NO120451B - - Google Patents

Description

Målesystem for analytisk sentrifuge.

Denne oppfinnelse angår et nytt målesystem for analytisk sentrifuge av den type som har en rotor med to eller flere sedimentasjonsceller innrettet til å avsøkes ved lysgjennomgang. Sedimentasjonscellene i sentrifugen kan være utsvingbare, hvilket innebærer visse praktiske fordeler når rotoraksen er vertikal.

Ved analytiske sentrifuger er det et vesentlig problem å presentere måledata eller -kurver vedrørende de enkelte måle-celler mens sentrifugen er i gang. Det er som regel av interesse å iaktta eller registrere hvordan sedimentasjonsprosessen forløper som en funksjon av tiden under sentrifugeringen. Grunnen til at det i mange tilfeller brukes flere sedimentasjonsceller på en

sentrifugerotor er at dette gir utstyret større kapasitet, dvs.

at flere sedimentasjonsprøver kan utføres på samme tid.

For å oppnå dette er en rekke forskjellige fremgangs-måter benyttet. I tysk patentskrift nr. 1.145.388 er generelt beskrevet metoder hvor man for å kunne registrere én av flere celler i en sentrifugerotor benytter seg av en elektro-optisk innretning som befinner seg mellom sedimentasjonscellen og en strålings-mottager. Ved hjelp av en innretning utenfor rotoren, men som styres av denne, og som påvirker den elektro-optiske komponent, kan man blokere lysgangen unntagen når den celle som man ønsker å registrere befinner seg der. En annen måte beskrevet i samme patentskrift, går ut på at man istedenfor å blokere lysgangen. fra celler som ikke skal registreres, blokerer det elektriske signal fra strålingsmottageren til registreringsinstrumentet.

I tysk, patentskrift nr. 1.149.188 er beskrevet noen flere konkrete måter til å hindre strålingsmottagerens eller re-gistreringsinstrumentets funksjon unntagen når den aktuelle celle er i strålegangen.

Felles for disse og andre tidligere kjente metoder er at de bare tar sikte på å registrere en av sedimentasjonscellene i en rotor om gangen og at hensikten bare er å øke sentrifugens kapasitet ved at flere analyser kjøres under ett. Videre er forutsetningen for disse metoder at det anvendes registreringsmåter av en annen art enn den som er forutsetningen for foreliggende oppfinnelse, som bygger på et originalt optisk-elektronisk avsøknings-system.

Ved den i senere år utviklede eentrifugeteknikk som går under navn av zonal-sentrifugering er den oppnåelige separasjons-effekt øket vesentlig og dette har skapt et behov for bedre metoder for en analytisk forfølgelse av separasjonsprosessen, noe som

nærværende oppfinnelse tar sikte på å tilfredsstille.

Den avsøkningsmetode for undersøkelse av partikkelfor-delingen i en sedimentasjonscelle i en sentrifugerotor som er beskrevet i engelsk patentskrift nr. 1.063.057, er et eksempel på anvendelsen av en spesiell regulerbar optisk spalt i et avsøknings-systemsom benytter seg av to optiske spalter som krysser hverandre og hvorav den ene er montert på rotoren foran en sedimentasjonscelle og den andre er stillestående. Dette optiske avsøknings-system er kombinert med anvendelsen av et katodestrålerør for pre-sentasjonen av avsøkningsresultatene. Den stasjonære.; buede spalt som er omtalt i det britiske patentskrift, behøver ikke være buet og heller ikke behøver den være regulerbar selv om begge disse sær-trekk vanligvis vil være fordelaktige. Foreliggende oppfinnelse er basert på anvendelsen av dette avsøkningssystem i forbindelse med presentasjon av måleresultatene ved hjelp av et katodestrål-rør på en slik måte at måleresultatene fra to eller flere vilkår-lige celler kan presenteres samtidig på katodestrålerørets skjerm. Dette medfører store fordeler som det vil fremgå av det følgende.

