forbindelse til et salt.

Syregruppen kan aktiveres ved forestring med hydrok-syforbindelser som N-hydroksysuccinimid, p-nitrofenol, 2,4,5-tri-klorfenol eller 4-hydroksypiperidin. Denne aktiverte ester kan eventuelt fremstilles in situ.

Ved disse betingelser utføres kondensasjonsreak-sjonen av den aktiverte og beskyttede aminosyren med en forbindelse med den generelle formel IV i et organisk oppløsningsmiddel som etylacetat eller dimetylformamid i nærvær av et karbodiimid som dicykloheksylkarbodiimid ved en temperatur mellom -15 og +25°C eventuelt i nærvær av en organisk base som trietylamin.

Det som utgangsmateriale anvendte naftacenderivat med formel IV, hvori betegner et oksygenatom, er antibiotikumet betegnet med nr. 13.057 R.P. som har fått navnet daunorubicin. Dets fremstilling og dets fysikalsk-kjemiske egenskaper er beskrevet i det norske' patent nr. 118.145 (eksempel 6 og 7). Det er angitt i patentet at 13.057 R.P. er i besittelse av en meget utpreget anti-cancer-aktivitet. Det var imidlertid ikke kjent før 28. november 1967j at dette antibiotikum tilsvarer formel IV (R^ = oksygen). Det kunne således ikke forutsees at naftacenderivatene av formel I også ville ha anticancervirkning.

De i henhold til oppfinnelsen fremstilte nye forbindelser kan hvis ønsket, omdannes til addisjonssalter med syrer eller med nitrogenholdige baser, til metallsalter eller til kvaternære ammoniumsalter. Saltene kan fåes ved omsetning av åe nye forbindelser med syrer eller baser i egnet oppløsningsmiddel. Som organiske oppløsningsmidler anvender man eksempelvis alkoholer, etere, ketoner eller klorerte oppløsningsmidler. De dannede salter faller ut etter eventuell konsentrering av deres oppløsning og fra-skilles ved filtrering eller dekantering. De kvaternære ammonium-saltene kan fåes ved omsetning av de nye forbindelser med estere, eventuelt i et organisk oppløsningsmiddel ved værelsestemperatur eller hurtigere ved svak oppvarmning.

De nye naftacenderivater med den generelle formel

I samt også deres salter har interessante antitumorale egenskaper forenet med lav toksisitet. De har vist seg spesielt aktive på

mus mot leukemi L 1210 (intraperitoneal administrering). Forsøket er utført med forbindelsen ifølge eksempel 1-5 på mus av en måneds alder og en vekt på 18-20 g, som er podet intraperitonealt med 10^ celler av leukemi L 1210 og underkastet behandling med daglige doser

mellom 0,5 og 5 mg/kg i.p.

Por terapeutisk bruk kan man anvende de nye naftacenderivater enten i fri tilstand eller i form av farmasøytisk god-tagbare salter, dvs. ikke toksiske ved anvendelsesdosene.

Som eksempel på farmasøytisk godtagbare salter

kan nevnes saltene av uorganiske syrer, som hydroklorider, sulfater, nitrater, fosfater eller av organiske syrer, som acetater, propio-nater, succinater, benzoater, fumarater, maleater, tartrater, teo-fyllinacetater, salicylater, fenolftalinater, metylen-bis-g-oksy-naftoater, metallsalter som natriumsalter eller salter med nitrogenholdige baser.

Som eksempel på farmasøytisk godtagbare kvaternære ammoniumsalter kan nevnes derivater av uorganiske eller organiske estere som klor-, brom- eller jodmetylater, -etylater, -allylater eller benzylater, metyl- eller etylsulfater, benzensulfonater eller substitusjonsderivater av disse forbindelser.

Innen humanterapien kan mengden aktiv forbindelse av formel I variere avhengig av den tilstrebede terapeutiske effekt. Ved intravenøse doser anvendes vanligvis mellom 2 og 20 mg/kg pr. døgn for et voksent menneske.

Følgende eksempler viser hvorledes oppfinnelsen kan utføres i praksis.