I zonal-metodikken benytter man seg av en tetthetsgradient i væsken i sedimentasjonscellen slik at tettheten tiltar i cellen utover i retning fra rotasjonssenteret. Dette er nødven-dig for å oppnå stabile forhold i cellen og en korrekt sedimenter-ing, men det medfører flere komplikasjoner. Sammen med tetthets-gradienten, som frembringes ved variasjon i væskesammensetningen,-får man også en viskositetsgradient og en brytningsindeksgradient. For mange anvendelser er det også ønskelig med en sterkt stigende viskositet mot slutten av sedimentasjonen. Disse forhold med vari-erende væskeegenskaper i cellens radielle utstrekning gjør resultatene beregningsmessig svært kompliserte og det vil også ofte være ønskelig med en meget nøyaktig temperaturkontroll i tillegg til hastighetskontroll for å oppnå en ønsket presisjon.

Målesystemet ifølge foreliggende oppfinnelse gir en enkel og effektiv løsning på de nevnte problemer som oppstår ved anvendelsen av tetthetsgradient i sedimentasjonscellen. For eksempel kan en av sedimentasjonscellene inneholde partikler av kjent størr-else, f.eks. en blanding av monodisperse partikler med diameter 0,1 - 0,2 - 0,3 mikron osv. Hvis en annen celle inneholder samme type partikler, men av ukjent størrelse, så vil de radielle posisjoner i cellen med ukjente partikkelstørrelser som tilsvarer de posisjoner i referansecellen hvor de kjente partikkelstørrelser befinner seg, inneholde de samme partikkelstørrelser. Partikkel-størrelser mellom disse posisjoner kan man finne ved interpolasjon. Da begge celler er utsatt for samme forhold når det gjelder temperatur og hastighet og inneholder samme sedimentasjonsvæske, vil måleresultatenes presisjon være uavhengig av disse faktorer, og man får måleresultatene direkte uten noen beregning. Man kan også ha referansepartikler av en annen type enn de som skal undersøkes og også forskjellige væskegradienter i de to celler, men må da ha ferdigberegnede tabeller for ut fra referansepartiklenes posisjoner å kunne avlese de ukjente partikkelstørrelser. Men også da vil rotasjonshastigheten være uten betydning og kravene til temperaturkontroll sterkt nedsatt.

Målesystemet tillater differensialmålinger av de for-skjelligste slag hvor forskjelligheter i to prøver kan iakttas direkte og hvor stor presisjon lett oppnås fordi to eller flere celler er underkastet nøyaktig samme temperatur og hastighets-forhold.

I et målesystem av den innledningsvis angitte art og omfattende en avsøkningsanordning inneholdende en fortrinns-

vis justerbar og fortrinnsvis buet optisk spalt, gjennom hvilken lyset faller inn på rotoren, og der passerer en radielt forløpende spalt som befinner seg foran hver sedimentasjonscelle, og et katodestrålerør hvis vertikalavbøynings-system påtrykkes signaler frembragt av den lysbunt som passerer sedi-mentas jonscellene, blir ifølge denne oppfinnelse ovennevte fordeler oppnådd ved hjelp av en synkroniseringsanordning for å bevirke horisontalavbøyning i katodestrålerøret i samsvar med lysavsøkningen av hver enkelt celle under rotorens rotasjon, og en utløsningsanordning omfattende et eller flere med rotoren roterende organer som i samvirke med et eller flere stasjonære organer muliggjør samtidig iakttagelse eller registrering av målekurven for to eller flere vilkårlig valgte sedimentasjons-celler på katodestrålerøret.

Målekurvene fra de enkelte celler kan efter valg super-poneres på katodestrålerørets skjerm eller presenteres i en horisontal sekvens og ved anvendelse av et dobbeltstråle-rør dessuten også i en vertikal sekvens. Ved anvendelse av katodestrålerør med hukommelse kan ytterligere kombinasjoner oppnås.

Da avsøkningsbiIdene fra de valgte celler viser seg på katodestrålerørets skjerm som stabile, samtidige kurver, vil man være istand til å foreta en umiddelbar iakttagelse av likheter eller ulikheter mellom forskjellige prøver uten å gå den vanlige vei hvor resultatene fra hver celle registreres hver for seg og de registrerte data så senere sammenlignes.

I målesystemet ifølge oppfinnelsen blir horisontalavbøy-ningen på katodestrålerør-skjermen utført slik at avbøyningen har konstant størrelse uavhengig av rotorens rotasjonshastighet. Dette er av betydning fordi hastigheten kan være forskjellig ikke bare fra forsøk til forsøk, men også under én og samme kjøring. Iakttagelse og registrering av kurver blir selvsagt forenklet når hori-sontalutstrekningen er konstant. Dette kan besørges enten ad optisk vei eller rent elektronisk.

Videre benyttes det i målesystemet ifølge oppfinnelsen styring henholdsvis modulering av elektronstrålens intensitet. Dette kan for det første utnyttes for utvelgning av den eller de sedimentasjonsceller hvis kurver ønskes presentert på katodestråle-rørskjermen og for det annet til særskilt markering av de enkelte kurver som blir presentert på skjermen, slik at disse kan holdes fra hverandre under en direkte sammenligning.

Andre særlige og fordelaktige trekk ved målesystemet ifølge oppfinnelsen samt ytterligere anvendelser av dette vil fremgå av den følgende beskrivelse av et utførelseseksempel og av de oppstilte patentkrav. Figur 1 og 2 viser sammen skjematisk et komplett målesystem basert på bruk av optiske metoder. Figur 3 viser skjematisk et system som stort sett er oppbygget på samme måte som det på figur 1 og 2, men med elektroniske kretser til erstatning for endel av det optiske system.

De viktigste komponenter av selve sentrifugen som vist skjematisk på figur 1 og 2, er rotoren 1 som drives av motoren 2 hvis aksel er betegnet med tallet 4. Rotoren har fire sedimentasjonsceller 11, 12, 13 og 14 som hver er forsynt med et vindu 15 slik at lys eller annen stråling kan passere cellen i aksiell retning. På cellen 12 er det ved 29 antydet en radiell markering eller skala som kan være av spesiell verdi i forbindelse med pre-sentasjonen av målekurver ved hjelp av katodestrålerøret 3.

Katodestrålerøret 3 har en skjerm 31 på hvilken det er antydet en målekurve 30. Katodestrålerøret kan være en særskilt tilpasset komponent for målesystemet eller det kan utgjøre en del av et konvensjonelt oscilloskop som inngår i målesystemet.

For avsøkning av hver sedimentasjonscelle i rotoren 1

i radiell retning er det anordnet et optisk system omfattende en lyskilde 16 og en linse 17 som sender en parallell lysbunt mot

en stasjonær maske 18 inneholdende den innledningsvis nevnte fortrinnsvis justerbare og buede optiske spalt 19. Det skal her inn-skytes at den roterende maske 23 ikke alltid er nødvendig og be-tydningen av denne skal derfor forklares senere. Det kan således

her forutsettes at hele den optiske spalt 19 blir belyst og slipper gjennom en tilsvarende buet lysbunt som treffer rotoren 1. Under dennes rotasjon vil de enkelte sedimentasjonsceller 11, 12, 13 og 14 i rekkefølge bli avsøkt i radiell retning innenfra og utad ved hjelp av den buede lysbunt som kommer fra spalten 19. I den på figur 1 viste stilling av rotoren er cellen 14 under av-søkning og som det fremgår av figuren, vil en mindre lysbunt svarende til krysningsområdet mellom vinduet 15 og den buede lysflekk på rotoren 1, passere gjennom sedimentasjonscellen 14 og blir avbøyet ved hjelp av et speil eller en prisme 21 for å gi en lysbunt 20 som faller inn på fotocellen 22. Lysbunten 20 vil på i og for seg kjent måte variere i intensitet i avhengighet av variasjonene i lysgjennomtrengelighet langs cellen 14 i radiell retning. Det elektriske signal fra fotocellen 22 vil variere tilsvarende og blir påtrykket vertikalavbøyningssystemet 32-32' på katodestrålerøret 3.