For forbindelsen med den generelle formel I, hvori R betegner et oksygenatom, kommer nomenklaturen til å forenkles

ved å erstatte: "4-metoksy-5,12-diokso-6,9,ll-trihydroksy-7-(0-2,3j6-tridesoksy-3-N-"substituent"amino-Ll-lyksoheksosyl)-9-acetyl-5,7,8,9,10,12-heksa-hydronaftacen" med "N-"substituert"daunorubicin".

Eksempel 1.

Man oppløser 0,5 g hydroklorid av daunorubicin i 100 ml av en oppløsning som er pufret ved pH 10 og hvis sammensetning for 1 liter er følgende:

destillert vann ad 1 liter.

Man innstiller pH for den således dannede daunoru-bicinoppløsning til 10,2 ved tilsetning av l-n natronlut og avkjøler deretter til 0°C. Man omrører oppløsningen kraftig under nitrogenatmosfære og tilsetter 0,001 mol N-karboksyanhydrid av L-leucin i oppløsning i 5 ml aceton avkjølt ved -10°C. Man omrører kraftig ved 0°C og nitrogenatmosfære i 5 min. Man innstiller deretter pH til omkring 3>5 ved hjelp av en l-n svovelsyre og omrører i 15 timer og innstiller deretter alkalisk ved pH 7 med l-n natronlut.

Lyofiliseringen av den således dannede oppløsning fører til et rødt pulver som oppløses i 20 ml av en blanding metanol-1, 2-dikloretan (1:1 volumdeler). Man filtrerer oppløsningen gjennom 45 g silikagel i en kolonne med en indre diameter på 20 mm. Filtratet fordampes til tørrhet under nedsatt trykk (20 mm Hg) ved 50°C, gjenoppløses i vann og lyofiliseres deretter.

Det dannede pulver oppløses i 3 ml av en blanding metanol-1,2-dikloretan (6:4 volumdeler) og oppløsningen kromatogra-feres gjennom en kolonne med en diameter på 17 mm inneholdende 40 g silikagel. Den ved hjelp av en blanding metanol-1,2-dikloretan (7:3 volumdeler) eluerte fraksjonen inneholder kromatografisk ren N-L-leucyldaunorubicin.

Den ved konsentrasjon til tørrhet under redusert trykk dannede N-L-leucyldaunorubicin oppløses i \ann inneholdende en ekvivalent klorhydrogensyre. Den således dannede oppløsning lyofiliseres. Man får således 0,3 g hydroklorid av N-L-leucyldaunorubicin. N%: 4,15 (teoretisk 4,13).

Rf = 0,74 £~silikagel; métanol-1,2-dikloretan (1:1 volumdeler_)_/.

Ved å arbeide på samme måte som ovenfor og gå ut

fra hydroklorid av 4-metoksy-5,12-diokso-6,9jll-trihydroksy-7-(0-2,3,6-tridesoksy-3_amino-l-L-lyksoheksosyl)-9~(1-tiosemikarba-zonoetyl)-5,7>8,9>10,12-heksahydronaftacen og N-karboksyanhydrid av L-leucin kan man fremstille hydroklorid av 4-métoksy-5,12-diokso-6,9 jll-trihydroksy-7-(0-2,3,6-tridesoksy-3-N-L-leucylamino-1-L-lyksoheksocy1)-9~(1-tiosemikarbazonoety1)-5,7,8,9 j10,12-heksahydro-naftacen .

Eksempel 2.

Man oppløser 1,39 g hydroklorid av daunorubicin i

40 ml dimetylformamid. Man tilsetter 0,344 ml trietylamin og 1,25 g N-trityl-D-leucinat av N-hydroksysuccinimid, som er fremstillet ved kondensasjon av N-trityl-D-leucin med N-hydroksysuccinimid i nærvær av dicykloheksylkarbodiimid i en blanding av etylacetat og dioksan. Man omrører i 24 timer ved 20°C og-konsentrerer til tørrhet under redusert trykk (0,3 mm Hg) ved 50°C. Man oppløser det dannede residuum i en blanding av l,2-dikloretan:metanol (95:5"volumdeler).

Man filtrerer oppløsningen gjennom 120 g silikagel i en kolonne med en diameter på 2 cm. Filtratet fordampes til tørrhet under redusert trykk (20 mm Hg) ved 50°C. Man får således 1,75 g N-trityl-D-leucyldaunorubicin. Rf = 0,90 /"silikagel; metanol-1,2-dikloretan (1:1 volumdeler_)7.