For horisontalavbøyningen er det anordnet et annet optisk system omfattende en lyskilde 51 og en linse 52 som kaster enparallell lysbunt mot en stasjonær maske 53. Også her er det vist en roterende maske 25 som det foreløbig skal sees bort fra da den bare er av interesse i spesielle tilfeller. Den skal omtales nærmere senere i forbindelse med omtalen av den før nevnte maske 23. I den stasjonære maske 53 er det utformet en buet spalt 54 med gradvis økende bredde. Da masken 25 nå forutsettes fjer-net, kan spalten 54 betraktes som belyst i sin helhet. Bak den stasjonære maske 53 i lysretningen er det anordnet en roterende maske 55 som roterer med samme omdreiningshastighet som rotoren 1. Det er i henhold til dette antydet en kobling mellom disse roterende deler ved hjelp av et hjul 39. Den roterende maske 55 har et antall radielle og lineære spalter 56a-56d svarende til antallet av sedimentasjonsceller i rotoren 1. Spalten 54 i masken 53 resulterer i en buet lysflekk med økende bredde på den roterende maske 55, og under dennes rotasjon vil de respektive radielle spalter 56a, 56b, 56c og 56d i rekkefølge slippe gjennom en lysbunt 50 som under passeringen av hver spalt har et økende tverrsnitt svarende til den økende bredde av spalten 54. Ved hjelp av en linse 57 og en fotocelle 58 frembringes et tilsvarende elektrisk signal, for eksempel i form av en lineært økende spenning som eventuelt gjennom en forsterker 59 blir påtrykket katodestrålerørets horisontalavbøyningssystem 33, 33'. Når den roterende maske 55 roterer med samme hastighet som rotoren lrog i forhold til plaseringen av spalten 54 i den stasjonære maske 53 har en riktig vinkelstilling sammenlignet med sedimentasjonscellene og deres avsøkningssystem, vil det bli oppnådd en korrekt synkronisering mellom horisontalavbøyning og vertikalavbøyning i katodestrålerøret 3.

Det vil innsees at andre arrangementer enn det ovenfor omtalte også kan brukes. Istedenfor den buede spalt i den stasjonære maske kan det således være anordnet et antall hull som dekker den samme bueutstrekning. Denne anordning kombineres med en såkalt diodepumpe og en tilbakestillingsinnretning.

En annen viktig del av målesystemet ifølge oppfinnelsen er en utløsningsanordning som blant annet har den betydningsfulle funksjon å muliggjøre utvelgning av den eller de sedimentasjons-celler hvis kurver skal presenteres ved hjelp av katodestrålerøret 3. Denne anordning omfatter en skive 5 anbragt på motorakselen 4 og forsynt med et magnetorgan 6 som påvirker et antall stasjonære organer 41, 42, 43 og 44 som for eksempel kan ha form av induksjonsspoler. Disse induksjonsspoler er forbundet med en bryterenhet 45 ved. hjelp av hvilken de kan settes i forbindelse med klemmer 34, 34' for styring eller modulering av elektronstrålens intensitet og dermed lysstyrken av denne på skjermen 31. Mellom bryterenheten 45 og klemmene 34, 34' kan det eventuelt være innsatt en multivibrator 46 som kan tjene til forsterkning og forming av de forholdsvis svake pulser fra induksjonsspolene 41-44. Ka-todestrålerøret 3 kan være slik innrettet at en spenning av til-strekkelig verdi påtrykket klemmene 34, 34' vil undertrykke elektronstrålen slik at det ikke skjer noen opptegning på skjarmen 31. Under denne forutsetning vil de enkelte brytere 45a, 45bi, 45c og 45d i enheten 45 bli å innstille slik at de induksjonsspoler som svarer til sedimentasjonsceller hvis kurver ikke ønskes vist, blir satt i forbindelse med klemmene 34, 34', mens induksjonsspoler svarende til celler hvis kurver ønskes fremvist, ikke blir koblet gjennom til katodestrålerørets klemmer 34, 34'. Det skulle i denne forbindelse være klart at magnetorganet 6 og induksjonsorganene 41-44 har en slik plasering innbyrdes og i forhold til sedimentasjonscellene i rotoren 1 at den gjennom multivibratoren 46 frem-bragte spenningspuls for et gitt induksjonsorgan i tid faller sammen med det tidsintervall hvorunder den tilsvarende celle blir avsøkt ved lysgjennomgang.