Dette produkt oppløses i 100 ml 75%- ig eddiksyre. Man omrører i 1 time ved 20°C, avkjøler reaksjonsmediet til 0°C og innstiller pH til 7 ved tilsetning av konsentrert ammoniakk (15~n). Man frafiltrerer uoppløselig materiale som vaskes med mye vann.

Man lyofiliserer filtratet og får 1,12 g N-D-leucyldaunorubicin med

et utbytte på 71%.

N% = 4,7 (teoretisk 4,37).

Rf = 0,70 l_ silikagel; metanol-1,2-dikloretan (1:1 volumdeler27. Eksempel 3.

Ved å arbeide som i eksempel 1, men gående ut fra 2,2 g hydroklorid av daunorubicin, 500 ml' pufret oppløsning, 0,691 g N-karboksyanhydrid av D-leucin og 25 ml aceton får man 200 mg hydroklorid av N-D-leucyldaunorubicin.

Rf = 0,70 /"silikagel; metanol-1,2-dikloretan (1:1 volumdeler_)7. Eksempel 4.

Man oppløser 100 mg hydroklorid av daunorubicin i

3 ml dimetylformamid. Man tilsetter 0,025 ml trietylamin og 95mg trityl-L-fenylalaninat av N-hydroksysuccinimid, som er fremstilt ved kondensasjon av trityl-L-fenylalanin med N-hydroksysuccinimid i nærvær av dicykloheksylkarbodiimid i dioksan. Ved å fortsette behand-lingen som angitt i eksempel 2 får man suksessivt:

181 mg N-trityl-L-fenylalanyldaunorubicin,

Rf = 0,90 l_ silikagel; metanol-1,2-dikloretan (1:1 volumdeler)/ og 77 mg hydroklorid av N-L-fenylalanyldaunorubicin.

N% = 3,8 (teoretisk = 3,93).

Rf = 0,83 / silikagel; metanol-1,2-dikloretan (1:1 volumdeler)/. Eksempel 5.

Man oppløser 0,53 g hydroklorid av N-L-leucyl-daunorubicin i 60 ml etylalkohol inneholdende 2,5% eddiksyre. Man tilsetter 0,072 g tiosemikarbazid og oppvarmer deretter i 4 timer under omrøring ved 40°C. Man omrører deretter i 13 timer ved 20°C og konsentrerer til tørrhet under redusert trykk (20 mm Hg) ved 45°C.

Man oppløser det tørkede residuum i 100 ml destillert vann og lyofiliserer den dannede oppløsning. Man får således 0,555 g hydroklorid av 4-metoksy-5,12-diokso-6,9,ll-trihydroksy-7-(0-2,3,6-tridesoksy-3-N-L-leucylamino-l-L-lyksoheksosyl) S-/_ l-tiosemikarbazono-etyl/-5, 7,8, 9,10,12-heksahydro-naftacen.

N5S = 9,3 (teoretisk = 9,33).

Rf = 0,70 l_ silikagel; metanol-1,2-dikloretan (1:1 volumdeler_)_/.

Claims

Analogifremgangsmåte for fremstilling av nye, terapeutisk virksomme naftacenderivater med den generelle formel

hvor R^ betegner et oksygenatom eller en tiosemikarbazongruppe og R ? betegner en alkylgruppe inneholdende 1-4 karbonatomer eller en benzyl-gruppe, samt salter herav, som videreutvikling av oppfinnelsen ifølge patent nr. 123.574, karakterisert ved at man omsetter en aminosyre med den generelle formel hvor R^ har den ovenfor angitte betydning og hvor aminogruppen kan være beskyttet under reaksjonen, eller et av dens reaktive derivater, med et naftacenderivat med den generelle formel hvor R^ har den ovenfor angitte betydning,, hvoretter man avspalter en eventuelt tilstedeværende beskyttelsesgruppe, og, hvis ønsket, omsetter en dannet forbindelse hvor R^ er et oksygenatom,med tio semikarbazid og/eller omdanner den dannede forbindelse til et salt.