Istedenfor den beskrevne anordning basert på magnetisk induksjonsvirkning, vil anordninger basert på fotoelektriske komponenter kunne brukes i utløsningsanordningen.

Det skal i forbindelse med figur 1 og 2 presiseres at det her dreier seg om en skjematisk og sterkt forenklet illustrasjon av systemet ifølge oppfinnelsen. Således er for anskuelighets skyld rotoraksen vist horisontal, mens denne i praksis ved utsvingbare sedimentasjonsceller vil være vertikal. Videre vil utformningen av de enkelte ledd i de optiske anordninger kunne modifiseres. En særlig modifikasjon som skal omtales nærmere,

er utvidelse av antall sedimentasjonsceller for eksempel til fem eller seks. Dette vil nemlig kreve en viss prinsipiell endring av de optiske anordninger på figur 1 og 2.

Den mer prisnipielle modifikasjon som er nødvendig ved økning av antall celler utover en viss grense, for eksempel fire, skyldes det faktum at den buede spalt 19 i den stasjonærenaske 18 må ha en viss vinkelutstrekning over rotoren 1 for å kunne gi en hensiktsmessig avsøkning av hver sedimentasjonscelle. Ved økning av antall celler vil vinkelavstanden mellom disse bli mindre og det punkt inntrer hvor to celler samtidig ligger innen-for det vinkelområde som dekkes av spelten 19. Slik over-lapning kan imidlertid ikke tillates, og for å forhindre dette, blir det innsatt en ytterligere roterende maske 23 som begrenser belysningen av spalten 19 til en viss prosentdel av denne, slik som vist på figur 1 med den sektorformede lysflekk på masken 18. Denne sektorformede lysflekk fremkommer ved hjelp av den sektorformede åpning 24 i den roterende maske 23. Masken 23 blir bragt til å rotere med en omdreiningshastighet som avviker fra omdreiningshastigheten av rotoren 1, og maskens rotasjonshastighet er fortrinnsvis vesentlig lavere enn hastigheten av rotoren 1. For hver omdreining av rotoren 1 vil i dette tilfelle bare endel av den radielle utstrekning av hver sedimentasjonscelle bli avsøkt, men i løpet av noen omdreininger vil hele cellen være avsøkt på grunn av at sektoren 24 forskyver seg. i forhold, til spalten 19 og derfor i løpet av en viss tidsperiode vil ha belyst denne i sin helhet. En tilsvarende virkning har den ytterligere roterende maske 25 med sektorformet åpning 26 i lysbunten fra lyskilden 51 i synkroniseringsanordningen. Mellom de nevnte ytterligere roterende masker 23 og 25 er det på figur 1 antydet en mekanisk kobling ved hjelp av hjulene 27 og 28 som bevirker at disse ytterligere roterende masker drives synkront.

Som antydet innledningsvis, vil synkroniseringsanordningen 51-58 kunne erstattes med. et elektronisk s ystem . for frembringelse av en synkronisert horisontalavbøyningsspenn-ing for påtrykning på klemmene 33,33'. En slik løsning er søkt illustrert på figur 3. Fra en særskilt utgang 49 på den der viste bryterenhet 45' blir spenningen fra induksjonsspoler svarende til de sedimentasjonsceller hvis kurve ønskes presentert, ført til en sagtanngenerator 47 som ved hjelp av i og for seg kjente elektroniske kretser frembringer en spenning som påtrykkes hori-sontalavbøyningssystemet 33,33' slik at horisontalavbøyningen får konstant størrelse uavhengig av rotasjonshastigheten av rotoren 1. Utgangen 48 fra bryterenheten 45' forbindes med in-duks jonsspolene på samme måte som forklart ovenfor i forbindelse med figur 1 og 2.

Et slikt elektronisk system for horisontalavbøyning kan mer konkret bestå av f.eks. en anordning omfattende en induksjons-spole for hver målecelle hvis oppgave er å avgi en startimpuls for elektronstrålens horisontalbevegelse, samt ytterligere induksjonsspoler plasert slik at det for hver målecelle blir avgitt en impuls når rotoren har dreiet seg en vinkel svarende til den av-søkningsvinkel som er av interesse. Dette kan kombineres i et elektronisk system bestående av en 'V"-one shot" sagtanngenerator med. variabel stigetid, og som avgir en impuls når utgangsspenning-en har nådd en viss verdi, samt et logisk system som ved hjelp av de to sistnevnte pulser frembringer korreksjonspulser som auto-matisk korrigerer sagtanngeneratorens stigetid. Utvelgning av den eller de celler som skal studeres, foregår da ved at start-pulsene fra de øvrige celler undertrykkes, slik som beskrevet for utløsningsanordningen ovenfor.

Det vesentlige ved synkroniseringsanordningen enten denne er av optisk eller elektronisk art er at horisontalavbøyningen i katodestrålerøret skal forløpe synkront med sentrifugens rotasjon så lenge en måle- eller sedimentasjonscelle avsøkes, og skal derefter returnere hurtig til utgangsposisjonen.

Det kan være anordnet en særskilt elektronisk krets for modulering av elektronstrålens intensitet ved å variere den spenning som påtrykkes klemmene 34,34'. Som tidligere antydet, kan en slik modulering av elektronstrålen brukes til å holde to eller flere samtidig på skjermen opptredende kurver fra nVeVaridre, for eksempel ved. å opptegne kurvene strekprikket eller lignende. Inngangssignaler til den her omtalte krets kan avledes fra bryterenheten 45 henholdsvis 45'. Det er også mulig å inklu-

dere denne funksjon i multivibratoren 46, hvis det er anordnet en slik for hver sedimentasjonscelle.

Det kan nevnes at den omtalte markering 29 på ett av cellevinduene vil resultere i tilsvarende små topper på ved-kommende kurve på katodestrålerørskjermen, hvilket gir en absolutt-referanse for de radielle avstander i cellene. Derved kan det stilles moderate krav til det optisk-elektroniske system for den horisontale avbøyning i katodestrålerøret.

En i visse tilfeller fordelaktig måte å bruke målesystemet ifølge oppfinnelsen på, er å fylle den celle som har avstandsmarkeringer (på figur 1 celle 12) med såkalt gradientvæske uten partikkelprøve. Den fremviste kurve for denne celle vil da foruten O-linjen (100% lystransmisjons) og 0-transmisjonslinjen også vise de nevnte markeringer som radiell absolutt-referanse.

I en annen celle kan det innføres en prøve med forskjellige par-tikkelstørrelser av standard monodisperse partikler. Sedimenta-sjonslengdene av disse tjener som grunnlag for beregninger for de prøver som analyseres og som befinner seg i de øvrige celler. Eventuelt kan disse inneholde samme prøve, men i forskjellige kon-sentrasjoner. En annen metode er å sammenligne forskjellige ukjente prøver direkte med en standardprøve (for eksempel produksjons-standard).

Måleutstyret ifølge oppfinnelsen kan kompletteres med et fotografiapparat for på i og for seg kjent måte å registrere de på katodestrålerørskjermen fremviste kurver.

Claims (8)

1. Målesystem for analytisk sentrifuge som har en rotor (1) med to eller flere fortrinnsvis utsvingbare sedimentasjons-celler (11-14) innrettet til å avsøkes ved lys-gjennomgang, omfattende en avsøkningsanordning inneholdende en fortrinnsvis justerbar og fortrinnsvis buet optisk spalt (19), gjennom hvilken lyset faller inn på rotoren (1), og der passerer en radielt forløpende spalt (15) som befinner seg foran hver sedi-mentas jonscelle (11-14), og et katodestrålerør (3) hvis verti-kalavbøynings-system (32-32') påtrykkes signaler frembragt av den lysbunt (20) som passerer sedimentasjonscellene, karakterisert ved en synkroniseringsanordning for å bevirke horisontalavbøyning i katodestrålerøret (3) i samsvar med lysavsøkningen av hver enkelt celle under rotorens rotasjon, og en utløsningsanordning omfattende et eller flere med rotoren (1) roterende organer (6) som i samvirke med et eller flere stasjonære organer (41-44) muliggjør, samtidig iakttagelse eller registrering av målekurven (30) for to eller flere vilkårlig valgte sedimentasjonsceller på katodestrålerøret (3).

2. Målesystem ifølge krav 1, karakterisert ved at synkroniseringsanordningen er innrettet til å gi en horisontalavbøyning med konstant størrelse uavhengig av rotorens rotasjonshastighet.

3. Målesystem ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at synkroniseringsanordningen omfatter en strøm-krets for frembringelse av et med tiden stigende, periodisk ut-gangssignal ved påtrykning av et inngangssignal over en viss terskelverdi.

4. Målesystem ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at synkroniseringsanordningen omfatter en lyskilde (51), en stasjonær maske (53) med en buet spalt (54) som har gradvis økende radiell bredde, en synkront med rotoren (1) roterende maske med et antall radielt forløpende spalter (56a-d) svarende til antall sedimentasjons-celler (11-14) og en fotocelle innrettet til å påvirkes av den lysbunt (50) som fra lyskilden (51) passerer den stasjonære (53) og den roterende (55) maske og til å avgi et tilsvarende elektrisk signal til katodestrålerørets horisontalavbøyningssystem (33-33<1>).

5. Målesystem ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at utløsningsanordningen omfatter en bryter (45) innrettet til efter valg å forbinde et eller flere av de stasjonære organer (41-44) med inngangen på en elektronisk innretning, f.eks. en multivibrator (46) hvis utgang tjener til styring av styrken av elektronstrålen slik at bare signaler fra t ønskede sedim oentasjonsceller blir synlige på katodestrålerørets skjerm.

6. Målesystem ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at et vindu på en (12) av sedimentasjonscellene er forsynt med avstandsmarkeringer (29) som på katodestrålerørets skjerm (31) fremkommer som en radiell skala.

7. Målesystem ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved en"ytterligere roterende maske (23) med fortrinnsvis sektorformet åpning (24) som er innsatt i lysgangen, slik at den begrenser det gjennomfallende lys til en del av den fortrinnsvis buede spalts (19) lengde og er drevet med en rotasjonshastighet som er vesentlig forskjellig fra rotorens (1) samt fortrinnsvis er dreibar om en akse gjennom senteret for den fortrinnsvis justerbare og buede spalt (19).

8. Målesystem ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved en anordning innrettet til å modulere styrken av elektronstrålen forskjellig for hver enkelt sedimentasjonscelle slik åt man ved iakttagelse av flere kurver på katodestrålerørets skjerm kan identifisere hver enkelt.